Alle innlegg av Maria Hals Eilertsen

Vernede områder i Farsund

Vi har en flott og unik natur i kommunen, og mye av den er vernet. Lista er også et av landet viktigste områder for hekking og rasteplass for fugl. Om det blir ny industri på Hellemyra trengs det ny vei til tenkt utskipningshavn i Lundevågen da det ikke kan belastes Vanse sentrum med kontinuerlig tungtrafikk. Da er det kun vernede områder som er aktuelle.

Naturvernområder – Data fra Miljøverndepartementet

Åpner for mer aktivitet

Etter at strendene ble fredet i 1987 kjempet Norges Ornitologisk Forening (NOF) i 20 år fikk de gjennomslag for at brettsport defineres som en unødvendig og forstyrrende aktivitet for fuglelivet. Det har vært forbudt med brettseiling i tre av disse områdene på Lista, men nå kan det forandre seg.

I en ny forvaltningsplan for Listastrendene åpner Statsforvalteren opp for brettsport i deler av 3 av de fredede områdene, Fuglevika, Kviljoodden og Havika. Fra før et det lov med all form for vannsport i 87% av arealene. Forvaltingsplanene tillater også vannscooterkjøring og overlater til den enkelte å vurdere om det er forstyrrende for fuglelivet. NOF har klaget forholdene til Ramsarkonvensjonen.

«Den internasjonale våtmarkskonvensjonen, Ramsarkonvensjonen, ble grunnlagt i den iranske byen Ramsar i 1971. Norge var blant de første landene som ratifiserte konvensjonen i 1974. Målet er å bidra til bevaring og fornuftig bruk av våtmarker gjennom lokale, nasjonale og globale tiltak.» Det over 2.200 Ramsarområder globalt, 63 i Norge.

Ramsarområder – Data fra Miljøverndepartementet

Nok av rødlisting

Man kan spørre seg hvilken verdi disse vernet har, da man ser at det når det man verner mot blir et behov, er det vernet som taper. I planområdet til LRE er påvist minst 34 rødlistede fuglearter, hvorav minst 13 hekker i området, i følge NOF. Hellemyra selv er rødlistet. Arter som sliter er bl.a. vipe og hettemåke, dvergsvane, brilleand, lirype, stork, skjestork, svarthavsmåke, sabinemåke, kaspimåke, haukugle, hærfugl, tartarsanger, fuglekongesanger, brunsanger, rødtoppfuglekonge og rødhalevarsler. For noen er dette totalt irrelevant.

Våtmarkene er også hjem for edderkopper, midd, sommerfugler, krepsdyr, øyenstikkere og andre arter. Hellemyra er en atlantisk høymyr, og artsbanken for rødlistede naturtyper gir atlantisk høymyr kriterium C1 rødlistekategori EN (Sterkt truet EN )

Karbonlagre

Myrene er også svært viktige for å fange inn og lagre karbon. Fordi det er høgere produksjon av plantemateriale i låglandet er låglandsmyrene de viktigste i så måte, og kystmyr kan ha tjukke torvlag. På grunn av inngrep (drenering, torvtekt m.m.) er det i Norge for tiden mer nedbrytning av torv på drenert myr enn oppbygging av torv på intakt myr, og netto utslipp er om lag 2 millioner tonn CO2 per år, eller 3-4 % av det menneskeskapte utslippet av klimagasser. Veileder for kartlegging,(Klöve et al. 2009).

Torvmose kan holde på vann ti ganger deres egen vekt. I myrene er det lite oksygen og dermed mindre nedbryting, planter blir bare halvfordøyd så mye av karbonet slipper ikke ut. Det er den naturtypen på land som kan lagre mest karbon, et estimat er at at det er ca en milliard tonn lagret i norske myrer, tilsvarende alle norske klimautslipp i 20 år. Andre mener det er mye mer. Når vi roter i myrene, slippes mye CO2 ut i atmosfæren.

