I februar 2021 kom rapporten Prosess21. Prosess21 er et forum etablert for å styrke samhandlingen mellom kompetansemiljøene i og rundt prosessindustrien og de ulike offentlige virkemiddelaktørene. Prosess21 skal gi strategiske råd og anbefalinger om hvordan oppnå minimale utslipp og samtidig bærekraftig vekst.

I den forbindelse er Erna ute og skryter på regjeringen.no. I følge henne forteller rapporten at politikken de har ført, fungerer. At vi ser at bærekraft og konkurransekraft henger sammen, at norsk industri kan levere byggesteinene til det globale grønne skiftet. «Vi skal ikke ta æren for at verden forandrer seg. Men vi kan ta æren for å være forberedt og endringsvillige.»

Man kan lure på hvilken verden hun og resten av regjeringen lever i. Det kommer massiv kritikk på både realismen i, farten og gjennomføringen av dette skiftet. Og stadig fler stiller spørsmål om dette virkelig er bærekraftig. For dette blir en omlegging som medfører gigantutbygginger da energibehovet er enormt, og voksende. Og hvor skal all denne utslippsfrie energien komme fra?

Stort energibehov i fremtiden

I forhold til fremtidig energibehov sier rapporten følgende:

Dersom anslaget slår til, vil vi i Norge måtte bygge ut ny kraftproduksjon på 56 TWh utover dagens normalårsproduksjon i tillegg til det som er under bygging bare for å komme i balanse. Dersom vi fortsatt skal ha rikelig med kraftproduksjon som sikrer relativt lave kraftpriser i Norge må vi bygge enda mer. Norske myndigheter må derfor legge til rette for at det kan bygges ny fornybar kraft, både landbasert vind, vann og sol, i tråd med forbruksutviklingen.

For å nå møte kraftbehovet kreves det massiv utbygging som vil medføre stor tap av arealer og belastninger fra aktivitet i anleggsperioder.

Biodrivstoff er ikke synonymt med gjenbruk av avfall

Bruk av biodrivstoff fremstilles som om det først og fremst er en ressursvennlig måte å bruke avfall på, noe som i beste fall er kraftig overdrevet. Fra rapporten:

Biobasert prosessindustri er avhengig av tilgang til biobaserte ressurser og det er skogen som er grunn- laget for industrien i dag og i fremtiden. [ …] Norsk skog er sannsynligvis det eneste biobaserte råstoffet som er egnet for prosessindustrien med hensyn på volum og pris fram mot 2050, mens dagens kilder i all hovedsak importeres. På kort sikt er det mulig å øke avvirkningen med 2 mill. fm3, men dette kan i hovedsak bare skje ved økt avvirkning av furu og bjørk. Fram mot 2050 er det kanskje mulig med en ytterligere økning på 3 mill. fm3 av samtlige treslag. Dette vil totalt gi en ny tilgang til råstoff for prosessindustrien på ca. 3,5 mill. Fm3.

Denne økningen er betinget av økt etterspørsel etter sagtømmer til byggevarer, da dette på grunn av høyere betalingsvilje er driveren for skogshogsten. I tillegg er det teoretisk mulig å hente ut rundt 2 mill. fm3 GROT (Grener og topper) hvis det etableres et marked med teknologi og betalingsvilje for å ta dette råstoffet i bruk. Ekspertgruppen mener at det på grunn av forhold det er nærmere redegjort for i rapporten vil bli krevende å «ta tilbake» en vesentlig andel av råstoffet (ca. 3,6 mill. fm3) som i dag eksporteres.

Utopiske målsetninger

Dette høres ikke ut som energiproduksjon hovedsaklig basert på avfall. Jeg har tidligere skrevet om hvor kreativt regnskapet for biodrivstoff føres for å fremstile det som et bærekraftig alternativ. Rapporten bekrefter at forestillingen om at det ikke skal felles tømmer for drivstoff er urealistisk og ønsketenkning.

Jeg er stygt redd for at disse nye industrieventyrene vil bli nådestøtet for en biosfære som allerede er så presset at dyrelivet er i fritt fall. Da er et økt aktivitetsnivå og storutbygging det verste vi kan gjøre. Under en pandemi som setter sårbarheten i vårt samfunnssystem i relieff. For blant annet å opprettholde og øke kunstige behov skapt av næringslivet. I primitive samfunn var energikonsumeringen pr person 2000 kalorier, i avanserte jordbrukssamfunn er den 26 000. I et teknologisk industrisamfunn er den på 230 000 kalorier.

