Klima

Svekket Golfstrøm

Det uvanlige vinterværet i bl.a. Europa og USA knyttes til klimaforandringer. Nå melder flere forskere melder at Golfstrømmen er redusert med 15%. Golfstrømmen er grunnen til vi har et temperert klima i Nord-Europa. De tror den vil svekkes ytterligere, opptil 34 til 45%, noe som vil bringe den farlig nær et vippepunkt som vil katastrofalt for Nord-Europa og Nord-Amerika og påvirke klimaet globalt på måter som vil være vanskelig å forutse.

Golfstrømmen er en varm havstrøm som, sammen med sin forlengelse Den nordatlantiske strømmen, fører vann fra Det karibiske hav mot nordøst tvers over Atlanterhavet. Strømmen når Europa ved Irland og sender en arm syd for England opp gjennom Den engelske kanal og videre inn i Nordsjøen. Hovedstrømmen passerer mellom Skottland og Island og følger deretter Norges kyst nordover. Etter Nordkapp bøyer en gren av strømmen mot øst og slutter med å ramme Murmansk ved Nordishavet.
Wikipedia

Der synker det avkjølte vannet og strømmer tilbake. Men etter temperaturøkning renner smeltevann fra isbreer, isfjell og flak tynner ut sjøvannet så det ikke synke så lett. Mindre vann som synker senker strømmen og mindre varme transporteres.

Riksrevisjonen kritisk til regjeringens arbeid med det «grønne» skiftet

Regjeringen er meget stolte av sitt arbeid med å følge opp bærekraftsmålene de har satt seg. Men det kommer kritikk fra stadig flere hold. Riksrevisjonen er intet unntak, og de er ikke imponert etter å ha undersøkt regjeringens styring og rapportering. Og det er flere ting de er kritiske til.

Trygve Indrelid/NTB scanpix

Tidligere har jeg skrevet om DNV GL sin rapport Energy Transition Outlook 2020 som konkluderer med at omstillingen til fornybar energi ikke går fort nok til å nå målene i Parisavtalen. Og nå får håndteringen av rapporteringen og styringen med arbeidet kritikk i en revisjon vedtatt i Riksrevisjonens møte 9. november 2020 som omhandler den nasjonale tilretteleggingen for å implementere, følge opp og rapportere på framdrift og resultater for bærekraftsmålene. Jeg tar for meg noe av kritikken her.

Norge har, som mange andre land, sluttet seg til sluttet seg til resolusjonen A/RES/70/01 Transforming our world: the 2030 Agenda for Sustainable Development (2030-agendaen). Resulusjonen hadde virkning fra 01.01.16 og inneholder 17 bærekraftsmål og 169 delmål. Formålet er å urydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.

Målene og delmålene universelle og vil involvere alle verdens land, både industrielle land og utviklingsland. Og tar for seg de økonomiske, sosiale og miljømessige aspektene med bærekraft.

Det er ved regjeringen at landene er ansvarlige for å følge opp gjennomføringen på nasjonalt, regionalt og globalt nivå, og integrere målene i nasjonal politikk, planer og strategier, 2030-agendaen legger ikke føringer for hvordan landene skal organisere arbeidet.

Bærekraftsmålene i resolusjonen er:

  1. Utrydde alle former for fattigdom i hele verden
  2. Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk
  3. Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder
  4. Sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle
  5. Oppnå likestilling og styrke jenters og kvinners stilling
  6. Sikre bærekraftig vannforvaltning og tilgang til vann og gode sanitærforhold for alle
  7. Sikre tilgang til pålitelig, bærekraftig og moderne energi til en overkommelig pris for alle
  8. Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle
  9. Bygge solid infrastruktur, fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og bidra til innovasjon
  10. Redusere ulikhet i og mellom land
  11. Gjøre byer og bosettinger inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige
  12. Sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre
  13. Handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem
  14. Bevare og bruke hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling
  15. Beskytte, gjenopprette og fremme bærekraftig bruk av økosystemer, sikre bærekraftig skogforvaltning, bekjempe ørkenspredning, stanse og reversere landforringelse samt stanse tap av artsmangfold
  16. Fremme fredelige og inkluderende samfunn med sikte på bærekraftig utvikling, sørge for tilgang til rettsvern for alle og bygge velfungerende, ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivåer
  17. Styrke gjennomføringsmidlene og fornye globale partnerskap for bærekraftig utvikling

At målene er utopiske i et vekstbasert konkurranse-samfunn med en befolkning som nærmer seg 8 milliarder er annen diskusjon. Men gjennomføringen holder heller ikke mål.

