Elektrifisering

Kognitiv dissonans

Listerordførerne har snudd i forhold til vindmøller. Nå er de i mot. Etter erfaringer. Men, til tross for disse erfaringene tror de at de kan delta i energireformen ved å velge hva de vil være med på. De tror de kan for eksempel bygge batterifabrikk og annen kraftkrevende industri, men si nei til vindmøller. Hvor skal vi ta all denne strømmen fra? De vet nå at selv om folk, politikere og naturvernorganisasjoner er i mot utbygging av vindmøller, har man en gang sagt ja, spiller det ingen rolle. Bordet fanger. Og om tidsfrister går ut, får aktørene forlenget frist fra sentrale myndigheter.

Likevel går ordførerne i Lyngdal og Kvinesdal inn for en fusjon mellom Agder Energi og Glitre Energi. Selv om vi vet, at jo større aktører, jo mere makt. Dette er en villet utvikling. For det «grønne skiftet» skal tres ned over hodene våre, ente vi vil eller ikke. Dessverre er våre portvakter for å beskytte vår natur ute av stand til å ta lærdom eller se de store linjer, og selger det de ikke eier til store aktører som kun tenker profitt.

– Jeg tviler veldig sterkt på at vi hadde sagt ja til dette vindkraftverket om vi hadde visst hvilke konsekvenser det ville få. Vi har nå fattet vedtak om at kommunen i all fremtid skal si nei til vindkraft. Det ble vedtatt av et enstemmig kommunestyre, sier ordfører Arnt Abrahamsen (Ap) i Farsund.
Natur & miljø

Ikke en eneste sjel i kommunestyret var skeptiske. Ikke en enste en. Det fortelle mye. Jeg tviler stekt på at de leser stort av rapporter og studier før de stemmer. For det de reagerte på nå, hadde folk reagert på før. Dokumentasjon forelå. Nå kan de ikke vente med å kaste Hellemyra oppi denne vanvittige potten, de bare skal ha batterifabrikk. Og de selger det inn som grønt. Enda stadig flere aktører roper varsko på alle de såkalte grønne skiftets områder, i fra gjennomføringevne, bærekraft, infrastruktur osv. Det er dette kommunestyrerepresentantene bør lese. Men det blir ignorert. Men etterpå er det for sent å angre.

Mer om denne kritikken av det «grønne» skiftet i kategorien Elektrifisering.

Borettslag må betale nettleie og avgift for strøm fra egne solceller

Nok et eksempel på det lite gjennomtenkte og sosialt urettferdige taktskiftet til regjeringen er at borettslag som produserer egen strøm med solceller må betale nettleie og elavgift for den strømmen de selv produserer.

Til tross for at regjeringen fikk pålegg fra Stortinget for fem år siden om å fjerne regelen som fører til at borettslagene betaler 700 millioner i avgift på sin egenprodusert strøm. Regjeringen kan ikke ta seg tid til slikt da de er opptatt med å legge forholdene til rette for utbygging for de kommersielle aktørene i dette nye industrieventyret.

Og det er skattebetalerne som finansierer festen når kommunene som ønsker batterifabrikker og annen «grønn» energi betaler for den ene studien etter den andre, til de får en som rettferdiggjør utbygging.

I Farsund har de flere om Lista Renewable Park, med varierende konklusjoner. Men ingen beviser at det kan bygges ut industri der bærekraftig.

Ja takk, begge deler?

Regjeringen markedsfører sitt nye energi-industrieventyr tung som grønt, bærekraftig, lavutslipps/utslippsfritt og et markant skifte bort fra fossilt brennstoff. Nå ser dette ikke bare ut til å ikke være i nærheten så grønt som de vil ha et til, men neppe noe skifte heller, mer en omregulering av fossilt drivstoff.

Norsk oljevirksomhet i dag og fremover

Det er planlagt avvikling av 25 oljefelt som har tatt opp 425.9 mill standard kubikkmeter olje siden de ble åpnet. Ved årsskiftet 2020/2021 var det 90 felt i produksjon som har til nå tatt opp 9834.22 mill standard kubikkmeter, og har reserver på til sammen 2491.38 mill standard kubikkmeter. Og det har blitt gitt konsesjon til 9 nye felt som det er beregnet til å ha tilsammen 204.3 mill standard kubikkmeter.

