Miljø

Vannkraft ikke så utslippsfritt som antatt

Vannkraft fremstilles sammen med sol og vindenergi som grønn og utslipps-fri energi. Selv dette er en myte. Dammene slipper ut store mengder metan fra vegetasjonen den har satt under vann.

En studie fra Washington State University viser at dammene har 25% større utslipp av klimagasser enn det man har trodd. Årlig kommer mer enn én milliard tonn med klimagasser fra vannkraftverk. Til sammenlikning, for 2019 beregnet forskerne de globale utslippene til 36,6 milliarder tonn CO2. Når dammen fylles opp for første gang, frigis store mengder med karbon. Det legges store mengder med plante og dyr under vann som gir en ufullstendig råtningsprosess uten oksygen og det dannes metan.

Når vannet ledes gjennom turbiner, frigis betydelige mengder metan og CO2 i atmosfæren. I Norge og Canada er ikke dette problemet like stort da det stort sett har blitt benyttet eksisterende vannkilder fremfor å danne kunstige innsjøer. Vår lave temperatur i forhold til tropiske strøk, der problemet er større, hjelper også. Men det er ikke helt utslipps-fritt.

Mange plasser fører byggingen til lokal vannmangel, økt forurensing og økt sjanse for flere og større jordskjelv. I Kina, India og Brazil har de allerede problemer med vannmangel. Statkraft har interesser i India og Brasil, samt et selskap i Kina, Statkraft (China) Energy Ltd. I Norge grønnvasker de store oppgraderinger som krever nye veier og andre belastninger på miljøet, de kaller det til og med å «hjelpe» naturen tilbake. Det er bare det at all slik «hjelp» forsetter mer utbygging og aktivitet.

Myten om grønn, utslipps-fri, bærekraftig og ren energi blir stadig mer gjennomsiktig.

Bilde: Vannkraftverk Gudbrandsdal, uniseller, iStock

«Og vær I fruktbare og bli mange, vrimle på jorden og bli mange på den!»

I 2020 ble det født 53.000 barn i Norge. Det er 1.500 færre enn året før og 8.800 færre enn i 2009, ifølge Statistisk sentralbyrå.

En enorm økning i ressursbruk

I primitive samfunn var energikonsumeringen pr person 2000 kalorier, i avanserte jordbrukssamfunn er den 26 000. I et teknologisk industrisamfunn er den på 230 000 kalorier.

Jordbruket økte befolkningen med mellom 20 – 50 ganger, den industrielle revolusjonen økte den 7 ganger, noe som gav en eventyrlig vekst i BNP. I skrivende stund er vi 7 846 388 800 på kloden. Vi blir ca 80 millioner flere hvert år. U-land ønsker å ha vestlig levestandard. Likevel er Erna ute og oppfordrer folk til å føde flere barn, for økonomiens skyld.

Også Åslaug Sem-Jacobsen fra SP er bekymret: – Vi har en utfordring med lave fødselstall, og særlig i distriktene, sier hun til Nationen. Og vil gi skattefordeler av å få mer enn to barn. Er det riktig motivasjon til å sette barn til verden?

Ikke en eneste tanke rund at vårt stigende antall og økende forbruk som holder på å ta knekken på klimaet og biosfæren. Nei, det er godt for økonomien, så da tar vi sjansen på at vi finner opp en teknologi som på mirakuløst vis vil gjøre at at naturlovene vil opphøre. B.l.a. den om energiprinsippet.

Som å betale kredittkort med kredittkort

Energiprinsippet, loven om at energi er konstant; sier at energi ikke kan skapes eller tilintetgjøres. Det er da underforstått at det er et lukket system, ettersom det i åpne system kan overføres eller hentes energi fra omgivelsene. Et åpent system og omgivelsene representerer riktignok et lukket system, og energiprinsippet gjelder igjen. Det innebærer at en minskning av en type energi alltid forårsaker en økning av en annen type energi. En (tenkt) maskin som bryter mot denne naturloven kalles gjerne en perpetuum mobile av første slag.
-Wikipedia

Hele det grønne skiftet bærer preg av perpetuum mobile. Det snakkes om grønn energi, men den eneste energien som er grønn og fornybar, og det bare etter at man har trukket i fra energibruket i produksjon av deler (som i tillegg i noen tilfeller bruker mineraler fra skitten gruvedrift), transport og montering, er vannkraft, solkraft og vindmøller. Som alle krever store areal. Vi må med andre ord bruke strøm for å transformere energi for å få elektrisitet som sluttprodukt. Da blir det svinn fordi energi går med til forberedelser av materiale, frakt, bygging av anlegg osv. Og det er langt frem til vi er i stand til å kunne drifte hele det globale energibehovet med de tre nevnte produksjonsmetodene.