En rakst forsvinnende naturtype

I følge FN er over 85% av verdens våtmarker tapt og vi mister denne naturtype tre ganger raskere enn skog. Myrer dreneres for jordbruk, skogbruk, og torvuttak. Vi bygger infrastruktur, industri, hytter og dammer. Gjennom den Ramsavernede vårtmarka Åkersvika går det nå en firefelts motorvei. Hvor mye er Ramsavernet for Nesheimvassdraget verd?

Myrene er også buffere i storflom da de suger til seg mye vann, og slipper det ut litt av gangen. En viktig egenskap når vi går mot et villere og våtere klima. Og denne trege gjennomstrømningen renser vannet for forurensning fra landbruk og skogbruk.

NVE har utarbeidet aktsomhetskart for flom som dekker hele landet. Dette er utarbeidet gjennom en forenklet GIS-analyse og angir områder som kan være flomutsatte og hvor reell flomfare må utredes før utbygging. For Lista er bildet slik:

Data fra Miljøverndepartementet

Er det virkelig en god ide å bygge storindustri med tilhørende infrastruktur her?

Kilde: Lene Liebe Delsett, Brennmaneteffekten

Alle våre vernede områder:

Einarsnes plante- og fugefredningsområde
Fuglevika fuglefredningsområde
Hanangervann og Kråkenesvann landskapsvernområde
Havikafuglefredningsområde
Havnehagen landskapsvernområde
Jakobsholmen, Lilleholmen og Rundholmen naturreservat
Kviljo plante- og fuglefredningsområde
Listastrendene landskapsvernområde
Listeid naturreservat
Lundevågen fuglefredningsområde
Nesheimvannet naturreservat
Nordhasselvika fuglefredningsområde
Prestvannet fuglefredningsområde
Rauna naturreservat
Røyrtjønn naturreservat
Sellegrod naturreservat
Skydskjær naturreservat
Slevdalsvannet naturreservat
Stave plantefredningsområde
Steinodden plante- og fuglefredningsområde
Straumen naturreservat
Terneholmen naturreservat
Ulgjelsvann naturreservat
Vassenden naturreservat

Farsund sykehus – forlatt igjen

Nå står det en gang så flotte sykehuset igjen som et tomt skall, med knuste vinduer, manglede sikring og ikke en eneste bygningarbeider i sikte.

Sykehuset har en lang historie, med flere tiårs drift og kamp mot nedleggelse. I 2016 ville rådmann Vidar Torsøe vil bruke 300.000 kroner i 2017 på å utrede riving av bygningen. Da hadde Farsund hatt ti år på seg til å få gjort noe med bygningen, som ble kjøpt av Vest-Agder fylkeskommune etter at sykehusdriften ble avviklet. Uten at de hadde fått til noe som helst. Selv om det var oppnevnt en komité med en helseresortmodell, der tunge aktører som Aberia og Adolfsengruppen skulle gå inn som drivere og investorer. Men det ble ikke noe av dette heller.

Så ville et flertall i formannskapet legge sykehuset og den tilhørende tomta ut for salg på det åpne markedet, mot Venstres to stemmer. Hvis ikke eiendommen ikke var solgt innen 12 måneder etter at den ble lagt ut for salg, skulle det fremmes ny sak til kommunestyret. Men så ble det solgt til Erik Frøysnes, uten budrunde, for 6,3 millioner. Noe ordføreren mente var uproblematisk.

To år etterpå hadde han kanskje ombestemt seg. Frøysnes solgte det for 19 millioner. Til Byggmester Rosseland og to andre byggmestere, samt tre investorer fra Vestlandet.

Så gikk det over stokk og stein på tomta, og ble arbeidet meldt til Arbeidstilsynet av Farsund kommune og en «lamslått» ordfører. Søppel lå og slang, ting kom «flyvende» ut av vinduer, sikkerhet var fraværende. Byggeleder for sameiet, Geir Rosseland, var ute og lover at det skal bli gjort på en ordentlig måte og forsikret at de var på rett kurs.

