Aktuelt

To klimaministre?

Det virker å være to klimaministre i den nye regjeringen. Den ene uttaler seg om rapporter fra FN, WHO osv, og han sier:

Klimaministeren: – Vi har brukt veldig mye mer av naturen enn vi egentlig har råd til. Vi slipper ut klimagasser, og ødelegger den naturen som kan hjelpe oss å løse problemet”. Og videre: “– Skogen må få være skog, myra må få være myr, sier Eide.” Dette er festtale ministeren, den ansvarlige ovenfor natur og dyreliv.

Den andre klimaministren, den realistiske, den ansvarlige ovenfor økonomi og næringsliv, fokuserer sin bekymring rundt muligheten for at vi skal tape i den stadig tøffere konkurransen på kraftmarkedet, og påstår at å redde verden er en næringsvei, som bør utnyttes. Han ser for seg seks områder for samarbeid med EU:

  • batterier
  • hydrogen
  • fangst og lagring av CO2, såkalt CCS
  • karbonfritt stål
  • karbonfritt aluminium
  • sirkulærøkonomi

Dette er store arealkrevende anlegg, det planlegges utbygging på tusenvis av mål, for å bøte på at vi har brukt alt for mye av naturen som det er. Jeg har forgjeves prøv å finne en oversikt på hvor mye areal som planlegges utbygd i bærekraftens navn.

Og jeg undres, er det slik at politikere må ha spesielle evner til dissosiering og kognitiv dissonans for å komme i posisjon? Problemer med å se sammenhenger, logikk og det stor bildet? Uten innsikt på hva natur er?

Eller er det slik at bordet fanger etter flere år med flørting med liberalisme og næringslivet at dere hverken kan eller tør gå imot den makta?

Og hva med journalistene som ikke ber dem greie ut om dette paradokset?

Enormt med areal

Det politikerne ser ut til å glemme i sin overbying med grønn industriutbygging er hvor de skal ta alle disse tusenvis av målene fra hvis skog skal få være skog og myra må få være myr. Matjord? Boligfelt? Hyttefelt? Parkeringsplasser? Bysentra?

Hva som er bygd fra 2008 og hva som er planlagt av utbygging frem mot 2030:

Utbygd areal
For tidsrommet 2008-2019 viser beregningene at det totalt ble bygget ned om lag 540 km2 i hele landet. Om lag 40 prosent av dette gjaldt boligbygging. Klimaeffekten vil være størst ved nedbygging av myr, noe mindre for skog, og betydelig mindre for jordbruksarealer. I skog avhenger klimaeffekten også av alder, treslag og bonitet. Av det totale nedbygde arealet, var om lag 42 prosent skog, 17 prosent jordbruksarealer og 2 prosent myr. Det betyr at om lag 61 prosent av den totale nedbyggingen kan ha bidratt til negativ klimaeffekt.

Arealtyper som mest sannsynlig blir nedbygd fram mot 2030
Med samme utbyggingstakt som de siste 11 årene skal vi kunne forvente nedbygging av nye om lag 540 km2 fram mot 2030. Fordelingen mellom arealtypene vil avhenge både av hvilke arealtyper som er tilgjengelig i den enkelte kommune og hvilke arealtyper som ligger i tilknytning til allerede utbygde arealer.

Planlagt utbygging
I Norge digitalt arealplankartløsning hadde 319 kommuner planformål i 2019. I disse kommunene fant vi at totalt 2 777 km2 er planlagt utbygd. For hele landet er den totale beregnede utbyggingen de siste 11 år om lag 540 km2 . Dersom vi går ut fra at utbyggingen vil fortsette i samme tempo fram mot 2030, betyr det at i underkant av 20 prosent av arealet som er planlagt utbygd vil bygges ut.

