Alle innlegg av Maria Hals Eilertsen

Vannkraft ikke så utslippsfritt som antatt

Vannkraft fremstilles sammen med sol og vindenergi som grønn og utslipps-fri energi. Selv dette er en myte. Dammene slipper ut store mengder metan fra vegetasjonen den har satt under vann.

En studie fra Washington State University viser at dammene har 25% større utslipp av klimagasser enn det man har trodd. Årlig kommer mer enn én milliard tonn med klimagasser fra vannkraftverk. Til sammenlikning, for 2019 beregnet forskerne de globale utslippene til 36,6 milliarder tonn CO2. Når dammen fylles opp for første gang, frigis store mengder med karbon. Det legges store mengder med plante og dyr under vann som gir en ufullstendig råtningsprosess uten oksygen og det dannes metan.

Når vannet ledes gjennom turbiner, frigis betydelige mengder metan og CO2 i atmosfæren. I Norge og Canada er ikke dette problemet like stort da det stort sett har blitt benyttet eksisterende vannkilder fremfor å danne kunstige innsjøer. Vår lave temperatur i forhold til tropiske strøk, der problemet er større, hjelper også. Men det er ikke helt utslipps-fritt.

Mange plasser fører byggingen til lokal vannmangel, økt forurensing og økt sjanse for flere og større jordskjelv. I Kina, India og Brazil har de allerede problemer med vannmangel. Statkraft har interesser i India og Brasil, samt et selskap i Kina, Statkraft (China) Energy Ltd. I Norge grønnvasker de store oppgraderinger som krever nye veier og andre belastninger på miljøet, de kaller det til og med å «hjelpe» naturen tilbake. Det er bare det at all slik «hjelp» forsetter mer utbygging og aktivitet.

Myten om grønn, utslipps-fri, bærekraftig og ren energi blir stadig mer gjennomsiktig.

Bilde: Vannkraftverk Gudbrandsdal, uniseller, iStock

En varslet skandale

Innsigelsen fra Statsholderen var ren slakt av områdeplanen for Lista Renewable Energy Park. Hele greia er en intet mindre enn en skandale. De har hatt godt tid på seg, de har saksbehandlere og jurister til rådighet. Ordfører og investorer har vært involvert. Og det er utarbeidet flere studier fra to konsulentbyrå, og dette er det de får til? Hva har det kostet av skattepenger?

Har fått påpekt forbedringer tidligere

Det er ikke engang deres første forsøk, i brev av 20.11.2017 gav da Fylkesmannen i melding til innspill til oppstart av reguleringsarbeid der de bl.a skal ha påpekt at forholdet til eventuell forurenset grunn måtte avklares, konsekvenser for nærliggende naturreservat måtte utredes, og at Hellemyra bør vurderes bevart og videreført som myr. Det ble også påpekt at dyrka mark er en knapp ressurs, og med det håp om at konsekvenser for landbruket ble grundig utredet.

Forslag til reguleringsplan ble lagt ut til offentlig ettersyn 05.05.2020. Der ble det påpekt mangler med kunnskapsgrunnlaget og med konsekvensutredninger. Kommunen sa seg enig i behovet for grundigere utredninger. De ble fortalt hva de måtte forbedre. Så ender det hele likevel i et mageplask. Ser dette ut som noe annen enn ren inkompetanse? At dette ble utarbeidet og sendt er en gåte for flere enn meg.

På toppen av alt er de overrasket over innsigelsen. Når man med et halvt øye kunne se at dette ikke holdt vann. I Lister går de over innsigelsene med harelabb, i deres nærsynte dekning nevnes ikke de konsekvensene som får konsekvenser langt utenfor distriktet, nemlig de for fugletrekket. Det eneste positive i områdeplanen var at det legges opp til åpning av bekkeløp i Orebekken og at det legges til rette for en biologisk funksjonell kantsone. I den store sammenhengen en bagatell.

Taus lokalavis

Og Havaas skriver leder om 17-mai og gang- og sykkelvei-prosjektet i Kvås. Kanskje ikke så rart, han har stått på sidelinjen, trykker ensidige positive artikler på løpende bånd, heiet på aktørene og snakket om Lister-ordførernes naturgaranti på lederplass, og er nå sammen med ordføreren tatt med buksene nede. Ikke noe pent syn, men nå ser vi i alle fall hvem som har et godt tak på ballene deres. At dette er det som vi har av portvaktene mot grådige investorer lover ikke godt for noe som helst.

Arnt vil løse innsigelsene ved å gå i dialog med statsforvalteren. Hva skal de forhandle om? Ny trasse for trekkfuglene? Redefinere mengden CO2-utslipp ved masseutskifting i myr? At prosjektet fortjener å legge beslag på mer enn 1/8 av jordbruksarealene som maksimalt er tillat til omdisponering årlig nasjonalt?

Jeg har gjort et forsøk på å komprimere kritikken.

Det kan se ut som om de allerede har begynt forberedelsene, bilde fra rett utenfor planområdet. Foto. M.H. Eilertsen
Alvorlige konsekvenser for fuglelivet

De mener ut i fra en faglig vurdering at en realisering av planene vil føre til store tap av habitat og redusere flat-Lista’s bæreevne som funksjonsområde for fugl, mange av dem rødlistede. Videre at planen ikke inneholder vurderinger av i hvilken grad konsekvensene for truede og sårbare arter påvirker de nasjonale forvaltingsmålene jf. Naturmangfoldloven §5. Mens resultatene fra utredningen og nedgangen i flere arter tilsier at dette er svært relevante vurderinger, og at etter deres vurderinger vil planene ville kunne virke negativt inn på de nasjonale forvaltnings-målene.

