Alle innlegg av Maria Hals Eilertsen

To klimaministre?

Det virker å være to klimaministre i den nye regjeringen. Den ene uttaler seg om rapporter fra FN, WHO osv, og han sier:

Klimaministeren: – Vi har brukt veldig mye mer av naturen enn vi egentlig har råd til. Vi slipper ut klimagasser, og ødelegger den naturen som kan hjelpe oss å løse problemet”. Og videre: “– Skogen må få være skog, myra må få være myr, sier Eide.” Dette er festtale ministeren, den ansvarlige ovenfor natur og dyreliv.

Den andre klimaministren, den realistiske, den ansvarlige ovenfor økonomi og næringsliv, fokuserer sin bekymring rundt muligheten for at vi skal tape i den stadig tøffere konkurransen på kraftmarkedet, og påstår at å redde verden er en næringsvei, som bør utnyttes. Han ser for seg seks områder for samarbeid med EU:

  • batterier
  • hydrogen
  • fangst og lagring av CO2, såkalt CCS
  • karbonfritt stål
  • karbonfritt aluminium
  • sirkulærøkonomi

Dette er store arealkrevende anlegg, det planlegges utbygging på tusenvis av mål, for å bøte på at vi har brukt alt for mye av naturen som det er. Jeg har forgjeves prøv å finne en oversikt på hvor mye areal som planlegges utbygd i bærekraftens navn.

Og jeg undres, er det slik at politikere må ha spesielle evner til dissosiering og kognitiv dissonans for å komme i posisjon? Problemer med å se sammenhenger, logikk og det stor bildet? Uten innsikt på hva natur er?

Eller er det slik at bordet fanger etter flere år med flørting med liberalisme og næringslivet at dere hverken kan eller tør gå imot den makta?

Og hva med journalistene som ikke ber dem greie ut om dette paradokset?

Enormt med areal

Det politikerne ser ut til å glemme i sin overbying med grønn industriutbygging er hvor de skal ta alle disse tusenvis av målene fra hvis skog skal få være skog og myra må få være myr. Matjord? Boligfelt? Hyttefelt? Parkeringsplasser? Bysentra?

Hva som er bygd fra 2008 og hva som er planlagt av utbygging frem mot 2030:

Utbygd areal
For tidsrommet 2008-2019 viser beregningene at det totalt ble bygget ned om lag 540 km2 i hele landet. Om lag 40 prosent av dette gjaldt boligbygging. Klimaeffekten vil være størst ved nedbygging av myr, noe mindre for skog, og betydelig mindre for jordbruksarealer. I skog avhenger klimaeffekten også av alder, treslag og bonitet. Av det totale nedbygde arealet, var om lag 42 prosent skog, 17 prosent jordbruksarealer og 2 prosent myr. Det betyr at om lag 61 prosent av den totale nedbyggingen kan ha bidratt til negativ klimaeffekt.

Arealtyper som mest sannsynlig blir nedbygd fram mot 2030
Med samme utbyggingstakt som de siste 11 årene skal vi kunne forvente nedbygging av nye om lag 540 km2 fram mot 2030. Fordelingen mellom arealtypene vil avhenge både av hvilke arealtyper som er tilgjengelig i den enkelte kommune og hvilke arealtyper som ligger i tilknytning til allerede utbygde arealer.

Planlagt utbygging
I Norge digitalt arealplankartløsning hadde 319 kommuner planformål i 2019. I disse kommunene fant vi at totalt 2 777 km2 er planlagt utbygd. For hele landet er den totale beregnede utbyggingen de siste 11 år om lag 540 km2 . Dersom vi går ut fra at utbyggingen vil fortsette i samme tempo fram mot 2030, betyr det at i underkant av 20 prosent av arealet som er planlagt utbygd vil bygges ut.

