Lister distrikt

Kognitiv dissonans

Listerordførerne har snudd i forhold til vindmøller. Nå er de i mot. Etter erfaringer. Men, til tross for disse erfaringene tror de at de kan delta i energireformen ved å velge hva de vil være med på. De tror de kan for eksempel bygge batterifabrikk og annen kraftkrevende industri, men si nei til vindmøller. Hvor skal vi ta all denne strømmen fra? De vet nå at selv om folk, politikere og naturvernorganisasjoner er i mot utbygging av vindmøller, har man en gang sagt ja, spiller det ingen rolle. Bordet fanger. Og om tidsfrister går ut, får aktørene forlenget frist fra sentrale myndigheter.

Likevel går ordførerne i Lyngdal og Kvinesdal inn for en fusjon mellom Agder Energi og Glitre Energi. Selv om vi vet, at jo større aktører, jo mere makt. Dette er en villet utvikling. For det “grønne skiftet” skal tres ned over hodene våre, ente vi vil eller ikke. Dessverre er våre portvakter for å beskytte vår natur ute av stand til å ta lærdom eller se de store linjer, og selger det de ikke eier til store aktører som kun tenker profitt.

– Jeg tviler veldig sterkt på at vi hadde sagt ja til dette vindkraftverket om vi hadde visst hvilke konsekvenser det ville få. Vi har nå fattet vedtak om at kommunen i all fremtid skal si nei til vindkraft. Det ble vedtatt av et enstemmig kommunestyre, sier ordfører Arnt Abrahamsen (Ap) i Farsund.
Natur & miljø

Ikke en eneste sjel i kommunestyret var skeptiske. Ikke en enste en. Det fortelle mye. Jeg tviler stekt på at de leser stort av rapporter og studier før de stemmer. For det de reagerte på nå, hadde folk reagert på før. Dokumentasjon forelå. Nå kan de ikke vente med å kaste Hellemyra oppi denne vanvittige potten, de bare skal ha batterifabrikk. Og de selger det inn som grønt. Enda stadig flere aktører roper varsko på alle de såkalte grønne skiftets områder, i fra gjennomføringevne, bærekraft, infrastruktur osv. Det er dette kommunestyrerepresentantene bør lese. Men det blir ignorert. Men etterpå er det for sent å angre.

Mer om denne kritikken av det “grønne” skiftet i kategorien Elektrifisering.

Loading

Tilgivelse etter tiltak i 100-m sone

Vi har tidligere sett at Hugseng fikk lov til å gjøre som han ville i 100-metersbeltet på Øyhovden, etter å ha holdt på ulovlig. Han fikk en bot som med min økonomi tilsvarer noen hundrelapper.

Nå viser det seg at Stangeland, investoren bak bl.a Marin Elektro, Olav Stangeland, har fylt ut sand i sjøen utenfor sin eiendom på Berghøydne i Spindsfjorden. Noe som krever dispensasjon.

Da dette kom kommunen for øre, tok de kontakt for å opplyse om at han kunne søke i ettertid, så ville alt være i orden.

Det følger av klar praksis at man ved behandling av søknad skal se bort fra at tiltaket er gjennomført. At tiltaket er gjennomført skal følgelig ikke tillegges betydning ved behandlingen.

Med andre ord, har man nok penger, så kan man bare sette i gang, så vil kommunen ordne de formelle etterpå.

Fylkesmannen i Agder skriver i brev datert 25.05.20 blant annet at:
Det er en egen forskrift om regulering av mudring og dumping i sjø og vassdrag. Saken er drøftet med saksbehandler for denne forskriften. En har kommet til at tiltaket er såpass lite at en ikke vil kreve egen søknad etter denne forskriften.

Vi har vurdert tiltaket opp mot de nasjonale og regionale interesser vi er satt til å ivareta. Tiltaket er uheldig i forhold til de interessene som skal ivaretas i strandsonen, særlig i forhold til naturmiljø. Det er likevel et så begrenset tiltak at vi mener det ligger innenfor det kommunen kan avgjøre.

Nesten så de beklager uleiligheten Stangeland måtte utsettes for.

“Mange bekker små gjør en stor å.” Et lite tiltak er et lite tiltak, men det er både stor og små tiltak som sakte men sikkert bygger ned naturen, det er derfor vi har verneregler. Men de virker å oppfattes som utfordringer som det går sport i å omgås. Eller regelrett ignoreres, da gjort er gjort, og konsekvenser i ettertid er sjelden. Og det er et utbredt problem, i følge Økokrim. Men det gjelder å holde seg inne med de som sitter på pengesekker, de kan jo finne på å bruke distriktet til å øke sin formue.

