Miljø

Som et olja lyn …

Det kommer stadig nye tegn på klimaforandringer. Det siste er lyn i arktiske strøk. I verdens nordligste strøk var det 7278 registrete lynnedslag i 2021, nesten dobbelt så mange som i de ni foregående årene tilsammen, melder The Guardian. De refererer fra en studie fra det finske firmaet Vaisala’s årlige lyn-raport. Arktisk luft har holdt for lav temperatur til å skape lyn av betydning, noe som holder på å forandre seg, etter at tallet i 10 år har hold seg jevnt.

Bilde av Presentsquare fra Pexels

Det er tre ting som skaper tordenvær, fuktighet, ustabilitet og oppdrift. Når havis forsvinner, fordamper det mer vann som gjør luften fuktigere. Høyere temperatur og atmosfæriske forstyrrelser skaper gunstige forhold for lyn. Overvåking av lyn i arktiske strøk er derfor en god indikator på hvordan atmosfæren reagerer på forandringer i klimaet.

Da atmosfæren er et system som reagerer på økt energi vil forandringer i arktiske strøk forårsake mer ekstremvær på resten av kloden. Mange av brannene i 2021 ble startet av lynnedslag. Det er pr idag ikke mer enn 15% av branner som skyldes lyn, men disse brenner mer areal en de menneskeskapte.

I USA ble det registrert mer enn 194 mill lynnedslag, en økning på 24 mill fra det foregående året. En studie fra 2014 anslår en økning på 12% pr grad celsius oppvarming. Noe som vil øke forekomsten av skogbranner. Som igjen øker CO2-utslippene. I 2020 slapp branner i Australia ut rundt 830 millioner tonn, langs polarsirkelen sto skog i brann i 2021 og slapp ut 66 millioner tonn co2 fra juni til august.

Her har vi nok en spiral, nok et et selvforsterkende forhold, som permafrosten og palsmyrene i Norge:

«På den nordlige halvkule består omkring 25 % – 23 000 000 km² av landområdene av permafrost. På den sørlige halvkule er det derimot kun 174 000 km². Vi finnes også permafrost på større fjell i hele verden, som for eksempel Mount Kenya, Kilimanjaro, Ruwenzori og på høyslettene i Tibet. Videre er mesteparten av det nordlige Alaska, Sibir og Canada dekket av permafrost.»
Wikipedia

Bilde Wikipedia

Men vi leter fremdeles etter mer olje …

«Praktisk politikk er kunsten å ignorere fakta»

Regjeringen kom med sine stortingsmeldinger Klimaplan for 2021– 2030 og Nasjonal Transportplan 2018 – 2029.

Det satses stort på de «grønne» skiftet. Og en viktig del av dette skifte er batteriproduksjon. Transportplanen nevner ikke utfordringene med produksjonen med et eneste ord. Klimaplanen har følgende, i en egen faktaboks, problemet diskuteres ikke i teksten:

Batteridirektivet legg føringar for å utvikle ein batteriindustri i Europa fram mot 2030. For-slaget omfattar mellom anna tiltak for å auke innsamlinga og materialattvinninga av batteri og bevare verdifulle materiale, krav til informasjon og rettleiing til forbrukarar og krav til berekraft for batteri. Reguleringar for produksjon og krav knytte til innkjøp av batteri er heilt nødvendige for å få bukt med problema knytte til ei rasktveksande og umoden næring. Særleg har gruvedrift knytt til utvinning av råvarer til batteriproduk-sjon, mellom anna kobolt, fått mykje merksemd for dårlege arbeidsforhold og store miljøskadar.

Lekkasjer vanlig

UN Environment, GRID-Arendal utgav i 2017 studien «Mine Tailings Storage: Safety Is No Accident«. De mener at til tross for mange fremskritt i gruveteknologi forekommer det lekkasje fra deponier, og mellom 2014 og 2017 forekom det sju lekkasjer store nok til å komme i nyhetsbildet. Ikke alle kostet liv, men alle forårsaket store miljøødeleggelser.

Antall lekkasjer generelt har gått ned, mens for de alvorlige øker antallet. Ved Mont Polley og Samarco i 2014 og 2015 slapp det begge plasser ut etter lekkasje mer enn 25 millioner kubikkmeter slam i miljøet, noe som er nok til å fylle 20 000 olympiske svømmebasseng.

Det finnes ingen pålitelig oversikt over gruvedeponi globalt. Det regnes rundt 3 500, men forfatterne av rapporten mener dette tallet er underdrevet, og de mener det kan være rund 30 000 industrigruver. Volumet av lagret slam er også ukjent. Illustrasjons-bildet vise forurenset gruvevann fra kobbergruvedrift.

