Miljø

To klimaministre?

Det virker å være to klimaministre i den nye regjeringen. Den ene uttaler seg om rapporter fra FN, WHO osv, og han sier:

Klimaministeren: – Vi har brukt veldig mye mer av naturen enn vi egentlig har råd til. Vi slipper ut klimagasser, og ødelegger den naturen som kan hjelpe oss å løse problemet”. Og videre: “– Skogen må få være skog, myra må få være myr, sier Eide.” Dette er festtale ministeren, den ansvarlige ovenfor natur og dyreliv.

Den andre klimaministren, den realistiske, den ansvarlige ovenfor økonomi og næringsliv, fokuserer sin bekymring rundt muligheten for at vi skal tape i den stadig tøffere konkurransen på kraftmarkedet, og påstår at å redde verden er en næringsvei, som bør utnyttes. Han ser for seg seks områder for samarbeid med EU:

  • batterier
  • hydrogen
  • fangst og lagring av CO2, såkalt CCS
  • karbonfritt stål
  • karbonfritt aluminium
  • sirkulærøkonomi

Dette er store arealkrevende anlegg, det planlegges utbygging på tusenvis av mål, for å bøte på at vi har brukt alt for mye av naturen som det er. Jeg har forgjeves prøv å finne en oversikt på hvor mye areal som planlegges utbygd i bærekraftens navn.

Og jeg undres, er det slik at politikere må ha spesielle evner til dissosiering og kognitiv dissonans for å komme i posisjon? Problemer med å se sammenhenger, logikk og det stor bildet? Uten innsikt på hva natur er?

Eller er det slik at bordet fanger etter flere år med flørting med liberalisme og næringslivet at dere hverken kan eller tør gå imot den makta?

Og hva med journalistene som ikke ber dem greie ut om dette paradokset?

Enormt med areal

Det politikerne ser ut til å glemme i sin overbying med grønn industriutbygging er hvor de skal ta alle disse tusenvis av målene fra hvis skog skal få være skog og myra må få være myr. Matjord? Boligfelt? Hyttefelt? Parkeringsplasser? Bysentra?

Hva som er bygd fra 2008 og hva som er planlagt av utbygging frem mot 2030:

Utbygd areal
For tidsrommet 2008-2019 viser beregningene at det totalt ble bygget ned om lag 540 km2 i hele landet. Om lag 40 prosent av dette gjaldt boligbygging. Klimaeffekten vil være størst ved nedbygging av myr, noe mindre for skog, og betydelig mindre for jordbruksarealer. I skog avhenger klimaeffekten også av alder, treslag og bonitet. Av det totale nedbygde arealet, var om lag 42 prosent skog, 17 prosent jordbruksarealer og 2 prosent myr. Det betyr at om lag 61 prosent av den totale nedbyggingen kan ha bidratt til negativ klimaeffekt.

Arealtyper som mest sannsynlig blir nedbygd fram mot 2030
Med samme utbyggingstakt som de siste 11 årene skal vi kunne forvente nedbygging av nye om lag 540 km2 fram mot 2030. Fordelingen mellom arealtypene vil avhenge både av hvilke arealtyper som er tilgjengelig i den enkelte kommune og hvilke arealtyper som ligger i tilknytning til allerede utbygde arealer.

Planlagt utbygging
I Norge digitalt arealplankartløsning hadde 319 kommuner planformål i 2019. I disse kommunene fant vi at totalt 2 777 km2 er planlagt utbygd. For hele landet er den totale beregnede utbyggingen de siste 11 år om lag 540 km2 . Dersom vi går ut fra at utbyggingen vil fortsette i samme tempo fram mot 2030, betyr det at i underkant av 20 prosent av arealet som er planlagt utbygd vil bygges ut.

