Det meldes stadig om antall personer drep i trafikken, men vi leser aldri annet enn enkelttilfeller når det kommer til dyr drept i trafikken. Enda det er store tall. På de som blir registrert, for det er bare 10 arter som registreres.
Øverst på liste ligger ikke overraskende rådyret. Godt og vel 8000 av dem påkjøres årlig i snitt siden 2016. Syv av ti tilfeller får dødelig utgang.
Innrapportert påkjørsler med dødelig utfall til Hjorteviltregisteret i perioden 2016-2020:
Rådyr: 28.261.
Elg: 5.314.
Hjort: 4.743.
Grevling: 1.347.
Rev: 592.
Oter: 496.
Villsvin: 19.
Havørn: 10.
Villrein: 9.
Kongeørn: 5.
Det ble også meldt om 20 000 påkjørsler der dyret ikke ble drept. To ulver, tre jerv og seks gauper ble også drept av motorkjøretøy i løpet av forrige jaktsesong.
Dette er det som blir innrapportert, men det regnes med at det finnes store mørketall. En undersøkelse viser også at 22% av de som har kjørt på dyr, bare kjører videre. Noe som faktisk er straffbart.
Man har forsøkt forskjellige tiltak som viltgjerder, viltoverganger, viltsluser, skilting, rister og ferister i vegbanen, sikt-rydding, skremsler og nedsatt hastighet i utsatte områder og tidsperioder, med lite hell.
Rapporten, som utgis hvert andre år, viser at det siden 1970 har vært en gjennomsnittlig nedgang på 68 prosent i de globale populasjonene av virveldyrarter, altså pattedyr, fugler, amfibier, reptiler og fisk på jorda.
WWF sin rapport Living Planet Raport 2020 vider at vi har mistet 68% av virveldyrarter, altså pattedyr, fugler, amfibier, reptiler og fisk siden 1970. Likevel bygges det ut veier, hyttefelt, boligfelt og industri som om det ikke fantes en eneste konsekvens. Eller en fremtid å ta hensyn til, hensyn er reservert til økonomien. For det krever vårt samfunnssystem. Selv ikke en global pandemi som avslørere hvor skjør, urettferdig og langt fra bærekraftig vår sivilisasjon er, får beslutningstakere til å vise et milligram av besinnelse. Dopet på grådighet og ambisjoner.
Vi mister nå dyr og dyrearter i en så stor skala at det snakkes om den sjette masseutryddelsen. Vi har store utbyggingsplaner i forbindelse med skiftet til el-kraft. Selv om arealbruk er den viktigste årsaken til denne dyredøden.
Konkurranse om å felle flest dyr
Samtidig har flere av landets rundt 560 lokale jeger- og fiskerforeninger såkalte rovviltkonkurranser. De forskjellige artene gir forskjellige poengsummer når felt, mår (200) og rev (100), mens skjærer, måker og kråker bare er verdt 20 poeng hver. Eksempler på premier er håndmalt tallerken og gavekort på opptil 2000 kr.
Teorien er at uten rovviltkonkurransene vil mange av skogsfuglene som er attraktive for jegere i stedet bli spist av rev og andre rovdyr.
– For 15-30 år siden ble det avholdt flere slike konkurranser her i fylket, både i regi av lokallag og fylkeslag. Formålet og tanken bak var jo ganske enkel: færre rovvilt = mer «matnyttig» vilt for jegerne. Men tiden har gått fra dette konseptet, på flere måter, sier Heier. (Fylkessekretær Ole-Håkon Heier i Norges Jeger- og Fiskerforbund Østfold)
– Det er gjort en del forskning på uttak av rovvilt og betydningen det har for byttedyr, med ganske variable resultater. Færre av en type predator gir jo ofte bedre rom for en annen predator. Et økosystem er jo også et nettverk av påvirkninger mellom en rekke arter og i tillegg eksterne fysiske faktorer. Så selv om man reduserer bestanden av ett eller flere rovdyr i et område, betyr ikke dette nødvendigvis at det blir mer av en annen art som man konkret ønsker flere av. -Klassekampen 111.03.21
Den viktige balansen
Vi har ofte problemer med å forstå naturen kompleksitet og viktigheten av balanse. Et eksempler er utryddingen av ulv i Yellowstone park i USA. Den måtte re-introduseres for å rette opp balansen igjen. Men selv om de var en suksess i dette tilfellet, er det ikke alltid at arter lar seg re-introdusere, et forsøk på å satte ut orbier, en antilopeart, feilet, to måneder etter utslipp var 7 av 10 dyr døde. Re-introdusering må også overvåkes, noe som krever ressurser. Naturen klarer seg oftest best uten vår innblanding. Men siden vi har klusset til balansen, blir tiltak sett på som nødvendig, selv om de ofte bare gjør ting verre. For vårt mål er alltid i siste instans våre egne behov. Da kan man ikke forvente en balansert og levedyktig fauna ut av dagens situasjon.
Matauke?
Heier ser mink som et unntak der det er nødvendig å begrense populasjonen, og legger også til at man kan spise rovdyr, selv har han spist skjære, kråke, nøtteskrike og grevling. I jaktåret 2019 – 2020 ble det bl.a. felt 3.580 mår, 2.760 grevlinger, 2.070 røyskatter, 1.620 bever og 1.040 ekorn. Har problemer med å tro at mesteparten ble menneskemat. Eller at noen av de 114 jervene eller de 15 bjørnene som ble felt av de som ble “felt eller omkom” ble spist. De er ikke verd en spesifisert statistikk engang.
Kvotejakt på gaupe
Gaupa er sterk truet, likevel ble 70 “felt eller omkommet” i 2019. Gaupebestanden ble i 2020 beregnet til cirka 393 dyr i Norge. Skuddpremien ble opphevet i 1980, men siden 1994 drives det kvotejakt på den, som fastsettes av myndighetene.
Fra 1997 til 2003 ble igjen gaupebestanden redusert med rundt 35 % på landsbasis, fra en bestand på 82 familiegrupper (370–410 gauper) i 1996 til en bestand på 46 familiegrupper (250–270 gauper) før jakt i 2003. Årsaken til denne bestandsreduksjonen var en høy beskatning gjennom jakt og mangel på konkrete bestandsmål. -Jakt på gaupe i Norge
Myndighetene har nå satt et bestandsmål, som beskriver hvor mange kull med gaupeunger som skal fødes hvert år. I skrivende stund er dette tallet 65 kull per år, men dette har ikke vært nådd siden 2012. Til tross for dette og at at gaupe er sterkt truet tillater norske myndigheter hvert år jakt på gaupe.
Hele innstillingene er at naturen har bare å tilpasse seg etter oss. Og de aller fleste tiltak har våre behov som de egentlige mål. Men er redd for at det blir som med mannen som skulle lære hesten av med å spise. Rett før han klarte det ødela den dumme hesten det med å dø …