SSB

Dispensasjoner

Å gå ut i fra at det vil bygges i samme tempo er naivt og usannsynlig. Som vi ser, er det planlagt mye mye mer enn hva som har foregått av utbygging til nå, her aner vi et skred av dispensasjoner. Regjeringen vil endre plan- og bygningsloven for å gjøre det enda lettere for kommunene å gi dispensasjon til utbygging i strandsonen:

“Mer konkret foreslås det å endre kravet om at «fordelene ved å gi dispensasjon skal være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering» (jfr. plan- og bygningsloven paragraf 19-2, 2. ledd). Dette vil etter mitt syn bidra til at presset på strandsonen vil øke ytterligere, på tross av vi har et generelt byggeforbud i 100-metersbeltet langs sjøen.”
Knut Bjørn Stokke, Førsteamanuensis ved Institutt for by- og regionplanlegging, NMBU
Nationen

Fiskeoppdrett

Til tross for alle utfordringene de selv ramse opp, og den nåværende tilstanden på havet ser regjeringen på fiskeoppdrett som et Hav av muligheter, med både fjordoppdrett, havoppdrett og oppdrett på land. Havoppdrett vil si havbruk utenfor plan- og bygningslovens virkeområde (én nautisk mil utenfor grunnlinjen). Med andre ord, en måte å unngå reguleringer og lovverk. Og er det virkelig en god ide å bruke enorme arealer på land til å dyrke fisk? Fisk som er vandredyr, og vi tvinger dem til å leve hele livet i små merder? Det viser seg at landbaserte anlegg ikke er rømningsfrie heller.

Men dette hindere ikke Barth Eide i andre sammenhenger å fremstå som om han er villig til å ta konsekvensene av rapportene fra FN. Selv om vi ikke engang skal slutte å lete etter olje. Med slike politikere har vi har ikke sjans …

Foto:
Magnus Fröderberg – wikipedia

Loading

Tid for besinnelse

Nå har vi hatt to år med pandemi og ett år med vaksinering. Dette tar på samfunnet, helsepersonell er utslitt, folk lei tiltak og temperaturen i debatter øker. Det samme gjør polariseringen, mens respekt og forståelse blekner.

Folk er i forskjellige situasjoner

Nå er det ikke slik at alle som lar seg vaksinere oppfører seg som smittefri uansett eller at alle som ikke vil ha vaksine tror Bill Gates har forsynt vaksinene med naboteknologi som skal overvåke oss, at det er bare å be til en guddom, eller at pandemien er orkestret for å forskyve makt. At vaksinerte er hjernevaskede flokksauer, eller at uvaksinerte en egoistiske drittsekker som er skyld i pandemiens varighet.

Folk har forskjellige liv, underliggende helseproblemer og andre omstendigheter. Og folk har stor variasjon i aktiviteter og sosial omgang. Å skulle stå til rette for gud og en hvermann for sine valg er ikke alltid greit for alle. Om vi kunne begrense oss til å kritisere uansvarlig oppførsel hadde det kunne senket temperaturen.

Ingen konsensus om pandemien og tiltak

Vi er i en ukjent situasjon, der politikere, helsepersonell og jurister har forskjellig syn. Vi har få eller ingen fasitsvar. Og det kommer stadig meldinger som slår i hjel tidligere «sannheter». 1. juni sa f.eks. FHI at «Koronaepidemien vil mer eller mindre forsvinne i sommer»

Før 2020 sa FHI følgende om vaksiner og boosterdoser:

Første dose av en vaksine induserer en primær respons. Det er en antistoffrespons som kommer langsomt og domineres av IgM. Det kan være nødvendig med to doser for å indusere en god primærrespons. Primærresponsen gir vanligvis ikke høyt antistoffnivå og blir ikke langvarig.

Avhengig av vaksinens immunogenitet og hvor lang tid det går, vil senere vaksinedoser vanligvis føre til en respons som kommer raskt og gir høyt antistoffnivå. Denne responsen kalles boosterrespons (sekundær respons) og domineres av IgG. Etter en boosterrespons vil antistoffnivået holde seg høyt i måneder til år. Selv om antistoffmengden faller til under påvisbart nivå, vil immunsystemet kunne respondere med rask og høy antistoffstigning når en ny vaksinedose – boosterdose – gis etter flere år. Dette skyldes immunologisk hukommelse.

Jeg er klar over at covid-vaksinene er av ny teknologi, men nå har vi vaksinert i et år, vi går på 3. dose til alle, og den snakkes om 4. dose til ekstra utsatte. Likevel settes det stadig nye smitterekorder.