SSB

Dispensasjoner

Å gå ut i fra at det vil bygges i samme tempo er naivt og usannsynlig. Som vi ser, er det planlagt mye mye mer enn hva som har foregått av utbygging til nå, her aner vi et skred av dispensasjoner. Regjeringen vil endre plan- og bygningsloven for å gjøre det enda lettere for kommunene å gi dispensasjon til utbygging i strandsonen:

“Mer konkret foreslås det å endre kravet om at «fordelene ved å gi dispensasjon skal være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering» (jfr. plan- og bygningsloven paragraf 19-2, 2. ledd). Dette vil etter mitt syn bidra til at presset på strandsonen vil øke ytterligere, på tross av vi har et generelt byggeforbud i 100-metersbeltet langs sjøen.”
Knut Bjørn Stokke, Førsteamanuensis ved Institutt for by- og regionplanlegging, NMBU
Nationen

Fiskeoppdrett

Til tross for alle utfordringene de selv ramse opp, og den nåværende tilstanden på havet ser regjeringen på fiskeoppdrett som et Hav av muligheter, med både fjordoppdrett, havoppdrett og oppdrett på land. Havoppdrett vil si havbruk utenfor plan- og bygningslovens virkeområde (én nautisk mil utenfor grunnlinjen). Med andre ord, en måte å unngå reguleringer og lovverk. Og er det virkelig en god ide å bruke enorme arealer på land til å dyrke fisk? Fisk som er vandredyr, og vi tvinger dem til å leve hele livet i små merder? Det viser seg at landbaserte anlegg ikke er rømningsfrie heller.

Men dette hindere ikke Barth Eide i andre sammenhenger å fremstå som om han er villig til å ta konsekvensene av rapportene fra FN. Selv om vi ikke engang skal slutte å lete etter olje. Med slike politikere har vi har ikke sjans …

Foto:
Magnus Fröderberg – wikipedia

Klimaendringer på Norsk-arktisk tundra

Miljødirektoratet har bestilt en rapport om klimaforandringer i den nordlige halvkule. Bak COAT, et observasjonssystem for arktisk tundra, står 20 forskere fra Framsenteret i Tromsø. Og konklusjonen de levere er alt annet enn oppløftende. Klimaendringene er i full gang.

Store endringer i hele økosystemet

I rapporten konkluderer forskerpanelet: Arktiske tundraøkosystemer i Norge har gjennomgått betydelige endringer i de abiotiske forholdene, gjennom generelt økende temperaturer, varmere og lengere vekstsesong, kortere snøsesong og oppvarming og tining av permafrost.

Konsekvensene av endringene for de biotiske delene i økosystemene er foreløpig begrensede. Både høy- og lavarktisk tundra vurdere på generell basis som å være i god tilstand.

Visse biotiske komponenter av økosystemet, særlig i det lav-Arktiske økosystemet i Finnmark, er i endring. Dette bør betraktes som et varsel om at større endringer er under utvikling. Eksempler på dette er nye insektangrep med store vegetasjonskader, lemenår som har blitt sjeldnere og noen arktiske rovdyrarter – slik som fjellrev og snøugle – som nå er direkte utrydningstruet.

Mer overvåking, mindre handling

Løsningen de presenterer er intensivert overvåkning av større deler av økosystemene og med løpende vurderinger av hvilke konkrete tiltak som er realistisk mulig og ønskelig. Her som ellers er det stort sett mer overvåking og registrering man foreslår. Som om vi ikke vet hva dette skylles.

Og hvilke lokale tiltak er det de tror kan stoppe klimaforandringene her? Hva slags inngrep i naturen kan snu utviklingen? Er det bare å gi oppdrag til disse konsulentene som tryller nedbygging om til å bli en velsignelse for biologisk mangfold? Bruke såkalt nytale? Opprette noen få km2 med vernet område?

Vi nekter å ta konsekvensene av det som skjer, og tror vi kan reguleres oss ut av dette med mer teknologi og håpe på det beste. Som om naturen sikkert snart skjønner at vi er avhengig i vekst på alle områder, og slutter å ta skade av vår aktivitet.

Foto: Hidde Joustra

Hvordan ta ansvar, i følge regjeringen

17. desember kom det fra statsråd: – Vi har gjort en altfor dårlig jobb alle sammen i alle år, på tvers av partilinjer. Vi har visst om klimakrisen lenge, men vi har gjort for lite, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) til Vårt Land.

24. desember sier han til cnytt.no at Det grønne skiftet er først og fremst en mulighet og håper at 2022 blir et år hvor nasjonen samler seg om noen veldig tydelige klimamål og klarer å få bredere enighet om hvilke grep som må gjøres.

