Det virker å være to klimaministre i den nye regjeringen. Den ene uttaler seg om rapporter fra FN, WHO osv, og han sier:

“Klimaministeren: – Vi har brukt veldig mye mer av naturen enn vi egentlig har råd til. Vi slipper ut klimagasser, og ødelegger den naturen som kan hjelpe oss å løse problemet”. Og videre: “– Skogen må få være skog, myra må få være myr, sier Eide.” Dette er festtale ministeren, den ansvarlige ovenfor natur og dyreliv.

Den andre klimaministren, den realistiske, den ansvarlige ovenfor økonomi og næringsliv, fokuserer sin bekymring rundt muligheten for at vi skal tape i den stadig tøffere konkurransen på kraftmarkedet, og påstår at å redde verden er en næringsvei, som bør utnyttes. Han ser for seg seks områder for samarbeid med EU:

• batterier
• hydrogen
• fangst og lagring av CO2, såkalt CCS
• karbonfritt stål
• karbonfritt aluminium
• sirkulærøkonomi

Dette er store arealkrevende anlegg, det planlegges utbygging på tusenvis av mål, for å bøte på at vi har brukt alt for mye av naturen som det er. Jeg har forgjeves prøv å finne en oversikt på hvor mye areal som planlegges utbygd i bærekraftens navn.

Og jeg undres, er det slik at politikere må ha spesielle evner til dissosiering og kognitiv dissonans for å komme i posisjon? Problemer med å se sammenhenger, logikk og det stor bildet? Uten innsikt på hva natur er?

Eller er det slik at bordet fanger etter flere år med flørting med liberalisme og næringslivet at dere hverken kan eller tør gå imot den makta?

Og hva med journalistene som ikke ber dem greie ut om dette paradokset?

Enormt med areal

Det politikerne ser ut til å glemme i sin overbying med grønn industriutbygging er hvor de skal ta alle disse tusenvis av målene fra hvis skog skal få være skog og myra må få være myr. Matjord? Boligfelt? Hyttefelt? Parkeringsplasser? Bysentra?

Hva som er bygd fra 2008 og hva som er planlagt av utbygging frem mot 2030:

Utbygd areal
For tidsrommet 2008-2019 viser beregningene at det totalt ble bygget ned om lag 540 km² i hele landet. Om lag 40 prosent av dette gjaldt boligbygging. Klimaeffekten vil være størst ved nedbygging av myr, noe mindre for skog, og betydelig mindre for jordbruksarealer. I skog avhenger klimaeffekten også av alder, treslag og bonitet. Av det totale nedbygde arealet, var om lag 42 prosent skog, 17 prosent jordbruksarealer og 2 prosent myr. Det betyr at om lag 61 prosent av den totale nedbyggingen kan ha bidratt til negativ klimaeffekt.

Arealtyper som mest sannsynlig blir nedbygd fram mot 2030
Med samme utbyggingstakt som de siste 11 årene skal vi kunne forvente nedbygging av nye om lag 540 km2 fram mot 2030. Fordelingen mellom arealtypene vil avhenge både av hvilke arealtyper som er tilgjengelig i den enkelte kommune og hvilke arealtyper som ligger i tilknytning til allerede utbygde arealer.

Planlagt utbygging
I Norge digitalt arealplankartløsning hadde 319 kommuner planformål i 2019. I disse kommunene fant vi at totalt 2 777 km2 er planlagt utbygd. For hele landet er den totale beregnede utbyggingen de siste 11 år om lag 540 km2 . Dersom vi går ut fra at utbyggingen vil fortsette i samme tempo fram mot 2030, betyr det at i underkant av 20 prosent av arealet som er planlagt utbygd vil bygges ut.
–SSB

Dispensasjoner

Å gå ut i fra at det vil bygges i samme tempo er naivt og usannsynlig. Som vi ser, er det planlagt mye mye mer enn hva som har foregått av utbygging til nå, her aner vi et skred av dispensasjoner. Regjeringen vil endre plan- og bygningsloven for å gjøre det enda lettere for kommunene å gi dispensasjon til utbygging i strandsonen:

“Mer konkret foreslås det å endre kravet om at «fordelene ved å gi dispensasjon skal være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering» (jfr. plan- og bygningsloven paragraf 19-2, 2. ledd). Dette vil etter mitt syn bidra til at presset på strandsonen vil øke ytterligere, på tross av vi har et generelt byggeforbud i 100-metersbeltet langs sjøen.”
Knut Bjørn Stokke, Førsteamanuensis ved Institutt for by- og regionplanlegging, NMBU
– Nationen

Fiskeoppdrett

Til tross for alle utfordringene de selv ramse opp, og den nåværende tilstanden på havet ser regjeringen på fiskeoppdrett som et Hav av muligheter, med både fjordoppdrett, havoppdrett og oppdrett på land. Havoppdrett vil si havbruk utenfor plan- og bygningslovens virkeområde (én nautisk mil utenfor grunnlinjen). Med andre ord, en måte å unngå reguleringer og lovverk. Og er det virkelig en god ide å bruke enorme arealer på land til å dyrke fisk? Fisk som er vandredyr, og vi tvinger dem til å leve hele livet i små merder? Det viser seg at landbaserte anlegg ikke er rømningsfrie heller.

Men dette hindere ikke Barth Eide i andre sammenhenger å fremstå som om han er villig til å ta konsekvensene av rapportene fra FN. Selv om vi ikke engang skal slutte å lete etter olje. Med slike politikere har vi har ikke sjans …