Jordbruket økte befolkningen med mellom 20 – 50 ganger, den industrielle revolusjonen økte den 7 ganger, noe som gav en eventyrlig vekst i BNP. I skrivende stund er vi 7 846 257 500 på kloden. Vi blir ca 80 millioner flere hvert år. U-land ønsker å ha vestlig levestandard. Likevel er Erna ute og oppfordrer folk til å føde flere barn, for økonomiens skyld. Og for å forsette den evige økonomiske veksten, som de har stirret seg så blind på at de ikke ser den uløselige sammenheng med veksten og biosfærens forfall. At alle miljø-problemene kan løses innen det systemet som har skapt dem. Ved å bruke mer ressurser. Gjennom en vekst som aldri kan bli grønn, det er ren selvmotsigelse.

Om man tar et skritt tilbake ser man at det såkalte grønne skiftet bare er et korthus som vil generere eventyrlige inntekter for de få og skape karrierer og formuer, mens det er de fattige og naturen som betaler den høyeste prisen, som alltid, før hele greia kollapser. Noe noen de som tjener på rovdriften har tatt høyde for og bygger overlevelses-bunkerser. Som disse syv entreprenørene fra Silicon Valley.

Regjeringen har nå utgitt Klimaplan for 2021– 2030. Der gjør de greie for hvilke midler de vil ta i bruk på veien til et utslippsfritt samfunn. Et av midlene som skal drive overgangen er biodrivstoff. I 2019 bidro biodrivstoff til å redusere norske klimagassutslipp fra veitransport med 1,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter, i følge regjeringen. Dette er fire ganger mer enn den samlede effekten av alle elektriske kjøretøy på norske veier.

På regjeringen.no kan man lese: «Regjeringa aukar kravet til omsetnad av biodrivstoff til 24,5 prosent frå nyttår (jan 2021). Samstundes aukar delkravet til avansert biodrivstoff til 9 prosent. Endringa er eit viktig grep for å sikre at norsk import av biodrivstoff ikkje bidreg til avskoging.»

Og man får inntrykk av at det er tatt høyde for negative konsekvenser for verdens gjenværende skoger med tiltak som skal sikre avskoging. «Avansert biodrivstoff er laga av til dømes slakte- og skogavfall og bidreg ikkje til avskoging, seier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).» Hadde det bare vært så enkelt.

Fra klimaplanen

Regjeringen vil:

Som eit minimum halde på dagens omsetningsvolum av biodrivstoff

Ta sikte på å innføre eit omsetningskrav for anleggsdiesel frå 2022, som fram mot 2030 blir auka til same nivået som i vegtrafikken

Ta sikte på å innføre omsetningskrav for biodrivstoff i skipsfart frå 2022

Ta sikte på å slå saman omsetningskrava forvegtransport og anleggsdiesel til eit felles omsetningskrav, og greie ut om eit felles omsetningskrav òg kan gjelde for skipsfarten.

Sjå an erfaringane med omsetningskravet for luftfart for deretter å vurdere mogleg opptrapping

Vurdere og eventuelt justere omsetningskrava for biodrivstoff med to års intervall med start frå 2022. Behovet for utsleppskutt må vegast mot pris, tilgjengelegheit for biodrivstoff, risiko for avskoging, Noregs folkerettslege forpliktingar og handelspolitiske interesser.

Vurdere ulike verkemiddel for å unngå at auka omsetning av biodrivstoff som følgje av opptrappinga av CO 2 -avgifta gir stigande globale utslepp (s64).

Med andre ord, en viktig del av skiftet. De ønsker å bruke drivstoffet i biler, båter, fly og i landbruket.

I meldinga legg regjeringa opp til avgrensa bruk av konvensjonelt biodrivstoff, fordi globale utslepp i verste fall kan stige som følgje av auka avskoging i produksjonslanda. (s 22)

Det er stort sett der de sier om problemer i andre land. Hvordan det har f.eks. påvirket matsituasjonen never de ikke.

Selektivt bruk at modeller

Vi får mange tall, prosenter og prognoser i informasjonen fra regjeringen og det er ikke lett å orientere seg. Det viser seg for eksempel at det finnes intet mindre enn tre klimaregnskap for biodrivstoff.

Man har rapportering til FN. FN regner utslippene der de skjer, og regner ikke CO2-utslipp fra forbrenning av biodrivstoff da de regner med at det plantes på nytt etter at hogst og innhøstning. Til tross for at det tar for eksempel for grantrær ca. 65 år for å nå «normal» hogstmodenhet. Så biodrivstoff Norge importerer teller null i Norges utslippsregnskap, og gir et klimakutt på ca. 3 prosent av Norges utslipp i 2019, eller drøyt 1,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Dette er skryteregnskapet.