18. januar kan man lese i Dagsavisen:

Myndighetene vurderte søknader fra til sammen 31 selskaper høsten 2021. Av de 53 utvinningstillatelsene, er 28 i Nordsjøen, 20 i Norskehavet og 5 i Barentshavet. 17 av utvinningstillatelsene er tilleggsareal til eksisterende utvinningstillatelser.

– Videre leteaktivitet og nye funn er avgjørende når vi skal videreutvikle den norske petroleumsindustrien til det beste for hele landet, sier olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) i en pressemelding.

Gir dette mening?

Som et olja lyn …

Det kommer stadig nye tegn på klimaforandringer. Det siste er lyn i arktiske strøk. I verdens nordligste strøk var det 7278 registrete lynnedslag i 2021, nesten dobbelt så mange som i de ni foregående årene tilsammen, melder The Guardian. De refererer fra en studie fra det finske firmaet Vaisala’s årlige lyn-raport. Arktisk luft har holdt for lav temperatur til å skape lyn av betydning, noe som holder på å forandre seg, etter at tallet i 10 år har hold seg jevnt.

Bilde av Presentsquare fra Pexels

Det er tre ting som skaper tordenvær, fuktighet, ustabilitet og oppdrift. Når havis forsvinner, fordamper det mer vann som gjør luften fuktigere. Høyere temperatur og atmosfæriske forstyrrelser skaper gunstige forhold for lyn. Overvåking av lyn i arktiske strøk er derfor en god indikator på hvordan atmosfæren reagerer på forandringer i klimaet.

Da atmosfæren er et system som reagerer på økt energi vil forandringer i arktiske strøk forårsake mer ekstremvær på resten av kloden. Mange av brannene i 2021 ble startet av lynnedslag. Det er pr idag ikke mer enn 15% av branner som skyldes lyn, men disse brenner mer areal en de menneskeskapte.

I USA ble det registrert mer enn 194 mill lynnedslag, en økning på 24 mill fra det foregående året. En studie fra 2014 anslår en økning på 12% pr grad celsius oppvarming. Noe som vil øke forekomsten av skogbranner. Som igjen øker CO2-utslippene. I 2020 slapp branner i Australia ut rundt 830 millioner tonn, langs polarsirkelen sto skog i brann i 2021 og slapp ut 66 millioner tonn co2 fra juni til august.

Her har vi nok en spiral, nok et et selvforsterkende forhold, som permafrosten og palsmyrene i Norge:

“På den nordlige halvkule består omkring 25 % – 23 000 000 km² av landområdene av permafrost. På den sørlige halvkule er det derimot kun 174 000 km². Vi finnes også permafrost på større fjell i hele verden, som for eksempel Mount Kenya, Kilimanjaro, Ruwenzori og på høyslettene i Tibet. Videre er mesteparten av det nordlige Alaska, Sibir og Canada dekket av permafrost.”
Wikipedia

Bilde Wikipedia

Men vi leter fremdeles etter mer olje …

“Praktisk politikk er kunsten å ignorere fakta”

Regjeringen kom med sine stortingsmeldinger Klimaplan for 2021– 2030 og Nasjonal Transportplan 2018 – 2029.

Det satses stort på de “grønne” skiftet. Og en viktig del av dette skifte er batteriproduksjon. Transportplanen nevner ikke utfordringene med produksjonen med et eneste ord. Klimaplanen har følgende, i en egen faktaboks, problemet diskuteres ikke i teksten:

Batteridirektivet legg føringar for å utvikle ein batteriindustri i Europa fram mot 2030. For-slaget omfattar mellom anna tiltak for å auke innsamlinga og materialattvinninga av batteri og bevare verdifulle materiale, krav til informasjon og rettleiing til forbrukarar og krav til berekraft for batteri. Reguleringar for produksjon og krav knytte til innkjøp av batteri er heilt nødvendige for å få bukt med problema knytte til ei rasktveksande og umoden næring. Særleg har gruvedrift knytt til utvinning av råvarer til batteriproduk-sjon, mellom anna kobolt, fått mykje merksemd for dårlege arbeidsforhold og store miljøskadar.