At bilsalget har nådd historiske høyder forteller at det ikke bare er styresmakter og næringsliv som ikke har forstått alvoret. Det samme gjelder hyttegalskapen.

Når man leker gud

Og det går direkte mot prinsippet at en populasjon kan bare bli så stor som omgivelsene kan støtte. Etter at vi begynte med jordbruk har vi ikke lenger den begrensingen, og resultatet ser vi nå. Vi må bruke stadig med tid, ressurser og energi på å holde systemer som tidligere var selvgående i gang. Og loopen startet. Vi ble fler, og trengte mer, Vi fikk mer, og ble fler. Vi ble fler, og trengte mer. Det drev kriger og kolonialisering. Nå driver samme prinsippet energi-sektoren, veiutbygging og det nye industrieventyret. Og forbruk. En evig vekst.

Eksemplene på vår bakstreverske tiltak er mange. Plasten er et godt eksempel. I stede for å ta et krafttak for å få slutt på at det tømmes et trailerlass med plast i havet hvert minutt ved å begrense produksjon, bruk og spredning, skal vi plukke på strender. Og det snakkes om å rense havet. Rense 1370 millioner kubikkilometer (km3) med vann. Men det åpenbare kan man ikke gjøre, for det vil gå ut over økonomien.

Utryddet av sivilisasjon?

Enda denne plasten kan gå direkte i mot målene til Erna. Plast vi pakker inn maten vår i har ført til at sædkvaliteten til vestlige menn har blitt halvert de siste 40 årene. Og spermtallet kan ende på null innen 2045 om utviklingen får fortsette.

Vi får høre at vi ikke kan slutte med plasten for det vil øke mat-svinnet. Jeg klarer ikke finne statistikk på når kasting av mat tok av, men da det henger sammen med globalisering, den industrielle revolusjon og vår forbruks-kultur, kan man regne med at vi kastet mye mindre mat før vi fikk plast. Jeg kan også huske 70-tallet.

Kvinner i 20-årene opplever fertilitetsproblemer, man regner med at årsaken er sammensatt, en kombinasjon av stråling fra mobil/wifi, maling, vaskemidler til hus og klær, medisiner, konserveringsmidler i maten og sprøytemidler brukt på grønnsaker og frukt. En nylig svensk studie viser at i løpet av de siste ti årene har spontanabort økt med 50 prosent. De fant ingen sammenheng med gravides økte alder.

Parkinson’s har økt 35% de 10 siste årene, og det forventes at om 25 vil tallet dobles igjen. På verdensbasis er det den mest økende nevrologiske lidelse. Grunnen er trolig alle kjemikalene vi omgir og utsetter oss for.

Vi tåler ikke selv vår egen behandling. Vi kan ikke oppdra naturen til å tåle den. Vi kan ikke temme naturen, da opphører den å være natur. Og vi skjønner ikke at vi selv er natur, at det vi bedriver er selvskading. Og ingenting kan vokse inn i himmelen, vokse evig, selv om det defineres som grønn vekst.

Hvor mange varsellamper må lyse før det alvoret går opp for styresmakter og næringslivet?

Photo by San Fermin Pamplona from Pexels

Myten om utslippsfritt drivstoff

En av mirakelkurene som skal redde klimaet er drivstoff av ammoniakk. Og avisen Lister spiller opp til myten.

Fra Lister:

(Glastad-eide Mosvolds Rederi) … skal satse på nullutslippsrederi som skal tilby short-sea bulktransport uten uten CO2-utslipp, kommer det fram av en felles pressemelding.

– «Viridis Bulk Carriers» er klar til å ta en ledende rolle i det grønne skiftet i shipping-industrien, og tilby våre kunder konkurransedyktige, karbonfrie logistikkløsninger uten å gå på bekostning av kapasitetene på våre skip, sier administrerende direktør Espen Nordstrøm i Navigare Logistics.