Nettsiden til Norsk Petroleum sier videre:
I 2020 var leteaktivitet lavere enn i 2019, men om lag på nivå med 2016 og 2017. Det ble påbegynt 31 letebrønner og gjort 14 funn på norsk sokkel. Funnene har et foreløpig samlet estimat på 77 millioner standard kubikkmeter utvinnbare oljeekvivalenter. Dette gir en ressurstilvekst som er om lag like høyt som i 2018 og 2019. I 2019 og 2020 ble det funnet mest olje, mens det i 2018 ble det funnet mest gass. Ressurstilveksten er allikevel ikke nok til å opprettholde produksjonen på et høyt nivå etter 2025.

For å sikre jevn aktivitet framover må det jevnlig gjøres nye drivverdige funn. Forutsetningen for dette er at leteaktiviteten opprettholdes på et høyt nivå. Samtidig er det viktig at det gjøres nye funn i modne områder mens det fortsatt er infrastruktur på plass. Effektiv bruk av eksisterende infrastruktur øker sannsynligheten for at samfunnsøkonomisk lønnsomme ressurser blir hentet opp fra bakken.

Ny og gamle felt

Den amerikanske oljegiganten ConocoPhillips har gjort et betydelig oljefunn 23 kilometer nord for Heidrun-feltet, beregnet til å inneholde mellom 12 og 32 millioner standard kubikkmeter. Statfjord A, som var ment å nedlegges, skal holde på til 2027.

Som en del av regjeringens krisepakke skal Equinor skal bygge ut Breidablikk-feltet, noe som ikke inngår i oversiktene ovenfor. Johan Castberg-feltet, som består av de tre oljefunnene Skrugard, Havis og Drivis har for eksempel en planlagt oppstart i 2023, og vil produsere i 30 år. Forventede utvinnbare ressurser er anslått til 450—650 millioner fat oljeekvivalenter. Høres ikke ut som noen utfasing av fossilt brennstoff for meg.

Men, nå mener jo regjeringen at oljeleting ikke utfordrer klimamålene, at en klimarapport fra FN forsvarer fortsatt norsk oljeleting. Det får flere av forskerne bak rapporten til å reagere. Klimaforsker ved FNs klimapanel Daniel Huppmann mener regjeringen tukler med klimaforskningen når de bruker den til å videreføre oljeleting.

Nettstedet Norsk Petroleum drives av Olje- og energidepartementet og Oljedirektoratet i samarbeid. Så mens de selger inn «det grønne skiftet» og konsekvensene det medfører som helt nødvendig for å fase ut oljebruk, sier de samtidig at «For å sikre jevn aktivitet [i oljesektoren] framover må det jevnlig gjøres nye drivverdige funn.«

Og sentralbanksjef Øystein Olsen spår følgende: Høyere oljepriser og gunstig skattepakke bidrar til at oljeinvesteringene øker mye i 2023 og 2024, etter tre år med fall. Leverandørindustrien kan få ytterligere noen gode år før det trolig dabber av.
E24 19.03.2021

Et gigantisk sirkus

Så dette taktskiftet de snakker om er faktisk til en hurtigere rytme i bruk av ressurser og energi, der vi skal fortsette oljeleting og produsering, mens vi bygger ned norsk natur for å produsere «grønn» energi, samt forårsaker co2-utslipp og andre miljøskader andre steder. Mens eksperter sette spørsmålstegn med både gjennomføringsevnen, farten, om skiftet møter det fremtidige kraftbehovet og hvor grønt og bærekraftig dette egentlig er.

Dette bærer preg av å være et hodeløst hastverk med å sikre nok energi til å fortsette veksten som forutsetter mer forbruk, og dermed, mer energi. Og det haster, det er mange med i kampen om beinet, og det gjelder å ikke miste fremtidige inntekter og markedsandeler.

Selv en global pandemi som etter et år fremdeles er ute av kontroll, og som de fleste eksperter knytter til vår sivilisasjon, er det ikke antydning til besinnelse å spore i vår utbyttelse av våre omgivelser. De vil ha begge deler, olje og strøm. For det er det beste for økonomien.