Lekkasjer vanlig

UN Environment, GRID-Arendal utgav i 2017 studien “Mine Tailings Storage: Safety Is No Accident“. De mener at til tross for mange fremskritt i gruveteknologi forekommer det lekkasje fra deponier, og mellom 2014 og 2017 forekom det sju lekkasjer store nok til å komme i nyhetsbildet. Ikke alle kostet liv, men alle forårsaket store miljøødeleggelser.

Antall lekkasjer generelt har gått ned, mens for de alvorlige øker antallet. Ved Mont Polley og Samarco i 2014 og 2015 slapp det begge plasser ut etter lekkasje mer enn 25 millioner kubikkmeter slam i miljøet, noe som er nok til å fylle 20 000 olympiske svømmebasseng.

Det finnes ingen pålitelig oversikt over gruvedeponi globalt. Det regnes rundt 3 500, men forfatterne av rapporten mener dette tallet er underdrevet, og de mener det kan være rund 30 000 industrigruver. Volumet av lagret slam er også ukjent. Illustrasjons-bildet vise forurenset gruvevann fra kobbergruvedrift.

Regulereringer er nødvendig, det er alt de sier om problemet i stortingsmeldingen. Gruvene drives i Australia, Kina, Brasil, Tibet osv. Skal vi regulere fra Norge?

Mangelfull gjenvinning

I Noreg er det krav til at batteri blir attvunne, i tråd med krav til produsentansvar, og det er konkrete planar for å auke kapasitet for attvinning av batteri i Noreg.

J. B. Straubel, en av Tesla’s grunnleggere og var frem til 2019 en CO i Tesla. Han forteller i magasinet Wired at det er hovedsaklig to måter å deaktivere litihum-ion batterier. Den vanligste kalles pyrometallurgi og innebærer at man brenner batteriene for å fjerne uønsket organisk materiale og plast. Metoden gir bare en fraksjon av de opprinnelige materialer, gjerne bare kobber, nikkel og kobolt.

En vanlig pyrometode kalt smelting bruker en ovn fyrt med fossilt brennstoff og mister mye aluminium og litium i prosessen. Men den er enkel og fabrikker som tidligere bruktes til å prosessere materialer for gruvedrift kan håndtere denne formen for gjenvinning.

Den andre metoden kalles hydrometallurgi. En form er å senke litium-ion celler i sterk syre, og denne kan også gjenvinne litium. Men metoden er ikke særlig effektiv, man må først fjerne all plast, noe som kompliserer og fordyrer prosessen. Og en av grunnene til at batteriene side de kom på 90-tallet stort sett har blitt kastet. De var billigere å skaffe nye materialer.

Batteriene produseres uten tanke på resirkulering, noe som gjør det vanskeligere å åpne dem, individuelle celler er kompliserte system med mange kjemiske blandinger i små volum. Da er det vanskelig å ekstrahere materialer uten sterk syre eller varme. Å la design bestemmes for lette resirkulering på bekostning av effekt vil ikke godtas av bransjen.

“The best way to attack that isn’t obvious, and to be honest, there hasn’t been a lot of really good work in that area,” i følge Linda Gaines, the ReCell Center chief scientist and a transportation systems analyst ved Argonne National Laboratory, i samme artikkel. “We need to answer all the questions about what this is going to look like when it’s scaled up.”

Og brann på disse anleggene er vanlig. Det ble meldt om minst 250 branner på resirkuleringsanlegg i UK frem til mars 2020, mer enn en tredjedel av alle rapporterte branner.

Med andre ord, det har ikke skjedd så mye på området og hun mener vi må ha svar på alle spørsmålene rundt utfordringene før vi oppskalerer elektrifiseringen, men for regjeringen og kommunestyrer er dette utslippfritt, grønt og bærekraftig.

Minkende ressurser

Det har også vært røster som varsler om kommende knapphet på litium. Dr Thea Riofrancos ved Providence College in Rhode Island snakker om et race etter den hvite oljen som ødelegger miljøet hvor det enn utvinnes:

There’s a fundamental question behind all this about the model of consumption and production that we now have, which is simply not sustainable,” said Riofrancos. “Everyone having an electric vehicle means an enormous amount of mining, refining and all the polluting activities that come with it.