Den nasjonale oppfølgingen av bærekraftsmålene har ikke vært godt nok koordinert

12 departement fikk ansvar for de 17 målene definert i agendaen, Klima- og miljødepartementet med flest, nr 6, 12, 13 og 15, som uttalt omhandler miljøet, selv om alle målene henger sammen. I tillegg ble det i 2018 opprettet et interdepartementalt forum for bærekraftsmålene i regi av Utenriksdepartementet i samarbeid med Finansdepartementet. Det ble også etablert et annet forum, Samstemthetsforum, som ledes av Utenriksdepartementet. Dette forumet arbeider med samstemt politikk for utvikling relatert til bistand og ikke med nasjonal oppfølging av bærekraftsmålene. Hvert av de 12 departementene har hatt oppfølgingsansvar for sine respektive mål, det har ikke vært noe departement eller dedikert enhet som har hatt ansvaret for helheten og sammenhengen mellom målene.

I en tidlig fase ble 2030-agendaen oppfattet for å bare å gjelde utviklingsland og utviklingspolitikk, noe som har ført til sen og varierende forankring av 2030-agendaen blant departementene. Forankring forklares slik på kommunetorget.no:

  • At de organer som skal følge opp med vedtak, penger og tilrettelegging også må beslutte og vedta ambisjoner og rammer for selve planen eller utviklingsarbeidet.
  • At de overordnede ledere i organisasjonen, som har hovedansvar for gjennomføring av de politiske vedtak, oppfatter målene og vedtakene som viktige og riktige og ha en formening om hvordan de skal følges opp og innpasses i organisasjonens samlede virksomhet.
  • At de fagfolk som skal gjennomføre tiltakene oppfatter verdien av de definerte mål og ambisjoner. Dette gjøres best ved at de samme aktørene er involvert i planleggingen eller forarbeidene til et prosjekt, ut fra deres kunnskap om utfordringer og måter å løse oppgavene på.
  • At det kan det være avgjørende å involvere befolkningen eller målgruppene for tiltakene i planprosessen.

Fravær av en overordnet styring fører til at målkonflikter ikke blir oppdaget og håndtert, og at det ikke legges tilstrekkelig vekt på framdrift, resultater og måloppnåelse totalt sett. Det blir også vanskelig å prioritere mellom mål for å oppnå best resultat samlet.

Norge mangler en helhetlig plan for gjennomføring av 2030-agendaen med bærekraftsmålene

Undersøkelsen viser:

  • Det ikke er utarbeidet en egen nasjonal plan for oppfølging av bærekraftsmålene, slik Stortinget har forutsatt.
  • Det mangler en klargjøring av hvilke ambisjoner Norge har for bærekraftsmålene, og hvilke prioriteringer som må gjøres.
  • Stortinget ikke har blitt informert om hvilke mål som er særlig utfordrende for Norge og hvordan disse følges opp.
  • Det ikke er utarbeidet nasjonale delmål.
  • Bærekraftsmålene ikke er tydelig nok integrert i den ordinære budsjettprosessen slik organiseringen av den nasjonale oppfølgingen legger opp til.

Det ikke er utarbeidet noen egen plan eller strategi for den nasjonale oppfølgingen av bærekraftsmålene, men finansdepartementet viser til flere andre handlingsplaner på områder som tar for seg bærekraftmålene, uten å omtale dem direkte. Det varierer hvordan de forskjellige departementene henviser til aktuelle bærekraftsmål, og om de er knyttet opp til nasjonale mål. Planen forutsetter at hvert land skal fastsette egne nasjonale delmål og ambisjonsnivå og identifisere hvilke områder som bør prioriteres særskilt. Ingen av de koordinerende departementene har utviklet egne nasjonale delmål for sine bærekraftsmål.

I en rapportering til FN i 2016 for mål og delmål leverte ikke alle departementene. Det er opp til departementene å selv definere hva som er krevende delmål, det har ikke vært noen helthetlig diskusjon om målene, og de har ikke blitt fulgt opp og Stortinget er ikke orientert om de utfordrende målene. De har heller ikke knyttet allerede eksisterende nasjonale mål som er fastsatt av Stortinget opp til bærekraftsmålene.

Bærekraftsmålene skal være integrert i de ordinære politiske prosessene, men de blir bare sjelden synliggjort i budsjettdokumenter og stortingsmeldinger. Bærekraftsmålene blir sjelden eksplisitt vist til, eller integrert i, departementenes ordinære strategier og planer. Det er bare Utenriksdepartementet som har startet prosesser med å knytte budsjettposter til de enkelte delmålene.