Fra virkeligheten, ved Klimastiftelsen.no

Grå ammoniakk: Det aller meste av ammoniakken som produserer i verden i dag er «grå» ammoniakk fordi produksjonen er basert på fossil energi med betydelige CO2-utslipp. Nitrogenet i ammoniakken separeres direkte fra luft, men hydrogen produseres i hovedsak ved at naturgass reformeres til hydrogengass (H2) og kar-bondioksid (CO2). Ved denne fremstil-lingsprosessen vil ett tonn ammoniakk gi 1,6 tonn CO2-utslipp.16 Kull, fyringsolje og nafta (petroleumsfraksjon som også er utgangspunkt for fremstilling av bensin) kan også brukes, men det har høyere utslipp enn gass. Nitrogen og hydrogen bindes i Haber-Bosch-prosessen.

Blå ammoniakk: Blå ammoniakk er akkurat det samme som grå ammoniakk, men der CO2 fanges og lagres. Dagens teknologi gjør det mulig å fange 85-95 prosent17 av karbondioksidet ved naturgassreformering. Det betyr at blå ammoniakk ikke er helt utslippsfritt, men det har betydelig lavere klimagassutslipp enn grå ammoniakk.

Grønn ammoniakk: Grønn ammoniakk er det eneste helt utslippsfrie alternativet fordi hydrogenet produseres ved bruk av forny-bar strøm. Strøm benyttes til å spalte vann til hydrogen og oksygen i elektrolyseanlegg.

Og videre:

Hvis all ammoniakk som produseres i verden i dag skal produseres grønt, vil det være behov for minst 1800 TWh fornybar strøm. Det er mer enn 10 ganger Norges totale strømproduksjon.
Norsk klimastiftelse – notat nr. 03/202

Stort anlegg under planlegging

Den norske produsenten Yara International ASA er verdens største produsent av ammoniakk, og står for 20 % av markedet på verdensbasis. Og har under planlegging et anlegg der de vil produsere hydrogen fra strøm (elektrolyse) i stedet for dagens bruk av naturgass i produksjonen av ammoniakk i Porsgrunn vil Yara kunne kutte Norges CO₂-utslipp med om lag 1,5 prosent.

– Vi snakker om et stort prosjekt her. I 2019 ble det installere 100 megawatt globalt, men her snakker vi om 450 til 500 megawatt, sier Yaras konsernsjef Svein Tore Holsether til E24. Men, anlegget trenger inntil 4,4 terawattimer strøm i året for å produsere denne ammoniakken, mer enn byen Drammen bruker på 4 år.

Det forskes på metoder for fremstilling som krever mindre energi, men dette er fremdeles på forskingsstadiet.

Utslippsfritt?

Så som med alle disse fantastiske nye «utslippsfrie» drivstoffene krever de store mengder energi å for produseres og fraktes. Om man nøster seg bakover til man kommer til at det produseres uslippsfri energi, som i tatt «fra lufta» etter at deler er produsert, som virkelig er grønt og utslippsfritt, etter at det er fraktet og montert, ender man opp med vindmøller og solceller. Ellers blir det som å betale kredittkort med andre kredittkort. Oljealderen er heller ikke over, hverken nasjonalt eller globalt, så mye fossil energi vil bli brukt i ti-år fremover. Nå har vi ingen ørken i Norge, og det er grenser for hvor mye takareal disse fabrikkene har til solceller. Både solceller og vindmøller deler krever jo nettopp store areal.

I flere tiår har vi hver eneste dag i snitt mistet et område tilsvarende tretti fotballbaner med villmarkspreget natur, ifølge Naturvernforbundet. Dette kommer i tillegg til all nyetableringen som planlegges. Eller vi det årlige tapet som ved et mirakel opphøre? Dyrkbar mark har vi bare 3% av, skal vi ta mer av den?

Havvind presenteres som nærmest konsekvensfritt. Havet er allerede ganske presset, og med dagens kunnskap er det ikke mulig å forutsi om den totale effekten av vindkraftanlegg på havmiljøet blir positiv eller negativ i norske havområder. Det er en av konklusjonene i en ny rapport skrevet av en gruppe forskere ved Havforskningsinstituttet.

Lokalavisen, en vaktbikkje?

– Han (Havaas) er ivrig etter å alltid sørge for at Lister vinner kampen om folks tid og oppmerksomhet med gode og viktige nyheter. Han beviser at man med begrensede ressurser kan ta et tydelig samfunnsansvar. Lister er nær og kjær, en heftig debattarena og redaksjonen tar et tydelig samfunnsansvar med å sette søkelys på kritikkverdige forhold i lokalsamfunnet, sier styreleder Fridtjof Borø Nygaard i AS Farsunds Aktiebogtrykkeri, som utgir Lister.

