Både antall dyr og planter på kolden faller som en stein. I 2016 meldte WWF om at vi hadde mistet 58% av dyrelivet på kloden siden 1970, i 2020 er tallet 68%. Dette alene burde får politikere verden over til å reagere like raskt og bestemt som de nå gjør i forhold til Covid-19. Men selv om de prater seg varme om problemene oppfører de seg likevel som om dette ikke er reelt, og akselerer heller utviklingen enn å gjøre det logiske, ta konsekvensene. Vår natur er ikke en estetisk luksus som er til for å nytes fra hytta noen uker i året, på søndagsturen på stranda eller beundres på bilder eller film. Men vårt livsgrunnlag. Det er et faktum som politikere later som de forstår, og kjører på med grønnsminke på alt de vil ha i gjennom.

Vi har utryddet andre arter siden vi emigrerte fra Afrika for minst flere titusen år siden, det kommer stadig arkeologiske funn som skyver tidspunktet bakover.

I Sør-Amerika førte innvandringen til utryddelse av flere store dyr, såkalt mega-fauna som en slektning av elefanten, sabeltigrer, armadillos, dovendyr og store fugler som ikke var flygedyktige. De hadde ikke evolvert sammen med oss og forstod ikke hvor farlige vi var, og var lette å legge ned.

Listen over arter som har forsvunnet i Australia siden europeerne kom er lang som et vondt år. Listen over utryddelser etter at forfedrene til dagens aboriginal kom til kontinentet for ca 65 000 år siden er heller ikke pen. Og jeg kunne forsatt.

I Norge er det 2355 truede og 1235 nær truede arter i følge Naturvernforbundet. Vi vet om 115 arter vi har mistet. Og hvor lenge siden er det siden du har sett ett pinnsvin, du som har levd en stund? Husker du frontrutene om sommeren? Insektene er mat for fuglene, og når de forsvinner … Vi risikerer snart å måtte pollinere våre vekster selv.

Og at vi får andre nye arter er ingen fordel. Nå er det stadig flere som sliter med brunsnegler i hagen. Dette er skadelig for de hjemmehørende arter, de oppfører seg som vi gjorde på nye kontinenter, og dyrt for samfunnet, det f.eks. hagesentrene sparer på å ha for dårlig kontroll for å hindre innføring av arter må betales av det offentlige, dvs skattebetalerne.

“Bare for miljøforvaltingen sin del vil det gå 24 millioner kroner til tiltak for å bekjempe fremmede plantearter i verneområder og om lag 18 millioner kroner til tiltak utenom verneområder. I tillegg er det i år tildelt 17,4 millioner kroner over tilskuddsposten for tiltak mot fremmede arter, blant annet til frivillige organisasjoner og private virksomheter.”
-Utemiljø 24.08.2020

Her i distriktet sliter vi bl.a med kjempespringfrø, boersvineblom, parkslirekne og gyvelen.

Det er, i følge Norsk Ornitologisk Forening, påvist minst 34 rødlistede fuglearter, hvorav hele 13 er hekkefugler, innenfor området som nå skal reguleres til industri- og næringsområde, og der er disse ordførerene vil hjelpe med å fjerne habitatet.

Når det gjelder bruk av areal er det ikke sikkert hvor det ender:

«Én første modul av fabrikken vil kunne produsere batterier med en total kapasitet på åtte gigawatt i timen (GWh) per år. Denne modulen vil ha en prislapp på fem milliarder kroner, ifølge Andersen.

– Målet er å bygge en fabrikk som produserer 32 gigawatt i timen med batterier per år, altså fire moduler – hver med en produksjon på åtte gigawatt i timen per år.”

Det er ikke sikkert om modulene vil bli bygget på samme tomt, men legger til rette for å behandle oss som den berømte frosken som lå i vann under oppkok og ikke merket den gradvise forandringen før den ble kokt. Det planlegges også to nye bedrifter i kjølevannet av denne etableringen om det blir aktuelt.

Det første trinn i denne “grønne” løypa er oppdrettsanlegg på land. Kan si mye om dette, men holder meg til arealproblematikken. Lista Renewable energi park med biogassannleg, oppdrett og annen bebyggelse er beregnet til 1600 da (s 62). Det er også et datalagringsanlegg under planlegging, som vil kreve 2200 daa. Så kommer nye veier, andre støttebedrifter, boligutbygging.

Dette er det de mener ikke vil gå ut over naturen, tvert i mot. Når det som planlegges er å forandre Lista-landet til det ugjenkjennelige. De beregner driftstart 2024, så frem til da blir distriktet en anleggsplass. Vi begynner å bli mektig lei av all graving og omkjøring allerede. Og så kommer de neste byggetrinn …