Image by C Morrison from Pixabay

Strategi for elektrifiseringen etterlyses

Det har blitt uttrykt bekymring for at vårt nett ikke vil tåle den planlagte elektrifiseringen. Noe vi hører lite om i skrytet til regjeringen. Men kritikerne til elektrifiseringen og gjennomførbarheten blir flere og flere, både nasjonalt, og internasjonalt, som mener skiftet ikke er bærekraftig og lite realistisk.

Dårlig nettkapasitet

10 av Norges største energiselskap sende brev til Olje-og energidepartementet 10.12.2020 der de gir uttrykk for følgende:

Det norske strømforbruket vil øke med 20-30% frem mot 2030 som følge av elektrifisering og etablering av grønn industri, og nytt forbruk kommer gjerne i områder der det i dag er lite forbruk, f.eks. ytterst ved kysten. Vi ser nå mange eksempler der manglende nettkapasiteter til hinder for ønsket elektrifisering og næringsutvikling. Det tar lang tid å få på plass store nettanlegg og investeringskostnadene er betydelige. Vi er bekymret for om klimamålene og målene om ny, elektrisk næring ikke nås dersom problemstillingene ikke løses.

De stille blant annet følgene spørsmål:

Etablering av nytt nett tar lang tid og kan i noen tilfeller ikke stå klart før etter 2030 –hvordan påvirker dette mulighetene for ny næring og elektrifisering? Store nettanlegg er kostbare og regningen dekkes av våre kunder-hvordan sikre at finansieringen av mer elektrifisering og tilhørende nettløsninger oppfattes som rettferdig blant landets nettkunder?

Som vi ser, de er vi som skal betale dette, til tross for ar vi har betalt store summer i nettleie.

Overbelastning av strømnett i praksis

Og om man lurer på hvordan det kan utarte seg om etterspørselen overgår kapasiteten, er det bare å se til Texas. Der er nå millioner uten strøm pga overbelastning av nettet, og har vært det i dager. En vinterstorm har satt de fleste energikilder ut, vindmøller frøs, kraftverk gikk tom for gass da det ikke var strøm til levere den. Fordi eierne ikke hadde gjort de nødvendige investeringene for å sikre utstyr og nett i kuldeperioden de nå opplever. Hundrevis av forretninger har måtte holde stengt og mat- og vannforsyninger er begrenset.

Samsungs fabrikk for chip måtte stenge, noe som forsterker den allerede voksende knappheten på halvledere. Som igjen går ut over bil og elektronikkprodusenter. Uten reguleringer som påbyr å holde nettet i stand, kan produsentene prioritere som de vil. Da blir det bunnlinja. For dette er tredje gang at vær setter ut strømlevering, selv om de i 2011 og 2014 bare varte henholdsvis 4 og 8 timer.

Vi ser nå hvor sårbart systemet er når ikke forholdene er så utopiske som politikere vil ha det til. Kulden er en del av klimaforandringene, da blir det paradoksalt at konsekvensene motarbeider løsningene. Og at en strømprodusent går ned da den ikke få strøm til å produsere strøm. Høres dette beroligende ut? Jeg er glad jeg har vedovner i mange i mange rom i mitt gamle hus, bl.a. en vedkomfyr. De kom godt med når de valgte å stenge strømmen for arbeid på linja i 6 timer i 8 kuldegrader i vinter.

«Grønn» konkurranse

I tillegg til studier og stortingsmeldinger som omhandler det «grønne» skiftet kommer det propaganda fra aktører og energibransjens interesseorganisasjoner. Styringskomiteen for Grønne Elektriske Verdikjeder kom i 2020 med Norske muligheter i grønne elektriske verdikjeder. Bakgrunnen for utgivelsen er i følge dem selv:

Norge er blant de landene i OECD som raskest taper andeler i internasjonale eksportmarkeder. I tillegg vil fallet i eksportverdiene fra olje og gass-virksomheten tilta i årene frem mot 2050. Det er derfor en sentral utfordring å utvikle ny eksportrettet verdiskaping fra eksisterende industri og skape helt nye norske eksportrettede næringer.