Regulereringer er nødvendig, det er alt de sier om problemet i stortingsmeldingen. Gruvene drives i Australia, Kina, Brasil, Tibet osv. Skal vi regulere fra Norge?

Mangelfull gjenvinning

I Noreg er det krav til at batteri blir attvunne, i tråd med krav til produsentansvar, og det er konkrete planar for å auke kapasitet for attvinning av batteri i Noreg.

J. B. Straubel, en av Tesla’s grunnleggere og var frem til 2019 en CO i Tesla. Han forteller i magasinet Wired at det er hovedsaklig to måter å deaktivere litihum-ion batterier. Den vanligste kalles pyrometallurgi og innebærer at man brenner batteriene for å fjerne uønsket organisk materiale og plast. Metoden gir bare en fraksjon av de opprinnelige materialer, gjerne bare kobber, nikkel og kobolt.

En vanlig pyrometode kalt smelting bruker en ovn fyrt med fossilt brennstoff og mister mye aluminium og litium i prosessen. Men den er enkel og fabrikker som tidligere bruktes til å prosessere materialer for gruvedrift kan håndtere denne formen for gjenvinning.

Den andre metoden kalles hydrometallurgi. En form er å senke litium-ion celler i sterk syre, og denne kan også gjenvinne litium. Men metoden er ikke særlig effektiv, man må først fjerne all plast, noe som kompliserer og fordyrer prosessen. Og en av grunnene til at batteriene side de kom på 90-tallet stort sett har blitt kastet. De var billigere å skaffe nye materialer.

Batteriene produseres uten tanke på resirkulering, noe som gjør det vanskeligere å åpne dem, individuelle celler er kompliserte system med mange kjemiske blandinger i små volum. Da er det vanskelig å ekstrahere materialer uten sterk syre eller varme. Å la design bestemmes for lette resirkulering på bekostning av effekt vil ikke godtas av bransjen.

«The best way to attack that isn’t obvious, and to be honest, there hasn’t been a lot of really good work in that area,» i følge Linda Gaines, the ReCell Center chief scientist and a transportation systems analyst ved Argonne National Laboratory, i samme artikkel. «We need to answer all the questions about what this is going to look like when it’s scaled up.”

Og brann på disse anleggene er vanlig. Det ble meldt om minst 250 branner på resirkuleringsanlegg i UK frem til mars 2020, mer enn en tredjedel av alle rapporterte branner.

Med andre ord, det har ikke skjedd så mye på området og hun mener vi må ha svar på alle spørsmålene rundt utfordringene før vi oppskalerer elektrifiseringen, men for regjeringen og kommunestyrer er dette utslippfritt, grønt og bærekraftig.

Minkende ressurser

Det har også vært røster som varsler om kommende knapphet på litium. Dr Thea Riofrancos ved Providence College in Rhode Island snakker om et race etter den hvite oljen som ødelegger miljøet hvor det enn utvinnes:

There’s a fundamental question behind all this about the model of consumption and production that we now have, which is simply not sustainable,” said Riofrancos. “Everyone having an electric vehicle means an enormous amount of mining, refining and all the polluting activities that come with it.

Hun sier at dagens modell er ikke bærekraftig, enhver elektrisk bil betyr en stor mengde gruvevirksomhet og annen forurensning. Regjeringen er i gang med å lage en nasjonal handlingsplan for bærekraftarbeidet. Da håper jeg de gjør greie for hvordan de vil få dette til, med hvor mye strøm som må produseres, hvilke metoder skal brukes, hvor areal vi må ofre og konsekvensene av dette, løsninger for gruvedrift mm. For det sies det ikke noe om.

Bio-drivstoff, en blindvei.

I 2020 blei det innført eit omsetningskrav er på 0,5 prosent avansert biodrivstoff av totalt omsett mengd drivstoff til luftfart kvart år. Noreg var det første landet i verda som implementerte eit omsetningskrav for biojetdrivstoff til luftfart.

Men, som de selv skriver:

Når råstoff til biodrivstoff kjem frå berekraftig skog- eller jordbruksproduksjon, er det å bruke biodrivstoff eit godt klimatiltak. Men det er utfordringar knytt til råstoff som bidreg til avskoging. Det ein først og fremst uroar seg for, er utslepp frå indirekte arealbruksendringar som konsekvens av at produksjonen av råstoff til biodrivstoff fortrengjer matproduksjonen. Dette kan i sin tur føre til rydding av til dømes regnskog for å erstatte den tapte matproduksjonen.

Regnskogene er allerede under press, dette vil neppe føre til at de minker. Uansett hva man øker, har det konsekvenser på andre områder. Men ambisjonene er det ikke noe i veien med «Klimapolitikken skal spele på lag med mål som å utrydde fattigdom og ta vare på naturen.»