4. februar i 2021 er Jørn Håland i Fjellbygg Norge AS og Rune Torsøe i Cora Invest AS ute i Lister og skryter av hva de skal få til. Tidligere investorer er nå ute, og Cora Invest AS eier 50 prosent av investeringsprosjektet, Fjellbygg Norge AS 25 prosent og andre investorer det resterende. Flotte bilder og tegninger presenteres.

Og i juli 2021 er de ute og bedyrer at de «ligger godt an». Planen var å starte å selge leiligheter allerede etter sommerferien. Så blir det stille i Lister. Men så hadde jo Havaas full tiltro til de nye aktørene.

Og hva har så de fått til? Se selv …

Uten sikring kan man lett ta seg inn i bygningen.
Litt søppel her og der.
Vinduene er tettet med stilasdeler som slamrer i vinden.
En gjenglemt stige
og hjullaster
Her har en due laget seg et rede.
Siste sengeplass …

Som et olja lyn …

Det kommer stadig nye tegn på klimaforandringer. Det siste er lyn i arktiske strøk. I verdens nordligste strøk var det 7278 registrete lynnedslag i 2021, nesten dobbelt så mange som i de ni foregående årene tilsammen, melder The Guardian. De refererer fra en studie fra det finske firmaet Vaisala’s årlige lyn-raport. Arktisk luft har holdt for lav temperatur til å skape lyn av betydning, noe som holder på å forandre seg, etter at tallet i 10 år har hold seg jevnt.

Bilde av Presentsquare fra Pexels

Det er tre ting som skaper tordenvær, fuktighet, ustabilitet og oppdrift. Når havis forsvinner, fordamper det mer vann som gjør luften fuktigere. Høyere temperatur og atmosfæriske forstyrrelser skaper gunstige forhold for lyn. Overvåking av lyn i arktiske strøk er derfor en god indikator på hvordan atmosfæren reagerer på forandringer i klimaet.

Da atmosfæren er et system som reagerer på økt energi vil forandringer i arktiske strøk forårsake mer ekstremvær på resten av kloden. Mange av brannene i 2021 ble startet av lynnedslag. Det er pr idag ikke mer enn 15% av branner som skyldes lyn, men disse brenner mer areal en de menneskeskapte.

I USA ble det registrert mer enn 194 mill lynnedslag, en økning på 24 mill fra det foregående året. En studie fra 2014 anslår en økning på 12% pr grad celsius oppvarming. Noe som vil øke forekomsten av skogbranner. Som igjen øker CO2-utslippene. I 2020 slapp branner i Australia ut rundt 830 millioner tonn, langs polarsirkelen sto skog i brann i 2021 og slapp ut 66 millioner tonn co2 fra juni til august.

Her har vi nok en spiral, nok et et selvforsterkende forhold, som permafrosten og palsmyrene i Norge:

«På den nordlige halvkule består omkring 25 % – 23 000 000 km² av landområdene av permafrost. På den sørlige halvkule er det derimot kun 174 000 km². Vi finnes også permafrost på større fjell i hele verden, som for eksempel Mount Kenya, Kilimanjaro, Ruwenzori og på høyslettene i Tibet. Videre er mesteparten av det nordlige Alaska, Sibir og Canada dekket av permafrost.»
Wikipedia

Bilde Wikipedia

Men vi leter fremdeles etter mer olje …

«Praktisk politikk er kunsten å ignorere fakta»

Regjeringen kom med sine stortingsmeldinger Klimaplan for 2021– 2030 og Nasjonal Transportplan 2018 – 2029.