Loading

“Arbeidsplasser”, det magiske mantra

Når det planlegges stor utbygging og beslag av areal, energi, og eventuell forurensning, selges det inn med arbeidsplasser. Når vi skal bygge ned enorme områder med vindmøller og batterifabrikker for å få strøm til å lyse opp snart enhver liten veistubb, parkeringsplasser, offentlig bygg osv døgnet rundt, for å få energi til å sende mat hit og dit til de billigste produksjons og foredlings-lokasjoner, for å få billig arbeidskraft til landet, for at vi skal overlesse vår hus med lys til jul, for at vi snart skal slippe å løfte en finger eller tenke en krevende tanke, for alt skal gå på strøm og batteri, da rettferdiggjøres det med arbeidsplasser. Det veier mye tyngre enn miljøargumenter.

Vi har snart automatisert alt mulig, så for å bruke kroppen må vi ta tid og penger og gå på helsestudio eller annen aktivitet som kun er for aktivitetens skyld. Vi tar bil, rulletrapp og heis til treningssenteret. I stede for f.eks. å kjøpe en mekanisk kjøkkenvekt en gang i livet, går mange igjennom et uvisst antall samt utallige batterier. Og det kalles fremskritt. Ikke en kjeft i det politiske miljøet snakker om sparing, omlegging, redusering.

I Kvinesdal vil de nå bygge ned 500 dekar med en hydrogenfabrikk, som vil gi 100 – 150 arbeidsplasser, noe vi kan lese allerede på forsiden. Den selges inn som miljøvennlig. Mens den er både arealkrevende og energikrevende.

Siden begynnelsen av 1900-tallet har om lag 80 prosent av Norges villmark forsvunnet. Av fastlands-Norge er i dag bare 11,5 prosent villmarkspreget. I Sør-Norge er tallet under fem prosent, og mesteparten ligger i nasjonalparker. Dvs at alt annet areal er manipulert av oss og er ikke lengre som det det var i forhold til opprinnelig artsmangfold og ute av balanse. Og så skjønner vi ikke hvorfor dyr dør fortere enn vi kan følge med.

Vi får arbeidsplasser, og slik er vår sivilisasjon bygd opp, vi må stadig bygge mer, fortere og større. Å tro på evig økonomisk vekst er som å tro at man kan kjøre bilen evig på en full tank. Men, så lenge det generere arbeidsplasser …

depositphoto

Loading

Case-studie om Vindmølleparken

I august 2020 kom studien Lokale virkninger av vindkraft av Menon Economics. Selv om de har benyttet forenklede metoder og dette dermed ikke er en endelig dokumentasjon på konsekvensene av opprettelse og drift, er det likevel interessant å se på hva de kom frem til.

Positive virkninger:

Direkte økonomisk aktivitet skapt av anlegget: arbeidsplasser, skatteinngang, grunneierkompensasjon og økt lokalt forbruk. Anslått til 5-10 mill. kr i året.

Noe økonomisk aktivitet som følger av nye veier: beite- og tømmervirksomhet.

Sannsynlig økning for friluftslivs-/rekreasjons-aktiviteter som er knyttet til fot-/sykkelbruk på nye veier, og/eller grunnet interesse for å se vindkraftanlegget. Mulig mest personer som tidligere ikke brukte området.

Negative virkninger:

Potensielt sterk støypåvirkning på ca. 50 bosatte og 80 fritidsboliger, samt for friluftslivsutøvere i området. Ytterligere 46 bosatte og 35 fritidsboliger vil også kunne være støypåvirket.

Betydelig landskapspåvirkning for ca. 370 naboer og 230 fritidsboliger(<3 km) og synlighet for boligene til ytterligere 9500 personer og 1500 fritidsboliger (3-10 km). Langt flere personer vil også kunne se anlegget fra egen bolig eller fritidsbolig og områder hvor de ferdes (<20 km).

Endret fysisk miljø og støyforhold har sterkt redusert verdien av området som friluftslivsområde. Det er ikke gjort undersøkelser, men bruken av området til tradisjonelt friluftsliv er trolig sterkt redusert. Kommunen kategoriserer vindkraftanlegget som et C-område.

Det er landskapsmessige og geologiske verdier i og nær vindkraftanlegget. Det er to naturreservater, ett marint verneområde og ett landskapsvernområde under 1 km fra nærmeste turbin, som bla. inneholder flatmyr, gjen-groingsmyrer og fuktheier av nasjonal verneverdi og ett unikt marint område. Det er usikkert i hvilken grad anlegget påvirker disse og andre landskapsmessige og geologiske verdier.