For meg ser dette ut som gambling på at gode nok løsninger vil dukke opp underveis og snart, enda signalene som kommer fra bransjer involvert i det grønne skiftet sier noe annet. Så Henry Adams utsagn i overskriften virker å være på sin plass.

Hva om plast og mobiltelefon ble lansert i dag?

Hva om det i dag ble lansert et produkt som inneholdt molekyler som ikke var nedbrytbare, men endte opp i kretsløpet, som inneholdt opptil 20.000 ulike kjemiske forbindelser, mange giftige, noen som lekker av oksidativt stress i kontakt med vann og føre til skadde celler, betennelser og kronisk sykdom. Et produkt som inneholdt antiandrogener, som kan ha en effekt på menns fruktbarhet. Samt østrogen, som påvirker fruktbarheten hos både menn og kvinner. Der bare 8% av stoffene som lekker fra produktet kunne identifiseres med sikkerhet. Og at dette ble tatt med i markedsføringen.

Hva ville man sagt om noen foreslo å bruke produktet til oppbevaring for det meste av vår mat og drikke?

«Connecting people»

Eller, at det ble lansert et produkt som gjorde at vi kunne nåes fra jobb døgnet og året rundt, brukes til å spore dine bevegelser, samle dine personlige data, fylles med reklame og markedsføring, skreddersydd og spisset til det uimotståelige, med som får oss til å sjekke hver tiende minutt, med varsler som forstyrrer til stadighet, som får til enhver sammenkomst til enhver tid å ha minst «halve selskapet» konsentrert utenfor rommet, der bruken fremstår som tvangsmessig, med apper designet til å produsere dopamin, som gir en effekt forskere sammenlikner med kokainavhengighet?

Der relasjoner i og til sosiale nettverk blir viktigere enn virkelige relasjoner. Som lar oss kommuniserer med bilde uten mulighet for øyekontakt. Et produkt som fremmet spredning av all slags faktafeil og fantasifulle teorier. Og øker aggressiviteten i den offentlige debatt. Manipulerer politiske valg. Åpne nye kanaler for svindel fra fjern og nært.

Som ikke bare gjør oss i stand til å nå våre barn når som helst, men gjør «hele verden» i stand til det samme. Med for eksempel rå hardporno. Noe som har ført til at unge for sitt forhold til sex påvirket og overgrep blant unge øker. Som forverre spiseforstyrrelser og selvmordstanker hos unge jenter. Øker depresjon og angst generelt hos ungdom. Som vil gjøre oss til paparazzier alle sammen, 24/7, så ungdommer kan legge ut nakenbilder og sexvideoer uten samtykke, eller starte hetskampanjer. Ingen studier forteller om økt velvære eller bedre psykisk helse, mange melder om det motsatte.

Ville vi da ligget ute i kø natten over på fortau for dette produktet? Gitt det til alle barn ned til 10-årsalderen og yngre?

De gyldne bur

Vi møter stort sett nye teknologier på følgende måte: Først et leketøy for de rike, så finner man nyttige funksjoner, for så å gjøre seg avhengig. Eventuelle negative konsekvenser oppdages ikke, eller, det er kanskje riktigere å si, tas ikke hensyn til før i siste fase, som jo er regel for sent. Noen ganger foretar produsentene egen undersøkelser, men ofte underslåes resultatene om de er negative, som ved tobakk, og bly og CO2 utslipp fra fossile brennstoff, for å nevne noen.

Vår tankeløse teknologiimplementering gir også mye makt til noen få teknologiselskap, Google og Facebook blir f.eks. brukt av offentlige etater og gir dem såledels tilgang til våre personopplysninger. Resultatet av førende energipolitikk er at mens forbrukere har fått mangedoblet sin strømregning, har de utbyttefest i de store energiselskapene.

Likevel sees teknologien som redningen, enda den stor sett slavebinder oss mer og mer. Nå har vi skapt et samfunn som hele tiden øker sitt energibehov, og det er stadig flere tegn på et dette ikke går. Likevel bare fortsetter vi, stadig mer blinde, vi tar stort sett bare tak i symptomene, om det er pandemi, forurensing, kriminalitet, fattigdom osv, uten å se på at det er vår måte å leve på som ikke er bærekraftig eller til det beste for menneskeheten individuelt eller som helhet.