Det satses stort på de «grønne» skiftet. Og en viktig del av dette skifte er batteriproduksjon. Transportplanen nevner ikke utfordringene med produksjonen med et eneste ord. Klimaplanen har følgende, i en egen faktaboks, problemet diskuteres ikke i teksten:

Batteridirektivet legg føringar for å utvikle ein batteriindustri i Europa fram mot 2030. For-slaget omfattar mellom anna tiltak for å auke innsamlinga og materialattvinninga av batteri og bevare verdifulle materiale, krav til informasjon og rettleiing til forbrukarar og krav til berekraft for batteri. Reguleringar for produksjon og krav knytte til innkjøp av batteri er heilt nødvendige for å få bukt med problema knytte til ei rasktveksande og umoden næring. Særleg har gruvedrift knytt til utvinning av råvarer til batteriproduk-sjon, mellom anna kobolt, fått mykje merksemd for dårlege arbeidsforhold og store miljøskadar.

Lekkasjer vanlig

UN Environment, GRID-Arendal utgav i 2017 studien «Mine Tailings Storage: Safety Is No Accident«. De mener at til tross for mange fremskritt i gruveteknologi forekommer det lekkasje fra deponier, og mellom 2014 og 2017 forekom det sju lekkasjer store nok til å komme i nyhetsbildet. Ikke alle kostet liv, men alle forårsaket store miljøødeleggelser.

Antall lekkasjer generelt har gått ned, mens for de alvorlige øker antallet. Ved Mont Polley og Samarco i 2014 og 2015 slapp det begge plasser ut etter lekkasje mer enn 25 millioner kubikkmeter slam i miljøet, noe som er nok til å fylle 20 000 olympiske svømmebasseng.

Det finnes ingen pålitelig oversikt over gruvedeponi globalt. Det regnes rundt 3 500, men forfatterne av rapporten mener dette tallet er underdrevet, og de mener det kan være rund 30 000 industrigruver. Volumet av lagret slam er også ukjent. Illustrasjons-bildet vise forurenset gruvevann fra kobbergruvedrift.

Regulereringer er nødvendig, det er alt de sier om problemet i stortingsmeldingen. Gruvene drives i Australia, Kina, Brasil, Tibet osv. Skal vi regulere fra Norge?

Mangelfull gjenvinning

I Noreg er det krav til at batteri blir attvunne, i tråd med krav til produsentansvar, og det er konkrete planar for å auke kapasitet for attvinning av batteri i Noreg.

J. B. Straubel, en av Tesla’s grunnleggere og var frem til 2019 en CO i Tesla. Han forteller i magasinet Wired at det er hovedsaklig to måter å deaktivere litihum-ion batterier. Den vanligste kalles pyrometallurgi og innebærer at man brenner batteriene for å fjerne uønsket organisk materiale og plast. Metoden gir bare en fraksjon av de opprinnelige materialer, gjerne bare kobber, nikkel og kobolt.

En vanlig pyrometode kalt smelting bruker en ovn fyrt med fossilt brennstoff og mister mye aluminium og litium i prosessen. Men den er enkel og fabrikker som tidligere bruktes til å prosessere materialer for gruvedrift kan håndtere denne formen for gjenvinning.

Den andre metoden kalles hydrometallurgi. En form er å senke litium-ion celler i sterk syre, og denne kan også gjenvinne litium. Men metoden er ikke særlig effektiv, man må først fjerne all plast, noe som kompliserer og fordyrer prosessen. Og en av grunnene til at batteriene side de kom på 90-tallet stort sett har blitt kastet. De var billigere å skaffe nye materialer.

Batteriene produseres uten tanke på resirkulering, noe som gjør det vanskeligere å åpne dem, individuelle celler er kompliserte system med mange kjemiske blandinger i små volum. Da er det vanskelig å ekstrahere materialer uten sterk syre eller varme. Å la design bestemmes for lette resirkulering på bekostning av effekt vil ikke godtas av bransjen.