SSB

Dispensasjoner

Å gå ut i fra at det vil bygges i samme tempo er naivt og usannsynlig. Som vi ser, er det planlagt mye mye mer enn hva som har foregått av utbygging til nå, her aner vi et skred av dispensasjoner. Regjeringen vil endre plan- og bygningsloven for å gjøre det enda lettere for kommunene å gi dispensasjon til utbygging i strandsonen:

“Mer konkret foreslås det å endre kravet om at «fordelene ved å gi dispensasjon skal være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering» (jfr. plan- og bygningsloven paragraf 19-2, 2. ledd). Dette vil etter mitt syn bidra til at presset på strandsonen vil øke ytterligere, på tross av vi har et generelt byggeforbud i 100-metersbeltet langs sjøen.”
Knut Bjørn Stokke, Førsteamanuensis ved Institutt for by- og regionplanlegging, NMBU
Nationen

Fiskeoppdrett

Til tross for alle utfordringene de selv ramse opp, og den nåværende tilstanden på havet ser regjeringen på fiskeoppdrett som et Hav av muligheter, med både fjordoppdrett, havoppdrett og oppdrett på land. Havoppdrett vil si havbruk utenfor plan- og bygningslovens virkeområde (én nautisk mil utenfor grunnlinjen). Med andre ord, en måte å unngå reguleringer og lovverk. Og er det virkelig en god ide å bruke enorme arealer på land til å dyrke fisk? Fisk som er vandredyr, og vi tvinger dem til å leve hele livet i små merder? Det viser seg at landbaserte anlegg ikke er rømningsfrie heller.

Men dette hindere ikke Barth Eide i andre sammenhenger å fremstå som om han er villig til å ta konsekvensene av rapportene fra FN. Selv om vi ikke engang skal slutte å lete etter olje. Med slike politikere har vi har ikke sjans …

Foto:
Magnus Fröderberg – wikipedia

Uendelig med arbeidsplasser?

Argumentet RLEP og ordføreren prøver å forføre folk med er arbeidsplasser, i tillegg til å posere som samvittighetsfulle naturelskere. De skal redde fremtiden og skape arbeidsplasser til de unge. I tusentall. Med datalagring, batterifabrikk og oppdrettsanlegg.

Datalagring

I stede for å ta alt de sier som gospel, som Lister, har jeg sett på hva slags og hvor mange arbeidsplasser disse vidunderlighetene gir. Facebook har tre datalagringsanlegg i Sverige. De ble valgt da det er et land med stabilt styresett, stedet har flyplass, nok areal og stabil strømleveranse, som på Lista. Disse tre sentrene gir 240 arbeidsplasser.

Da Apple skulle anlegge datasenter i Viborg lovte Apple-sjef Tim Cook «hundrevis av nye lokale arbeidsplasser», i dag jobber det ca 50 stk der. Da Facebook ønsket å anlegge senter i Luelå, lovet det 30 000 arbeidsplasser, nå jobber det 56 mennesker der.

Disse anleggene er storforbrukere av strøm, Statnett har anslått en økning fra 0,5 TWh i dag til 15 TWh i 2040. For å lagre enorme mengder av data, som bl.a. globale selskap kan analysere for å bedre manipulere oss til å kjøpe deres produkter.

Batterifabrikker – automatstasjon

Foreløbig gir batterifabrikker endel arbeidsplasser. Men bransjen er frempå innen automatisering. Som i seg selv er anslått til å firedobles innen 2025.

Siemens planlegger en høy-automatisert batterifabrikk i Trondheim. Siemens samarbeidet med Intek Engineering fra Raufoss, for å utvikle den systemintegrasjon som kreves for produksjon.

Kuka, et av verdens største industrielle automasjonsselskaper, sier at det har sikret seg en kontrakt «verdt millioner» i det fremtidsorienterte markedet for elektromobilitet.

Balluff har mange års erfaring med automatisering og bil. De tilbyr, etter eget sigende, fremtidsrettet teknologi for omfattende og fleksible løsninger for å automatisere batteriproduksjonen din, både ved produksjon av battericeller og ved batterimontering. Dette bare to av aktørene.

Tusenvis av arbeidsplasser?

Om anslaget om utviklingen i automatiserings-teknologien slår til, hvor mange arbeidsplasser sitter vi igjen med når en batterifabrikk ville stått ferdig? Eller om få år senere?