Noe som er like sant som at ammoniakk er utslippsfritt. Men, de tør vel ikke ytre noe negativ om Gladstad. Eller planene til Lista Renewable Energy Park. I tillegg til å opptre som passivt mikrofonstativ bidrar de aktivt ved å gjøre det personlig. Reportasje etter reportasje om firmaet og Mikalsen, som ukritisk får bruke ord som grønt og fornybart. Som fremstilles som en som får ting til, til beste for kommunen. Tall på arbeidsplasser gjentas ofte. Selv navnet på frimaet er propaganda, de planlegger en stor industriutbygging, hva har det med park å gjøre? Det samme gjelder Lista vindpark. Det er et industriområde, ingen park.

Om man da påpeker faktafeil, manglende informasjon, overdrivelser eller forvrenginger, er det ikke usannhetene man angriper, men en av byens velgjørere. Og man er bare ute etter å ødelegge. Men, hvis ikke alle faktorer og all relevant informasjon kan bli tatt med, hvis all negativ fakta redigeres bort av aktørene, for å selge inn et prosjekt, bør det ikke da ringe en bjelle?

Fantasifullt foreslag fra MDG

Miljøpartiet De Grønne vil lovfeste en stans i all nedbygging av norsk natur i 2025, i følge Kriss Rokkan Iversen, nestleder i partiet. Ap er positive til forslaget.

Planer og storstilt utbygging

Samtidig går de inn for det grønne skiftet, som forutsetter batterifabrikker, vindmøller, ammoniakk- og biokraftverk, som krever store areal. Det samme gjør andre vekstnæringer som fiskeoppdrett på land, nye motorveier med planlagte tilknyttede næringsområder, datalagrings-sentraler osv …

Arealendringer fra blant annet hytteutbygginger, motorveier og intensivt jord- og skogbruk er også den største trusselen mot natur i Norge. Iversen sier MDGs foreslåtte naturlov derfor vil medføre store konsekvenser for norsk arealpolitikk.

MDG-nestlederen mener betente saker, som myndighetenes tillatelse til å dumpe gruveavfall i Repparfjorden, vindkraftutbygging på Stadlandet og nedbygging av Lågendeltaet, ville fått et annet utfall dersom man hadde hatt en naturlov.

Og hvordan vi de da få strøm og plass til det som kreves for å gjennomføre dette skiftet, som de også fremmer? Ta areal fra de 3% med dyrkbar mark i Norge?

Professor skeptisk

Et argument som flittig brukes er at «vi har nok av villmark å ta av.» Forestillingen om Norge som et villmarksland er en myte, sier professor i biologi Dag O. Hessen.

I flere tiår har vi hver eneste dag i snitt mistet et område tilsvarende tretti fotballbaner med villmarkspreget natur, ifølge Naturvernforbundet. Hvert år bygges seks tusen hytter, mange av dem i sårbar natur. Flere tusen arter er på rødlista, det vil si at de står i fare for å forsvinne fra norsk natur, og mange naturtyper er under press.

Enormt fremtidig energibehov

Presset fra hytteutbygging har ikke akkurat minsket etter koronautbruddet. Selv om det neppe kan kalles hytter lengre, men sekundærboliger. Hyttene vi har bruker allerede 2,4 terawattimer i året. Det tilsvarer omtrent så mye strøm som det blir brukt i Drammen i løpet av fire år. Eller energibehovet anlegget for produksjon av ammoniakk i Porsgrunn, et kjempeprosjekt Yara planlegger.

Og det er ikke det eneste kraftsluket som planlegges. Batterifabrikker som Freyr i Mo i Rana og Morrow Batteries på Sørlandet vil sluke flere TWh hver. Nye datasentre kan potensielt sluke mange TWh. Bare Equinors prosjekter for å elektrifisere Nordsjøen vil kunne kreve 10-12 TWh.

Restaurere, kun bedre enn å ikke å gjøre noe.

Arbeiderpartiets miljøpolitiske talsperson, Espen Barth Eide, sier at de tenker i samme baner. Stortingsrepresentanten understreker at dette ikke dreier seg om generelt vern, men om å oppnå «naturnøytralitet» ved å kompensere for utbygginger ved restaurering andre steder.