Da teknologien viser seg vanskelig å styre prøver vi å demme opp med forbud og reguleringer, med lite hell, det bare gjør teknologien vanskeligere tilgjengelig og mindre praktisk i bruk. Som fartsdumper, nettsikkerhet og andre beskyttelsesmekanismer. Stadige oppdateringer gjør system til tider ustabile. Høsten har ikke vært helt bra for BankID, og ordningen gjør oss så sårbare at et firma sitt problem ble alles, og hindret budrunder i eiendomsmarkedet, betaling av regninger, lånesøknader osv.

Vi går rett fram, svinger bare litte grann …

I stede for å ta hensyn til at en syk og presset natur produserer patogener som overføres til mennesker skal vi vaksinere, nå har vi vaksinert et år, og smitten har aldri været større. Vel hindrer det alvorlig sykdom hos eldre og syke på kort sikt, men så lenge det bare tar tak i symptomet på problemet, ikke årsakene, har den ingen hensikt på sikt. Og siden vaksinene følger samme vei som rikdommer, har vi flere områder der viruset har gode kår bland fattige som lever tett under varierende forhold, og vi stadig mutere. Det er for eksempel forskere som tror at Omikron muterte i en av Sør-Afrikas over 7 millioner ubehandlede HIV-smittede. På verdensbasis lever 38 millioner mennesker med HIV. 12 av dem har ikke tilgang på antiretrovial behandling.

Pandemien var varslet, og siden vi ikke tar konsekvensene, tvert imot, vil det komme fler, skal vi ha en global befolkning som trenger stadig flere vaksiner og medisiner bare for å tåle å leve i den verden vi har skapt?

Vi bruker opp årets ressurser stadig tidligere, og det er under disse forhold at vi skal inn i et nytt gigantisk globalt industrieventyr med masse økt aktivitet, CO2 utslipp og arealbruk, og det skal redde både atmosfæren, biosfæren og hydrosfæren, så vi kan fortsette med økonomisk vekst, så vi kan fortsette å nære en sivilisasjon som bare eser ut, stadig fortere.

Det ble advart mot plasten lenge før bruken eksploderte. Det ble advart mot hva mobilbruk ville og kunne gjøre med f.eks. barn og unge. Uten at det hjalp. Nå er det nok av advarsler mot det «grønne skiftet». Ser ikke ut til at det hjelper nå heller.

En utbredt trend

Trond Blindheim ved Institutt for markedsføring ved Høyskolen Kristiania mener politikere og næringslivet er for lite kritisk i sin bruk av grønne salgsargumenter:

«Det er en form for markedsføring, sier han, og peker på en undersøkelse fra Europakommisjonen og forbrukerrådene i en rekke land, som i januar i år viste at 42 prosent av selskaper som påstod på nett at de er grønne eller miljøvennlige, enten løy eller overdrev i sine påstander.»

Som om det å kalle det grønt gjør at det ikke lengre er skadelig for naturen. Det er nok av forskere og instanser som advarer mot denne teknologiske utopien vi nå selges inn fra «alle kanter», hadde det ikke vært en ide å hørt på dem?

Noen av advarslene: gruvedrift på havbunn, gruvedrift på land, karbonfangst, hydrogen, vindmøller, havvind, bioenergi, biodrivstoff, arealbruk

Bilde av ROMAN ODINTSOV fra Pexels

Vannkraft ikke så utslippsfritt som antatt

Vannkraft fremstilles sammen med sol og vindenergi som grønn og utslipps-fri energi. Selv dette er en myte. Dammene slipper ut store mengder metan fra vegetasjonen den har satt under vann.

En studie fra Washington State University viser at dammene har 25% større utslipp av klimagasser enn det man har trodd. Årlig kommer mer enn én milliard tonn med klimagasser fra vannkraftverk. Til sammenlikning, for 2019 beregnet forskerne de globale utslippene til 36,6 milliarder tonn CO2. Når dammen fylles opp for første gang, frigis store mengder med karbon. Det legges store mengder med plante og dyr under vann som gir en ufullstendig råtningsprosess uten oksygen og det dannes metan.

Når vannet ledes gjennom turbiner, frigis betydelige mengder metan og CO2 i atmosfæren. I Norge og Canada er ikke dette problemet like stort da det stort sett har blitt benyttet eksisterende vannkilder fremfor å danne kunstige innsjøer. Vår lave temperatur i forhold til tropiske strøk, der problemet er større, hjelper også. Men det er ikke helt utslipps-fritt.

Mange plasser fører byggingen til lokal vannmangel, økt forurensing og økt sjanse for flere og større jordskjelv. I Kina, India og Brazil har de allerede problemer med vannmangel. Statkraft har interesser i India og Brasil, samt et selskap i Kina, Statkraft (China) Energy Ltd. I Norge grønnvasker de store oppgraderinger som krever nye veier og andre belastninger på miljøet, de kaller det til og med å «hjelpe» naturen tilbake. Det er bare det at all slik «hjelp» forsetter mer utbygging og aktivitet.