Så har du livsløps-analyse. Der blir utslippene fra dyrking, transport og prosessering tatt med. Disse utslippene må rapporteres for at drivstoffet skal godkjennes i regnskapet, og skulle fra 2020 utgjør minst 22,4 % solgt drivstoff. Dette gir et utslippskutt på snaut 1,2 millioner tonn.

Den tredje måten er livsløps-analyse pluss indirekte arealbruksendringer. Den tar med i beregningen hva som skjer når det brukes soya, raps og planteolje til drivstoff i stede for mat og fôr. Den må ofte dyrkes på andre arealer, og såledels vil skog og myr forsvinne som vil gi utslipp, samt tap av biologisk mangfold. EU setter standardverdier for å beregne disse utslippene – kalt ILUC-faktor (Indirect Land Use Change).

Det er betydelig usikkerhet knyttet til dem, dessverre, for dette er det reelle regnskapet. Noen mener verdiene burde være høyere, noen mener de burde være lavere. Men om vi legger EUs tall til grunn, kuttet biodrivstoff på norske tanker i 2019 CO2-utslipp med 600-650 000 tonn sammenliknet med om alt hadde vært fossilt. Et helt annet tall en den første modellen gir. Det er knappe 1 % av Norges utslipp, men nesten 10 % av utslippene fra veitrafikken i 2019.

Konvensjonelt biodrivstoff

Det regnes to typer biodrivstoff, konvensjonelt og avansert biodrivstoff, det siste består av slakteavfall og brukt matolje. Det første består av raps, palmeolje, etanol fra hvete og mais, skogavfall osv. Raps er en av verstingen når det gjelder utslipp, og den består av 24% av det flytende bio-drivstoffet som brukes i Norge. Og den er den billigste. Palmeolje er den som er kjent som verst, og av den ble det bruk 17% av i 2019, og klimaregnskapet blir så vidt positivt når man bruker standardverdiene som tar hensyn til ILUC-faktoren for indirekte arealbruksendringer.

Raps kommer hovedsaklig fra EU og Russland og andre land fra det tidligere Sovjet og har ikke samme stigmaet som palmeoljen. Når man bruker standardverdiene for raps gir det 0,17 kilo ekstra CO2-utslipp sammenliknet med fossilt diesel. Det krever mer areal å dyrke enn palmer og gir dermed mer utslipp i den sammenlikningen også. Samtidig sto raps i 2019 for 24 % av alt biodrivstoff i Norge – 157 millioner liter. Det betyr en økning i klimagassutslipp på ca. 26 000 tonn CO2-ekvivalenter. Og kostet samtidig ca 50 millioner i subsidier.

Genmanipulert raps dyrkes sammen med soya og mais i stor stil i USA, Brasil, Argentina og Canada. Disse er resistente mot sprøytemidler og har økt bruken av sprøytemidler. Avrenning i nesten hunder år fra landbruk har skap flere oksygenfattige døde soner langs kyster og i havet. Økt dyrking grunnet biodrivstoff vil neppe bremse denne utviklingen.

I røde soner er oksygeninnholdet <2 mg liter⁻¹ (<63 μmol liter⁻¹), de blå indikerer oksygenminimum-nivå.

Avansert biodrivstoff

Avansert biodrivstoff står for det meste av vårt netto klimakutt på 600-650 000 tonn CO2-ekvivalenter i 2019. Slakteavfall og brukt matolje regnes som avfall i Norge og man antar at bruk ikke fører til konsekvenser på andre områder og gis ingen ILUC-faktor. Dette er bakgrunnen til kravet for såkalt avansert biodrivstoff er nå på 22,4 prosent, og skal økes til 24,5 prosent.

Det betyr ikke at det er 22,4% biodrivstoff i dieselen du får fra pumpa, det holder at det er 11%,2 når det er slakteavfall. Dette gjør det gunstig å bruke både i forhold til omsetningskrav og pumpepris, for drivstoff fra slakteavfall og for brukt matolje er prisen 20 % høyere enn for konvensjonell biodiesel – og ca. 50 % høyere enn fossil diesel.

I 2019 utgjorde slakteavfall 21 % og brukt matolje 17 % av alt biodrivstoff – mens skogavfall sto for bare 0,5 %. Det meste av det avanserte biodrivstoffet importeres til Norge fra USA og Øst-Asia. Og der er forholdene helt annerledes, der er dette råstoffer i bruk, som da må erstattes av andre kilder.

