Miljøpartiet De Grønne vil lovfeste en stans i all nedbygging av norsk natur i 2025, i følge Kriss Rokkan Iversen, nestleder i partiet. Ap er positive til forslaget.

Planer og storstilt utbygging

Samtidig går de inn for det grønne skiftet, som forutsetter batterifabrikker, vindmøller, ammoniakk- og biokraftverk, som krever store areal. Det samme gjør andre vekstnæringer som fiskeoppdrett på land, nye motorveier med planlagte tilknyttede næringsområder, datalagrings-sentraler osv …

Arealendringer fra blant annet hytteutbygginger, motorveier og intensivt jord- og skogbruk er også den største trusselen mot natur i Norge. Iversen sier MDGs foreslåtte naturlov derfor vil medføre store konsekvenser for norsk arealpolitikk.

MDG-nestlederen mener betente saker, som myndighetenes tillatelse til å dumpe gruveavfall i Repparfjorden, vindkraftutbygging på Stadlandet og nedbygging av Lågendeltaet, ville fått et annet utfall dersom man hadde hatt en naturlov.

Og hvordan vi de da få strøm og plass til det som kreves for å gjennomføre dette skiftet, som de også fremmer? Ta areal fra de 3% med dyrkbar mark i Norge?

Professor skeptisk

Et argument som flittig brukes er at “vi har nok av villmark å ta av.” Forestillingen om Norge som et villmarksland er en myte, sier professor i biologi Dag O. Hessen.

I flere tiår har vi hver eneste dag i snitt mistet et område tilsvarende tretti fotballbaner med villmarkspreget natur, ifølge Naturvernforbundet. Hvert år bygges seks tusen hytter, mange av dem i sårbar natur. Flere tusen arter er på rødlista, det vil si at de står i fare for å forsvinne fra norsk natur, og mange naturtyper er under press.

Enormt fremtidig energibehov

Presset fra hytteutbygging har ikke akkurat minsket etter koronautbruddet. Selv om det neppe kan kalles hytter lengre, men sekundærboliger. Hyttene vi har bruker allerede 2,4 terawattimer i året. Det tilsvarer omtrent så mye strøm som det blir brukt i Drammen i løpet av fire år. Eller energibehovet anlegget for produksjon av ammoniakk i Porsgrunn, et kjempeprosjekt Yara planlegger.

Og det er ikke det eneste kraftsluket som planlegges. Batterifabrikker som Freyr i Mo i Rana og Morrow Batteries på Sørlandet vil sluke flere TWh hver. Nye datasentre kan potensielt sluke mange TWh. Bare Equinors prosjekter for å elektrifisere Nordsjøen vil kunne kreve 10-12 TWh.

Restaurere, kun bedre enn å ikke å gjøre noe.

Arbeiderpartiets miljøpolitiske talsperson, Espen Barth Eide, sier at de tenker i samme baner. Stortingsrepresentanten understreker at dette ikke dreier seg om generelt vern, men om å oppnå «naturnøytralitet» ved å kompensere for utbygginger ved restaurering andre steder.

– Men dessverre tror jeg slike tiltak ofte kan senke terskelen for å bygge ned verdifulle arealer, og kanskje tillate enda større inngrep enn en ellers ville gjort. Erstatningsarealer er dessuten nesten aldri i nærheten av å ha de samme kvalitetene som arealene som ofres.

Hessen viser til at et erstatningsareal ofte er atskilt fra den verdifulle biotopen som ødelegges av veiutbygging eller andre inngrep.

– Utbyggere sier de skal restaurere like mye natur av tilsvarende type et annet sted. Men hva er «tilsvarende type» natur? Det er ikke mulig å finne helt identisk natur. Langt på vei framstår slike tiltak som grønnvasking, mener Hessen, og legger til at det er avgjørende at arealvernet skjer der mangfoldet faktisk befinner seg, på de rikeste habitatene og ikke bare i marginale områder der vernet er billigst.

Når vi også vet at konsulentfirma som får i oppdrag å utrede naturpåvirkning ofte presser sine konsulenter til å pynte på sannheten, kan jeg ikke se at dette forslaget kan bringe oss i nærheten av det som kreves for å snu utviklingen.

Og når ordførere som i Kvinesdal og Lyngdal, som selv etter å ha erfart vindmøllepresset likevel går inn for sammenslåing av Agder Energi og Glitre har vi ikke mye å stille opp mot denne dampveivalsen som dette skiftet fremstår som. Jo større aktører, jo mer makt. Da er det trist av våre portvakter sviker oss. Og det hele pakkes inn i en retorikk som skal gi illusjonen av at vi er på riktig vei.

Photo by Sebastian Unrau on Unsplash