Equinor og Hydro har gått fra sine planer om batterifabrikker, pga en «samlet vurdering av business-scenario» for deltagelse i den europeiske batteriverdikjeden som er bakgrunnen for at de har besluttet å avslutte forstudien. Sikker investering?

Oppdrett ikke bedre

Oppdrettsselskapet Nova Sea har oppdrettsanlegg langs hele Helgelandskysten, 26 stykker. Selskapet hadde i 2020 inntekter på nær 2,7 milliarder kroner, og et resultat før skatt på 802 millioner kroner, mot 1,1 milliarder året før. Og drøyt 300 ansatte.

Er dette fornuftige satsinger som gir gode grunner til å ødelegge Lista for alltid?

Sakspapirer RLEP 2. omg

Sakspapirene i områdeplanen i andre omgang, etter Statstforvalterens første innsigelse. Som også resulterte i et mageplask.

Planbeskrivelse_med_KU_30.09.2021_ 1

KU -utredning naturmangfold, rev. 4.10.2021

Ku – utredning landbruk, rev.30.09.2021

Ku – utredning kulturarv, rev. 20.09.2021

Fugletaksering LREP Rune Skåland april-mai 21

Næringsutvikling på Lista flystasjon – blågrønn plan

Reguleringsbestemmelser_ 30.09.2021

Saksutskrift – Ny førstegangsbehandling PlanID 16200

Offentlig ettersyn av PlanID 16200 Områdeplan LREP

Uttalelser til offentlig ettersyn, samlet

Notat oppsummering av innkomne merknader etter off ettersyn, dat. 30.09.2021

Blågrønn temaplan

Reguleringsplan_revisjon av 30.9.2021

Statsforvalterens andre innsigelse

Fra Hellemyra Foto M.H.E.

Deep fake

Vi lever i en tid der ikke bare “alle” er informasjonsformidlere med Internett og sosiale medier, men der teknologien snart gjør at der man kunne stole på videopptak som bevis for uttalelser snart er historie.

Man kan nå få hvem-som-helst til å si hva-som-helst, her illustrert med Jordan Peele som Obama:

Som de fleste har fått med seg, finnes det filtre på mobiler som setter effekter på ansikter, men man kan nå bytte ut ansikt så effektivt at det må profesjonelle til for å se forskjell.

Program for å enkelt bytte ut ansikt er tilgjengelig for nedlasting og bruk på Windows. Det er bare fantasien som setter grenser for hva som kan presenteres som “videobevis”, når man ser hvordan bruk av sosiale medier har utviklet seg til nå, øyner man en utvikling som ikke lover godt for noe.

Frekkere enn flatlusa

Så har Lister kontaktet Arne Marthinsen i forbindelse med leserinnlegget 17. desember av Kjetil Aa. Solbakken, generalsekretær BirdLife Norge, Tor Egil Høgsås, leder BirdLife Vest-Agder, Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet, Peder Johan Pedersen og leder Naturvernforbundet i Agder der de slakter planene for Lista Renewable Energy Park i forhold til natur og fugl. Men han påstår, til tross for at disse nevnte har studert fugl mer enn Marthinsen har studer sin bankkonto, til tross for Statsforvalteren sine innsigelser, at deres plan er til gode for både natur og fuglelivet.

Nok av negative konsekvenser

La oss holde oss til fugl, og se på følgende utsagn:

Arealbeslag og fragmentering av naturområder i et allerede fragmentert landskap fører til enda mindre sammenhengende områder. Dette vil føre til enda mindre plass for territorier, dårligere habitatkvalitet i fragmentene, og unnvikelse og fortrengning av arter som krever større sammenhengende arealer og lite forstyrrelser.

Reduksjon i hekkefuglbestander vil også trolig føre til lavere næringsgrunnlag for stasjonære og trekkende rovfugl.

Forringelse av biologiske funksjoner ved reduksjon i flersjiktethet og antall nisjer, jordbiologi, lokalklima.

Svekkelse av landskapsøkologiske sammenhenger i en mosaikk av bygg og infrastruktur, skog- våtmark, fastmark og dyrket mark med leve-, hekke-, raste-, skjulområder for fauna.