Det er betydelig artsmangfold i og nær vindkraftanlegget, særlig fugl. Det er registrert 6 og 2 arter av hhv. særlig stor og stor forvaltningsinteresse under 1 km fra nærmeste turbin. Ytterligere 24 og 12 arter av hhv. særlig stor og stor forvaltningsinteresse er registrert i en avstand på 1-5 km fra nærmeste turbin. Det er usikkert i hvilken grad anlegget påvirker disse og annet biologisk mangfold.

Det er betydelig artsmangfold i og nær vindkraftanlegget, særlig fugl. Det er registrert 6 og 2 arter av hhv. særlig stor og stor forvaltningsinteresse under 1 km fra nærmeste turbin. Ytterligere 24 og 12 arter av hhv. særlig stor og stor forvaltningsinteresse er registrert i en avstand på 1-5 km fra nærmeste turbin. Det er usikkert i hvilken grad anlegget påvirker disse og annet biologisk mangfold.

Det er kulturverdier nære vindkraftanlegget. To kultur-landskap ligger ved anlegget og er vurdert til å «svært verdifulle», hvorav Vest-Lista er ett av 45 «utvalgte kulturlandskap» i Norge. Det er også en rekke registrerte kulturminner under 3 km fra nærmeste turbin, deriblant jernaldergården Penne og kystgården Sigersvoll. Det er usikkert i hvilken grad anlegget påvirker disse kulturverdiene.”

Selv om de ofte konkluderer med “usikkert i hvilken grad anlegget påvirker …” viser dette noe sikkert, hvor mye sårbar natur som berøres. Og at det påvirker livskvaliteten til endel av naboene.

Nå står Hellemyra for tur.

Bak grønnsminken

Loading

Tar hensyn til naturen?

Det foreligger minst to studier som tar for seg industriutbygging på Hellemyra. Den første konkluderer klart negativt, den andre går stort sett ut på å øke verdien på omgivelsene, sikker masse-utskifting av torv og åpning av kanaler, lite annet. Den tar ikke for seg hva anleggsperioden vil ha å si, ikke noe om hvilke konsekvenser 300 lastebiler i døgnet mellom Lista og Lundevågen under produksjon samt annen trafikk til og fra vil få for dyre- og planteliv, eller arealtap i forbindelse med nye veier og boligfelt, ikke noe om hvilke konsekvenser det vil få å dekke over opptil 2200 dekar med myr.

Vi har mistet 85% av verdens våtmarker, og like vel kan ikke vente med å bygge ned vår.

Døm selv:
Rapport Naturmiljø 14.12.2018

Industrietablering ved Lista flyplass i synergi med biologisk-mangfold tiltak – Terrateknikk 20-2020

Loading

Nye Veier tar pause

“Nye Veier har vanligvis prioritert nye strekninger for utbygging før jul. Ingen av våre resterende strekninger er nå modne nok for prioritering. Det kan skyldes manglende planer og usikkerhet om når planer er ferdige og / eller blir vedtatt. En annen årsak er at det på enkelte av strekningene ikke er hentet ut tilstrekkelig nytteøkning. Vi har nå relativt få strekninger igjen å prioritere mellom og når det nå foregår viktig planavklaringer på mange av de gjenstående strekningene, har vi valgt å ikke prioritere nye strekninger for utbygging i denne omgang, forklarer administrerende direktør i Nye Veier, Anette Aanesland.”
NyeVeier 23.12.202

Nye Veier har for første gang siden Solberg-regimet grunnla dem stoppet opp i sin eksplosive utbygging, som de har fremstilt som nok et “grønt” tiltak. Man kan håpe at pausen gir dem tid til tenke litt over hva slags konsekvenser det får for naturen. Men holder ikke pusten, for 15. oktober i år meldte de om 20 veistrekninger som skal utbygges fra 2022 til 2030.

Man kan også begynne å lure på alle disse utredningene og studiene det offentlige betaler for å grønnvaske sine prosjekter koster oss. Uansett hva de “beviser”, vårt stadig økende arealbruk er den viktigste årsaken til fallet i artsbestanden globalt. Det har blitt en egen næring, å grønnsminke all ny aktivitet, å lage studier som rettferdiggjør” store naturinngrep, som også vår kommune benytter seg av, for å “bevise” at en giga-batterifabrikk er det beste som kan skje Lista-naturen. Og dette er snakk om enorme inngrep og utbygging. Og det er irreversibelt, så man har ingen angre-mulighet.

