“Ifølge FN er de også en realitet for 1,8 milliarder mennesker som lever under utilstrekkelige boligforhold og hjemløshet, hovedsakelig i slum. Flyktningleire og slum har til felles at de neglisjeres av globalt utviklingssamarbeid og humanitære stormakter som Norge. Med COVID–19 kan det få apokalyptiske følger.”
Bistandsaktuelt – 27.03.2020
“– Konsekvensene kan bli enorme dersom vi får spredning av koronaviruset i gigantiske og tett befolkede leire som Cox’s Bazar i Bangladesh eller Dadaab i Kenya. Dette er det verste marerittscenario humanitær sektor står overfor, sier kommunikasjonssjef Tuva Raanes Bogsnes i Flyktninghjelpen.”
Vårt Land 12.03.2020
Her på berget hyler hytteeiere høyest, de mener de utsettes for brudd på menneskerettighetene om de går glipp av en sesong, for det er tydeligvis en menneskerettighet å bruke to boliger uansett omstendigheter. Man kan diskutere nytten av dette forbudet, tetthet av folk vs reise mellom kommuner, men har problemer med å tro at om folk drar hjemmefra i helger og påske til hyttefelt, blir det så uttynnet i borettslag og byggefelt at det har smittedempende virkning. Selv om jeg har sansen for sivil ulydighet når lover ikke tar hensyn til natur og grunnleggende menneskerettigheter, synes jeg dette bare vitner om bortskjemthet. Skal vi begrense denne pandemien må vi finne oss i at vi ikke kan leve som normalt og få dekket alle behov.
Det er skummelt når styresmaktene i hemmelighet forhandlet om unntakslov, heldigvis ble den godt begrenset i forhold til hva de først prøvde seg på. Om lokalbefolkningen få kose seg en sesong uten lyden av ATV-er, motorbåter og rogalandsdialekt (i Agder) begås det intet overgrep.
