I tillegg til studier og stortingsmeldinger som omhandler det “grønne” skiftet kommer det propaganda fra aktører og energibransjens interesseorganisasjoner. Styringskomiteen for Grønne Elektriske Verdikjeder kom i 2020 med Norske muligheter i grønne elektriske verdikjeder. Bakgrunnen for utgivelsen er i følge dem selv:

Norge er blant de landene i OECD som raskest taper andeler i internasjonale eksportmarkeder. I tillegg vil fallet i eksportverdiene fra olje og gass-virksomheten tilta i årene frem mot 2050. Det er derfor en sentral utfordring å utvikle ny eksportrettet verdiskaping fra eksisterende industri og skape helt nye norske eksportrettede næringer.

Forfattere: Ivar Valstad (Hydro), Mari Grooss Viddal (Statkraft), Kristian Blindheim (Energi Norge), Halvor Hoen Hersleth (Equinor), Kjell Øren (NHO), Therese Bakke Lossius (Thema Consulting).

Og Hydro, Enova, Havila, Scania, Hafslund, Statsnett, Agder Energi, Kongsberg, Sintef, Veidekke, Elkem, IFE, BKK og LO har bidratt. Enova har deltatt i analysen av marked, konkurransekraft og verdiskapingspotensial, men ikke i arbeidet med tiltak og rammebetingelser. LO har deltatt som observatør.

Videre sider de:

Det er viktig å understreke at markedene vokser raskt og vil bli betjent i nær fremtid, uavhengig av om norske aktører engasjerer seg. Spesielt gjelder dette for globale fornybaraktører, leverandør-kjeden for havvind, verdikjeden for batterier og optimalisering av kraftsystem og smart lading vei.

Vellykket etablering vil kreve stor skala, høy fart og betydelig ny etablering av bedrifter, som kompletterer satsinger fra eksisterende aktører. Innen hydrogen og elektrifisering av maritim sektor er også markedspotensialet høyt, men utviklingen er preget av større usikkerhet i omfang og tid. På tross av denne usikkerheten observeres det nå at mange internasjonale aktører posisjonerer seg godt for fremtidig vekst.

Det virker som om konkurransen om markedsandeler trumfer grundige utredninger, hensyn til lokalbefolkning og natur, og hensyn til alle utfordringene knyttet til produksjon som enda ikke er i nærheten av å bli løst. Men, det er Klondyke-stemningen som rår:

Det er derfor avgjørende at norske aktører er i stand til å hevde seg i denne posisjoneringen slik at man ikke taper nødvendig terreng før startskuddet går.

Dette er den egentlige drivkraften bak det grønne skiftet. Markedsandeler og profitt. Uansett hvor skinnhellige næringslivet og politikere opptrer når de snakker om ansvar for fremtidige generasjoner, bærekraft og utslippsreduksjoner. De kan ikke vente med å komme igang med industrieventyret.

Farsund er intet unntak, her har bl.a. vi en våtmark full av rødlistede arter å ofre i potten.