Samlet sett anser Statsforvalteren det som en for stor risiko å tilrettelegge for en arealbruk som i stor grad øker den samlede belastningen for fulg på Lista, og som i ytterste fall kan gi negative konsekvenser for trekket langs den sørlige hovedtrekkruten. Å legge til rette for tiltak som vil kunne hindre måloppnåelse for nasjonale forvaltningmål for en rekke arter, er videre ikke i tråd med nasjonale rammer og føringer. (s3)

De påpeker også at det ikke er sammenheng med kommunedelplanen og områdeplanen, der områdeplanen setter konsekvensnivået til «stor til middels negativ konsekvens», mens kommunedelplanen sier «svært stor negativ konsekvens». Det samme gjelder omtalene av konsekvensene for delområdene flat-Lista, Slevdalsvann naturreservat og våtmarks-arealer innenfor planområdet utover Hellemyra. De kan ikke se at dette faglig sett er godtgjort for på en troverdig måte. (s3-4)

Irrelevante tiltak uten faglig begrunnelse, med metodiske feil

De kan helle rikke se at det er faglig grunnlag for å vektlegge de avbøtende tiltakene så stor vekt ved fastsetting av påvirkningsgrad og samlet konsekvensnivå. De viser til at å utelate arealer fra nedbygging ikke kan regnes som kompensasjon, men er plangrep som kan senke konsekvensnivået noe.

De viser til at overvanns-håndtering og beplantning i kan fungere i urbane miljø, men at de ikke eksisterer dokumentasjon på at «grønne tak» kan kompensere for tap av naturlig habitat for fugl. De stiller seg også spørrende til vurderingen av tiltakene som «betydelig forbedring» av «øvrig våtmark». Videre sier de at dammene og bekkene som planlegges vil kanskje være gunstig for insekter, amfibier og fisk, men vil neppe kompensere for nedbygging av flere hunder mål med uforstyrret våtmarks-habitat med stor verdi for fugl, fugl som er vare for forstyrrelser. De anser ikke nevnte tiltak som relevante, og ut i fra deres faglige vurdering ikke vil påvirke konsekvensgraden nevneverdig. De mener også at det knytter seg stor usikkerhet rundt hvilke skadereduserende tiltak som faktisk vil bli gjennomført.(s4)

Den samlede belastningen for fugl og naturmangfold er er ikke inkludert i vurderingen av påvirkning og konsekvensnivå, noe som er en metodisk feil. Det er også behandlingen av 5-kitemill-turbiner, der kommunen har innvilget dispensasjon, men noen av disse turbinene er påklag av Statsforvalteren, og saken er ikke avklart. (s5)

Feilaktig positivt inntrykk av konsekvenser

De anser den samlede belastningen av planforslaget for myrarealet i Hellemyra og rund som stor. De kan ikke se at nedtoningen av konsekvensnivået i konsekvensutredningen er faglig godtgjort for. Konsekvensene for Slevdalsvann er fremstilt tvetydig. Den økologiske kontakten med Hellemyra vil brytes, og anleggsperioden vil påvirke reservatet. De kan ikke se at påvirkning og konsekvens er faglig begrunnet. Og at vurderingene virker ubegrunnet tonet ned og gir et feilaktig positivt inntrykk av konsekvenser. (6-7)

De kan ikke se at de foreslåtte avbøtende tiltak i nevneverdig grad kan påvirke konsekvensnivået for planforslaget. De kan ikke se at det i planens dokumenter er foretatt konkrete vurderingen av planens konsekvenser opp mot naturmangfoldloven for naturtyper og økosystemer, (nml) §4 og §5. Vurderingene som er gjort etter nml. §9 vurderes som ufullstendige da de ikke tar nok hensyn til den usikkerheten som fremholdes i konsekvensutredningen i forhold til negativ påvirkning på internasjonalt viktig fugletrekk. (s7)

De konkluderer med at det aktuelle planforslaget vil gi en stor negativ konsekvens for Hellemyra, som er en truet atlantisk høymyr og Slevdalsvannet og vil såledels ha negativ innvirkning på et internasjonalt viktig våtmarkssystem.

Vil ta 10% av hele kommunens dyrka mark

Det er 561 dekar fulldyrka jord som ønskes omdisponert, det er mer enn 1/8 av jordbruksarealene som maksimalt er tillat til omdisponering årlig. Det burde ha blitt gjort en meget grundigere utreding av konsekvensene for jordvern og landbruk. (s8)

I klassifisering av jordsmonn har de ikke tatt hensyn til klimasone, som i følge stortingsmeldingen om landbruk og klima (LDM, 2009) er et sentralt premiss for å vurdere verdi av jordbrusressurs, noe Stasforvalteren anser som en sentral svakhet ved planforslaget, det er også unnlatelsen av å vurdere landbruksarealene som en del av et større sammenhengende jordbruksareal. Den samlede vurderingen i planforslaget at konsekvensene for landbruk og dyrka mark vil ha middels negativ konsekvens anser de som ikke korrekt. De mener at konsekvensene utbygging vil få er «svært stor negativ.» De finner utredingen knapp og det er uklart hvorfor man endte opp på den konklusjonen som fremlegges. (s9)

Og så sies det at planområdet har i forhold til resten av Farsund kommune en mindre andel av dyrka mark, mens det i realiteten forholder seg slik at andelen dyrka jord i planområdet er 33%, utgjør det hele 10% av hele kommunens dyrka mark. (s10).