Mangelfull involvering av Statistisk sentralbyrå i arbeidet med bærekraftsmålene

Indikatorbasert rapportering er viktig for å kunne måle framdriften på delmålene og indikatorene til de 17 hovedmålene. Undersøkelsen viser at:

  • SSB burde vært inkludert i større grad og på et tidligere tidspunkt.
  • En tettere involvering av SSB i arbeidet med indikatorer og statistikk på et tidligere tidspunkt, kunne ha ført til raskere tilrettelegging for måling av den nasjonale oppfølgingen av bærekraftsmålene, og gitt indikatorer og statistikk en tiltenkt, sentral plass i den nasjonale gjennomføringen.
  • Flere departementer ikke har tatt initiativ til å følge opp SSBs kartlegging av indikatorer og statistikk for bærekraftsmålene.

Landene skal ha en systematisk oppfølging og gjennomgang av implementeringen av 2030-agendaen. Det forventes at implementeringen av bærekraftsmålene og delmålene nasjonalt blir fulgt opp gjennom en «vedvarende langtidsorientering, kritiske suksessfaktorer, utfordringer, avvik og identifisering av måloppnåelse.» «Ifølge 2030-agendaen forventes det at de nasjonale statistikkbyråene skal ha en sentral rolle ved utarbeidelse av statistikk for å kunne måle utviklingen og rapportere om status i oppfølgingen av bærekraftsmålene.»

Men Finansdepartementet ikke har gitt SSB et klart mandat for arbeidet med bærekraftsmålene for at etaten skal kunne arbeide særskilt med bærekraftsmålene, og de må få egne oppdrag hvis ikke det skal gå ut over det ordinære arbeidet. SSB har kun vært involvert i tre enkeltoppdrag. Det er opp til de enkelte koordinerende departementene å utarbeide indikatorer og statistikk for sine bærekraftsmål.

Et av de oppdragene som er gitt til SSB om bærekraftsmålene gjelder utarbeidelse av en plattform for rapportering på indikatorer, noe SSB tok initiativ til i 2017. Andre land har lenge hatt tilsvarende plattformer, men i Norge har det tatt tid. SSB fikk i november 2019 i oppdrag å utvikle en rapporteringsplattform for et utvalg indikatorer, som ble lansert 1. april 2020. Den videre finansieringen av utvikling og drift av plattformen etter 2020 er ikke avklart

Rapporteringen gir ikke god nok informasjon til Stortinget om status og framdrift for den nasjonale oppfølgingen av bærekraftsmålene

Stortinget har ikke ikke fått overordnede analyser, det er svakheter i rapporteringen i nasjonalbudsjettene og i budsjettproposisjonene, det er ikke gitt god nok informasjon om utfordringer, prioriteringer, sammenhengen med nasjonale mål, status og framdrift, det heller ikke utarbeidet en samlet rapportering for oppfølging av bærekraftsmålene.

Finansdepartementet har gitt føringer for departementenes innspill til rapporteringen på bærekraftsmålene i nasjonalbudsjettet, men har ikke har fulgt opp føringene videre overfor departementene eller i egen rapportering til Stortinget og bare i liten grad gitt tilbakemeldinger på innholdet.

Rapporteringen i nasjonalbudsjettet har lite omtale av utfordringer, målsettinger, resultater, status og framdrift, men mer beskrivelse av tiltak, satsninger og generell omtale av departementets arbeid med bærekraftsmålet.

Og punktet avsluttes med: «Undersøkelsen viser videre at det ikke er gjennomført noen helhetlige analyser av status og utvikling for den nasjonale oppfølgingen av bærekraftsmålene. Konsekvensen er at Stortinget ikke har fått informasjon om den samlede statusen for Norges oppfølging av bærekraftsmålene.»

Dette høres litt ut som om den ene hånden ikke vet hva den andre gjør, og til tross for skrytet av sin gjennomføring av det grønne skiftet virker arbeidet tilfeldig. Det viktigste er tydeligvis å få i gang dette nye industrieventyret fort, å komme i forkant internasjonalt og oppnå konkurransefordeler.

Franske miljøorganisasjoner vant klimasøksmål

I Norge tapte Natur og Ungdom og Greenpeace klimasøksmålet mot staten. I Frankrike vant de frem, domstolen mente at den franske regjeringens aktiviteter har ført til store miljøødeleggelser. Men de vil bruke to måneder på å bestemme om det er nødvendig å tvinge president Emmanuel Macron til å innføre tiltak for å kutte utslippene ytterligere. Uten at det blir tilfelle vil dommen være uten praktisk betydning.

Frankrikes nedgang i utslipp var på 0,9 i 2018-19, mens de må være på 1,5 innen 2025 og 2,3 etterpå for å oppnå målsettingen.

Regjeringen ble dømt til å betale en symbolsk sum på 1 euro til de fire organisasjonene som saksøkte. Man får håpe at de får større konsekvenser om to måneder. Ellers blir det spill for galleriet.