Forfattere: Ivar Valstad (Hydro), Mari Grooss Viddal (Statkraft), Kristian Blindheim (Energi Norge), Halvor Hoen Hersleth (Equinor), Kjell Øren (NHO), Therese Bakke Lossius (Thema Consulting).

Og Hydro, Enova, Havila, Scania, Hafslund, Statsnett, Agder Energi, Kongsberg, Sintef, Veidekke, Elkem, IFE, BKK og LO har bidratt. Enova har deltatt i analysen av marked, konkurransekraft og verdiskapingspotensial, men ikke i arbeidet med tiltak og rammebetingelser. LO har deltatt som observatør.

Videre sider de:

Det er viktig å understreke at markedene vokser raskt og vil bli betjent i nær fremtid, uavhengig av om norske aktører engasjerer seg. Spesielt gjelder dette for globale fornybaraktører, leverandør-kjeden for havvind, verdikjeden for batterier og optimalisering av kraftsystem og smart lading vei.

Vellykket etablering vil kreve stor skala, høy fart og betydelig ny etablering av bedrifter, som kompletterer satsinger fra eksisterende aktører. Innen hydrogen og elektrifisering av maritim sektor er også markedspotensialet høyt, men utviklingen er preget av større usikkerhet i omfang og tid. På tross av denne usikkerheten observeres det nå at mange internasjonale aktører posisjonerer seg godt for fremtidig vekst.

Det virker som om konkurransen om markedsandeler trumfer grundige utredninger, hensyn til lokalbefolkning og natur, og hensyn til alle utfordringene knyttet til produksjon som enda ikke er i nærheten av å bli løst. Men, det er Klondyke-stemningen som rår:

Det er derfor avgjørende at norske aktører er i stand til å hevde seg i denne posisjoneringen slik at man ikke taper nødvendig terreng før startskuddet går.

Dette er den egentlige drivkraften bak det grønne skiftet. Markedsandeler og profitt. Uansett hvor skinnhellige næringslivet og politikere opptrer når de snakker om ansvar for fremtidige generasjoner, bærekraft og utslippsreduksjoner. De kan ikke vente med å komme igang med industrieventyret.

Farsund er intet unntak, her har bl.a. vi en våtmark full av rødlistede arter å ofre i potten.

Mangel på halvledere forsinker elbil-produksjon

Elbiler har i tre og et halvt år stått for flest nyregistrete biler, bortsett fra januar 2021. Den er en viktig del av overgangen fra fossilt brennstoff og etterspørselen er stor. Men nå er det dukket opp uventede problemer.

I følge Wall Street Journal 12.02.21 får bilprodusenter beskjed om at det er flere komponenter som ikke kan leveres på grunn av knapphet på semiconductorer, på norsk kalt halvledere.

Så etter at bilfabrikker hadde kommet igang igjen etter nedstengning våren 2020, blir det igjen permitteringer, Audi har for eksempel permittert 10 000 av sine fabrikkarbeidere.

Biler er nå så fulle av elektronikk som styrer alt fra motor og drivverk til cruise kontroll, kollisjonsputer, parkeringsbremse, navigasjon- og underholdningssentre og setevarme osv at dette også vil gå ut over konvensjonell bilproduksjon.

Chip- og bilprodusenter tror ikke situasjonen vil normaliserer seg før i andre halvår i år(2021), mens noen ledere i industrien og analytikere tror ikke problemet løser seg før til neste år.

Bilprodusentene er vant til å diktere betingelser ovenfor sine leverandører, men når det kommer til elektronikk har de utallige konkurrenter utenfor bilindustrien, og markedet for halvledere har eksplodert.

De er beregnet at dette vil føre til 700 000 færre produserte biler i de tre første månedene av 2021. GM har nettopp utvidet nede-tiden på fabrikker i Kansas, Canada and Mexico frem til midten av mars, noe de tror vil redusere bunnlinjen med mellom $1,4 mrd og $2 mrd. Ford regner med et produksjonsfall på 20% i sitt første kvartal. Toyota og kinesiske produsenter har større delelager og forventer ikke å bli påvirket i samme grad.

