Gikk neandertalerne i hi?

Forskere finner stadig ut mer om våre søskenbarn, dvs andre menneskearter som nå dessverre er utryddet. Foreløbig regnes det at det fantes 7-12 forskjellige, medregnet forfedre og sidegrener, men antall menneskearter er enda ikke avklart. Alle menneskearter (inkludert det moderne mennesket, heidelbergmennesket og neandertalermennesket med flere) og deres umiddelbare forfedre (som Australopithecus, Paranthropus og Ardipithecus) kalles i et samlebegrep for homininer.

Forskere regner med av neandertalerne og vår linje delte seg for 700 000 år siden og funn tyder på at de dro til Europa for 400 000 – 500 000 år siden, lenge før oss, som dateres nå til rund 100 000 år siden. Etter at vi møtte dem, skjedde det sporadisk forplanting så unntatt mennesker sør for Sahara har vi rund 2% neandertaler-gener. De trodde lenge at afrikanerne var fri for genene, muligens pga manglende prioritering på hvem det forskes på, men det er funnet spor i afrikanere også, med et snitt på 0,3, dvs betydelig lavere enn hos oss. Så det forekom migrasjon tilbake til Afrika også. Rundt 40% av neandertalerens genom videre i oss europeere.

Disse genene har både positive og negative effekter for oss, en studie viser at de gjør kvinner mer fruktbare, mens i følge forsker og lege Trine Folseraas ved Oslo universitetssykehus kan de gjøre oss mer mottakelig for koronaviruset.

Disse genene er ujevnt fordelt i det menneskelige gnome, og i forhold til gen knyttet til hud og hår er de sterkt representert. Mellom folkegrupper kan skilnadene være betydelige, europeere har tre ganger så mye arvestoff i seg enn asiater. Neandertalerne døde ut for rund 30 000 år siden, og muligens bidro vi til det. Det er enda ikke konsensus om årsaken, og det kan ha vært flere.

I en utgraving i en hule kalt Sima de los Huesos i Spania har de funne benfossiler fra neandertalere som viser ujevn vekstrate, samme type som dyr som overvintrer i dvale, som bjørn. I motsetning til urfolk i arktiske strøk som har fettrik kost som fisk og reinsdyr, kan dette ha vært en måte de overlevde de harde vintrene under istid.

Selv om dette bare er en studie, og men kan ikke si noe sikkert, er den interessant. Neandertalerne har vist seg mer avansert enn vi først trodde på flere områder siden Marcellin Boule rekonstruerte et ikke helt korrekt skjelett i 1909. I følge Rebecca Wragg Sykes hadde de avanserte verktøy, bygde leirplasser og lagde kunst. Funn i Irak tyder på at de hadde sermoniell begravelser.

I sin bok Who We Are and How We Got Here mener David Reich fra Harvard University at de var ganske like oss med språk, kultur og sofistikert oppførsel, noe som gir mening siden vi var i stand til å få fruktbart avkom sammen. Men historien om både oss og alle våre søskenbarn er ikke komplett, og det blir spennende å følge forskningen på området fremover.