Kugalskapen forandret bruk av matolje i Europa

I Europa ble gikk matolje fra å være ressurs til avfall etter utbruddet av kugalskap på 1990-tallet, om den resirkulerte matoljen hadde vært i kontakt med animalske proteiner, kunne muskelfibre overleve i den og bli en smittekilde for sykdommen. Og så fikk man store mengder nytt avfall.

I 2010 kom så gjennombruddet for produksjon av Hydrotreated Vegetable Oils (HVO) og man fikk en ny og raskt voksende etterspørsel etter brukt matolje, hovedsaklig fra Europa. Og siden brukt matolje var blitt et avfallsprodukt ble den kategorisert i EUs direktiv for fornybar energi som et drivstoff som fortjente ekstra sterke incentiver. Uten å skille hvor oljen kom fra. Siden kugalskapen ikke brøt ut over alt, er det fortsatt lov å bruke brukt matolje i dyrefôr, både i Nord-Amerika og Asia.

Importen fra USA

I 2019 importerte vi 8% matoljebasert biodrivstoff fra USA. Rapporten Alternative Uses and Substitutes for Wastes … forteller at i 2003 gjenbrukte amerikanerne ca. 600 000 tonn matolje, hovedsakelig for dyrefôr, og litt i kjemisk industri. Svinefett stod i 2019 sto for 54 % av det animalske fettet brukt for biodieselproduksjon i USA, 29 % kom fra storfe og sau, og 16 % fra kylling. I 2020 var tallet ca. 50 000 tonn, en nedgang på ca. 550 000 tonn for dyrefôr og kjemi.

Bruken av brukt matolje for biodrivstoff har gått fra null til ca. 1 million tonn i året. Bare halvparten av HVO fra USA er reelt avfall, resten er tatt fra annet bruk, først og fremst dyrefôr, som blir erstattet av mais. Amerikanske myndigheters egen statistikk viser at animalsk fett var råstoffet for omtrent 522 millioner liter drivstoff i 2019. Norge importerte 133 millioner liter av råstoffet.

Kategorier av slakteavfall

Slakteavfall er delt inn i tre kategorier, kategori I og II kan ikke brukes til mat og dyrefôr, pga innhold av medisiner og annen gift, kategori III kan. Derfor er det bare I og II som kan dobbelttelles i omsetningskravet. Når bensinstasjonene skal oppfylle kravet for biodrivstoff teller 1 liter drivstoff fra slakteavfall i kategori I eller II like mye som 2 liter palmeolje.

Det er mye mer arbeidskrevende å kildesortere og dokumentere fettet, så ordningen er ikke bare åpen for bevisst triksing, men kan også påvirkes av arbeidsforhold, økonomi osv. Om det kommer litt urene rester i en kategori III, beholdning blir den nedgradert til kategori I eller II. Hvis det fettet ikke er av høyere verdi enn de andre, vil nok mer havne i samme blandingen. Mye av kjøttet som kommer utenfra Europa blir ofte automatisk avfall pga veksthormoner og antibiotikabruk. Det meste fra USA kan ikke brukes som dyrefôr her.

Konsekvenser for fattige og matproduksjon

Studien The effect of biofuel ...fra 2020 har sett på sammenhengen mellom produksjon av biodrivstoff, matpriser og matsikkerhet. De fant at produksjonen førte til mindre mat og høyere priser. Fra 2004 økte de globale avlingene beregnet på drivstoff fra 0,9 % til 1,7% i 2007. I samme periode steg matprisene raskt og nådde rekordhøye priser, med de følgene at at et økende antall mennesker er underernært og lider av mangelsyke. Fordi etterspørselen øker vil ikke prisene falle i nær framtid, og bruk av fruktbar jord til drivstoff kan lede til matmangel i verden på sikt.

FNs organisasjon for ernæring og landbruk, FAO, anslår at hastigheten på degradering av jord nå skjer 30-35 ganger raskere enn for bare noen tiår tilbake. Mange steder har grunnvannet sunket betraktelig etter bruk i vanningsanlegg i jordbruket, og det kan føre til at landet synker i hop.

Earth Overshoot Day er dagen da vårt ressursbruk overstiger hva jorden genererer på et år. I 2020 var det den 22. august, tre uker senere enn i 2019 pga covid-19-utbruddet. Dette er som å leve på kreditt der gjelden øker for hvert år.

Så hvordan de får dette regnestykket til å gå opp i en utslippstri grønn og bærekraftig utopia er meg en gåte. Mens vi samtidig utrydder sult, alle former for fattigdom i hele verden innen 2030, som de har forpliktet seg til, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring for alle, og fremme bærekraftig landbruk. Tror de virkelig på dette selv?

For meg ser dette skifte mer og mer ut som et nytt industrieventyr, og bare det.