Klimarealistene «motbeviser» global oppvarming

Fra Klimarealistene.com, ført i pennen av Nicolay Stang:

(… rapporten Klima og menneskerettigheter) Riktignok viser kapittelet til observerte klimaendringer etter Lille istid, men det hevdes at temperaturøkningen de siste 50 år er svært rask sett i et geologisk perspektiv. Vi skal imidlertid ikke lenger tilbake enn mellomkrigstiden for å finne samme temperaturøkning som på slutten av århundret. De siste 20 år har det knapt nok vært noen temperaturøkning til tross for at de største menneskeskapte CO2-utslippene har skjedd i denne perioden.

I følge NASA har temperaturen økt. I følge Australian Bureau of Meteorlogy har temperaturen økt de siste 20 årene. I følge the Climate Research Unit of the University of East Anglia in England, the Berkeley Earth Surface Temperature project from the University of California, og NOAA har temperaturen økt. Klimaforskere anser den totale økningen som dramatisk, mens driftsteknikeren Nicolay J. Stang vet bedre og anser den som ubetydelig. Og jeg har ikke sett en eneste annen plass at det meldes om høy global temperatur i mellomkrigstiden.

Videre mener han:

Det påstås også feilaktig at det har vært «sterke endringer» i havnivå og tropiske orkaner og at snødekke om vinteren på den nordlige halvkule har minket.

Havet har steget 95 (+/- 4) mm fra 1993 til august 2020. Fra 1880 ca 230 mm. Å mene at det er feilaktig å definere denne økningen som sterk viser manglende forståelse for problemet. Da havenivået har vært ganske stabilt i 2000 år, kan de betegnes som sterke endringer, og de viser tegn til å akselerere.

I følge National Hurricane Center var snittet for tropiske stormer fra 1966 til 2009 rundt 11, fra 2000 til 2014 var det 15. 2020 var det verste hittil, i følge National Centers for Environmental Information:

«The 2020 hurricane season has produced 27 named storms through October, not counting Eta. That number is three ahead of the previous record holder, 2005, through this point in the season. In fact, the 29th storm of the season, Tropical Storm Theta, formed on November 10. That breaks the 2005 record for the most storms in a season.»

Og studier viser at det er sammenheng mellom de mest destruktive stormene og global oppvarming. Havtemperaturen er rekordhøy.

The National Snow and Ice Data Center (NSIDC) registrerer nedgang i is og snø på den nordlige halvkule. Isbreer beveger seg mot sjøen, det meldes at isbreer smalter fortere enn antatt, isen smelter både på Svalbard og i Sør-Amerika. I Norge har alle krympet. I på verdensbasis krymper de. Men dette er vel bare Fake news? Som han kan avskrive uten fnugg av bevis.

Men han prøver å overbevise like iherdig som Trump. Artikkelen viser en graf over snø utbredelse på den nordlige halvkule fra 1967 til 2019, som viser nedgang. Det han ikke forteller er at denne er en av tre deler, høst, vinter og vår.

De som tar for seg årene under ett viser noe annet:

RUTGERS UNIVERSITY

12-month running anomalies of monthly snow extent from November 1966 to December 2019. Rutgers.

National Snow and Ice Data Center, Sea Ice Extent Anomaly Graph

Nå er Nicolay Stang mer enn gammel nok til å huske vintrene på 70-tallet, synes han virkelig at den norske vinteren fremstår som den samme som da? Eller den på 80-tallet? Går alpinanleggene i Sør-Norge så det griner? Ser han mange skøytegående barn på annet enn kunstis?

Han beskylder UiO, der han er driftsteknikker, for å være politisk styrt i klimasaken, «Politikk bør ikke baseres på scenarier som først og fremst bekrefter ideologiske forestillinger, skriver driftstekniker Nicolay Stang ved UiO». Men han er selv styrets leder i Liberalistene St. Haugen. De mener dette om miljøvern:

Liberalistene ønsker et samfunn med ren luft og rent vann, samt muligheten til å oppleve og bevege seg i områder med uberørt natur. Samtidig konstaterer Liberalistene at mennesket selv er en del av naturen, og at produksjon, velstand og industrielle/teknologiske fremskritt som gagner menneskeheten er, og har alltid vært, avhengig av utnyttelse og endringer av naturen. Liberalistene er av den oppfatning at naturen først og fremst har verdi i kraft av å være til nytte for mennesket, og derfor er vi kritiske til det syn at hensynet til miljøet og naturen skal overstyre hensynet til produksjon og utvikling.