Mobilitetsplan mangler

Det er ikke blitt att grep for å redusere transportbehovet, og analysen viser at mobiliteten stort sett vil bli bilbasert. Det burde ha blitt utarbeidet en mobilitetsplan. Potensialet for fortetting og transformasjon skulle ha blitt vurdert, slik regle er før nye utbyggingsområder tas i bruk. Området ligger med relativ stor avstand fra byene og tettstedene i regionen, europavei og dypvannskai, og vil øke personbil og tungtrafikk i vesentlig grad. Planforslaget er heller ikke i tråd med reguleringens forventninger til regional og kommunal planlegging. (s11)

Ingen beregninger eller omtale av konsekvenser for klimagassutslipp fra arealendringer

Det er ikke utført beregninger eller omtale av konsekvenser for klimagassutslipp fra arealendringer ved nedbygging av øvrige arealer, selv om kartlegging av jordsmonn innenfor planområdet som ikke er nedbygd er stort sett karbonrike arealer. Noe det ikke er tatt hensyn til ved vurdering av planforslagets utnyttelse. Det er også tenkt å bruke store arealer til parkeringsplass, noe som er lite arealeffektivt.

For det aktuelle planforslaget er det gjort få vurderinger av landskapsvirkninger av planen, bygningenes høyde på et flatt landskap vil kunne ha en uheldig effekt. (12)

Tar ikke hensyn til at området er av stor verdi for det biologiske mangfoldet

Planforslaget vil ikke være et ledd i en bærekraftig utvikling da den ikke tar hensyn til at området er av stor verdi for det biologiske mangfoldet, spesielt fugl, at Hellemyra er en del av en sterkt truet naturtype, som i Agder regnes som kritisk truet. DE minner også om at ledninger for landbaserte oppdrettsanlegg må avklares etter plan-og bygningsloven før endelig arealbruk og utvikling av området kan taes stilling til. Ledningen fra planområdet vil måtte krysse viktige verneområder som det kreves egen tillatelse etter verneforskriftloven.

Det er også uheldig at planbeskrivelsen ikke tar for seg tilretteleggelse for barn og unge, slik det fremgår av rikspolitiske retningslinjer. Det eneste positive de fant var at det legges opp til åpning av bekkeløp i Orebekken og at det legges til rette for en biologisk funksjonell kantsone. I den store sammenhengen en bagatell.

Jeg skjems …

Foto Helge S Hansen – Motiv fra Hellemyra

Avisen Lister, fra journalisme til PR – virksomhet

Lister har begynt å ytre seg kritisk mot ordføreren, som i saken om flytting av Frivilligsentralen eller i den såkalte Luftslott-saken om Skollevollgården. Men, der ser ut som om det kun er i forhold som ikke involverer navn som Marthinsen og Mikalsen (M&M). Da er Havaas på plass og forsvarer og all kritisk sans går ut av vinduet, og vi får ukritisk fremstilling av investorenes og ordførerens visjoner. Og fiskeoppdrett er en del av det som planlegges i deres storstilte industriplaner, og de vil ha et anlegg ved fiskemottaket på Borhaug.

Partisk leder

Der er det kamp om plassen. I følge lederen 16.04.2021 har Øyvind Adolfsen «ført en åpen kamp for å sikre seg og sine kompanjonger leiekontrakter.» Mens Lister selv fører en åpenbar kampanje for M&M. Må si at jeg synes å bruke en så bra havn til landsbasert oppdrett som ikke er avhengig av å ligge i strandkanten, virker underlig. Akkurat som å plassere tungindustri i ei våtmark. Adolfsen har mange gode argumenter for å bruke havna. Hans virksomhet vil være nyttig for slipping av båter, samt reparasjon av båter og båtrelaterte maskiner, og han sier han har opplevd en betydelig økning i etterspørsel. Hen estimerer at utbygging av slippen på Brekneholmen, samt etablering av verksted og en større slipp ved fiskemottak-bygget vil kunne generere 20 nye arbeidsplasser.

God fiskerihavn

Skiper Birger Tønnessen må ut med leserinnlegg for at vi skal få relevant bakgrunnsinformasjon som at grunnen til kystverkets mudring og molobygging i sin tid var at Farsund kommune skulle ha en fiskerihavn når kommunen omregulert Gåseholmen fiskerihavn til annet formål. Samt plasseringen med nærhet til store fiskefelt i Nordsjøen. Men det viste seg dessverre at det ikke var bærekraftig for hverken mottak eller havn med den tids aktivitet. Men nå kan det forandre seg.

Båten Åge Danielsen og Øyvind Adolfsen vil erverve er en Nordsjøtråler på omkring 27 meters lengde. Den drives med to-skift-ordning for mannskapet. Til sammen seks mann. Jeg seiler selv som skipper på fartøyet og vet at prosjektet er reelt. Fartøyet har store kvoteverdier på fisk og reker.

Får Åge og Øyvind område A i Listahavn med mottak som er bygd og regulert til fiskerivirksomhet i tilknytning til mottaket, vil deres eget fartøy danne ryggraden for Lista Sjømat og deres fartøy vil ha base i Listahavn. En slik båt med reke/ fiskekvoter og leveringsavtale med Domstein Flekkerøy vil også trekke inn flere slike båter i samme kategori til Listahavn. Fiskemottaksbehovet til andre lokale aktører blir da også reetablert.

Fiskemottaket og kaiene rundt er bygd og regulert til fiskeriformål og fremstår nesten klart til bruk, og godkjenning av aktørene, som Domstein på Flekkerøy er gitt.

Ikke spør Havaas seg selv om hvorfor M&M skal ha virksomhet der også. Har de ikke snart nok å engasjere seg i? Eller hvorfor ordføreren må dra på kommunens regning, til Monaco og Nice for å fremme interessene til private aktører som figurerer med bilde hver gang avisen lister opp kommunens rikeste?