«The best way to attack that isn’t obvious, and to be honest, there hasn’t been a lot of really good work in that area,» i følge Linda Gaines, the ReCell Center chief scientist and a transportation systems analyst ved Argonne National Laboratory, i samme artikkel. «We need to answer all the questions about what this is going to look like when it’s scaled up.”

Og brann på disse anleggene er vanlig. Det ble meldt om minst 250 branner på resirkuleringsanlegg i UK frem til mars 2020, mer enn en tredjedel av alle rapporterte branner.

Med andre ord, det har ikke skjedd så mye på området og hun mener vi må ha svar på alle spørsmålene rundt utfordringene før vi oppskalerer elektrifiseringen, men for regjeringen og kommunestyrer er dette utslippfritt, grønt og bærekraftig.

Minkende ressurser

Det har også vært røster som varsler om kommende knapphet på litium. Dr Thea Riofrancos ved Providence College in Rhode Island snakker om et race etter den hvite oljen som ødelegger miljøet hvor det enn utvinnes:

There’s a fundamental question behind all this about the model of consumption and production that we now have, which is simply not sustainable,” said Riofrancos. “Everyone having an electric vehicle means an enormous amount of mining, refining and all the polluting activities that come with it.

Hun sier at dagens modell er ikke bærekraftig, enhver elektrisk bil betyr en stor mengde gruvevirksomhet og annen forurensning. Regjeringen er i gang med å lage en nasjonal handlingsplan for bærekraftarbeidet. Da håper jeg de gjør greie for hvordan de vil få dette til, med hvor mye strøm som må produseres, hvilke metoder skal brukes, hvor areal vi må ofre og konsekvensene av dette, løsninger for gruvedrift mm. For det sies det ikke noe om.

Bio-drivstoff, en blindvei.

I 2020 blei det innført eit omsetningskrav er på 0,5 prosent avansert biodrivstoff av totalt omsett mengd drivstoff til luftfart kvart år. Noreg var det første landet i verda som implementerte eit omsetningskrav for biojetdrivstoff til luftfart.

Men, som de selv skriver:

Når råstoff til biodrivstoff kjem frå berekraftig skog- eller jordbruksproduksjon, er det å bruke biodrivstoff eit godt klimatiltak. Men det er utfordringar knytt til råstoff som bidreg til avskoging. Det ein først og fremst uroar seg for, er utslepp frå indirekte arealbruksendringar som konsekvens av at produksjonen av råstoff til biodrivstoff fortrengjer matproduksjonen. Dette kan i sin tur føre til rydding av til dømes regnskog for å erstatte den tapte matproduksjonen.

Regnskogene er allerede under press, dette vil neppe føre til at de minker. Uansett hva man øker, har det konsekvenser på andre områder. Men ambisjonene er det ikke noe i veien med «Klimapolitikken skal spele på lag med mål som å utrydde fattigdom og ta vare på naturen.»

For meg ser dette ut som gambling på at gode nok løsninger vil dukke opp underveis og snart, enda signalene som kommer fra bransjer involvert i det grønne skiftet sier noe annet. Så Henry Adams utsagn i overskriften virker å være på sin plass.

Godkjent forvaltningsplan for Listastrendene

Miljødirektoratet har godkjent forvaltningsplanen for Listastrendene landskapsvernområde med tilhørende plante-og fuglefredningsområder. Noe som skremmer våre politikere. Som mener Farsund er «best på natur».

«Forvaltningsplaner for verneområder skal være et praktisk hjelpemiddel til å opprettholde og fremme formålet med vernet. Planene skal klargjøre hvordan en skal håndtere aktiviteter og tiltak i områdene, gi «kjøreregler» for bruk og vern, samt veilede til skjøtsel og tilrettelegging som bidrar til å ta vare på verneverdiene i områdene.»

Planen kan leses her.

Foto Maria Hals Eilertsen

Statsforvalteren sin andre innsigelse til LRE

Statsforvalteren i Agder kom i desember med ny innsigelse til reguleringsplanen til Lista Renewable Energy Park.