Myten om grønn, utslipps-fri, bærekraftig og ren energi blir stadig mer gjennomsiktig.

Bilde: Vannkraftverk Gudbrandsdal, uniseller, iStock

«Og vær I fruktbare og bli mange, vrimle på jorden og bli mange på den!»

I 2020 ble det født 53.000 barn i Norge. Det er 1.500 færre enn året før og 8.800 færre enn i 2009, ifølge Statistisk sentralbyrå.

En enorm økning i ressursbruk

I primitive samfunn var energikonsumeringen pr person 2000 kalorier, i avanserte jordbrukssamfunn er den 26 000. I et teknologisk industrisamfunn er den på 230 000 kalorier.

Jordbruket økte befolkningen med mellom 20 – 50 ganger, den industrielle revolusjonen økte den 7 ganger, noe som gav en eventyrlig vekst i BNP. I skrivende stund er vi 7 846 388 800 på kloden. Vi blir ca 80 millioner flere hvert år. U-land ønsker å ha vestlig levestandard. Likevel er Erna ute og oppfordrer folk til å føde flere barn, for økonomiens skyld.

Også Åslaug Sem-Jacobsen fra SP er bekymret: – Vi har en utfordring med lave fødselstall, og særlig i distriktene, sier hun til Nationen. Og vil gi skattefordeler av å få mer enn to barn. Er det riktig motivasjon til å sette barn til verden?

Ikke en eneste tanke rund at vårt stigende antall og økende forbruk som holder på å ta knekken på klimaet og biosfæren. Nei, det er godt for økonomien, så da tar vi sjansen på at vi finner opp en teknologi som på mirakuløst vis vil gjøre at at naturlovene vil opphøre. B.l.a. den om energiprinsippet.

Som å betale kredittkort med kredittkort

Energiprinsippet, loven om at energi er konstant; sier at energi ikke kan skapes eller tilintetgjøres. Det er da underforstått at det er et lukket system, ettersom det i åpne system kan overføres eller hentes energi fra omgivelsene. Et åpent system og omgivelsene representerer riktignok et lukket system, og energiprinsippet gjelder igjen. Det innebærer at en minskning av en type energi alltid forårsaker en økning av en annen type energi. En (tenkt) maskin som bryter mot denne naturloven kalles gjerne en perpetuum mobile av første slag.
-Wikipedia

Hele det grønne skiftet bærer preg av perpetuum mobile. Det snakkes om grønn energi, men den eneste energien som er grønn og fornybar, og det bare etter at man har trukket i fra energibruket i produksjon av deler (som i tillegg i noen tilfeller bruker mineraler fra skitten gruvedrift), transport og montering, er vannkraft, solkraft og vindmøller. Som alle krever store areal. Vi må med andre ord bruke strøm for å transformere energi for å få elektrisitet som sluttprodukt. Da blir det svinn fordi energi går med til forberedelser av materiale, frakt, bygging av anlegg osv. Og det er langt frem til vi er i stand til å kunne drifte hele det globale energibehovet med de tre nevnte produksjonsmetodene.

At bilsalget har nådd historiske høyder forteller at det ikke bare er styresmakter og næringsliv som ikke har forstått alvoret. Det samme gjelder hyttegalskapen.

Når man leker gud

Og det går direkte mot prinsippet at en populasjon kan bare bli så stor som omgivelsene kan støtte. Etter at vi begynte med jordbruk har vi ikke lenger den begrensingen, og resultatet ser vi nå. Vi må bruke stadig med tid, ressurser og energi på å holde systemer som tidligere var selvgående i gang. Og loopen startet. Vi ble fler, og trengte mer, Vi fikk mer, og ble fler. Vi ble fler, og trengte mer. Det drev kriger og kolonialisering. Nå driver samme prinsippet energi-sektoren, veiutbygging og det nye industrieventyret. Og forbruk. En evig vekst.

Eksemplene på vår bakstreverske tiltak er mange. Plasten er et godt eksempel. I stede for å ta et krafttak for å få slutt på at det tømmes et trailerlass med plast i havet hvert minutt ved å begrense produksjon, bruk og spredning, skal vi plukke på strender. Og det snakkes om å rense havet. Rense 1370 millioner kubikkilometer (km3) med vann. Men det åpenbare kan man ikke gjøre, for det vil gå ut over økonomien.

Utryddet av sivilisasjon?

Enda denne plasten kan gå direkte i mot målene til Erna. Plast vi pakker inn maten vår i har ført til at sædkvaliteten til vestlige menn har blitt halvert de siste 40 årene. Og spermtallet kan ende på null innen 2045 om utviklingen får fortsette.

