Riksrevisjonen kritisk til regjeringens arbeid med det “grønne” skiftet

Regjeringen er meget stolte av sitt arbeid med å følge opp bærekraftsmålene de har satt seg. Men det kommer kritikk fra stadig flere hold. Riksrevisjonen er intet unntak, og de er ikke imponert etter å ha undersøkt regjeringens styring og rapportering. Og det er flere ting de er kritiske til.

Trygve Indrelid/NTB scanpix

Tidligere har jeg skrevet om DNV GL sin rapport Energy Transition Outlook 2020 som konkluderer med at omstillingen til fornybar energi ikke går fort nok til å nå målene i Parisavtalen. Og nå får håndteringen av rapporteringen og styringen med arbeidet kritikk i en revisjon vedtatt i Riksrevisjonens møte 9. november 2020 som omhandler den nasjonale tilretteleggingen for å implementere, følge opp og rapportere på framdrift og resultater for bærekraftsmålene. Jeg tar for meg noe av kritikken her.

Norge har, som mange andre land, sluttet seg til sluttet seg til resolusjonen A/RES/70/01 Transforming our world: the 2030 Agenda for Sustainable Development (2030-agendaen). Resulusjonen hadde virkning fra 01.01.16 og inneholder 17 bærekraftsmål og 169 delmål. Formålet er å urydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.

Målene og delmålene universelle og vil involvere alle verdens land, både industrielle land og utviklingsland. Og tar for seg de økonomiske, sosiale og miljømessige aspektene med bærekraft.

Det er ved regjeringen at landene er ansvarlige for å følge opp gjennomføringen på nasjonalt, regionalt og globalt nivå, og integrere målene i nasjonal politikk, planer og strategier, 2030-agendaen legger ikke føringer for hvordan landene skal organisere arbeidet.

Bærekraftsmålene i resolusjonen er:

  1. Utrydde alle former for fattigdom i hele verden
  2. Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk
  3. Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder
  4. Sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle
  5. Oppnå likestilling og styrke jenters og kvinners stilling
  6. Sikre bærekraftig vannforvaltning og tilgang til vann og gode sanitærforhold for alle
  7. Sikre tilgang til pålitelig, bærekraftig og moderne energi til en overkommelig pris for alle
  8. Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle
  9. Bygge solid infrastruktur, fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og bidra til innovasjon
  10. Redusere ulikhet i og mellom land
  11. Gjøre byer og bosettinger inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige
  12. Sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre
  13. Handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem
  14. Bevare og bruke hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling
  15. Beskytte, gjenopprette og fremme bærekraftig bruk av økosystemer, sikre bærekraftig skogforvaltning, bekjempe ørkenspredning, stanse og reversere landforringelse samt stanse tap av artsmangfold
  16. Fremme fredelige og inkluderende samfunn med sikte på bærekraftig utvikling, sørge for tilgang til rettsvern for alle og bygge velfungerende, ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivåer
  17. Styrke gjennomføringsmidlene og fornye globale partnerskap for bærekraftig utvikling

At målene er utopiske i et vekstbasert konkurranse-samfunn med en befolkning som nærmer seg 8 milliarder er annen diskusjon. Men gjennomføringen holder heller ikke mål.

Den nasjonale oppfølgingen av bærekraftsmålene har ikke vært godt nok koordinert

12 departement fikk ansvar for de 17 målene definert i agendaen, Klima- og miljødepartementet med flest, nr 6, 12, 13 og 15, som uttalt omhandler miljøet, selv om alle målene henger sammen. I tillegg ble det i 2018 opprettet et interdepartementalt forum for bærekraftsmålene i regi av Utenriksdepartementet i samarbeid med Finansdepartementet. Det ble også etablert et annet forum, Samstemthetsforum, som ledes av Utenriksdepartementet. Dette forumet arbeider med samstemt politikk for utvikling relatert til bistand og ikke med nasjonal oppfølging av bærekraftsmålene. Hvert av de 12 departementene har hatt oppfølgingsansvar for sine respektive mål, det har ikke vært noe departement eller dedikert enhet som har hatt ansvaret for helheten og sammenhengen mellom målene.