Kanteffekter av lokalklima som følge av store bygg, fra drenering, endret hydrologi vil virke inn i naturområdene.

Forringelse og tap av våtmark og dens viktige økosystemtjenester flomdemping, vannrensing og karbonlagring og biologisk funksjonsområde.

Økt samlet belastning for våtmarksamfunn med våtmarksarter, særlig bakkehekkende fugl som har vist dramatisk bestandsnedgang i senere tid. På Flat-Lista er flere rødlistearter og andre lokalt trua arter spesielt utsatt for slik vedvarende påvirkning.

Forstyrrelser i forbindelse med anleggsvirksomhet over lengre tid kan ha en negativ påvirkning på hekkesuksess hos fugl.

Økt støy og ferdsel og åpning av områder for allmennheten har en negativ påvirkning på hekkesuksess hos fugl.

For noen arter er bygningstak i områder med forstyrrelser positivt. For rovfugl og måker kan tak i industriområder tilføye nytt attraktivt habitat fritt for bakkelevende predatorer eller konkurrenter.

Utbyggingen er planlagt å foregå over mange år, noe som vil føre til støy og forstyrrelser fra anleggsvirksomhet over lengre perioder. Det vil dreie seg om ferdsel til fots, ulike maskiner og kjøretøy, graving, sprengning, massetransport m.m. Det er mange kilder til støy og forstyrrelser i planområdet i dag som følge av aktivitetene som er beskrevet i nullalternativet, kap. 2.3.1. Det vil fortsette i ny situasjon. Generelt er plutselig og uforutsigbar støy i episoder, eller i spesielt sårbare perioder, mer forstyrrende for dyrelivet enn konstant støy.

Deres egne dokumenter

Dette er ikke, som man skulle tro, fra Statforvaterens innsigelse, men fra LREP sitt egen rapport «Lista Renewable Energy Park – Konsekvensutredning Naturmangfold», levert av Multiconsult. Og dette er bare noen av de negative konsekvensene søknaden tar for seg.

Så at ordføreren fremstiller det i Lister som om de må lete etter argumenter, er det nonsens, de har jo servert mange av dem selv. På sølvfat. Og så har du det innlysende, som selv skolebarn forstår, man forbedrer ikke et fuglehabitat med å bygge det ned og kjøre hundrevis av lastebiler ut og inn i området i døgnet.

Når Arne Mikalsen sier at «Et helt klar premiss for at vi skulle få drive og overta flyplassen videre, var at vi skulle skape næringsaktivitet. Det ligger i bånn. Man må stille spørsmålstegn om Statsforvalteren ikke ønsker at det skal være næringsvirksomhet i det hele tatt» kan man lure på hvem han tror han er, det er ingen som har lovet ham å få lov til å ødelegge og bygge i den stormasegale målestokken de ønsker. Med alle de negative konsekvensene, konsekvenser som de har dokumenter selv.

Forbedrer forhold for fugl?

Men det verste er makkeren Arne Marthinsen, så prestere å fremstille seg som en redningsmann for fuglelivet på Lista:

– Vi ønsker å få til viktige arbeidsplasser i fremtiden og gjøre Lister til et attraktivt bo- og arbeidsmarked på en så skånsom måte som mulig. Det har vært nedgang i fuglelivet de siste 20-årene. Vi må gjøre noe aktivt for å bevare det som er igjen, og vi må få økt dette. Vi må gjøre tiltak, og vi mener at det gjør vi for Listalandskapet gjennom denne reguleringsplanen. Vi gjør det samtidig som man skaper arbeidsplasser, sier Marthinsen.

Mannen er ute i Lister i forbindelse med publiseringen av skattelister og sakene som publiseres i den forbindelse, at han ikke er stolt av å tjene mye penger. Nei vel, hvorfor skal ha de absolutt ha dette prosjektet igjennom når hans formue, ifølge skattelistene, ble nesten tidoblet i forhold til 2019. Får han aldri nok? Så han må ødelegge det som ikke er hans engang, for dette vil påvirke og få konsekvenser langt utover grensene til planområdet.

Hele greie blir bare mer og mer smakløst …

Foto N.N.