Hun sier at dagens modell er ikke bærekraftig, enhver elektrisk bil betyr en stor mengde gruvevirksomhet og annen forurensning. Regjeringen er i gang med å lage en nasjonal handlingsplan for bærekraftarbeidet. Da håper jeg de gjør greie for hvordan de vil få dette til, med hvor mye strøm som må produseres, hvilke metoder skal brukes, hvor areal vi må ofre og konsekvensene av dette, løsninger for gruvedrift mm. For det sies det ikke noe om.

Bio-drivstoff, en blindvei.

I 2020 blei det innført eit omsetningskrav er på 0,5 prosent avansert biodrivstoff av totalt omsett mengd drivstoff til luftfart kvart år. Noreg var det første landet i verda som implementerte eit omsetningskrav for biojetdrivstoff til luftfart.

Men, som de selv skriver:

Når råstoff til biodrivstoff kjem frå berekraftig skog- eller jordbruksproduksjon, er det å bruke biodrivstoff eit godt klimatiltak. Men det er utfordringar knytt til råstoff som bidreg til avskoging. Det ein først og fremst uroar seg for, er utslepp frå indirekte arealbruksendringar som konsekvens av at produksjonen av råstoff til biodrivstoff fortrengjer matproduksjonen. Dette kan i sin tur føre til rydding av til dømes regnskog for å erstatte den tapte matproduksjonen.

Regnskogene er allerede under press, dette vil neppe føre til at de minker. Uansett hva man øker, har det konsekvenser på andre områder. Men ambisjonene er det ikke noe i veien med “Klimapolitikken skal spele på lag med mål som å utrydde fattigdom og ta vare på naturen.”

For meg ser dette ut som gambling på at gode nok løsninger vil dukke opp underveis og snart, enda signalene som kommer fra bransjer involvert i det grønne skiftet sier noe annet. Så Henry Adams utsagn i overskriften virker å være på sin plass.

Hva om plast og mobiltelefon ble lansert i dag?

Hva om det i dag ble lansert et produkt som inneholdt molekyler som ikke var nedbrytbare, men endte opp i kretsløpet, som inneholdt opptil 20.000 ulike kjemiske forbindelser, mange giftige, noen som lekker av oksidativt stress i kontakt med vann og føre til skadde celler, betennelser og kronisk sykdom. Et produkt som inneholdt antiandrogener, som kan ha en effekt på menns fruktbarhet. Samt østrogen, som påvirker fruktbarheten hos både menn og kvinner. Der bare 8% av stoffene som lekker fra produktet kunne identifiseres med sikkerhet. Og at dette ble tatt med i markedsføringen.

Hva ville man sagt om noen foreslo å bruke produktet til oppbevaring for det meste av vår mat og drikke?

“Connecting people”

Eller, at det ble lansert et produkt som gjorde at vi kunne nåes fra jobb døgnet og året rundt, brukes til å spore dine bevegelser, samle dine personlige data, fylles med reklame og markedsføring, skreddersydd og spisset til det uimotståelige, med som får oss til å sjekke hver tiende minutt, med varsler som forstyrrer til stadighet, som får til enhver sammenkomst til enhver tid å ha minst «halve selskapet» konsentrert utenfor rommet, der bruken fremstår som tvangsmessig, med apper designet til å produsere dopamin, som gir en effekt forskere sammenlikner med kokainavhengighet?

Der relasjoner i og til sosiale nettverk blir viktigere enn virkelige relasjoner. Som lar oss kommuniserer med bilde uten mulighet for øyekontakt. Et produkt som fremmet spredning av all slags faktafeil og fantasifulle teorier. Og øker aggressiviteten i den offentlige debatt. Manipulerer politiske valg. Åpne nye kanaler for svindel fra fjern og nært.

Som ikke bare gjør oss i stand til å nå våre barn når som helst, men gjør «hele verden» i stand til det samme. Med for eksempel rå hardporno. Noe som har ført til at unge for sitt forhold til sex påvirket og overgrep blant unge øker. Som forverre spiseforstyrrelser og selvmordstanker hos unge jenter. Øker depresjon og angst generelt hos ungdom. Som vil gjøre oss til paparazzier alle sammen, 24/7, så ungdommer kan legge ut nakenbilder og sexvideoer uten samtykke, eller starte hetskampanjer. Ingen studier forteller om økt velvære eller bedre psykisk helse, mange melder om det motsatte.