I en tidlig fase ble 2030-agendaen oppfattet for å bare å gjelde utviklingsland og utviklingspolitikk, noe som har ført til sen og varierende forankring av 2030-agendaen blant departementene. Forankring forklares slik på kommunetorget.no:

  • At de organer som skal følge opp med vedtak, penger og tilrettelegging også må beslutte og vedta ambisjoner og rammer for selve planen eller utviklingsarbeidet.
  • At de overordnede ledere i organisasjonen, som har hovedansvar for gjennomføring av de politiske vedtak, oppfatter målene og vedtakene som viktige og riktige og ha en formening om hvordan de skal følges opp og innpasses i organisasjonens samlede virksomhet.
  • At de fagfolk som skal gjennomføre tiltakene oppfatter verdien av de definerte mål og ambisjoner. Dette gjøres best ved at de samme aktørene er involvert i planleggingen eller forarbeidene til et prosjekt, ut fra deres kunnskap om utfordringer og måter å løse oppgavene på.
  • At det kan det være avgjørende å involvere befolkningen eller målgruppene for tiltakene i planprosessen.

Fravær av en overordnet styring fører til at målkonflikter ikke blir oppdaget og håndtert, og at det ikke legges tilstrekkelig vekt på framdrift, resultater og måloppnåelse totalt sett. Det blir også vanskelig å prioritere mellom mål for å oppnå best resultat samlet.

Norge mangler en helhetlig plan for gjennomføring av 2030-agendaen med bærekraftsmålene

Undersøkelsen viser:

  • Det ikke er utarbeidet en egen nasjonal plan for oppfølging av bærekraftsmålene, slik Stortinget har forutsatt.
  • Det mangler en klargjøring av hvilke ambisjoner Norge har for bærekraftsmålene, og hvilke prioriteringer som må gjøres.
  • Stortinget ikke har blitt informert om hvilke mål som er særlig utfordrende for Norge og hvordan disse følges opp.
  • Det ikke er utarbeidet nasjonale delmål.
  • Bærekraftsmålene ikke er tydelig nok integrert i den ordinære budsjettprosessen slik organiseringen av den nasjonale oppfølgingen legger opp til.

Det ikke er utarbeidet noen egen plan eller strategi for den nasjonale oppfølgingen av bærekraftsmålene, men finansdepartementet viser til flere andre handlingsplaner på områder som tar for seg bærekraftmålene, uten å omtale dem direkte. Det varierer hvordan de forskjellige departementene henviser til aktuelle bærekraftsmål, og om de er knyttet opp til nasjonale mål. Planen forutsetter at hvert land skal fastsette egne nasjonale delmål og ambisjonsnivå og identifisere hvilke områder som bør prioriteres særskilt. Ingen av de koordinerende departementene har utviklet egne nasjonale delmål for sine bærekraftsmål.

I en rapportering til FN i 2016 for mål og delmål leverte ikke alle departementene. Det er opp til departementene å selv definere hva som er krevende delmål, det har ikke vært noen helthetlig diskusjon om målene, og de har ikke blitt fulgt opp og Stortinget er ikke orientert om de utfordrende målene. De har heller ikke knyttet allerede eksisterende nasjonale mål som er fastsatt av Stortinget opp til bærekraftsmålene.

Bærekraftsmålene skal være integrert i de ordinære politiske prosessene, men de blir bare sjelden synliggjort i budsjettdokumenter og stortingsmeldinger. Bærekraftsmålene blir sjelden eksplisitt vist til, eller integrert i, departementenes ordinære strategier og planer. Det er bare Utenriksdepartementet som har startet prosesser med å knytte budsjettposter til de enkelte delmålene.