Det er produksjon og industriell utvikling som gjør den vestlige verden velstående, og det er dette som er nøkkelen til å redusere fattigdommen i resten av verden. Liberalistene kan ikke godta at strenge og urimelige miljøkrav skal legge unødvendige hindringer i veien for velstandsutviklingen. Vi ønsker derfor en realistisk og faktabasert miljøpolitikk som ivaretar menneskelige behov, og tar avstand fra idéen om at miljøet og naturen har større verdi enn mennesket selv.

Han beskylder Klimahusets leder Brita Slettemark for å lyve uten å bry seg, mens han selv har et kreativt forhold til sannhet.

Samset (Bjørn H. Samset, Forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning, min anm.) påstår at det er en direkte sammenheng mellom størrelsen på våre CO2-utslipp og global oppvarming og fremlegger en rekke diagrammer som skal vise effekten av oppvarmingen vi forårsaker. Den oppvarmingen vi har hatt etter Lille istid viser imidlertid det motsatte av disse fremtidsscenariene: Færre klimarelaterte dødsfall, større avlinger og bedre matvaretilgang og færre store branner.

Stikk i strid med hva både forskning og virkeligheten er i ferd med å fortelle oss.

Dette har forskerne observert så langt:

  • Det er 20 prosent mer nedbør i Norge nå enn for 100 år siden.
  • Gjennomsnittstemperaturen i Norge har økt med 1,3 grader sammenlignet med 1850.
  • Ingen andre steder på kloden skjer oppvarmingen raskere enn på Svalbard. Siden 1961 har temperaturøkningen vært om lag tre ganger høyere der enn i Oslo, og hele seks ganger høyere enn den globale temperaturøkningen.
  • Vekstsesongen er blitt lengre, noen arter har forflyttet seg og trekkfuglene kommer ofte tidligere tilbake om våren.
  • De siste tiårene er de våteste døgnene blitt enda våtere. Farene øker for flom og skred. Overvann vil påføre byer og tettsteder betydelige ekstrakostnader.
  • Et våtere klima presser forsikringspremiene oppover på grunn av flere oversvømmelser og lekkasjer.
  • De færreste samfunnsaktører (fra husholdninger og næringsliv til kommune og stat) er forberedt på klimaskader

Energi og Klima

Det har vært branner, ras, orkaner, osv, man må være ganske blind om man ikke registrerer at noe er på gang. Blindet av ideologi.

De har sendt et innlegg til Høyesterett der de vil at det skal tas med i ankesaken i den såkalte Klimasøksmålet.

«Regjeringsadvokaten har kommentert Klimarealistenes innlegg i et skriv til Høyesterett. Der presiserer de at statens oppfatning er at «klimautfordringene er alvorlige og reelle», og at regjeringsadvokaten derfor «ikke vil forholde seg nærmere til innlegget fra Klimarealistene».»
Filter Nyheter 14.10.2020

«Vi representerer allmennheten», skriver Klimarealistene i innlegget.

Allmennheten er en gruppe mennesker som representerer alle de ulike nasjonene, minoritetene og kulturene innenfor et bestemt geografisk område.
Wiktionary

Vel, et litt merkelig begrep å bruke, men rundt 13% av nordmenn som er enig med dem kan neppe betegnes som alle i landet.

Nå er dette og det jeg tar for meg i Klimarealistenes alternative fakta og Klimarealistenes november mer enn nok for å avskrive dem som seriøse aktører i klimadebatten, men jeg kan ikke dy meg og avslutter med en av de nettsidene de anbefaler på siden «Nettsider om klima, vitenskapen og fysikken» der de «dykker rett ned i vitenskapen med referanser til vitenskapelige artikler.» Linken har fått som tittel «Temperaturendringer på 10-15 grader over noen få 10-år», er fra Oregon State University, og skal som en av flere «bevise» at hurtige temperaturendringer er naturlig og ufarlig, fordi det var temperatursvingninger under siste istid.

Men det studien forteller er at temperatursvingningene var på Grønnland, og hovedsaklig sørøst i landet, som ligger nærmest Nord Atlanteren. De skyldes hovedsaklig forandringer i havstrømmer. Og periodene var ikke så varme som først antatt da isotopene mellom is, fra snø, viste kaldere klima, og kan skyldes at den falt på sommeren.

Studien sier også at det begynte å lekke CO2 fra havdypet for 18 000 år siden da endringer i solas bane gav mer sol på Grønland.

De nye analysene viste ikke bare en signifikant oppvarming som respons på høyere CO2, de dokumenterer en oppvarmende trend som matcher klimamodeller som viser hvordan jorden kom ut av siste istid.

Oppvarmingen på 4 grader til før-industrielt tid skjedde over 6000 år med lokale svingninger mellom 18 000 og 12 000 år siden. Ikke helt det samme som rundt 1 grad på ca 200 år, som nå.