Vi får høre at vi ikke kan slutte med plasten for det vil øke mat-svinnet. Jeg klarer ikke finne statistikk på når kasting av mat tok av, men da det henger sammen med globalisering, den industrielle revolusjon og vår forbruks-kultur, kan man regne med at vi kastet mye mindre mat før vi fikk plast. Jeg kan også huske 70-tallet.

Kvinner i 20-årene opplever fertilitetsproblemer, man regner med at årsaken er sammensatt, en kombinasjon av stråling fra mobil/wifi, maling, vaskemidler til hus og klær, medisiner, konserveringsmidler i maten og sprøytemidler brukt på grønnsaker og frukt. En nylig svensk studie viser at i løpet av de siste ti årene har spontanabort økt med 50 prosent. De fant ingen sammenheng med gravides økte alder.

Parkinson’s har økt 35% de 10 siste årene, og det forventes at om 25 vil tallet dobles igjen. På verdensbasis er det den mest økende nevrologiske lidelse. Grunnen er trolig alle kjemikalene vi omgir og utsetter oss for.

Vi tåler ikke selv vår egen behandling. Vi kan ikke oppdra naturen til å tåle den. Vi kan ikke temme naturen, da opphører den å være natur. Og vi skjønner ikke at vi selv er natur, at det vi bedriver er selvskading. Og ingenting kan vokse inn i himmelen, vokse evig, selv om det defineres som grønn vekst.

Hvor mange varsellamper må lyse før det alvoret går opp for styresmakter og næringslivet?

Photo by San Fermin Pamplona from Pexels

Myten om utslippsfritt drivstoff

En av mirakelkurene som skal redde klimaet er drivstoff av ammoniakk. Og avisen Lister spiller opp til myten.

Fra Lister:

(Glastad-eide Mosvolds Rederi) … skal satse på nullutslippsrederi som skal tilby short-sea bulktransport uten uten CO2-utslipp, kommer det fram av en felles pressemelding.

– «Viridis Bulk Carriers» er klar til å ta en ledende rolle i det grønne skiftet i shipping-industrien, og tilby våre kunder konkurransedyktige, karbonfrie logistikkløsninger uten å gå på bekostning av kapasitetene på våre skip, sier administrerende direktør Espen Nordstrøm i Navigare Logistics.

Fra virkeligheten, ved Klimastiftelsen.no

Grå ammoniakk: Det aller meste av ammoniakken som produserer i verden i dag er «grå» ammoniakk fordi produksjonen er basert på fossil energi med betydelige CO2-utslipp. Nitrogenet i ammoniakken separeres direkte fra luft, men hydrogen produseres i hovedsak ved at naturgass reformeres til hydrogengass (H2) og kar-bondioksid (CO2). Ved denne fremstil-lingsprosessen vil ett tonn ammoniakk gi 1,6 tonn CO2-utslipp. Kull, fyringsolje og nafta (petroleumsfraksjon som også er utgangspunkt for fremstilling av bensin) kan også brukes, men det har høyere utslipp enn gass. Nitrogen og hydrogen bindes i Haber-Bosch-prosessen.

Blå ammoniakk: Blå ammoniakk er akkurat det samme som grå ammoniakk, men der CO2 fanges og lagres. Dagens teknologi gjør det mulig å fange 85-95 prosent av karbondioksidet ved naturgassreformering. Det betyr at blå ammoniakk ikke er helt utslippsfritt, men det har betydelig lavere klimagassutslipp enn grå ammoniakk.

Grønn ammoniakk: Grønn ammoniakk er det eneste helt utslippsfrie alternativet fordi hydrogenet produseres ved bruk av forny-bar strøm. Strøm benyttes til å spalte vann til hydrogen og oksygen i elektrolyseanlegg.

Og videre:

Hvis all ammoniakk som produseres i verden i dag skal produseres grønt, vil det være behov for minst 1800 TWh fornybar strøm. Det er mer enn 10 ganger Norges totale strømproduksjon.
Norsk klimastiftelse – notat nr. 03/202

Stort anlegg under planlegging

Den norske produsenten Yara International ASA er verdens største produsent av ammoniakk, og står for 20 % av markedet på verdensbasis. Og har under planlegging et anlegg der de vil produsere hydrogen fra strøm (elektrolyse) i stedet for dagens bruk av naturgass i produksjonen av ammoniakk i Porsgrunn vil Yara kunne kutte Norges CO₂-utslipp med om lag 1,5 prosent.