Mangelfull involvering av Statistisk sentralbyrå i arbeidet med bærekraftsmålene

Indikatorbasert rapportering er viktig for å kunne måle framdriften på delmålene og indikatorene til de 17 hovedmålene. Undersøkelsen viser at:

  • SSB burde vært inkludert i større grad og på et tidligere tidspunkt.
  • En tettere involvering av SSB i arbeidet med indikatorer og statistikk på et tidligere tidspunkt, kunne ha ført til raskere tilrettelegging for måling av den nasjonale oppfølgingen av bærekraftsmålene, og gitt indikatorer og statistikk en tiltenkt, sentral plass i den nasjonale gjennomføringen.
  • Flere departementer ikke har tatt initiativ til å følge opp SSBs kartlegging av indikatorer og statistikk for bærekraftsmålene.

Landene skal ha en systematisk oppfølging og gjennomgang av implementeringen av 2030-agendaen. Det forventes at implementeringen av bærekraftsmålene og delmålene nasjonalt blir fulgt opp gjennom en «vedvarende langtidsorientering, kritiske suksessfaktorer, utfordringer, avvik og identifisering av måloppnåelse.» «Ifølge 2030-agendaen forventes det at de nasjonale statistikkbyråene skal ha en sentral rolle ved utarbeidelse av statistikk for å kunne måle utviklingen og rapportere om status i oppfølgingen av bærekraftsmålene.»

Men Finansdepartementet ikke har gitt SSB et klart mandat for arbeidet med bærekraftsmålene for at etaten skal kunne arbeide særskilt med bærekraftsmålene, og de må få egne oppdrag hvis ikke det skal gå ut over det ordinære arbeidet. SSB har kun vært involvert i tre enkeltoppdrag. Det er opp til de enkelte koordinerende departementene å utarbeide indikatorer og statistikk for sine bærekraftsmål.

Et av de oppdragene som er gitt til SSB om bærekraftsmålene gjelder utarbeidelse av en plattform for rapportering på indikatorer, noe SSB tok initiativ til i 2017. Andre land har lenge hatt tilsvarende plattformer, men i Norge har det tatt tid. SSB fikk i november 2019 i oppdrag å utvikle en rapporteringsplattform for et utvalg indikatorer, som ble lansert 1. april 2020. Den videre finansieringen av utvikling og drift av plattformen etter 2020 er ikke avklart

Rapporteringen gir ikke god nok informasjon til Stortinget om status og framdrift for den nasjonale oppfølgingen av bærekraftsmålene

Stortinget har ikke ikke fått overordnede analyser, det er svakheter i rapporteringen i nasjonalbudsjettene og i budsjettproposisjonene, det er ikke gitt god nok informasjon om utfordringer, prioriteringer, sammenhengen med nasjonale mål, status og framdrift, det heller ikke utarbeidet en samlet rapportering for oppfølging av bærekraftsmålene.

Finansdepartementet har gitt føringer for departementenes innspill til rapporteringen på bærekraftsmålene i nasjonalbudsjettet, men har ikke har fulgt opp føringene videre overfor departementene eller i egen rapportering til Stortinget og bare i liten grad gitt tilbakemeldinger på innholdet.

Rapporteringen i nasjonalbudsjettet har lite omtale av utfordringer, målsettinger, resultater, status og framdrift, men mer beskrivelse av tiltak, satsninger og generell omtale av departementets arbeid med bærekraftsmålet.

Og punktet avsluttes med: «Undersøkelsen viser videre at det ikke er gjennomført noen helhetlige analyser av status og utvikling for den nasjonale oppfølgingen av bærekraftsmålene. Konsekvensen er at Stortinget ikke har fått informasjon om den samlede statusen for Norges oppfølging av bærekraftsmålene.»

Dette høres litt ut som om den ene hånden ikke vet hva den andre gjør, og til tross for skrytet av sin gjennomføring av det grønne skiftet virker arbeidet tilfeldig. Det viktigste er tydeligvis å få i gang dette nye industrieventyret fort, å komme i forkant internasjonalt og oppnå konkurransefordeler.