For å oppnå flokkimmunitet kreves det fra 80 – 95% vaksinedekning, alt etter smitte og sykdom, så vi har “råd” til noen uvaksinerte, selv om denne prosentsatsen for Covid-19 er ukjent, etter som jeg kan se.

Symptombekjemping

Men det som bekymrer meg mer, er at vi igjen stirrer oss blind på symptomer, har som så ofte ellers, ikke en kjeft sier noe om årsaken til pandemien, vår sivilisasjon, eller hva vi skal gjøre for å unngå fremtidige, og eventuelt farligere pandemier.

Den vi nå er inne i var varslet, og så lenge vi ikke snur utviklingen, vil det komme fler. Men vi gjør som vi gjør med klimaproblemet, håper at teknologien skal løse dette for oss, og heller girer opp aktivitetene og presset på naturen, som forårsaker smitteoverføringer fra dyr.

Skal vi ha et samfunn der vi må gå på stadig flere vaksiner og medisiner bare for å tåle den verden vi har skapt? Mens vi samtidig langsomt blir forgiftet av plast og miljøgifter, noe forskere roper stadig høyere varsko om? Er det virkelig et samfunn vi ønsker?

Uansett, å driver å hetse og demonisere hverandre er i alle fall ikke løsningen, pandemien forsterker de økonomiske ulikhetene betraktelig, ikke la den gjøres oss “vanlige” folk til fiender. La oss heller sparke oppover i stede!

Foto: unsplash.com

Loading

Nok en varslet katastrofe

“I en sårbarhets- og risikoanalyse fra 2018 varslet FHI om at smittevernberedskapen kunne nærme seg grensa til det uforsvarlige. Det utløste ikke noen ekstra bevilgninger fra departementet, forteller FHI-direktør Camilla Stoltenberg i dette intervjuet.

Men da pandemien rammet, endret det regjeringens syn på bevilgninger til FHI.”

“FHI har de siste årene vært pålagt flere kutt – og sentralt står regjeringens avbyråkratisering- og effektiviseringsreform (ABE). Målet med å gi offentlige etater et årlig budsjettkutt på 0,5 prosent har vært å presse fram mer effektiv drift.”

Men å konkludere med at det har hatt konsekvenser er verre:

“Hun er usikker på om Nordre Follo-utbruddet kunne vært begrenset med tidligere analysesvar og påfølgende tiltak.

– Vi har ikke grunn til å tro det, men jeg skal være forsiktig med å konkludere.”
-Klassekampen 29.01.20.21

Ville tro at hensikten med å gå ut med dette nå er at det har hatt betydning. Ellers er det en bekreftelse på at sparekniven har virket etter sin hensikt. Hun er også påpasselig å spesifisere at hun er godt fornøyd med samarbeidet med regjeringen. Litt underlig holdning.

Ikke det at vi hadde sluppet unna smitte, men, det kunne ha forløpt andredels. På tide at vårt “forsvar” slutter å består av å ruste opp for, og å delta på USA sine krigstokt, men se etter mer aktuelle trusler. Det var jo også totalslakt etter 22. juli. Er de fullstendig læringsresistente eller nærsynte? Eller blir skattelette til de velstående prioritert?

depositphotos

Loading

Selektive karanteneunntak

Flere norske firma permitterer og sier opp ansatte. Likevel slipper pendlere fra bl.a Sverige og Polen inn uten å måtte sitte i karantene.

Grafen viser hvor de registrerte reisende har kommet til Norge fra i perioden 5. januar til 26. januar kl. 11.30. Kilde: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Mellom 5. og 25. januar slapp 35.000 registrerte reisende karantene etter innreise til Norge. Mens bare 827 reisende slapp innreisekarantene 5. januar, hadde det tallet steget til det tredoble tre uker senere. Kilde: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Hadde vært interessant å vite hvor de jobber, siden de slipper karantene på bekostning av epidemi-bekjemping og innbyggeres helse.

Dette må oppleves som et hån for de som sliter med oppsigelse og permitteringer. Det rokker også ved regjeringens troverdighet når vi må følge hvert minste tiltak, eller vanker det bøter, mens de selv kan godta 35 000 innreiser uten karanteneopphold. Folk har måtte droppe julefeiring med familie da de anses som en risiko, mens fremmedarbeidere ikke utgjør noen smitterisiko.