– Vi snakker om et stort prosjekt her. I 2019 ble det installere 100 megawatt globalt, men her snakker vi om 450 til 500 megawatt, sier Yaras konsernsjef Svein Tore Holsether til E24. Men, anlegget trenger inntil 4,4 terawattimer strøm i året for å produsere denne ammoniakken, mer enn byen Drammen bruker på 4 år.

Det forskes på metoder for fremstilling som krever mindre energi, men dette er fremdeles på forskingsstadiet.

Utslippsfritt?

Så som med alle disse fantastiske nye «utslippsfrie» drivstoffene krever de store mengder energi å for produseres og fraktes. Om man nøster seg bakover til man kommer til at det produseres uslippsfri energi, som i tatt «fra lufta» etter at deler er produsert, som virkelig er grønt og utslippsfritt, etter at det er fraktet og montert, ender man opp med vindmøller og solceller. Ellers blir det som å betale kredittkort med andre kredittkort. Oljealderen er heller ikke over, hverken nasjonalt eller globalt, så mye fossil energi vil bli brukt i ti-år fremover. Nå har vi ingen ørken i Norge, og det er grenser for hvor mye takareal disse fabrikkene har til solceller. Både solceller og vindmøller deler krever jo nettopp store areal.

I flere tiår har vi hver eneste dag i snitt mistet et område tilsvarende tretti fotballbaner med villmarkspreget natur, ifølge Naturvernforbundet. Dette kommer i tillegg til all nyetableringen som planlegges. Eller vi det årlige tapet som ved et mirakel opphøre? Dyrkbar mark har vi bare 3% av, skal vi ta mer av den?

Havvind presenteres som nærmest konsekvensfritt. Havet er allerede ganske presset, og med dagens kunnskap er det ikke mulig å forutsi om den totale effekten av vindkraftanlegg på havmiljøet blir positiv eller negativ i norske havområder. Det er en av konklusjonene i en ny rapport skrevet av en gruppe forskere ved Havforskningsinstituttet.

Lokalavisen, en vaktbikkje?

– Han (Havaas) er ivrig etter å alltid sørge for at Lister vinner kampen om folks tid og oppmerksomhet med gode og viktige nyheter. Han beviser at man med begrensede ressurser kan ta et tydelig samfunnsansvar. Lister er nær og kjær, en heftig debattarena og redaksjonen tar et tydelig samfunnsansvar med å sette søkelys på kritikkverdige forhold i lokalsamfunnet, sier styreleder Fridtjof Borø Nygaard i AS Farsunds Aktiebogtrykkeri, som utgir Lister.

Noe som er like sant som at ammoniakk er utslippsfritt. Men, de tør vel ikke ytre noe negativ om Gladstad. Eller planene til Lista Renewable Energy Park. I tillegg til å opptre som passivt mikrofonstativ bidrar de aktivt ved å gjøre det personlig. Reportasje etter reportasje om firmaet og Mikalsen, som ukritisk får bruke ord som grønt og fornybart. Som fremstilles som en som får ting til, til beste for kommunen. Tall på arbeidsplasser gjentas ofte. Selv navnet på frimaet er propaganda, de planlegger en stor industriutbygging, hva har det med park å gjøre? Det samme gjelder Lista vindpark. Det er et industriområde, ingen park.

Om man da påpeker faktafeil, manglende informasjon, overdrivelser eller forvrenginger, er det ikke usannhetene man angriper, men en av byens velgjørere. Og man er bare ute etter å ødelegge. Men, hvis ikke alle faktorer og all relevant informasjon kan bli tatt med, hvis all negativ fakta redigeres bort av aktørene, for å selge inn et prosjekt, bør det ikke da ringe en bjelle?

Fantasifullt foreslag fra MDG

Miljøpartiet De Grønne vil lovfeste en stans i all nedbygging av norsk natur i 2025, i følge Kriss Rokkan Iversen, nestleder i partiet. Ap er positive til forslaget.

Planer og storstilt utbygging

Samtidig går de inn for det grønne skiftet, som forutsetter batterifabrikker, vindmøller, ammoniakk- og biokraftverk, som krever store areal. Det samme gjør andre vekstnæringer som fiskeoppdrett på land, nye motorveier med planlagte tilknyttede næringsområder, datalagrings-sentraler osv …

Arealendringer fra blant annet hytteutbygginger, motorveier og intensivt jord- og skogbruk er også den største trusselen mot natur i Norge. Iversen sier MDGs foreslåtte naturlov derfor vil medføre store konsekvenser for norsk arealpolitikk.

MDG-nestlederen mener betente saker, som myndighetenes tillatelse til å dumpe gruveavfall i Repparfjorden, vindkraftutbygging på Stadlandet og nedbygging av Lågendeltaet, ville fått et annet utfall dersom man hadde hatt en naturlov.