Og siden avslutter med å si at den avsluttingen av den siste istiden er et naturlig eksempel på global oppvarming og klimaforandringer. Og at det er veldig viktig å studere denne perioden fordi den kan hjelpe oss å bedre forstå klimasystemet og hvor følsom overflatetemperaturen er til den atmosfæriske CO2. Oppvarmingen som vi så på Grønland på slutten av istiden har allerede blitt forutsett riktig av klimamodeller for flere år siden, og det kan gi oss mer sikkerhet på at disse modellene forutsier fremtidige temperaturer korrekt.

Høres ikke ut som bevisførsel for at CO2 er en ubetydelig klimagass eller at vi opplever en naturlig global temperaturøkning.

Hvis han ønsker seg en faktabasert miljøpolitikk bør han ta av seg sine ideologiske briller og lese tekster for hva de er.

Dessverre, enda så tullete og manipulert det de presenterer er, har de mange sympatisører. Det de ikke skjønner er at de er nyttige idioter som springer oljenæringens ærender.

Mer om Klimarealistene i Klimarealistenes alternative fakta og Klimarealistenes november

Keep Your Eyes on the Prize

Forskning.no melder i dag (11.01.2021) at amerikanske forskere oppdaget menneskeskapt global oppvarming allerede på 50-tallet og at norske forskere kan ha kjent til dette fra tidlig 60-tall. I 1959 dukket ordet «drivhuseffekt» opp for første gang. Men ikke før på 80-tallet ble det et aktuelt tema, men det er enda de som ikke «tror» på klimaforandringer, og politikere som ikke gjør noe av betydning.

Allerede på 1800-tallet visste man at CO2 absorberer infrarød (IR) varmestråling, Svante Arrhenius beskrev hvordan økt innhold av CO2 i atmosfæren ville påvirke jordens temperatur i artikkelen «Über den Einfluss des atmosfärischen Kohlensäuregehalts auf die Temperatur der Erdoberfläche». Dette var i 1896.

Shell advarte mot klimakatastrofe i 1991. For å nevne noen eksempler.

Finnes det noen unnskyldning for politikere og næringslivets prokrastinering?

depositphotos

Klimarealistenes november

Klimarealistene gjør et nummer av at det lyves om at november 2020 var den varmeste måneden noensinne, når 2016 var varmere. Bare tull.

The combined global average temperature over the land and ocean surfaces for November 2020 was 0.97°C (1.75°F) above the 20th century average of 12.9°C (55.2°F). This was the second warmest November in the 141-year global record, behind the record warm November set in 2015 (+1.01°C / +1.82°F). The 10 warmest Novembers have all occurred since 2004; the five warmest Novembers have occurred since 2013. November 2020 also marked the 44th consecutive November and the 431st consecutive month with temperatures, at least nominally, above the 20th-century average.
National Centers for Environmental Information (NOOA)

Men i Europa var det den varmeste de fleste plasser:

November 2020 was warmer than the 1981-2010 average for the month over almost all of Europe. Temperatures were considerably higher than average over the Alps and the north of the continent. Norway had its joint warmest November in a data series reaching back to 1900. Sweden and Finland also saw records broken. Conditions were close to or a little cooler than average only in parts of the south-east of the continent.
European Union’s Earth Observation Programme, Coperincus

I Europa var det varmere, i Asia og West Antarktis var det kjøligere. Tilsammen den nest varmeste måneden.

NASA melder også at november 2020 var den nest varmeste måneden. Og som alle andre sier de at den varmeste var i 2015, bare Klimarealistene bruker 2016.

De har fått grafen som viser 2016 fra Roy Spencer fra The Heartland Institute. Sponset av Charles Koch, som sponser mange slike tankesmier for fremme av libeterianisme. I 2012 ble det lekket dokumenter som avslørte at instituttet hadde planer for å betale statlig ansatte for å skrive uvitenskapelige tekster om klimaforandringer som skulle brukes i skoler.

De gav ut en «handlingsplan» for Trump i 2016 der de bl.a. foreslo

  • Trekke USA ut av klimaavtaler, spesielt the Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) og Green Climate Fund
  • Erstatte Enviroentment Protection Agency med slike organisasjoner på delstatsnivå.
  • Eliminere U.S. Department of Education, hvis ikke det er mulig, blokker all eller det meste av finansieringen
  • Trekke tilbake Common Core State Standards, standardiserte regler for hva elementary og secondary skoleelever må kunne i fag som matte, engelsk og kunst.
  • Skattereform som ville favorisere de rike.
  • Avslutte og erstatte Obamacare
  • La medisiner bli tilgjengelige på markedet før de er skikkelig testet for effekt.
  • Avskaffe inntektsskatt med grunnlovsforandring.