Etter koronautbruddet sank salg og produksjon, og bilprodusentene reduserte ordrene på elektronikk da de trodde at det ville gå langt tid før de trengte store volum igjen. Produsentene hold ikke på store lagerbeholdningen av den grunn. Utrullingen av 5G og spillkonsoller og annen elektronikk har tatt av etter at karantener ble tatt i bruk.

Så da bilsalget tok seg uventet opp fra sommeren 2020 kunne ikke produsentene møte etterspørselen. På sensommeren var etterspørselen etter chiper historisk høy.

Bilprodusentene ser nå på leverandørkjeden og vil jobbe mer direkte mot produsenter for å prøve sikre seg sikker leveranser. Og det skaper også problemer for produksjon av solcellepaneler og andre elektroniske produkter. Blir spennende å se om de klarer å levere til den store elektrifiseringen som er på trappene.

«Grønn» bygge-boom

For å gjennomføre det «grønne» skiftet kreves det store utbygginger. Og det må skje fort, 2030 er ikke så langt unna. Tesla er en av dem som bygger fabrikker flere plasser rundt i verden. Og de kan bygge meget raskt. I Berlin har det kommet protester mot giga-fabrikken som er under utbygging der, slik at de ikke har fått endelig tillatelse. Men de kan bygge likevel, på eget ansvar. En praksis som visstnok er vanlig i Tyskland.

Tesla Gigafactory Europe
Skogen Grunheide, før byggingen av gigafabrikken

De satser på at de kommer så langt med utsettelser at det ikke har noe poeng å avslutte, og så er det jo alle arbeidsplassene, noe som får meg til å tro at utsettelsene er bare en måte for styresmaktene å omgå protester og naturhensyn.

Enorme anlegg

Under kan man se dimensjonene på disse fabrikkene, og hvor mye aktivitet som må til for å få dem opp.

Det går med store mengder betong. Den globale sementproduksjonen står for rundt 7 – 8 prosent av alle klimagassutslippene. I Norge står bygninger for en stor del av utslipp, hvis vi regner med materialene, rund 15 – 16 % av det samlede utslipp. Importerte byggevarer utgjør hele 44 prosent. Klimafotavtrykket fra materialer regnes ikke med i nasjonal statistikk over utslipp fra byggsektoren. Beleilig når klimaregnskapene føres for prosjekter som krever stor utbygging.

Kapasiteten i produksjonen vil øke frem mot 2025, med det konsernsjef i Freyr, Tom Einar Jensen beskriver som en industriell storskala battericelleproduksjon i Norge. Freyr er en batteriprodusent som nettopp ble notert på New York børs og skaffet seg 7,3 milliarder til investeringer.

Tre av fire scenarier fra FNs klimapanel (2018) viser at vi er avhengig av karbonfangst og lagring (CCS) hvis vi skal nå klimamålene. Norge har de to eneste fullskala CCS-anleggene for produksjon av sement i Europa, og det arbeides med å tilpasse og installere CCS-anlegg på sementfabrikken på Brevik utenfor Porsgrunn. Men langtfra nok til forsyne den planlaget utviklingen av fabrikker og infrastruktur.

Solpanel krever også mye plass

Solpanel er også arealkrevende. Det fremstilles også som om ørkener er døde områder som ikke vil påvirkes om store områder brukes, men det finnes liv der, og dette er sårbart og bruker lang tid på å komme seg etter forstyrrelser og negativ påvirkning.

Solpanel legges også på vann. De 20 første anleggene var i drift i 2014, i 2018 var antallet opp i 1097, med en årlig vekst på 512, noe som gav en effekt på 1.1 GW. Dette til tross for at det er gjort lite undersøkelser om påvirkningen på miljøet. Man vil minske fordampning og algevekst, men man vet ellers ikke hva som blir konsekvensene for mikroklimaet med å stenge for solstråler og la objekter flyte over store areal over tid. Og så kommer anleggsperioden med mye aktivitet.

Realistisk?