Ønsker de at alle skal ta alle pålegg som kommer på alvor, kan de ikke la slik som dette skje, da risikerer de at folk blir like slappe med koronareglene som de er selv.

Loading

“Det fins en tilstand verre enn blindhet …”

“… og det er å se noe som ikke er der.”
Thomas Hardy

depositphotos

Apple har i noen år nå, til tross for fadesen med Google Glass, jobbet med sine egne smart-briller, og det snakkes om lansering i 2023. De er beregnet til å koste $499, og likne på vanlige briller.

De skal ha ultra-rask responstid, ultra-høy kontrast, et vidt fargespekter, lav refleksjon og en halvtoms skjerm med en 1280×960 oppløsning. De vil ha et operativsystem kalt rOS, basert på iOS, det som driver iPhonen. Tanken er er at brillene blir et tilbehør til telefonen.

De er tenkt å ha funksjoner som stemmeaktivering, hodebevegelser som inputmetode og flere apper, som kart. Virtuelle møterom og 360-graders videoavspilling utforskes også. Og de vil så klart ha kamera og mikrofon.

Det er ikke nok for Apple at de fleste nå er limt til sin mobiltelefon, de vil at man skal se alt gjennom deres virkelighet, gjennom et digitalt filter, som ikke bare registrerer alt man sier eller hvor man befinner seg, men også alt man ser. Dvs alt man leser, kjøper, hvor man er, hvem som er til stede, hvem man snakker til osv., gjennom ens hele våkne tid. Slike data er allerede big business. Og en vekstnæring. Hvem vet, kanskje de får ansiktsgjenkjenning også, et teknologi som allerede har stor utbredelse i Kina, de kan til og med kjenne igjen ansikter med munnbind.

Siden alt på nett kan hackes, vil dette i teorien kunne bli et komplett globalt overvåkingsnettverk. Påvirkningskraften på vår virkelighets-oppfattelse blir grenseløs. Pokémon Go viste hvor lett man kan manipulere store folkemengder så lenge det er lek og underholdning. Brød og sirkus taes til høyder romerne ikke engang kunne drømme om. Folk er nå så digitalt oppdratt at de vil ta imot dette med begeistring og og noen vil gjerne bruke et døgn eller to for å stå og ligge i kø for å få dette noen få dager eller få uker før alle andre, og resten av oss får bare sørge over privatlivets død i stillhet, for dette virker å være en av de siste spikeren i kista …

Loading

Skatteparadis på norsk

Bø i Vesterålen fikk den geniale ideen å tiltrekke seg superrike folk til kommunen ved å la de som har mye få betale mindre. Men det ble et for komplisert regnestykke for de stakkars kommunepolitikerne, og de gikk med underskudd, så nå, etter litt frem og tilbake, blir de reddet av regjeringen.

“– Vi synes det er positivt at kommunene tenker kreativt og skaper økt aktivitet. Men vi ser at på akkurat dette området så var ikke konsekvensene tydelige nok i systemet. Det tar vi konsekvensene av, sier statssekretær Paal Pedersen (H) til NRK.”

De ser med andre ord på å la vanlige folk sponser milliardærer positivt, noe som ikke akkurat er noen bombe. Men KS sin utregning viser at selv om disse som aldri får nok penger strømmer til, vil de gå ut med tap. Mens åtte nye millionærer vil tilsammen spare 11 millioner på å flytte til Bø. Det er ikke akkurat sårt tiltrengte midler, de er gode for 2,2 milliarder tilsammen.

Først, her har de regnet så feil at slik grov inkompetanse ellers vil få konsekvenser i mange andre sammenheng. Så så det ut som om at det finnes litt rettferdighet igjen i kongeriket Norge, da Mæland grep inn, men akk, det var for godt til å vare. Siden de var så kreative og var først ute med katastrofen, så må andre være med og dele regningen.

“– Vi vurderer det som krevende for Bø å gjennomskue alle effektene som redusert formuesskatt får. Derfor slipper de å måtte dekke det tapet selv.”

Så lenge man bommer med “blå” politikk, er det visst greit med solidaritet.

