Statlig koronahjelp går til utbytte

Klassekampen melder i dag 02.02.21 at Dyreparken i Kristiansand mottok 11,8 mill i statstøtte for tap i varmåndene. De har samtidig tatt ut et rekordutbytte på 10 mill. For å redde andre av selskapet i konsernet .

Ordningen er ment for å dekke uunngåelige faste utgifter som forsikring, husleie, strøm osv.

I mars meldte Dagens Næringsliv at Aker-sjefen ber om krisehjelp mens de deler ut 17, milliarder i utbytte.

Ole Nils Sunde har betalt i snitt 118 352 kr i skatt de siste sju årene, har sjøhytte til 75 mill i Tvedestrandsfjorden, en nesten 1200 kvm leilighet til nesten en kvart milliard. Hans selskaper har fått tilsammen 260 mill i statlig krisestøtte.

Han kjøpte Color Line i 1998, som er en av hans største suksesser, og selskapet har de siste fem årene hatt et resultat før skatt på 1,9 milliard.

Er dette riktige signaler å gi til en befolkning som stadig belastes med begrensende smitteverntiltak, som sliter med økonomien, mister jobben, fritidsaktiviteter mm? Til eierne av små og mellomstore bedrifter som går konkurs?

Dette burde bli gitt som lån, slik at de som klarer seg gjennom krisen, må betale tilbake, så staten bare tar tap for de som går konkurs. Ole-Andreas Næss, forsker ved Norges Handelshøyskole (NHH) sier at nå er økonomene, som ellers har vanskelig for å enes, enige om at staten ikke bør gi så mange hundre millioner til de største selskapene, selv er han klar på at staten bør ikke dele ut penger til kapitaleierne.

Finanstilsynet har oppfordret banker og forsikringsselskaper til å begrense utbytte og spare for å ha penger å møte eventuell kommende krise med. Telenor betalte heller 12, 4 mrd i utbytte

Problemet er om de rammes av krise, vil de få krisehjelp, til tross for dette, de er “to big too fail”.

NHO ved Ole Erik Almlid og Øystein Dørum er ute og forsvarer at støtteordningen også burde gjelde store bedrifter da denne ikke tilfaller eierne, men foretaket.

Espen Henriksen, Førsteamanuensis – Institutt for finans, Espen Rasmus Moen, Research Professor – Institutt for samfunnsøkonomi og Gisle James Natvik, Professor – Institutt for samfunnsøkonomi på stiller i BI Business Review seg undrene til uttalelsene.

“At bunnlinjen til bedriftene tilhører bedriftens eiere, er en bærebjelke for det markedsøkonomiske systemet vårt.”

“Når eiere vil bruke bedriftens penger privat, må de ta dem ut som utbytte og betale skatt, slik NHO skriver. Men derfra å hevde at overføringer fra fellesskapet til bedriftene ikke er en overføring til eierne, er en feilslutning. Det blir som å påstå at ledighetstrygd ikke er en overføring til trygdemottageren fordi den er skattepliktig.

Om utbyttet blir stort eller lite i år, er heller ikke relevant. Hvis det ikke tas utbytte i år, gir overføringen fra fellesskapet rom for høyere utbytte senere år.”

“NHO har så vidt vi forstår vært en sparringpartner når regjeringen har utformet kompensasjonsordningen. Vi etterlyser derfor dokumentasjon fra regjeringen om hvordan de har foretatt de kritiske avveiningene.”

Vi husker tidligere at Statoil tok opp lån for å gi eierne utbytte. De skal høste overskudd, om det finnes eller ikke. Regningen sendes til skattebetalerne.

Etter at medlemmer fra siden Reddit benyttet seg av samme metoder som de proffe aksjemeklerne, ble små investorer utestengt fra å handle i fra Robinhood. Facebook stengte Wall Street-diskusjonsgruppen Robinhood Stock Traders pga samtaler om å kjøp aksjer.

Er man konspirasjon-teoretiker om man synes spillet virker rigget?

I gode eller onde dager …