«Planforslaget medfører negative konsekvenser for flere nasjonale interesser, så som landbruk, naturmangfold og klima, og innebærer følgelig en større negativ belastning på området samlet sett.»

Innsigelsen kan leses her.

Bilde: Hellemyra av Helge S. Hansen

Hva om plast og mobiltelefon ble lansert i dag?

Hva om det i dag ble lansert et produkt som inneholdt molekyler som ikke var nedbrytbare, men endte opp i kretsløpet, som inneholdt opptil 20.000 ulike kjemiske forbindelser, mange giftige, noen som lekker av oksidativt stress i kontakt med vann og føre til skadde celler, betennelser og kronisk sykdom. Et produkt som inneholdt antiandrogener, som kan ha en effekt på menns fruktbarhet. Samt østrogen, som påvirker fruktbarheten hos både menn og kvinner. Der bare 8% av stoffene som lekker fra produktet kunne identifiseres med sikkerhet. Og at dette ble tatt med i markedsføringen.

Hva ville man sagt om noen foreslo å bruke produktet til oppbevaring for det meste av vår mat og drikke?

«Connecting people»

Eller, at det ble lansert et produkt som gjorde at vi kunne nåes fra jobb døgnet og året rundt, brukes til å spore dine bevegelser, samle dine personlige data, fylles med reklame og markedsføring, skreddersydd og spisset til det uimotståelige, med som får oss til å sjekke hver tiende minutt, med varsler som forstyrrer til stadighet, som får til enhver sammenkomst til enhver tid å ha minst «halve selskapet» konsentrert utenfor rommet, der bruken fremstår som tvangsmessig, med apper designet til å produsere dopamin, som gir en effekt forskere sammenlikner med kokainavhengighet?

Der relasjoner i og til sosiale nettverk blir viktigere enn virkelige relasjoner. Som lar oss kommuniserer med bilde uten mulighet for øyekontakt. Et produkt som fremmet spredning av all slags faktafeil og fantasifulle teorier. Og øker aggressiviteten i den offentlige debatt. Manipulerer politiske valg. Åpne nye kanaler for svindel fra fjern og nært.

Som ikke bare gjør oss i stand til å nå våre barn når som helst, men gjør «hele verden» i stand til det samme. Med for eksempel rå hardporno. Noe som har ført til at unge for sitt forhold til sex påvirket og overgrep blant unge øker. Som forverre spiseforstyrrelser og selvmordstanker hos unge jenter. Øker depresjon og angst generelt hos ungdom. Som vil gjøre oss til paparazzier alle sammen, 24/7, så ungdommer kan legge ut nakenbilder og sexvideoer uten samtykke, eller starte hetskampanjer. Ingen studier forteller om økt velvære eller bedre psykisk helse, mange melder om det motsatte.

Ville vi da ligget ute i kø natten over på fortau for dette produktet? Gitt det til alle barn ned til 10-årsalderen og yngre?

De gyldne bur

Vi møter stort sett nye teknologier på følgende måte: Først et leketøy for de rike, så finner man nyttige funksjoner, for så å gjøre seg avhengig. Eventuelle negative konsekvenser oppdages ikke, eller, det er kanskje riktigere å si, tas ikke hensyn til før i siste fase, som jo er regel for sent. Noen ganger foretar produsentene egen undersøkelser, men ofte underslåes resultatene om de er negative, som ved tobakk, og bly og CO2 utslipp fra fossile brennstoff, for å nevne noen.

Vår tankeløse teknologiimplementering gir også mye makt til noen få teknologiselskap, Google og Facebook blir f.eks. brukt av offentlige etater og gir dem såledels tilgang til våre personopplysninger. Resultatet av førende energipolitikk er at mens forbrukere har fått mangedoblet sin strømregning, har de utbyttefest i de store energiselskapene.