Instituttet er en «non-proffit» organisasjon, dvs at sponsorer kan få trukket bidrag fra skatt. For å fremme egne interesser. Snakk om å rigge spillet. Deres hensikt er å fremme og utvikle markedsløsninger på sosiale og økonomiske problemer.

Ellers mener de at farene med røyking overdrives og de vil lette avgifter og reguleringer for alkohol. De mener at mange av Trump sine utnevnelser gir mer frihet. Som Betsy DeVos som Secretary of Education som ikke hadde noen som helst faglige kvalifikasjoner og kjempet for å få mindre finansiering, ville gi mer frihet. At utnevnelsen av Tom Price til Secretary of the Department of Health and Human Services, som måtte gå av etter å ha brukt over 1 mill dollar i chartrede fly og annen reising fra mai til september 2017. Av Scott Pruitt, som måtte gå av i 2018 etter flere kontroverser, og flere andre som har sluttet eller blitt sparket, og noen straffeforfulgt, vil øke frihet.

Selv innsettelsen av Trump gir mer frihet. Som også økning av kapasitet av oljeledninger, lemping på godskjennelseprosessen for nye legemidler, gjennomgang av loven for rent vann, skattelette for firma, uttrekking av Parisavtalen, dette og mye mer av det Trump har gjort, vil gjøre. Ikke vanskelig å se hva slags frihet det gjelder.

Roy Spencer er meterolog og har dermed faglig bakgrunn. Men han har, til tross for at han nekter for det, bånd til oljeindustrien ved at han har lederverv i non-profit organisasjoner som får midler fra olje og gass-interesser, som George C. Marshall Institute, som også er en konservativ kristen organsesjon, der han tidligere var direktør. Han har sittet i styret til Cornwall Alliance for the Stewardship of Creation, som mener at et firmarkedsprinsipp er nok for å ta vare på miljøet, og er involvert i et vell av anti-miljø aktiviteter.

«Realist»siden florerer med slike aktører og organisasjoner med interesser i oljeindustrien som betaler for å underkjenne klimaforskning for å ta vare på egne interesser. Er de virkelig mer troverdige enn et nesten samlet klimaforskerkorps?

Og det majoriteten av klimaforskere er uenige om er hvor følsomt klimaet er og dermed hvor fort det vil reagere, hvor ille vil det bli, tiltak for å reflektere bort sollys, hvordan det vil påvirke havstrømmene eller hvor lavtrykks-banen vil legge seg i fremtiden. Ikke om klimaforandringen er reelt, påvirket av mennesker eller vil få alvorlige konsekvenser.

Etter som jeg kan se, er Klimarealistene er lite annet enn nyttige idioter for storkapital med anti-demokratiske holdninger .

Mer om Klimarealistene i Klimarealistenes alternative fakta og Klimarealistene «motbeviser» global oppvarming

depositphotos

Klimarealistenes alternative fakta

På Klimarealistene.com presenteres følgende som fakta:

  • En global temperaturøkning på vel 2 °C gir oss klimaet vi hadde for 1 000 år siden. Det er gunstig for all vegetasjon, for matvekster, for dyreliv og mennesker, og for klimaet da det blir mer fordamping og nedbør. Det blir også noe mindre temperaturforskjell mellom ekvator og polene og derfor mindre uvær.
  • CO2 er en lite effektiv drivhusgass. Den står for mindre enn 4 % av den atmosfæriske drivhuseffekten, mens vanndamp og skyer står for ca. 95 %. Ekstra tilførsel av CO2 og metan (CH4) vil ha en ubetydelig virkning på drivhuseffekten, og virkningen på temperaturen lar seg ikke måle. Isotopanalyse viser at maksimalt 4 % av atmosfærisk CO2 kommer fra våre utslipp, resten er en del av naturens eget kretsløp. Tiltak mot CO2 har derfor ubetydelig virkning. Årlig atmosfærisk CO2-økning på 2 ppm (0,0002 %) i moderne tid er en naturlig følge av økt temperatur etter Den lille istiden og har minimalt å gjøre med våre utslipp.
  • Om temperaturen går opp eller ned, om isbreene vokser eller minker, om havet stiger eller synker, om det blir storm, orkan, tornado eller stille. om det blir flom eller tørke, om det blir uvær eller katastrofer, om det blir sykdom, pest eller epidemier; så har det ingen ting med utslipp av CO2 å gjøre, slik FNs klimapanel, IPCC vil ha oss til å tro.

Samme klima som for 1000 år siden? Her er de nærsynte. Globalt har temperaturene variert lite de 10 000 siste årene, sannsynligvis den viktigste årsaken til at jordbruket oppstod flere plasser over noen få tusen år, men det kunne være forskjeller mellom områder, i Europa har det vært endel svingninger, også i Nord-Amerika. Men, så er dette jo det reduserte geografiske perspektivet til mange i vesten i dag. Klimafornektelse henger etter mitt inntrykk ofte sammen med ideer om at vesten oversvømmes av muslimer som en bevisst politikk for å destabilisere vesten.