– Men dessverre tror jeg slike tiltak ofte kan senke terskelen for å bygge ned verdifulle arealer, og kanskje tillate enda større inngrep enn en ellers ville gjort. Erstatningsarealer er dessuten nesten aldri i nærheten av å ha de samme kvalitetene som arealene som ofres.

Hessen viser til at et erstatningsareal ofte er atskilt fra den verdifulle biotopen som ødelegges av veiutbygging eller andre inngrep.

– Utbyggere sier de skal restaurere like mye natur av tilsvarende type et annet sted. Men hva er «tilsvarende type» natur? Det er ikke mulig å finne helt identisk natur. Langt på vei framstår slike tiltak som grønnvasking, mener Hessen, og legger til at det er avgjørende at arealvernet skjer der mangfoldet faktisk befinner seg, på de rikeste habitatene og ikke bare i marginale områder der vernet er billigst.

Når vi også vet at konsulentfirma som får i oppdrag å utrede naturpåvirkning ofte presser sine konsulenter til å pynte på sannheten, kan jeg ikke se at dette forslaget kan bringe oss i nærheten av det som kreves for å snu utviklingen.

Og når ordførere som i Kvinesdal og Lyngdal, som selv etter å ha erfart vindmøllepresset likevel går inn for sammenslåing av Agder Energi og Glitre har vi ikke mye å stille opp mot denne dampveivalsen som dette skiftet fremstår som. Jo større aktører, jo mer makt. Da er det trist av våre portvakter sviker oss. Og det hele pakkes inn i en retorikk som skal gi illusjonen av at vi er på riktig vei.

Photo by Sebastian Unrau on Unsplash

Hva 7% koster

I 2020 dalte de globale co2 utslipp med 7% i forhold til 2019 grunnet pandemien. Men det har kostet dyrt, blant annet arbeidsplasser. Mange har blitt hjemløse. For å nå klimamålene som verdenssamfunnet har satt seg, kreves det et tilsvarende årlig fall i et tiår, i følge en rapport som the Global Carbon Project, et konsortium av klimaforskere, nettopp utgav.

Da skjønner man at å sette igang et enormt byggeprosjekt med fabrikker, oppgradering av nett og produksjon av utstyr for overgang til biomassse, vindmøller og solpanel, samt batterier til å holde på strømmen, ikke vil bringe oss i nærheten av klimamålene vi har forpliktet oss til. At man heller ikke er ferdig med oljealderen, til tross for retorikken, hverken nasjonalt eller internasjonalt, hjelper heller ikke, og setter spørsmålstegn om dette egentlig er et skifte. Man må nok være politiker for å tro på dette «grønne» eventyret …

Photo by Kawser Hamid from Pexels

Kognitiv dissonans

Listerordførerne har snudd i forhold til vindmøller. Nå er de i mot. Etter erfaringer. Men, til tross for disse erfaringene tror de at de kan delta i energireformen ved å velge hva de vil være med på. De tror de kan for eksempel bygge batterifabrikk og annen kraftkrevende industri, men si nei til vindmøller. Hvor skal vi ta all denne strømmen fra? De vet nå at selv om folk, politikere og naturvernorganisasjoner er i mot utbygging av vindmøller, har man en gang sagt ja, spiller det ingen rolle. Bordet fanger. Og om tidsfrister går ut, får aktørene forlenget frist fra sentrale myndigheter.

Likevel går ordførerne i Lyngdal og Kvinesdal inn for en fusjon mellom Agder Energi og Glitre Energi. Selv om vi vet, at jo større aktører, jo mere makt. Dette er en villet utvikling. For det «grønne skiftet» skal tres ned over hodene våre, ente vi vil eller ikke. Dessverre er våre portvakter for å beskytte vår natur ute av stand til å ta lærdom eller se de store linjer, og selger det de ikke eier til store aktører som kun tenker profitt.

– Jeg tviler veldig sterkt på at vi hadde sagt ja til dette vindkraftverket om vi hadde visst hvilke konsekvenser det ville få. Vi har nå fattet vedtak om at kommunen i all fremtid skal si nei til vindkraft. Det ble vedtatt av et enstemmig kommunestyre, sier ordfører Arnt Abrahamsen (Ap) i Farsund.
Natur & miljø

Ikke en eneste sjel i kommunestyret var skeptiske. Ikke en enste en. Det fortelle mye. Jeg tviler stekt på at de leser stort av rapporter og studier før de stemmer. For det de reagerte på nå, hadde folk reagert på før. Dokumentasjon forelå. Nå kan de ikke vente med å kaste Hellemyra oppi denne vanvittige potten, de bare skal ha batterifabrikk. Og de selger det inn som grønt. Enda stadig flere aktører roper varsko på alle de såkalte grønne skiftets områder, i fra gjennomføringevne, bærekraft, infrastruktur osv. Det er dette kommunestyrerepresentantene bør lese. Men det blir ignorert. Men etterpå er det for sent å angre.