Ville vi da ligget ute i kø natten over på fortau for dette produktet? Gitt det til alle barn ned til 10-årsalderen og yngre?

De gyldne bur

Vi møter stort sett nye teknologier på følgende måte: Først et leketøy for de rike, så finner man nyttige funksjoner, for så å gjøre seg avhengig. Eventuelle negative konsekvenser oppdages ikke, eller, det er kanskje riktigere å si, tas ikke hensyn til før i siste fase, som jo er regel for sent. Noen ganger foretar produsentene egen undersøkelser, men ofte underslåes resultatene om de er negative, som ved tobakk, og bly og CO2 utslipp fra fossile brennstoff, for å nevne noen.

Vår tankeløse teknologiimplementering gir også mye makt til noen få teknologiselskap, Google og Facebook blir f.eks. brukt av offentlige etater og gir dem såledels tilgang til våre personopplysninger. Resultatet av førende energipolitikk er at mens forbrukere har fått mangedoblet sin strømregning, har de utbyttefest i de store energiselskapene.

Likevel sees teknologien som redningen, enda den stor sett slavebinder oss mer og mer. Nå har vi skapt et samfunn som hele tiden øker sitt energibehov, og det er stadig flere tegn på et dette ikke går. Likevel bare fortsetter vi, stadig mer blinde, vi tar stort sett bare tak i symptomene, om det er pandemi, forurensing, kriminalitet, fattigdom osv, uten å se på at det er vår måte å leve på som ikke er bærekraftig eller til det beste for menneskeheten individuelt eller som helhet.

Da teknologien viser seg vanskelig å styre prøver vi å demme opp med forbud og reguleringer, med lite hell, det bare gjør teknologien vanskeligere tilgjengelig og mindre praktisk i bruk. Som fartsdumper, nettsikkerhet og andre beskyttelsesmekanismer. Stadige oppdateringer gjør system til tider ustabile. Høsten har ikke vært helt bra for BankID, og ordningen gjør oss så sårbare at et firma sitt problem ble alles, og hindret budrunder i eiendomsmarkedet, betaling av regninger, lånesøknader osv.

Vi går rett fram, svinger bare litte grann …

I stede for å ta hensyn til at en syk og presset natur produserer patogener som overføres til mennesker skal vi vaksinere, nå har vi vaksinert et år, og smitten har aldri været større. Vel hindrer det alvorlig sykdom hos eldre og syke på kort sikt, men så lenge det bare tar tak i symptomet på problemet, ikke årsakene, har den ingen hensikt på sikt. Og siden vaksinene følger samme vei som rikdommer, har vi flere områder der viruset har gode kår bland fattige som lever tett under varierende forhold, og vi stadig mutere. Det er for eksempel forskere som tror at Omikron muterte i en av Sør-Afrikas over 7 millioner ubehandlede HIV-smittede. På verdensbasis lever 38 millioner mennesker med HIV. 12 av dem har ikke tilgang på antiretrovial behandling.

Pandemien var varslet, og siden vi ikke tar konsekvensene, tvert imot, vil det komme fler, skal vi ha en global befolkning som trenger stadig flere vaksiner og medisiner bare for å tåle å leve i den verden vi har skapt?

Vi bruker opp årets ressurser stadig tidligere, og det er under disse forhold at vi skal inn i et nytt gigantisk globalt industrieventyr med masse økt aktivitet, CO2 utslipp og arealbruk, og det skal redde både atmosfæren, biosfæren og hydrosfæren, så vi kan fortsette med økonomisk vekst, så vi kan fortsette å nære en sivilisasjon som bare eser ut, stadig fortere.

Det ble advart mot plasten lenge før bruken eksploderte. Det ble advart mot hva mobilbruk ville og kunne gjøre med f.eks. barn og unge. Uten at det hjalp. Nå er det nok av advarsler mot det “grønne skiftet”. Ser ikke ut til at det hjelper nå heller.

En utbredt trend

Trond Blindheim ved Institutt for markedsføring ved Høyskolen Kristiania mener politikere og næringslivet er for lite kritisk i sin bruk av grønne salgsargumenter:

«Det er en form for markedsføring, sier han, og peker på en undersøkelse fra Europakommisjonen og forbrukerrådene i en rekke land, som i januar i år viste at 42 prosent av selskaper som påstod på nett at de er grønne eller miljøvennlige, enten løy eller overdrev i sine påstander.»