Redaksjonelt innhold som markedsføring

M&M vil få større profitt, uten å tilføre område noe verdi, selv om det vil gi et uvisst antall arbeidsplasser, noe konkret kan jeg ikke se at de har oppgitt. Og så vil de utsette hvit fisk for det samme vi har utsatt laksen for. Oppdrett krever areal og skape mer ødeleggelser av natur i områdene der fiskefôret dyrkes i tillegg til arealet anleggene beslaglegger.

Men det omtales som en del av de «grønne» næringene det jobbes for å få til kommunen. Motstanden mot disse store planene nevner han ikke med et ord. Og når det gjelder Marthinsen og Mikalsen, stilles det aldri kritiske spørsmål. Ikke fra ordføreren heller, som ville vekk fronter deres prosjekter, og stiller villig opp på bilde i artikkel etter artikkel i «bransjebladet» Lister.

For når man ser hvordan Lister har opptrådt, er det nærmest som bransjeblad for virksomhetene M&M er involvert i, og det er skremmende å se hvordan Lister går i strupen på deres motstandere når de eller prosjektene blir kritisert. Akkurat som de tok parti for makta i Marin Elektro-saken, der fikk ordfører, investor og aktører herje fritt, mens Lister gransket naboene og velforeningen. Og kom med feilaktig informasjon som ikke ble dementert, men måtte avkreftes av nestlederen i et leserinnlegg.

Bilder av en person ble brukt, igjen og igjen. Noe som førte til personhets på nett. Hun ble gjort til syndebukk, selv om arbeidet ble stoppet 3 ganger pga kommunes rot. Men så hadde jo Lister en stor hyllingsreportasje av hovedinvestoren fra hans sommersted i Spind. Enda han sier at han «hører til i Lyngdal». Man ser hvor lojaliteten ligger.

Når jeg søker i arkivene til Lister24 er det påfallende hvor mye dekning M&M har fått, selv i artikler om nyetableringer og formue med med mange navn figurerer stort sett M&M, alene eller sammen med andre, men de blir avbildet i avisen ofte.

Og i forbindelse med alt de gjør eller tenker på å gjøre får de lov til å utmale sine tanker og ideer uten et eneste kritisk spørsmål, de fremstilles som guds gave til kommunen. Motstandere og kritikere blir nærmest fremstilt samfunnsfiender.

Det er et utrykk som brukes mye når det snakkes om Farsunds politikk og næringsliv, de som er «innafor». Noen får ikke lov til noe som helst, mens andre bare trenger å gi signal på interesse, så får de vedtak uten å søke. Uteservering og skjenking fra butikk innvilges og bemanning av turistkontor settes ut til butikkbetjening.

Påfallende hamskifte

Salget av flyplassen var en skandale i deg selv. Kjøperne ble sponset med 11 millioner. Den gang het avisen Farsunds Avis, og journalisten Svein Morten Havaas var på saken. I hans Salget av Lista flystasjon – Metoderapport SKUP-prisen 2004 i ettertid står det å lese:

Lista Flypark AS var «under stiftelse» da salget ble avtalt i september 2003. Selskapet ble ikke formelt stiftet og registrert i Brønnøysund før 3. desember 2002. Da med en aksjekapital på minstemålet; 100.000 kroner. Salget ble gjennomført uten formell utlysning og uten at noen andre fikk vite om at det fantes millioner å hente i forsvarssystemet dersom man spilte sine kort ut riktig ved forhandlingsbordet. Både Farsund kommune og ikke minst LILAS hadde forhandlet med Forsvaret før aktørene bak Lista Flypark AS kom inn i bildet – uten å være i nærheten av å få det samme tilbudet.

Med dette som utgangspunkt begynte min videre graving i denne saken.

b) Den sentrale problemstillingen ved starten, og gjennom hele arbeidet har vært: Å FÅ FAKTA PÅ BORDET OM SALGET AV LISTA FLYSTASJON.

c) Problemstillingen har holdt stand som et overordnet mål for det journalistiske gravearbeidet jeg har utført. Underveis har det dukket opp en rekke spørsmål som jeg har forsøkt å finne svar på eller stilt kritiske spørsmål ved til Forsvarets ansvarlige for salget.

d) Arbeidet med denne saken har i all hovedsak dreid seg om å få innsyn i salgsavtale og andre dokumenter, og stille de riktige, kritiske spørsmålene på bakgrunn av de opplysninger som forelå i disse.

Dette er femten år siden, og det ser ut til at det holder for å omskape en kritisk journalist til lydig PR-medarbeider. Fakta rundt flystasjonen ligger godt under bordet denne gangen. Aktører får selge inn giga-fabrikk som et tiltak for å øke biologisk mangfold, redaktøren kaller det om det blir realisert tidenes julegave for kommunen på lederplass. Der han mistenkeliggjør Naturvernforbundet, som en av representantene visstnok hadde interesser i en av de andre tomtene, som jeg er enig i var uheldig, men den var allerede et industriområde, Hellemyra er en våtmark. Og han vurdere Lister-ordførerne som mer troverdige i som autoriteter på naturmangfold:

Man skal selvsagt ta bekymringen for den unike Lista-naturen på alvor. Men at så vil skje har et samlet ordfører-kollegium i Lister garantert for. Det er også et poeng i denne sammenhengen at det aktuelle området på Lista har vært båndlagt av Forsvaret i årevis. Det glemmer kritikerne helt å nevne.