Mer om denne kritikken av det «grønne» skiftet i kategorien Elektrifisering.

Døden på veiene

Det meldes stadig om antall personer drep i trafikken, men vi leser aldri annet enn enkelttilfeller når det kommer til dyr drept i trafikken. Enda det er store tall. På de som blir registrert, for det er bare 10 arter som registreres.

Øverst på liste ligger ikke overraskende rådyret. Godt og vel 8000 av dem påkjøres årlig i snitt siden 2016. Syv av ti tilfeller får dødelig utgang.

Innrapportert påkjørsler med dødelig utfall til Hjorteviltregisteret i perioden 2016-2020:

  • Rådyr: 28.261.
  • Elg: 5.314.
  • Hjort: 4.743.
  • Grevling: 1.347.
  • Rev: 592.
  • Oter: 496.
  • Villsvin: 19.
  • Havørn: 10.
  • Villrein: 9.
  • Kongeørn: 5.

Det ble også meldt om 20 000 påkjørsler der dyret ikke ble drept. To ulver, tre jerv og seks gauper ble også drept av motorkjøretøy i løpet av forrige jaktsesong.

Dette er det som blir innrapportert, men det regnes med at det finnes store mørketall. En undersøkelse viser også at 22% av de som har kjørt på dyr, bare kjører videre. Noe som faktisk er straffbart.

Man har forsøkt forskjellige tiltak som viltgjerder, viltoverganger, viltsluser, skilting, rister og ferister i vegbanen, sikt-rydding, skremsler og nedsatt hastighet i utsatte områder og tidsperioder, med lite hell.

Rapporten, som utgis hvert andre år, viser at det siden 1970 har vært en gjennomsnittlig nedgang på 68 prosent i de globale populasjonene av virveldyrarter, altså pattedyr, fugler, amfibier, reptiler og fisk på jorda.

WWF sin rapport Living Planet Raport 2020 vider at vi har mistet 68% av virveldyrarter, altså pattedyr, fugler, amfibier, reptiler og fisk siden 1970. Likevel bygges det ut veier, hyttefelt, boligfelt og industri som om det ikke fantes en eneste konsekvens. Eller en fremtid å ta hensyn til, hensyn er reservert til økonomien. For det krever vårt samfunnssystem. Selv ikke en global pandemi som avslørere hvor skjør, urettferdig og langt fra bærekraftig vår sivilisasjon er, får beslutningstakere til å vise et milligram av besinnelse. Dopet på grådighet og ambisjoner.

Photo by cmonphotography from Pexels

Festen er ikke over, det er olje igjen …

En ny studie viser at til tross for propagandaen for «det grønne skiftet» og «New green deal» er trenden for investeringer i oljeselskap og andre fossile energier oppadgående. Midler investert i 2020 var større enn i 2016 og 2017.

JPMorgan Chase er den største investoren, Barclays den største britiske og BNP Paribas størst i EU. Finansiering generelt falt med i 2020 pga pandemien, mens den økte med 10% for selskapene for fossilt brennstoff. To tredjedeler av midlene går til olje og gass da noen selskap har regler mot kull som ansees som verst.

Uten finansiering kunne ikke selskapene drive. Så vi ser at så lenge det er olje igjen vil det sannsynligvis være noe som har interesse av å utvinne den og holde industrien i gang med penger. Og Norske myndigheter sier jo følgende på sitt nettsted Norsk Petroleum, som drives av Olje- og energidepartementet og Oljedirektoratet i samarbeid:

«For å sikre jevn aktivitet [i oljesektoren] framover må det jevnlig gjøres nye drivverdige funn.«

De har planer om å fortsette å drive mange som er i drift, flere nye er planlagt bygd ut, og det skal stadig letes etter mer olje. Med andre ord, overgangen til «grønn» energi er noe som bare foregår inne i hodene til enkelte politikere og naive miljøvernere. Resten av politikerne og de kommersielle aktørene vet veldig godt hva de driver på med. Dessverre ser det ut til at de får gjennomført galskapen.