Som om det å kalle det grønt gjør at det ikke lengre er skadelig for naturen. Det er nok av forskere og instanser som advarer mot denne teknologiske utopien vi nå selges inn fra «alle kanter», hadde det ikke vært en ide å hørt på dem?

Noen av advarslene: gruvedrift på havbunn, gruvedrift på land, karbonfangst, hydrogen, vindmøller, havvind, bioenergi, biodrivstoff, arealbruk

Bilde av ROMAN ODINTSOV fra Pexels

Vannkraft ikke så utslippsfritt som antatt

Vannkraft fremstilles sammen med sol og vindenergi som grønn og utslipps-fri energi. Selv dette er en myte. Dammene slipper ut store mengder metan fra vegetasjonen den har satt under vann.

En studie fra Washington State University viser at dammene har 25% større utslipp av klimagasser enn det man har trodd. Årlig kommer mer enn én milliard tonn med klimagasser fra vannkraftverk. Til sammenlikning, for 2019 beregnet forskerne de globale utslippene til 36,6 milliarder tonn CO2. Når dammen fylles opp for første gang, frigis store mengder med karbon. Det legges store mengder med plante og dyr under vann som gir en ufullstendig råtningsprosess uten oksygen og det dannes metan.

Når vannet ledes gjennom turbiner, frigis betydelige mengder metan og CO2 i atmosfæren. I Norge og Canada er ikke dette problemet like stort da det stort sett har blitt benyttet eksisterende vannkilder fremfor å danne kunstige innsjøer. Vår lave temperatur i forhold til tropiske strøk, der problemet er større, hjelper også. Men det er ikke helt utslipps-fritt.

Mange plasser fører byggingen til lokal vannmangel, økt forurensing og økt sjanse for flere og større jordskjelv. I Kina, India og Brazil har de allerede problemer med vannmangel. Statkraft har interesser i India og Brasil, samt et selskap i Kina, Statkraft (China) Energy Ltd. I Norge grønnvasker de store oppgraderinger som krever nye veier og andre belastninger på miljøet, de kaller det til og med å “hjelpe” naturen tilbake. Det er bare det at all slik “hjelp” forsetter mer utbygging og aktivitet.

Myten om grønn, utslipps-fri, bærekraftig og ren energi blir stadig mer gjennomsiktig.

Bilde: Vannkraftverk Gudbrandsdal, uniseller, iStock

“Og vær I fruktbare og bli mange, vrimle på jorden og bli mange på den!”

I 2020 ble det født 53.000 barn i Norge. Det er 1.500 færre enn året før og 8.800 færre enn i 2009, ifølge Statistisk sentralbyrå.

En enorm økning i ressursbruk

I primitive samfunn var energikonsumeringen pr person 2000 kalorier, i avanserte jordbrukssamfunn er den 26 000. I et teknologisk industrisamfunn er den på 230 000 kalorier.

Jordbruket økte befolkningen med mellom 20 – 50 ganger, den industrielle revolusjonen økte den 7 ganger, noe som gav en eventyrlig vekst i BNP. I skrivende stund er vi 7 846 388 800 på kloden. Vi blir ca 80 millioner flere hvert år. U-land ønsker å ha vestlig levestandard. Likevel er Erna ute og oppfordrer folk til å føde flere barn, for økonomiens skyld.

Også Åslaug Sem-Jacobsen fra SP er bekymret: – Vi har en utfordring med lave fødselstall, og særlig i distriktene, sier hun til Nationen. Og vil gi skattefordeler av å få mer enn to barn. Er det riktig motivasjon til å sette barn til verden?

Ikke en eneste tanke rund at vårt stigende antall og økende forbruk som holder på å ta knekken på klimaet og biosfæren. Nei, det er godt for økonomien, så da tar vi sjansen på at vi finner opp en teknologi som på mirakuløst vis vil gjøre at at naturlovene vil opphøre. B.l.a. den om energiprinsippet.