Eksempel på det motsatte finnes heldigvis, Sør-Varanger, 10. juni vedtok deres kommunestyret følgende:

“Sør-Varanger kommune skal arbeide for at kommunen blir en skatteparadisfri kommune. Med det kreves det at de leverandører som er og blir tilknyttet Sør-Varanger kommune skal ha en åpenhet om eierskap og regnskap slik at tilknytning til skatteparadiser kan avdekkes.”

Tax Justice Network estimerer at 427 milliarder dollar gjemmes i skatteparadis årlig. Fra Norge gikk det 48 milliarder kr til skatteparadis i 2015, i 2016 var summen oppe i 50 milliarder kr. Og skatteetaten halvert kontrollen. På Regjeringen.no kan man samtidig lese at “Skatteparadis og korrupsjon hemmer utvikling”. “Norge er et godt land å bo i. Barn får god og offentlig finansiert utdannelse. De eldre får omsorg. De syke får helsehjelp. Alt dette er takket være de skatteinntektene som innbyggerne og bedriftene i Norge bidrar med.” Det er sannelig forskjell på liv og lære.

Norge regnes også som et skatteparadis for redere av Frederik Zimmer, professor emeritus ved Universitetet i Oslo med skatterett som spesialområde.

Mens andre rømmer landet, og sparer milliarder, som Stein Erik Hagen som har adresse Sveits for å unngå formueskatt. Og slike blir sett på som helter og forbilder, når det er parasitter og snyltere de egentlig er.

Mer om skatteparadis, metoder og konsekvenser på Attac.

depositphoto

Loading

Et sant svineri

Det var en stund det gikk rykte om at covid-19 var designet av mennesker, i følge en indisk studie, fordi forskere bl.a mente å ha funnet likhetstrekk med HIV-viruset. Etter at andre forskere påpekte alvorlige feil, ble studien trukket tilbake, og andre analyser viste at viruset faktisk er beslektet med et kjent koronavirus fra flaggermus.

En av forfatterne av studien har gått ut og beklaget og sier at de ble feiltolket, de konkluderte ikke med at viruset var produsert i laboratorium.

Et vanlig problem, journalister uten vitenskaplig kompetanse feiltolker forskning, så det lønner seg å gå artikler litt nøyere etter i sømmene. Men, selv om påstanden har blitt tilbakevist for flere måneder siden, så har jeg hørt at den leve i beste velstand på Facebook.

Og det er til og med folk som tror at all verdens regjeringer og helsevesen har gått sammen og konspirert med legemiddelindustrien for å lure oss til å ta vaksine og ta fra oss friheten. I stillhet, uten lekkasjer. Nå kan ikke verdens leder bli enige om hvordan takle klimakrisen, plastproblemet, krig, fattigdom, hvem som som “har rett” i midtøsten for å nevne noe, at de skulle enes om en slik bløff er meget usannsynlig. Tror heller ikke de ville skade landenes økonomi med vilje.

Eller for å få ned befolkningsveksten. Ting tyder heller på det motsatte. Erna gikk f.eks. ut og oppfordret oss til å føde flere barn i sin nyttårstale i 2018. Kina ønsker det samme, det gjør også Tanzania, for å nevne noen. Det er i andre land nedgangen er ønskelig. Økonomiene trenger arbeidere og forbrukere. Alle krigene og konfliktene som til enhver tid eksisterer, krever soldater. Men at mange styresmakter utnytter situasjonen, det er en annen sak.

På en måte er covid-19 menneskeskapt, da det er en konsekvens av vår aktiviteter, men mer indirekte enn klimakrisen. Det er resultat av noen tusen år med stadig større arealbruk og et stadig mer brutalt husdyrhold. Ca to tredjedeler av alle smittsomme sykdommer kommer fra dyr, spesielt virussykdommer. Meslinger, kopper, forkjølelse, influensa kommer fra dyr. Og da det har vært flere store utbrudd de siste årene av Fugleinfluensa, Sars, Ebola osv, er det ingen overraskelse at vi nå har fått en stor global pandemi. Smitte kan gå andre veien også, som MRSA-smitte.