Hva slags sammenheng han mener forsvarets beslag av området tidligere har eller hvilken betydning det har i forhold til de gigantiske utbygningsplanene, er uvisst. Han er så lite objektiv i disse sakene at det er skremmende. De rapportene ordførerne legger til grunn beviser ingen ting. Men han tar dem på ordet.

Det foreligger nok av dokumentasjon i saken, men Havaas har slutter å lese dokumenter. Får jeg håpe, for har han lest de tilhørende i Lista Renewable Energypark (LRE), og holder kjeft, er det enda verre. Han har tydeligvis heller ikke satt seg inn i om det er hold i påstandene om at dette er grønt og utslippsfritt i ordenes riktige betydning. Det mangler ikke dokumentasjon på den myten heller.

Og det er brukt nok av offentlige midler på å skaffe LRE industri, Lister interkommunale politiske råd – tidligere Listerrådet, engasjerte konsulentselskapet First House i kampen om Morrow Batteries, noe som skal ha kostet en halv million kroner. Er dette vel anvendte penger? Og bruk av kommunalt ansattes og ordførernes tid, som kunne vært brukt på noe nyttig.

Det er tegnet kontrakter med ikke-registrerte selskaper i forbindelse med fiskemottaket, men det nevnes ikke et ord i lederen. Arnt får fritt bagatellisere det.

Nullutslippsrederiet

Hvor lite Lister bedriver research og kildekritikk illustreres godt i artikkelen om Gladstads «nulluslippsrederi«.

– «Viridis Bulk Carriers» er klar til å ta en ledende rolle i det grønne skiftet i shipping-industrien, og tilby våre kunder konkurransedyktige, karbonfrie logistikkløsninger uten å gå på bekostning av kapasitetene på våre skip, sier administrerende direktør Espen Nordstrøm i Navigare Logistics.

Pr i dag gir det 1,6 tonn CO2 å produsere 1 tonn ammoniakk, som de såkalte utslipps-frie båtene skal gå på. Gladstad er aksjonær i AS Farsunds Aktiebogtrykkeri og «Avisen Lister». Dessverre er det slik propaganda det «grønne skiftet» selges inn med, her er ikke lokalavisen alene.

Ikke uten grunn

Man skal være forsiktig med å spekulere, men et så tydelig skifte i perspektiv kan ikke komme ut av det blå, helt av seg selv. Selv etter flere år. Men det man kan være helt sikker på, er at noe har skjedd. Og det er neppe til gang for kommunes befolkning. Vi står ganske ubeskyttet mot politiske ambisjoner og investorers profitt-jag når vaktbikkja vår har blir kapitalens skjødehund. Og det som verre er, at de angriper og gransker kritikerne av makta.

Nå var Adolfsen vel kjapp med å tolke Arnt og bryllupet til Mikalsen som at de var tette, men når man ser på hvordan M&M virker å ha ordføreren og redaktør i sin hule hånd er det ikke rart at det blir stilt spørsmålstegn. Vi bor på en liten plass, folk kjenner til hverandre, det er ikke til å unngå, men når noen blir behandlet bedre enn andre er det grunn til å granske om det ligger noe bak.

Heldigvis ser vi nå tegn til at folk er lei, og begynner å si i fra, både av hvordan ordføreren og utbyggerne turer frem, samt Lister’s, som man nå kan se i avisens leserinnlegg. Bare trist at det er der man må finne kritiske spørsmål og fakta i en så stor og viktig sak for distriktet.

Bilde Depositphotos

Politikk i Farsund

Jeg blir stadig mer forundret over hvordan politikk utøves i Farsund. Kommunen mottar et brev der man ønsker å «lodde stemningen» før man ev sendte en søknad om langtidsleie av plass for lekteren Over i Farsund’s indre havn.

Langtidsleie godkjent

Dette ble behandlet som en formell søknad i havnestyret, og vedtatt mot rådmannes innstilling. Bare Høyres Edmund Stave mente at man ikke behandlet dokument som ikke var søknader som om de skulle være det. Men hans gjentakelser ble ikke hørt. Ordfører Abrahamsen og hans parti så det anderledes og gikk inn for langtidsleie. Og så fikk Nina Langøy og Torvets Kolonial sikret seg fast lekterplass i noen år frem over. Bare ved å vurdere å søke.

Debatt på e-post

Debatten om fiskemottaket om de aktuelle aktørene der det er kontrovers rundt utleie til Lista Aqua og Lista Sjømat tar ordføreren på forhånd på e-post. Stave sa at han ville sterkt fraråde en slik praksis, og jeg må si meg hjertens enig. Dette fremstår som en av ordførerens hersketeknikker, og det virker som om det bare er Stave som vokter demokratiet i havnestyret. Eller, han prøver, men tale for døve ører.

Både ordfører og varaordfører er inhabile i saken, noe varaordføreren etter sigende ikke visste før hans søsters samboer troppet opp på vegne av Lista Aqua. For et rør …

Bilde iStock

Tungtrafikk gjennom våtmarkssystem og naturreservat?

Det planlegges stor industriutbygging på våtmarken Hellemyra på Lista i Agder. I den forbindelse må det bygges ny vei utenom tettstedet Vanse til havnen i Lundevågen. Det eneste alternativet til trasse går gjennom fredningsområdene i Lista’s våtmarkssystem Nesheimvassdraget, som består av Prestvann, Nesheimvann, Hanangervann, Kråkenesvann og Røyrtjønn. Listastrendene som ligger i nærheten er foreslått som nasjonalpark.