Som å betale kredittkort med kredittkort

Energiprinsippet, loven om at energi er konstant; sier at energi ikke kan skapes eller tilintetgjøres. Det er da underforstått at det er et lukket system, ettersom det i åpne system kan overføres eller hentes energi fra omgivelsene. Et åpent system og omgivelsene representerer riktignok et lukket system, og energiprinsippet gjelder igjen. Det innebærer at en minskning av en type energi alltid forårsaker en økning av en annen type energi. En (tenkt) maskin som bryter mot denne naturloven kalles gjerne en perpetuum mobile av første slag.
-Wikipedia

Hele det grønne skiftet bærer preg av perpetuum mobile. Det snakkes om grønn energi, men den eneste energien som er grønn og fornybar, og det bare etter at man har trukket i fra energibruket i produksjon av deler (som i tillegg i noen tilfeller bruker mineraler fra skitten gruvedrift), transport og montering, er vannkraft, solkraft og vindmøller. Som alle krever store areal. Vi må med andre ord bruke strøm for å transformere energi for å få elektrisitet som sluttprodukt. Da blir det svinn fordi energi går med til forberedelser av materiale, frakt, bygging av anlegg osv. Og det er langt frem til vi er i stand til å kunne drifte hele det globale energibehovet med de tre nevnte produksjonsmetodene.

At bilsalget har nådd historiske høyder forteller at det ikke bare er styresmakter og næringsliv som ikke har forstått alvoret. Det samme gjelder hyttegalskapen.

Når man leker gud

Og det går direkte mot prinsippet at en populasjon kan bare bli så stor som omgivelsene kan støtte. Etter at vi begynte med jordbruk har vi ikke lenger den begrensingen, og resultatet ser vi nå. Vi må bruke stadig med tid, ressurser og energi på å holde systemer som tidligere var selvgående i gang. Og loopen startet. Vi ble fler, og trengte mer, Vi fikk mer, og ble fler. Vi ble fler, og trengte mer. Det drev kriger og kolonialisering. Nå driver samme prinsippet energi-sektoren, veiutbygging og det nye industrieventyret. Og forbruk. En evig vekst.

Eksemplene på vår bakstreverske tiltak er mange. Plasten er et godt eksempel. I stede for å ta et krafttak for å få slutt på at det tømmes et trailerlass med plast i havet hvert minutt ved å begrense produksjon, bruk og spredning, skal vi plukke på strender. Og det snakkes om å rense havet. Rense 1370 millioner kubikkilometer (km3) med vann. Men det åpenbare kan man ikke gjøre, for det vil gå ut over økonomien.

Utryddet av sivilisasjon?

Enda denne plasten kan gå direkte i mot målene til Erna. Plast vi pakker inn maten vår i har ført til at sædkvaliteten til vestlige menn har blitt halvert de siste 40 årene. Og spermtallet kan ende på null innen 2045 om utviklingen får fortsette.

Vi får høre at vi ikke kan slutte med plasten for det vil øke mat-svinnet. Jeg klarer ikke finne statistikk på når kasting av mat tok av, men da det henger sammen med globalisering, den industrielle revolusjon og vår forbruks-kultur, kan man regne med at vi kastet mye mindre mat før vi fikk plast. Jeg kan også huske 70-tallet.

Kvinner i 20-årene opplever fertilitetsproblemer, man regner med at årsaken er sammensatt, en kombinasjon av stråling fra mobil/wifi, maling, vaskemidler til hus og klær, medisiner, konserveringsmidler i maten og sprøytemidler brukt på grønnsaker og frukt. En nylig svensk studie viser at i løpet av de siste ti årene har spontanabort økt med 50 prosent. De fant ingen sammenheng med gravides økte alder.

Parkinson’s har økt 35% de 10 siste årene, og det forventes at om 25 vil tallet dobles igjen. På verdensbasis er det den mest økende nevrologiske lidelse. Grunnen er trolig alle kjemikalene vi omgir og utsetter oss for.

Vi tåler ikke selv vår egen behandling. Vi kan ikke oppdra naturen til å tåle den. Vi kan ikke temme naturen, da opphører den å være natur. Og vi skjønner ikke at vi selv er natur, at det vi bedriver er selvskading. Og ingenting kan vokse inn i himmelen, vokse evig, selv om det defineres som grønn vekst.

Hvor mange varsellamper må lyse før det alvoret går opp for styresmakter og næringslivet?

Photo by San Fermin Pamplona from Pexels