Og hvordan vi de da få strøm og plass til det som kreves for å gjennomføre dette skiftet, som de også fremmer? Ta areal fra de 3% med dyrkbar mark i Norge?

Professor skeptisk

Et argument som flittig brukes er at «vi har nok av villmark å ta av.» Forestillingen om Norge som et villmarksland er en myte, sier professor i biologi Dag O. Hessen.

I flere tiår har vi hver eneste dag i snitt mistet et område tilsvarende tretti fotballbaner med villmarkspreget natur, ifølge Naturvernforbundet. Hvert år bygges seks tusen hytter, mange av dem i sårbar natur. Flere tusen arter er på rødlista, det vil si at de står i fare for å forsvinne fra norsk natur, og mange naturtyper er under press.

Enormt fremtidig energibehov

Presset fra hytteutbygging har ikke akkurat minsket etter koronautbruddet. Selv om det neppe kan kalles hytter lengre, men sekundærboliger. Hyttene vi har bruker allerede 2,4 terawattimer i året. Det tilsvarer omtrent så mye strøm som det blir brukt i Drammen i løpet av fire år. Eller energibehovet anlegget for produksjon av ammoniakk i Porsgrunn, et kjempeprosjekt Yara planlegger.

Og det er ikke det eneste kraftsluket som planlegges. Batterifabrikker som Freyr i Mo i Rana og Morrow Batteries på Sørlandet vil sluke flere TWh hver. Nye datasentre kan potensielt sluke mange TWh. Bare Equinors prosjekter for å elektrifisere Nordsjøen vil kunne kreve 10-12 TWh.

Restaurere, kun bedre enn å ikke å gjøre noe.

Arbeiderpartiets miljøpolitiske talsperson, Espen Barth Eide, sier at de tenker i samme baner. Stortingsrepresentanten understreker at dette ikke dreier seg om generelt vern, men om å oppnå «naturnøytralitet» ved å kompensere for utbygginger ved restaurering andre steder.

– Men dessverre tror jeg slike tiltak ofte kan senke terskelen for å bygge ned verdifulle arealer, og kanskje tillate enda større inngrep enn en ellers ville gjort. Erstatningsarealer er dessuten nesten aldri i nærheten av å ha de samme kvalitetene som arealene som ofres.

Hessen viser til at et erstatningsareal ofte er atskilt fra den verdifulle biotopen som ødelegges av veiutbygging eller andre inngrep.

– Utbyggere sier de skal restaurere like mye natur av tilsvarende type et annet sted. Men hva er «tilsvarende type» natur? Det er ikke mulig å finne helt identisk natur. Langt på vei framstår slike tiltak som grønnvasking, mener Hessen, og legger til at det er avgjørende at arealvernet skjer der mangfoldet faktisk befinner seg, på de rikeste habitatene og ikke bare i marginale områder der vernet er billigst.

Når vi også vet at konsulentfirma som får i oppdrag å utrede naturpåvirkning ofte presser sine konsulenter til å pynte på sannheten, kan jeg ikke se at dette forslaget kan bringe oss i nærheten av det som kreves for å snu utviklingen.

Og når ordførere som i Kvinesdal og Lyngdal, som selv etter å ha erfart vindmøllepresset likevel går inn for sammenslåing av Agder Energi og Glitre har vi ikke mye å stille opp mot denne dampveivalsen som dette skiftet fremstår som. Jo større aktører, jo mer makt. Da er det trist av våre portvakter sviker oss. Og det hele pakkes inn i en retorikk som skal gi illusjonen av at vi er på riktig vei.

Photo by Sebastian Unrau on Unsplash

Hva 7% koster

I 2020 dalte de globale co2 utslipp med 7% i forhold til 2019 grunnet pandemien. Men det har kostet dyrt, blant annet arbeidsplasser. Mange har blitt hjemløse. For å nå klimamålene som verdenssamfunnet har satt seg, kreves det et tilsvarende årlig fall i et tiår, i følge en rapport som the Global Carbon Project, et konsortium av klimaforskere, nettopp utgav.

Da skjønner man at å sette igang et enormt byggeprosjekt med fabrikker, oppgradering av nett og produksjon av utstyr for overgang til biomassse, vindmøller og solpanel, samt batterier til å holde på strømmen, ikke vil bringe oss i nærheten av klimamålene vi har forpliktet oss til. At man heller ikke er ferdig med oljealderen, til tross for retorikken, hverken nasjonalt eller internasjonalt, hjelper heller ikke, og setter spørsmålstegn om dette egentlig er et skifte. Man må nok være politiker for å tro på dette «grønne» eventyret …

Photo by Kawser Hamid from Pexels