Tvers igjennom naturreservat

Nesheimvannet naturreservat ligger midt i den tenkte traseen, og vil bli direkte berørt. Noe som vil påvirke hele våtmarkssystemet. Og det er ikke småtteri som stipuleres:

Etter innhenting av tilgjengelig data, har Sweco forsøkt å estimere bilturproduksjonen som et fremtidig utbygd Lista Renewable park vil kunne skape. På nåværende tidspunkt er det kun trafikkdata fra den fremtidige batterifabrikken som er kjent. I henhold til produsenten kommer det frem at en fullt utbygd batterifabrikk vil generere opp mot 500 tunge kjøretøy og ca. 2000 lette kjøretøy per dag.

Og det er bare for batterifabrikken, datalagringssenter, biogassanlegg, fiskeoppdrett, øvrig industri og nærings- og kontorvirksomhet vil også generer mer trafikk.

Både området som ønskes nedbygget med industri og tilhørende vei ligger sentralt i det unike Listalandskapet som er tilholdssted for en lang rekke truede arter, og omtales gjerne som landets største landingsplass for trekkfugler på vei over Nordsjøen. Det vil si at inngrep her vil få ringvirkninger for fuglebestander langt utover de tilhørende i distriktet.

På grunn av den svært viktige funksjonen dette området har for fuglelivet, ble området gitt Ramsarstatus i 1996. Dette er en avtale som gir Norge et internasjonalt forpliktende ansvar for bevaring og bærekraftig bruk av området.

Dette omådet synes Farsunds-ordføreren Arnt Abrahamsen og Lister Renewable Energypark er det naturlige stedet å legge storindustri og starte med flytrafikk, og å rute tungtrafikk igjennom.

Tungt av grønnsminke

Det hele sminkes grønt gjennom betalte studier fra konsulentbyrå som foreslår tiltak som ikke vil gjøre noe som helst for å øke det biologiske mangfoldet, selv om det blir hevdet av aktører og kommunen. Noe som stadig blir et større problem nasjonalt.

I følge NRK er regelen er den samme i alle byggesaker:

  • Utbyggerne skal selv undersøke hvilke følger planene deres kan få for naturen.
  • Til det hyrer de inn private konsulentfirma
  • Konsekvensutredningen skal være uavhengig, pålitelig og nøytral.’
  • Den skal gjøre det mulig for myndighetene å avgjøre om nytten av tiltaket er verd tapet av natur.

Disse firmaene lever av å få igjennom prosjekter, ingen vil bruke konsulenter som stopper visjoner. Bare en av de konsulentene NRK snakket med følte seg upåvirket av utbygger.

Truer også Sigersvoll

Prosjektet ser ut til å kreve ny vei fra E39, og den må legges utenom tettstedene Farsund, Lyngdal og Vanse. Den tenker ordføreren kan gå gjennom Sigersvoll, et av distriktets peneste steder som ikke enda er overbygd med hytter.

Si nei til galskapen med din underskrift, del info og si ifra om du ønsker å stoppe disse uansvarlige planene.

Kart og flyfoto som viser området mellom Hellemyra og Lundevågen.

Bilde: Nesheimvannet av Helge S Hansen

Åpent debattklima i Farsund?

Jeg har nå hørt fra flere uavhengige kilder at folk som er i mot utbyggingsplanene på Hellemyra ikke tør si ifra.

Arrogant ordfører

Hvorfor det? Et spor er ordføreren selv. Det begynner å bli noen tilfeller der folk opplever ham som egenrådig da han ikke alltid ser betydningen av politiske vedtak, og at han er sleivete, nedlatende og benytter seg av hersketeknikk. Om noen ønsker politisk vedtak på flytting av frivillighetssentral, kaller han det mikropolitikk. Bønder som er bekymret over hvordan behandling de vil få om det skal graves på jordene sine får høre at de «må ikke gjøre situasjonen vanskeligere enn det den er».

Kanskje de husker hvordan grunneierne i Vindmølle-området ble behandlet av utbygger i ettertid? Kan ordføreren garanter at det ikke skjer igjen? Eller de nærmeste naboene til Marin Elektro-tomta som var de eneste i området som ikke fikk nabovarsel, selv om Nedre Danefjell-beboerne var de eneste som ville få hallene «midt i glaninga»? Og så ble hengt ut av ordfører og lokalavis som syndebukker når arbeidet ble stoppet tre ganger pga kommunes rot? Man skulle tro at de bare var ute etter å ødelegge for stakkars Lasse og ingen ting annet etter å ha lest i avisen, for det var mer enn en slik artikkel. Når de bare, som de andre aktørene, passet sine interesser, med å utøve sine demokratiske rettigheter. Eller huseierne på Farøy som heller ikke ville bli «bygd inn» og få boligverdien redusert?

Som vi husker, har det vært rot og kontroverser rund Farsund Vekst og kommunen så det holdt. Nå krangler de igjen, denne gang om parkeringsplasser. Og så var det Farsund 365-saken, som flere enn meg lurer på hva egentlig dreide seg om.

Selv har jeg send mail til samtlige ordførere i Lister etter deres leserinnlegg, som jeg regner med er stort sett Arnt sine ord, der de påstår at en giga-fabrikk var redningen for våtmarka i Hellemyra. Med spørsmål direkte knyttet til studier og leserinnlegget. Den ble ikke besvart. Heller ikke mine to leserinnlegg er besvart, enda de kommer med relevant og saklig kritikk.

Næringsvennlig lokalavis

Prosjektet med å skaffe aktører og reguleringsprosessen til Lista Renewable Energypark blir dekket at Lister, og de er udelt positive, både i leder og annet redaksjonelt innhold. De bruker ord som julegave da de ventet på avgjørelsen om hvor Morrow ville etablere sin batterifabrikk, og da det ikke ble her, «glapp» fabrikken til Arendal. Og «grønt», «fornybart», «nullutslipp» og «bærekraftig» brukes om hverandre av både journalister og aktørene ofte. Ingen nevner alle studiene som peker på at dette ikke er utslippsfritt, og har andre store utfordringer å løse før det er i nærheten av å være bærekraftig. Gjenåpning av flyplass ser de f.eks. som en del av «fornybar-parken» på Lista. Når man vet hva flytrafikk bidrar med av utslipp.

