Det meldes stadig om antall personer drep i trafikken, men vi leser aldri annet enn enkelttilfeller når det kommer til dyr drept i trafikken. Enda det er store tall. På de som blir registrert, for det er bare 10 arter som registreres.

Øverst på liste ligger ikke overraskende rådyret. Godt og vel 8000 av dem påkjøres årlig i snitt siden 2016. Syv av ti tilfeller får dødelig utgang.

Innrapportert påkjørsler med dødelig utfall til Hjorteviltregisteret i perioden 2016-2020:

• Rådyr: 28.261.
• Elg: 5.314.
• Hjort: 4.743.
• Grevling: 1.347.
• Rev: 592.
• Oter: 496.
• Villsvin: 19.
• Havørn: 10.
• Villrein: 9.
• Kongeørn: 5.

Det ble også meldt om 20 000 påkjørsler der dyret ikke ble drept. To ulver, tre jerv og seks gauper ble også drept av motorkjøretøy i løpet av forrige jaktsesong.

Dette er det som blir innrapportert, men det regnes med at det finnes store mørketall. En undersøkelse viser også at 22% av de som har kjørt på dyr, bare kjører videre. Noe som faktisk er straffbart.

Man har forsøkt forskjellige tiltak som viltgjerder, viltoverganger, viltsluser, skilting, rister og ferister i vegbanen, sikt-rydding, skremsler og nedsatt hastighet i utsatte områder og tidsperioder, med lite hell.

Rapporten, som utgis hvert andre år, viser at det siden 1970 har vært en gjennomsnittlig nedgang på 68 prosent i de globale populasjonene av virveldyrarter, altså pattedyr, fugler, amfibier, reptiler og fisk på jorda.

WWF sin rapport Living Planet Raport 2020 vider at vi har mistet 68% av virveldyrarter, altså pattedyr, fugler, amfibier, reptiler og fisk siden 1970. Likevel bygges det ut veier, hyttefelt, boligfelt og industri som om det ikke fantes en eneste konsekvens. Eller en fremtid å ta hensyn til, hensyn er reservert til økonomien. For det krever vårt samfunnssystem. Selv ikke en global pandemi som avslørere hvor skjør, urettferdig og langt fra bærekraftig vår sivilisasjon er, får beslutningstakere til å vise et milligram av besinnelse. Dopet på grådighet og ambisjoner.

Photo by cmonphotography from Pexels