Med tanke på hvor mye utbygging som skal gjennomføres kjapt er det utopisk å tro at dette er på plass tidsnok til å dempe all utslipp gjennomføringen av omstillingen vil forårsake. Og så det er stadig flere som stiller spørsmålstegn om skiftet er gjennomførbart, om det vil gi et lavutslippssamfunn, om det er bærekraftig, er belastningene og fordelene rettferdig fordelt, om det går fort nok, og, ikke minst, er dette nok til å få oss gjennom krisen så vi kan fortsette vårt enorme forbruk? Og er det i seg selv et realistisk mål?

Flere eksempler

Budskapet at dette er rent, grønt og fornybart gjentas og gjentas, uten at utfordringene i verdikjeden nevnes.

Solpark i Dubai
I Southwest Florida.

Når veien blir til mens man går ..

I følge Wall Street Journal er de to største bakdelene med el-biler begrenset rekkevidde og lade-tid. Løsningen på de utfordringene vil være verd milliarder og flere aktører jobber for å løse problemene.

Under for hastig ladning av batteriene kan det dannes dendriter, små utløpere. Forskere har jobbet i flere år med dette problemet. QuantumScape’s sine batterier virker å ha løst dette problemet. Volkswagen har investert $300 mill i firmaet og ønsker å ta batteriene i bruk når de vil bli kommersielt tilgjengelig om noen år.

Batteriet er et såkalt solid-state, det har elektrolytt og elektroder av fast materiale. Det opplyses kun om drifts-fordeler, ingen ting i forhold til forurensning, utslipp under produksjon, problemer med retur eller bærekraft.

QuantumScape CEO Jagdeep Singh’s forteller at hans firma for fem år siden oppdaget et materiale av solid, tynt keramisk stoff som filtrerer litiumet når det går fra den positive katode til den negative elektrode, og har jobbet siden med hvordan produsere det effektivt.

Firmaet utgav testdata i desember (2020) som viste at slike batteri vil lades til 80% på 15 minutter, mot rund 40 med dagens batteri. Batteriene er også designet for å levere en 80% forbedret rekkevidde.

Aksjene steg voldsomt etter annonseringen i desember, men har siden falt med ca 50%. Investorer har grunn til å være tilbakeholdne, denne teknologien er under utvikling og det kan gå år før den blir anvendelig. Testen som ble publisert gikk på en celle av gangen, et bilbatteri vil ha flere hundre til over tusen celler.

Det finnes konkurrerende teknologier. Det franske firmaet Bolloré bruker elektrolytt av polymer, et stoff som består av molekyler med stor molekylmasse med repeterende strukturell enhet, som plast DNA og proteiner, men begrepet brukes oftest om plast. Disse produseres nå for Daimler sine busser. Disse batteriene må holdes mellom 50 – 80 grader celsius, noe som begrenser anvendeligheten. De håper å ha løst problemet med varme så det kan brukes i privatbiler innen 2026.

Toyota har et solid-state batteri de håper å kunne vise en prototype som de hadde planlagt å vise under det nå utsatte OL.

Som man ser er det enda et stykke igjen til batteriene kan settes i produksjon. Og artikkelen problematiserer ikke produksjon eller returutfordringen med et eneste ord, da tror jeg heller ikke de er tatt hensyn til, ellers hadde de blitt brukt i markedsføringen. Det er effekt og pris som gjelder.

Tesla jobber for få sitt konvensjonelle batteri til å øke rekkevidden med 54% inne tre år. En Tesla S Performance har batterikapasitet på 100 kWh, toppfart 250 km/t, 0-100 km/t på 2,5 sek og rekkevidde 593 km.

Supplybåten «Viking Energy» var verdens første supply-skip med LNG-drift. Med støtte fra Enova og med hjelp av teknologileverandørene Westcon og Kongsberg Maritime, ble skipet ytterligere oppgradert til hybrid-batteri-drift. Eidesvik Offshore har installert et 653 kWh/1600 kW batteri ombord på en nettotonnasje på 1521 MT og dødvekt 6013 MT.

Man skjønner at de skal mye batteri til for å drive båter og skip.

Når veien blir til mens man går, kan man vite ikke hvor den ender.

Og direktøren i BKK Nett, Ketil Tømmernes, er ute i E24 og slår alarm, kraftnettet i sin nåværende stand, som til tross for nettleie er nettet i krise, ikke vil tåle den planlagte elektrifiseringen.