For denne utviklingen med rovdrift går bare fortere og fortere. Og utbruddene øker. Som utbredelsen av andre sykdommer også gjør, som Parkinsons, kreft, allergier osv. Vi har mistet to tredjedeler av alle ville dyr siden 1970, men til gjengjeld har tamme dyr, som kjæledyr og husdyr økt betraktelig.(link til document.no, kun fordi det først stod på NRK.no, bak betalingsmur). Som vi også har forandret innholdet i atmosfæren, i vann, jord og bergarter.

“Regnskogen er et gigantisk økosystem, og artene som lever i den er avhengige av hverandre. Når skogen får stå uberørt, fungerer økosystemet som det skal. Frø spres, og nye planter spirer. Dyrene finner den mattypen de er tilpasset til å leve av, de parrer seg, og avkommet deres overlever.”
-FN 10.09.2020

I dag er ca 6% av landjorden dekket av tropisk regnskog, men de har mellom 50 og 90% av klodens arter. En regnskog er en salig blanding, og en studie viste bl.a at en kvaderatkilometer i Amazonas har rundt 90 790 tonn plantemasse. En av grunnene til at regnskoger er så frodige er mangfold, det motsatte av monokulturen som dominerer vårt landbruk. Genvariasjoner er beskyttelse mot sykdommer og pest.

Se på grisen, vår nærmeste slektning blant husdyrene. Vi deler 95% (s5) av genene. Den stammer fra villsvinet, og de regner med at vi har holdt gris som husdyr i rund 10 000 år. De ble først domestisert i nærheten av Midt-østen og arkeologiske funn tyder på at svinehold spredte seg til Europa ett til to tusen år etter, der genene fra tamsvin blandet seg med europeiske villsvin. Den ble også domestisert i Kina, og griser ble importert til Europa på 1700 tallet og blandet seg i gen-poolen.

En studie fra 2015, Thinking Pigs:A Comparative Review of Cognition, Emotion, and Personality in Sus domesticus, utført ved The Humane Society Institute for Science and Policy, konkluderer med at grisen er et intelligent dyr, etter den målestokken, de har personligheter og reagerer humørmessing på omgivelsene, i følge en annen studie, og det har lenge vært kjent at grisen er et renslig dyr, men da den ikke svetter, ruller seg i søle, og holder seg unna sine ekskrementer, om den kan.

Selv etter bestemmelsene i “Forskrift om hold av svin” følges, er det ganske trange kår som tilbys. Det er for eksempel tillatt med liggeareal pr purke i binge på 1,1 m2. Noe som påvirker grisens livskvalitet betraktelig. Og så har du avvikende praksis.

I 2019 kom det en dokumentar basert på opptak gjort av Norun Haugen som hun gjorde da hun gikk “undercover” i 5 år og besøkte 13 grisefarmer. Opptakene avslører graverende forhold, dyr blir slått, dratt etter halen, ulovlig kastrert og syke dyr blir liggende og dø.

Og stygge forhold fremstilles nesten som naturlig og uunngåelig av en grisebonde:

“– En av syndene nå, er at det ikke er nok strø. Da er gulvet glatt og vondt å gå på. Det er sikkert forferdelig vondt, og de står sammen i en binge. De er sammen, de slåss, de har melkespreng og sånn. Men sånn er livet, sier han.”

Dette var litt om norske forhold, og viser at hensynet til dyrene som regel taper, og innstillingen viser at det godtas som uunngåelig.

Vi har ikke registrert svinepest her i landet siden 1963. Men globalt, og da spesielt i Øst-Europa og Asia er situasjonen en annen. En afrikansk svinepest har siden 2014 herjet, og i Kina regnes de med at i juli i fjor hadde minst 40% av landets 360 millioner griser dødd (27.05.2020), og tallene ventes å bli høyere i år enn i fjor. Det hindrer ikke fortjenestene å vokse og vokse.

Svinepest er veldig smittsomt, har nesten en 100% dødelighet, viruset er mye mer seiglivet en for eksempel Covid-19, og kan overleve i omgivelser eller i prosessert kjøtt i måneder. Sykdommen har eksistert i rundt hundre år og det er ikke utarbeidet noen vaksine.

Sykdommen har nå spredd seg til India og Papua New Guinea, det har vært spredte utbrudd i Belgia, men smitten skal være under kontroll.