2 graders oppvarming er gunstig for «alt»? Forandringer i monsoon-regn i Asia og Afrika knyttes til temperaturøkningen på litt over en grad. I Afrika vil det om temperaturen fortsetter å øke, føre til en kortere og mer intens regnsesong, som kan hindre avlinger å rekke å modnes, samt skade avlinger med sin intensitet. Ikke bra for noen. I Asia har mange at levebrød som påvirkes av økt temperatur og store tilpassninger må til, og de vil koste. Dette er bare noen eksempler. I følge FN har det vært en stor økning i klimarelaterte katastrofer de siste 20 år.

De tror at de skal bli mer fordamping og nedbør, som forøvrig stemmer, men resten er nonsens. Her er det de avslører at de ikke vet hva de snakker om, overhodet:

Forskning viser varmere vær gir mer orkan enn kjøligere, og at de største syklonene viser en statistisk signifikant økning i forekomst. Vår atmosfære er som en motor, jo mer energi, jo mer bevegelse, stikk motsatt av «roligere vær».

Men «realistene» tror mer på Ryan N. Maue fra Cato Institute, en privat tankesmie, finansiert av Koch, en oljeprodusent, der private investorer og selskaps-eiere kan få skattefradrag for å finansiere klimafornektelse enn mellom 90 100% av klimaforskerne. Og legger frem en graf som viser at det var nedgang i orkaner fra 2005 til 2011, og «motbeviser» NASAs sin forskning som viser at det er en økning i ekstreme tropiske stormer, spesielt i 2019. September 2020 ble Maue Trumps chief scientist i the National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA), en organisasjon underlagt det amerikanske handelsdepartement.

Ikke er det særlig gunstig for grunnvannet vårt med varmere vær heller:

«Høyere lufttemperatur fører til økt fordampning og dermed raskere uttørking. Når det kommer mye regn på kort tid kan det bli mer vann på bakken enn jorden kan ta opp. Overskuddet renner da av og følger flomveiene istedenfor. Jo høyre nedbørintensitet, brattere terreng og tettere terrengoverflate, desto mer avrenning blir det istedenfor infiltrasjon. Spesielt i urbane områder med begrenset infiltrasjonskapasitet og begrenset kapasitet på avløpssystemet kan dette forårsake store skader. Klimatilpasset overvannshåndtering er helt nødvendig for å møte utfordringen. Å infiltrere regnvann lokalt avlaster ikke bare ledningsnettet, men øker også vannstrømning til grunnvannet, noe som kan motvirke setninger i setningsømfintlige masser.»
Norges Geologiske undersøkelser ( NGU)

Ofte det å ta klimatrusselen på alvor sammenliknet med religion. Men jeg synes den beskrivelsen av et 2 grader varmere samfunn de fronter høres mer ut som det, bare urealistisk idyll!

De mener at CO2 er for lite effektiv til å ha noen effekt. I dette punktet motsier de seg selv, det skal bli mer vanndamp sier de, og de sier at vanndamp og skyer står for 95% av drivhuseffekten, da vil jo denne etter deres logikk føre til mer oppvarming.

Vår aktivitet slipper ut 24 mrd tonn CO2 årlig, vulkaner 200 millioner. Økning i CO2 i atmosfæren har økt uavhengig av frekvensen av vulkanutbrudd.

En studie, Contributions of natural systems and human activity to greenhouse gas emissions konkluderer med at den totale mengden drivhusgasser fra naturlige systemer er litt mindre enn de fra menneskelige aktiviteter. Hvis utslipp fra jordskjelv og vulkaner ble inkludert, ville den naturlig delen øke noe. Den totale mengden av naturlige utslipp blir absorbert av havet og således har dette vært et selvregulerende system. Våre utslipp ødelegger denne balansen. Og balanse er visstnok et begrep de ikke helt skjønner.

Tredje punktet er bare påstander.

Teksten på klimarealistene.com er skrevet av Geir Aaslid, daglig leder i Virtual Game Worlds AS og Miljøteknologene, uten at jeg fant noe mer om de firmaene enn på proff.no. En Klimarealist, analytiker og miljøteknolog med allsidig yrkesbakgrunn, i følge verdidebatt.no. Javel.

Jeg velger å høre på over 90% av verdens klimaforskere og de 11 000 som nettopp kom med et opprop om at nå er det virkelig alvor!

(har også sett på hvordan de «motbeviser» global oppvarming og hva slags kilder de bruker)

Klimarealistenes Utopia