En av mirakelkurene som skal redde klimaet er drivstoff av ammoniakk. Og avisen Lister spiller opp til myten.

Fra Lister:

(Glastad-eide Mosvolds Rederi) … skal satse på nullutslippsrederi som skal tilby short-sea bulktransport uten uten CO2-utslipp, kommer det fram av en felles pressemelding.

– «Viridis Bulk Carriers» er klar til å ta en ledende rolle i det grønne skiftet i shipping-industrien, og tilby våre kunder konkurransedyktige, karbonfrie logistikkløsninger uten å gå på bekostning av kapasitetene på våre skip, sier administrerende direktør Espen Nordstrøm i Navigare Logistics.

Fra virkeligheten, ved Klimastiftelsen.no

Grå ammoniakk: Det aller meste av ammoniakken som produserer i verden i dag er «grå» ammoniakk fordi produksjonen er basert på fossil energi med betydelige CO2-utslipp. Nitrogenet i ammoniakken separeres direkte fra luft, men hydrogen produseres i hovedsak ved at naturgass reformeres til hydrogengass (H2) og kar-bondioksid (CO2). Ved denne fremstil-lingsprosessen vil ett tonn ammoniakk gi 1,6 tonn CO2-utslipp. Kull, fyringsolje og nafta (petroleumsfraksjon som også er utgangspunkt for fremstilling av bensin) kan også brukes, men det har høyere utslipp enn gass. Nitrogen og hydrogen bindes i Haber-Bosch-prosessen.

Blå ammoniakk: Blå ammoniakk er akkurat det samme som grå ammoniakk, men der CO2 fanges og lagres. Dagens teknologi gjør det mulig å fange 85-95 prosent av karbondioksidet ved naturgassreformering. Det betyr at blå ammoniakk ikke er helt utslippsfritt, men det har betydelig lavere klimagassutslipp enn grå ammoniakk.

Grønn ammoniakk: Grønn ammoniakk er det eneste helt utslippsfrie alternativet fordi hydrogenet produseres ved bruk av forny-bar strøm. Strøm benyttes til å spalte vann til hydrogen og oksygen i elektrolyseanlegg.

Og videre:

Hvis all ammoniakk som produseres i verden i dag skal produseres grønt, vil det være behov for minst 1800 TWh fornybar strøm. Det er mer enn 10 ganger Norges totale strømproduksjon.
Norsk klimastiftelse – notat nr. 03/202

Stort anlegg under planlegging

Den norske produsenten Yara International ASA er verdens største produsent av ammoniakk, og står for 20 % av markedet på verdensbasis. Og har under planlegging et anlegg der de vil produsere hydrogen fra strøm (elektrolyse) i stedet for dagens bruk av naturgass i produksjonen av ammoniakk i Porsgrunn vil Yara kunne kutte Norges CO₂-utslipp med om lag 1,5 prosent.

– Vi snakker om et stort prosjekt her. I 2019 ble det installere 100 megawatt globalt, men her snakker vi om 450 til 500 megawatt, sier Yaras konsernsjef Svein Tore Holsether til E24. Men, anlegget trenger inntil 4,4 terawattimer strøm i året for å produsere denne ammoniakken, mer enn byen Drammen bruker på 4 år.

Det forskes på metoder for fremstilling som krever mindre energi, men dette er fremdeles på forskingsstadiet.

Utslippsfritt?

Så som med alle disse fantastiske nye “utslippsfrie” drivstoffene krever de store mengder energi å for produseres og fraktes. Om man nøster seg bakover til man kommer til at det produseres uslippsfri energi, som i tatt “fra lufta” etter at deler er produsert, som virkelig er grønt og utslippsfritt, etter at det er fraktet og montert, ender man opp med vindmøller og solceller. Ellers blir det som å betale kredittkort med andre kredittkort. Oljealderen er heller ikke over, hverken nasjonalt eller globalt, så mye fossil energi vil bli brukt i ti-år fremover. Nå har vi ingen ørken i Norge, og det er grenser for hvor mye takareal disse fabrikkene har til solceller. Både solceller og vindmøller deler krever jo nettopp store areal.

I flere tiår har vi hver eneste dag i snitt mistet et område tilsvarende tretti fotballbaner med villmarkspreget natur, ifølge Naturvernforbundet. Dette kommer i tillegg til all nyetableringen som planlegges. Eller vi det årlige tapet som ved et mirakel opphøre? Dyrkbar mark har vi bare 3% av, skal vi ta mer av den?

Havvind presenteres som nærmest konsekvensfritt. Havet er allerede ganske presset, og med dagens kunnskap er det ikke mulig å forutsi om den totale effekten av vindkraftanlegg på havmiljøet blir positiv eller negativ i norske havområder. Det er en av konklusjonene i en ny rapport skrevet av en gruppe forskere ved Havforskningsinstituttet.

Lokalavisen, en vaktbikkje?

– Han (Havaas) er ivrig etter å alltid sørge for at Lister vinner kampen om folks tid og oppmerksomhet med gode og viktige nyheter. Han beviser at man med begrensede ressurser kan ta et tydelig samfunnsansvar. Lister er nær og kjær, en heftig debattarena og redaksjonen tar et tydelig samfunnsansvar med å sette søkelys på kritikkverdige forhold i lokalsamfunnet, sier styreleder Fridtjof Borø Nygaard i AS Farsunds Aktiebogtrykkeri, som utgir Lister.

Noe som er like sant som at ammoniakk er utslippsfritt. Men, de tør vel ikke ytre noe negativ om Gladstad. Eller planene til Lista Renewable Energy Park. I tillegg til å opptre som passivt mikrofonstativ bidrar de aktivt ved å gjøre det personlig. Reportasje etter reportasje om firmaet og Mikalsen, som ukritisk får bruke ord som grønt og fornybart. Som fremstilles som en som får ting til, til beste for kommunen. Tall på arbeidsplasser gjentas ofte. Selv navnet på frimaet er propaganda, de planlegger en stor industriutbygging, hva har det med park å gjøre? Det samme gjelder Lista vindpark. Det er et industriområde, ingen park.

Om man da påpeker faktafeil, manglende informasjon, overdrivelser eller forvrenginger, er det ikke usannhetene man angriper, men en av byens velgjørere. Og man er bare ute etter å ødelegge. Men, hvis ikke alle faktorer og all relevant informasjon kan bli tatt med, hvis all negativ fakta redigeres bort av aktørene, for å selge inn et prosjekt, bør det ikke da ringe en bjelle?