De gjør prosjektet personlig ved å vise bilder og trykke intervju med Helge Mikalsen, Arne Sten Mikalsen, ordfører Arnt Abrahamsen og Arne Marthinsen i artikkel etter artikkel. Går du mot disse velgjørerne for kommunen er du en samfunnsfiende. Ikke et eneste kritisk spørsmål. Ikke noe faktasjekk, beviser de kjøpte studiene virkelig at dette er så gunstig for livet i myra som aktørene sier? Er dagens batteriteknologi så grønt og utslippsfritt som det påståes?

Nullutslippsrederiet

Lister hadde en artikkel om nullutslippsredieri som skal drive sine båter med ammoniakk.

Glastad-eide Mosvolds Rederi i Farsund går sammen med Flekkefjord-bedriften Navigare Logistics og Amon Maritime fra Sandefjord for å ta en ledende rolle i det grønne skiftet.

Mens det i virkeligheten forholder slik at det meste ammoniakk som kan produserer i dager er såkalt grå ammoniakk som ved fremstilling av 1 tonn gir 1,6 tonn CO2. Ikke akkurat null.

Selv grønn ammoniakk, det reneste av tre typer, som det satses på at de blir mer av i fremtiden, fremstilles av hydrogen og er bare grønn om hydrogenet produseres med grønn energi.

For å få utslippsfritt drivstoff må man ha utslippsfri energiproduksjon «hele veien», dvs all energi som brukes i alle ledd når den transformeres til batteri, ammoniakk, biodrivstoff må komme fra en helt grønn produksjonsmåte. Som er vind, sol og vannkraft. Man vet at dit er det langt igjen. Og at det vil kreve enormt med arealer og energikrevende aktivitet.

Da regner jeg dem ikke som troverdige i deres dekning Lister Renewable Energypark heller. De har tilsynelatende ikke lest en eneste rapport hverken om reguleringsområdet og hvordan de skal øke naturmangfoldet, eller om hvor miljøvennlig batteriteknologien egentlig er. Men om de har, er det enda mer skremmende. Eller hva myrer lagrer av CO2 eller hvilke konsekvenser det kan få å begynne å grave og flytte myrmasser. Ensretting i media for å tjene næringslivet er en velfungerende strategi for å minske motstand mot kontroversielle prosjekt.

Tause politiske parti

Ingen av lokallagene har flagget sitt standpunkt. Venstre er ute og lufter sin bekymring for trekkfuglene på Lista. Men de nevner ikke utbyggingsplanene med ett eneste ord. Nei, i stede er det Fuglestasjonens eksistens som er avgjørende for fuglebestanden, et senter som bidro til 72 000 besøkende i 2020. Fuglestasjonen bidrar til turister, overnatting og utvikling av «Besøkssenter våtmark Lista» som turistmål. Det sier alt om venstres miljøperspektiv. Og Besøkssenteret selv er nøytrale.

Ellers kan jeg ikke se at noen partier har uttalt seg. Rødt sier de ikke har noe standpunkt. (Gi beskjed om jeg har gått glipp av noe.) Venter de på hva det vil lønne seg å mene, eller til at ting blir avgjort før de uttaler seg?

Fryktkultur i Farsund?

Og ryktet som går er at de som begynne å jobbe på Husan enten slutter, svelger unna eller blir en del av kulturen, som ikke skal være særlig sunn. Mange som berøres av utbyggingsplanene er avhengig av velvilje fra kommunen. Det gjelder også mange som ikke skjønner hvorfor de skal bygge akkurat der, hvorfor ikke noe kan være hellig, hva skal man med rødlister og fagre ord når de ikke får noen betydning når det kommer til stykket osv. For man vet ikke når man trenger velvilje fra kommunalt hold.

Nasjonalpark foreslått

Strendene i Flekkefjord og i Farsund kommune er foreslått som nasjonalpark pga sin spesielle natur. Klart Arnt er i mot, han «trenger ikke flere restriksjoner», nei, men så er det ikke for ham dette foreslåes, ikke for kommunen heller, men fordi naturen trenger det, for å beskyttes mot slik utbyggingskåtskap som han legger for dagen. Derfor håper jeg at bare vi blir mange nok som bruker stemmen vår, spesielt nå, vi står ved en skillevei. Blir planene realisert, blir Flat-Lista betydelig irreversibelt forandret.

Å øke innbyggertallet i kommunen med en snau tredjedel på under 10 år vil også forandre hele distriktet, og så fort at man ikke kan overskue alle konsekvensene det vil få. Men ellers også, hva vil vi med distriktet? Ikke la frykt for makta kneble oss. De er faktisk mye mer avhengig av oss enn vi er av dem. Jo flere vi er som ytrer vår mening, jo mer må de ta hensyn til den.

Underskrifter i kampanjen kan være anonyme på nettet. Det er også fint om aksjonen deles av dem som er på sosiale medier.

Bilde av Kat Jayne fra Pexels

«Og vær I fruktbare og bli mange, vrimle på jorden og bli mange på den!»

I 2020 ble det født 53.000 barn i Norge. Det er 1.500 færre enn året før og 8.800 færre enn i 2009, ifølge Statistisk sentralbyrå.