Arealbruk i Farsund

SSB har sider der man kan få oversikt over arealbruk pr kommune og jeg har sett på hva de kan fortelle om Farsund. Kommunens totale areal er 262,56 km2.

Antall boliger i kommunen 5096.
Antall fritidsboliger: 1636.
Andel potensielt tilgjengelig strandsone 73,9%, 15914 dekar.

Og slik er fritidsboligene plassert:

De 4 siste år:

Nye fritidsbygninger: 51.
Nye bygg i strandsonen: 124.
Antall registrert igangsatte bygninger innen kartlagte aktsomhetsområder for flom, skred og stormflo : 93.
Omdisponering siste 4 år av dyrket jord etter plan- og bygningsloven og jordlova: 11 dekar.
Omdisponering siste 4 år av dyrkbar jord etter plan- og bygningsloven og jordlova: 14 dekar.

Hele 124 nye bygg i strandsonen.

I 2020:

Byggesøknader i 100-m beltet innvilget: 12
Godkjent nydyrket areal: 113
Nye boliger: 28
Nye fritidsboliger: 16

Bare i 2020 ble 12 dispensasjoner i 100-m beltet innvilget. Ikke farlig med vern så lenge man kan få dispensasjon. Man er da best på natur her i kommunen.

§ 1–8 Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag
I 100–metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser.

Andre tiltak etter § 1–6 første ledd enn fasadeendringer kan ikke settes i verk nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann. Dette er likevel ikke til hinder for fradeling ved innløsning av bebygd festetomt etter tomtefestelova.
Regjeringen.no

I Norge blir 85% av slike søknader innvilget. Undersøkelsen viser også at flertallet av vedtakene var mangelfulle, eller begrunnet med ulovlige hensyn eller hensyn som skal tillegges liten vekt. Vern er kun til festtaler og til nasjonalt og kommunalt selvskryt.


Klimaendringer på Norsk-arktisk tundra

Miljødirektoratet har bestilt en rapport om klimaforandringer i den nordlige halvkule. Bak COAT, et observasjonssystem for arktisk tundra, står 20 forskere fra Framsenteret i Tromsø. Og konklusjonen de levere er alt annet enn oppløftende. Klimaendringene er i full gang.

Store endringer i hele økosystemet

I rapporten konkluderer forskerpanelet: Arktiske tundraøkosystemer i Norge har gjennomgått betydelige endringer i de abiotiske forholdene, gjennom generelt økende temperaturer, varmere og lengere vekstsesong, kortere snøsesong og oppvarming og tining av permafrost.

Konsekvensene av endringene for de biotiske delene i økosystemene er foreløpig begrensede. Både høy- og lavarktisk tundra vurdere på generell basis som å være i god tilstand.

Visse biotiske komponenter av økosystemet, særlig i det lav-Arktiske økosystemet i Finnmark, er i endring. Dette bør betraktes som et varsel om at større endringer er under utvikling. Eksempler på dette er nye insektangrep med store vegetasjonskader, lemenår som har blitt sjeldnere og noen arktiske rovdyrarter – slik som fjellrev og snøugle – som nå er direkte utrydningstruet.

Mer overvåking, mindre handling

Løsningen de presenterer er intensivert overvåkning av større deler av økosystemene og med løpende vurderinger av hvilke konkrete tiltak som er realistisk mulig og ønskelig. Her som ellers er det stort sett mer overvåking og registrering man foreslår. Som om vi ikke vet hva dette skylles.

Og hvilke lokale tiltak er det de tror kan stoppe klimaforandringene her? Hva slags inngrep i naturen kan snu utviklingen? Er det bare å gi oppdrag til disse konsulentene som tryller nedbygging om til å bli en velsignelse for biologisk mangfold? Bruke såkalt nytale? Opprette noen få km2 med vernet område?

Vi nekter å ta konsekvensene av det som skjer, og tror vi kan reguleres oss ut av dette med mer teknologi og håpe på det beste. Som om naturen sikkert snart skjønner at vi er avhengig i vekst på alle områder, og slutter å ta skade av vår aktivitet.