Selv om det er på fabrikkfarmene mesteparten av grisene har blitt smittet, fører dette til at disse farmene presser ut stadig flere småbønder. Og det er ikke småtteri som bygges, det er snakk om stor bygningen på flere etasjer, det er bygninger på 12 etasjer under oppføring, der hver etasje kan ha 1270 griser.

Det påstås at de store anleggene kan ha høy biosikkerhet, men det bestrides av forskere hvorvidt dette er mulig å oppnå. Veksten i fabrikkanlegg er en klar trussel til biologisk mangfold og for menneske- og dyrehelse. Det var 16,994 epidemier forårsaket av 254 infeksjonsykdommer mellom 1960 og 2019. I Tyskland har forskere funnet et influensavirus de frykter kan utløse en pandemi hos mennesker.

En studie, Emerging infectious diseases, melder om økning i disse sykdommene, som er en stor belastning for den globale økonomien og folkehelse. Over halvparten av disse sykdommene er forårsaket av zoonotic pathogener, dvs, de kommer fra dyr. Forskerne ser det som et resultat av flere faktorer, som klimaforandringer, reising, og medisinresistens.

“Emerging infectious diseases (EID) are defined as infectious diseases that are newly recognized in a population or have existed but are rapidly increasing in incidence or geographic range. Simply put, they may be new infections resulting from changes or evolution of existing organisms, known infections spreading to new geographic areas or populations, previously unrecognized infections appearing in areas undergoing ecologic transformation, or old infections reemerging because of antimicrobial resistance in known agents or breakdowns in public health measures.1, 2 Emerging infections account for at least 15% of all human pathogens according to the 10th International Conference on EID.3 A major concern is the synergistic communication between emerging diseases and other infectious and noninfectious conditions. Many emerging diseases are zoonotic or synoptic, an animal receptacle incubates the organism with random transmission into human populations. Likewise, EID may be foodborne, vector-borne, or airborne. Regardless, for an EID to become established, the infectious agent must be introduced into a vulnerable population, and the agent must have the ability to spread from human to human and cause disease.4

Og så ha vi tilstandene i fjærfeproduksjonen, oppdrettsnæringen, samt utslipp og lekkasjer fra landbruket. Disse sykdommene har fellesbetegnelsen “crowd diseases” da de krever store folkegrupper for å spres og holdes i live, og regnes som en direkte konsekvens av jordbruk, både pga husdyrhold, og større befolkningstetthet dyrking av mat forårsaket.

Fortsetter denne utviklingen i samme farten ender vi opp med en natur i ubalanse, nesten tom for større ville dyr, der vi holder tamme i beholdere, som bur, merder, båser osv, der de må mates (med mat som må dyrkes kommersielt), medisineres, stelles og stadig ned-slaktes pga sykdommer. Og leve et liv fullstendig mot deres natur. For meg høres det ut som et mareritt for oss alle …

Loading

Det digitale bur

Regjeringen forhandler om en ny avtale i Verdens handelsorganisasjon som vil overlate enda mer makt til dagens teknologigiganter. Avtalen handler først og fremst om å fjerne vårt politiske handlingsrom og hindre politikerne i å kunne regulere den digitale økonomien i fremtiden. Selv om det er WTO det forhandles med, gjelder dette mye mer enn netthandel. Vi vil snart ha koblet opp det som finnes på nett, fra kjøleskap i private hjem til respiratorer på sykehus. Facebook ønsker egen valuta, Apple vil ha kredittkort i apper. For å prøve å stoppe eller begrense dette har flere organisasjoner undertegnet et opprop mot handelsavtalen.

Attac lister opp 8 grunner til å si nei til avtalen:

1 Amerikanske og kinesiske teknologi­­giganter vil legge premissene for vår fremtid.
2 Norges posisjon er uklar og bygger på TISA.
3 Personvernet blir truet.
4 Fri flyt av data betyr at vi mister kontrollen.
5 Avtalen vil forby innsyn i hvordan teknologien virker.
6 Krav om teknologi­overføring vil bli forbudt.
7 Avtalen vil hindre regler for ny teknologi.
8 Avtalen vil gi finansbransjen fullt frislipp.

Attac sin side kan du lese mer utfyllende om punktene samt skrive under på at Norge bør trekke seg fra forhandlingene.

Depositphotos

Loading