En enorm økning i ressursbruk

I primitive samfunn var energikonsumeringen pr person 2000 kalorier, i avanserte jordbrukssamfunn er den 26 000. I et teknologisk industrisamfunn er den på 230 000 kalorier.

Jordbruket økte befolkningen med mellom 20 – 50 ganger, den industrielle revolusjonen økte den 7 ganger, noe som gav en eventyrlig vekst i BNP. I skrivende stund er vi 7 846 388 800 på kloden. Vi blir ca 80 millioner flere hvert år. U-land ønsker å ha vestlig levestandard. Likevel er Erna ute og oppfordrer folk til å føde flere barn, for økonomiens skyld.

Også Åslaug Sem-Jacobsen fra SP er bekymret: – Vi har en utfordring med lave fødselstall, og særlig i distriktene, sier hun til Nationen. Og vil gi skattefordeler av å få mer enn to barn. Er det riktig motivasjon til å sette barn til verden?

Ikke en eneste tanke rund at vårt stigende antall og økende forbruk som holder på å ta knekken på klimaet og biosfæren. Nei, det er godt for økonomien, så da tar vi sjansen på at vi finner opp en teknologi som på mirakuløst vis vil gjøre at at naturlovene vil opphøre. B.l.a. den om energiprinsippet.

Som å betale kredittkort med kredittkort

Energiprinsippet, loven om at energi er konstant; sier at energi ikke kan skapes eller tilintetgjøres. Det er da underforstått at det er et lukket system, ettersom det i åpne system kan overføres eller hentes energi fra omgivelsene. Et åpent system og omgivelsene representerer riktignok et lukket system, og energiprinsippet gjelder igjen. Det innebærer at en minskning av en type energi alltid forårsaker en økning av en annen type energi. En (tenkt) maskin som bryter mot denne naturloven kalles gjerne en perpetuum mobile av første slag.
-Wikipedia

Hele det grønne skiftet bærer preg av perpetuum mobile. Det snakkes om grønn energi, men den eneste energien som er grønn og fornybar, og det bare etter at man har trukket i fra energibruket i produksjon av deler (som i tillegg i noen tilfeller bruker mineraler fra skitten gruvedrift), transport og montering, er vannkraft, solkraft og vindmøller. Som alle krever store areal. Vi må med andre ord bruke strøm for å transformere energi for å få elektrisitet som sluttprodukt. Da blir det svinn fordi energi går med til forberedelser av materiale, frakt, bygging av anlegg osv. Og det er langt frem til vi er i stand til å kunne drifte hele det globale energibehovet med de tre nevnte produksjonsmetodene.

At bilsalget har nådd historiske høyder forteller at det ikke bare er styresmakter og næringsliv som ikke har forstått alvoret. Det samme gjelder hyttegalskapen.

Når man leker gud

Og det går direkte mot prinsippet at en populasjon kan bare bli så stor som omgivelsene kan støtte. Etter at vi begynte med jordbruk har vi ikke lenger den begrensingen, og resultatet ser vi nå. Vi må bruke stadig med tid, ressurser og energi på å holde systemer som tidligere var selvgående i gang. Og loopen startet. Vi ble fler, og trengte mer, Vi fikk mer, og ble fler. Vi ble fler, og trengte mer. Det drev kriger og kolonialisering. Nå driver samme prinsippet energi-sektoren, veiutbygging og det nye industrieventyret. Og forbruk. En evig vekst.

Eksemplene på vår bakstreverske tiltak er mange. Plasten er et godt eksempel. I stede for å ta et krafttak for å få slutt på at det tømmes et trailerlass med plast i havet hvert minutt ved å begrense produksjon, bruk og spredning, skal vi plukke på strender. Og det snakkes om å rense havet. Rense 1370 millioner kubikkilometer (km3) med vann. Men det åpenbare kan man ikke gjøre, for det vil gå ut over økonomien.

Utryddet av sivilisasjon?

Enda denne plasten kan gå direkte i mot målene til Erna. Plast vi pakker inn maten vår i har ført til at sædkvaliteten til vestlige menn har blitt halvert de siste 40 årene. Og spermtallet kan ende på null innen 2045 om utviklingen får fortsette.

Vi får høre at vi ikke kan slutte med plasten for det vil øke mat-svinnet. Jeg klarer ikke finne statistikk på når kasting av mat tok av, men da det henger sammen med globalisering, den industrielle revolusjon og vår forbruks-kultur, kan man regne med at vi kastet mye mindre mat før vi fikk plast. Jeg kan også huske 70-tallet.

Kvinner i 20-årene opplever fertilitetsproblemer, man regner med at årsaken er sammensatt, en kombinasjon av stråling fra mobil/wifi, maling, vaskemidler til hus og klær, medisiner, konserveringsmidler i maten og sprøytemidler brukt på grønnsaker og frukt. En nylig svensk studie viser at i løpet av de siste ti årene har spontanabort økt med 50 prosent. De fant ingen sammenheng med gravides økte alder.

Parkinson’s har økt 35% de 10 siste årene, og det forventes at om 25 vil tallet dobles igjen. På verdensbasis er det den mest økende nevrologiske lidelse. Grunnen er trolig alle kjemikalene vi omgir og utsetter oss for.

Vi tåler ikke selv vår egen behandling. Vi kan ikke oppdra naturen til å tåle den. Vi kan ikke temme naturen, da opphører den å være natur. Og vi skjønner ikke at vi selv er natur, at det vi bedriver er selvskading. Og ingenting kan vokse inn i himmelen, vokse evig, selv om det defineres som grønn vekst.

Hvor mange varsellamper må lyse før det alvoret går opp for styresmakter og næringslivet?

Photo by San Fermin Pamplona from Pexels