Foto: Hidde Joustra

Tid for besinnelse

Nå har vi hatt to år med pandemi og ett år med vaksinering. Dette tar på samfunnet, helsepersonell er utslitt, folk lei tiltak og temperaturen i debatter øker. Det samme gjør polariseringen, mens respekt og forståelse blekner.

Folk er i forskjellige situasjoner

Nå er det ikke slik at alle som lar seg vaksinere oppfører seg som smittefri uansett eller at alle som ikke vil ha vaksine tror Bill Gates har forsynt vaksinene med naboteknologi som skal overvåke oss, at det er bare å be til en guddom, eller at pandemien er orkestret for å forskyve makt. At vaksinerte er hjernevaskede flokksauer, eller at uvaksinerte en egoistiske drittsekker som er skyld i pandemiens varighet.

Folk har forskjellige liv, underliggende helseproblemer og andre omstendigheter. Og folk har stor variasjon i aktiviteter og sosial omgang. Å skulle stå til rette for gud og en hvermann for sine valg er ikke alltid greit for alle. Om vi kunne begrense oss til å kritisere uansvarlig oppførsel hadde det kunne senket temperaturen.

Ingen konsensus om pandemien og tiltak

Vi er i en ukjent situasjon, der politikere, helsepersonell og jurister har forskjellig syn. Vi har få eller ingen fasitsvar. Og det kommer stadig meldinger som slår i hjel tidligere «sannheter». 1. juni sa f.eks. FHI at «Koronaepidemien vil mer eller mindre forsvinne i sommer»

Før 2020 sa FHI følgende om vaksiner og boosterdoser:

Første dose av en vaksine induserer en primær respons. Det er en antistoffrespons som kommer langsomt og domineres av IgM. Det kan være nødvendig med to doser for å indusere en god primærrespons. Primærresponsen gir vanligvis ikke høyt antistoffnivå og blir ikke langvarig.

Avhengig av vaksinens immunogenitet og hvor lang tid det går, vil senere vaksinedoser vanligvis føre til en respons som kommer raskt og gir høyt antistoffnivå. Denne responsen kalles boosterrespons (sekundær respons) og domineres av IgG. Etter en boosterrespons vil antistoffnivået holde seg høyt i måneder til år. Selv om antistoffmengden faller til under påvisbart nivå, vil immunsystemet kunne respondere med rask og høy antistoffstigning når en ny vaksinedose – boosterdose – gis etter flere år. Dette skyldes immunologisk hukommelse.

Jeg er klar over at covid-vaksinene er av ny teknologi, men nå har vi vaksinert i et år, vi går på 3. dose til alle, og den snakkes om 4. dose til ekstra utsatte. Likevel settes det stadig nye smitterekorder.

For å oppnå flokkimmunitet kreves det fra 80 – 95% vaksinedekning, alt etter smitte og sykdom, så vi har “råd” til noen uvaksinerte, selv om denne prosentsatsen for Covid-19 er ukjent, etter som jeg kan se.

Symptombekjemping

Men det som bekymrer meg mer, er at vi igjen stirrer oss blind på symptomer, har som så ofte ellers, ikke en kjeft sier noe om årsaken til pandemien, vår sivilisasjon, eller hva vi skal gjøre for å unngå fremtidige, og eventuelt farligere pandemier.

Den vi nå er inne i var varslet, og så lenge vi ikke snur utviklingen, vil det komme fler. Men vi gjør som vi gjør med klimaproblemet, håper at teknologien skal løse dette for oss, og heller girer opp aktivitetene og presset på naturen, som forårsaker smitteoverføringer fra dyr.

Skal vi ha et samfunn der vi må gå på stadig flere vaksiner og medisiner bare for å tåle den verden vi har skapt? Mens vi samtidig langsomt blir forgiftet av plast og miljøgifter, noe forskere roper stadig høyere varsko om? Er det virkelig et samfunn vi ønsker?

Uansett, å driver å hetse og demonisere hverandre er i alle fall ikke løsningen, pandemien forsterker de økonomiske ulikhetene betraktelig, ikke la den gjøres oss “vanlige” folk til fiender. La oss heller sparke oppover i stede!

Foto: unsplash.com