Likevel sees teknologien som redningen, enda den stor sett slavebinder oss mer og mer. Nå har vi skapt et samfunn som hele tiden øker sitt energibehov, og det er stadig flere tegn på et dette ikke går. Likevel bare fortsetter vi, stadig mer blinde, vi tar stort sett bare tak i symptomene, om det er pandemi, forurensing, kriminalitet, fattigdom osv, uten å se på at det er vår måte å leve på som ikke er bærekraftig eller til det beste for menneskeheten individuelt eller som helhet.

Da teknologien viser seg vanskelig å styre prøver vi å demme opp med forbud og reguleringer, med lite hell, det bare gjør teknologien vanskeligere tilgjengelig og mindre praktisk i bruk. Som fartsdumper, nettsikkerhet og andre beskyttelsesmekanismer. Stadige oppdateringer gjør system til tider ustabile. Høsten har ikke vært helt bra for BankID, og ordningen gjør oss så sårbare at et firma sitt problem ble alles, og hindret budrunder i eiendomsmarkedet, betaling av regninger, lånesøknader osv.

Vi går rett fram, svinger bare litte grann …

I stede for å ta hensyn til at en syk og presset natur produserer patogener som overføres til mennesker skal vi vaksinere, nå har vi vaksinert et år, og smitten har aldri været større. Vel hindrer det alvorlig sykdom hos eldre og syke på kort sikt, men så lenge det bare tar tak i symptomet på problemet, ikke årsakene, har den ingen hensikt på sikt. Og siden vaksinene følger samme vei som rikdommer, har vi flere områder der viruset har gode kår bland fattige som lever tett under varierende forhold, og vi stadig mutere. Det er for eksempel forskere som tror at Omikron muterte i en av Sør-Afrikas over 7 millioner ubehandlede HIV-smittede. På verdensbasis lever 38 millioner mennesker med HIV. 12 av dem har ikke tilgang på antiretrovial behandling.

Pandemien var varslet, og siden vi ikke tar konsekvensene, tvert imot, vil det komme fler, skal vi ha en global befolkning som trenger stadig flere vaksiner og medisiner bare for å tåle å leve i den verden vi har skapt?

Vi bruker opp årets ressurser stadig tidligere, og det er under disse forhold at vi skal inn i et nytt gigantisk globalt industrieventyr med masse økt aktivitet, CO2 utslipp og arealbruk, og det skal redde både atmosfæren, biosfæren og hydrosfæren, så vi kan fortsette med økonomisk vekst, så vi kan fortsette å nære en sivilisasjon som bare eser ut, stadig fortere.

Det ble advart mot plasten lenge før bruken eksploderte. Det ble advart mot hva mobilbruk ville og kunne gjøre med f.eks. barn og unge. Uten at det hjalp. Nå er det nok av advarsler mot det «grønne skiftet». Ser ikke ut til at det hjelper nå heller.

En utbredt trend

Trond Blindheim ved Institutt for markedsføring ved Høyskolen Kristiania mener politikere og næringslivet er for lite kritisk i sin bruk av grønne salgsargumenter:

«Det er en form for markedsføring, sier han, og peker på en undersøkelse fra Europakommisjonen og forbrukerrådene i en rekke land, som i januar i år viste at 42 prosent av selskaper som påstod på nett at de er grønne eller miljøvennlige, enten løy eller overdrev i sine påstander.»

Som om det å kalle det grønt gjør at det ikke lengre er skadelig for naturen. Det er nok av forskere og instanser som advarer mot denne teknologiske utopien vi nå selges inn fra «alle kanter», hadde det ikke vært en ide å hørt på dem?

Noen av advarslene: gruvedrift på havbunn, gruvedrift på land, karbonfangst, hydrogen, vindmøller, havvind, bioenergi, biodrivstoff, arealbruk

Bilde av ROMAN ODINTSOV fra Pexels