– Jeg tviler veldig sterkt på at vi hadde sagt ja til dette vindkraftverket om vi hadde visst hvilke konsekvenser det ville få. Vi har nå fattet vedtak om at kommunen i all fremtid skal si nei til vindkraft. Det ble vedtatt av et enstemmig kommunestyre, sier ordfører Arnt Abrahamsen (Ap) i Farsund.

Abrahamsen kan fortelle at vindkraftverket har gjort store inngrep i den sårbare naturen. Men det har små konsekvenser for ham inne på Slåtta i Spind, konsekvenser grunneierne må leve med, som de ikke får noen erstatting for, hverken av Fred. Olsen Renewables eller kommunen som lot seg forføre.

– Det er laget har noen store veier, det er sprengt plass til veier og fundamenter til vindmøller. Knauser er sprengt bort. Noen steder er terrenget glattet ut og tilsådd, andre steder er bruddene tydelige. Det er mye sår og kratere i landskapet, hvor vilt faller ned og brekker bena. Støyproblemene for beboerne har vært betydelige. Det er store negative konsekvenser, sier Abrahamsen.”

Når de ikke lever opp det de lover, er det lite som kan gjøres. Alle i kommunestyret gikk på limpinnen, i følge Abrahamsen. Likevel tror de på evangeliet de blir presentert når de møter nye investorer. Det private aktører er best på er å forvandle offentlige behov til langsiktige inntektsstrømmer for investorer. Bland det med politiske ambisjoner, og vi har ingenting vi skulle sagt.

Jeg ble oppmerksom på Nye Veiers “pause” via et leserinnlegg i Lister av Peder Johan Pedersen, fylkesleder i Naturvernforbundet i Agder. Og igjen opplever jeg at viktig informasjon finnes i den spalten, når det burde blitt lagt en redaksjonell sak. For hvorfor kommer dette nå?

Loading

Buheii

Nordisk Vindkraft eide Buheii vindkraftverk i Agder, kraftverket ble nylig kjøpt opp av britiske Green Investment Group (GIG), grunnlagt av den Britiske regjeringen under navnet Green Investment Bank for å tiltrekke private investorer for “miljømessige bevaringer og forbedringer”. I august 2017 ble de solgt til australske Macquarie og forandret navn til Green Investment Group. Macquarie er under etterforskning for skatteunndragelse. TV2 kunne i november avsløre at Tellenes Vindpark også kunne spores tilbake til Caymanøyene.

Olje- og energidepartementet har i dag avvist klagene på Buheii fra blant annet Kvinesdal kommune, Naturvernforbundet og enkelte andre organisasjoner. Når det dokumenteres hvor overskuddet endre opp, når det klages fra både kommunen selv og naturvernorganisasjoner, men like vel godtkjennes, er det forunderlig at mediene ikke går dette grundigere etter i sømmene. Våre politikere er enten korrupte, kunnskapløse eller bevisstløse om de tror at vi har nok av “uberørt” natur å ta av, at stupet i dyrebestanden ikke henger sammen med vår virksomhet og synes det er helt i orden at kommunene og grunneiere blir rundlurt og at store summer forsvinner ut av landet …

Om du bryr deg, støtt Motvind.

Depositphotos

Loading

Vindmøller og Buheii

Lukten av sagmugg sitter ofte igjen nesen etter å ha lest i Lister.

«I tillegg er det strid om vindmøller er best til vanns eller til lands. Det er heller ingen tvil om at vindmøller visuelt forpester norsk urørt natur, men det har jo fjellandet mye av. Det er heller ingen tvil om at vi trenger andre energikilder enn olje. Debatten dreier seg om hva vi ser og ikke vil se, i stedet for hva vi trenger av brennstoff for å kunne fyre opp landet. Det gjør muligheten for å avgjøre saken basert på fakta mye mindre. Følelsene styrer. Og kommunalpolitikerne vil heller ikke ha i sitt politiske testamente at de sørget for vindmøller som fjernet utsikten til idyllen. Avgjørelsen i kommunestyret blir historisk, og maktkampen fortsetter til vedtaket fattes.»
Leder Lister 18.11.2019

Det er som om alt må forenkles og fremstilles anderledes en det er i denne blekka. I leserinnlegg etter innlegg snakkes det om mikroplast, tap av habitat for både rødlistede arter og andre, dårlig opprydding etter utbyggere, subsidier, eller hva om de går konkurs og ansvarsfordelingen da, osv. Men alt sirkusdirektøren snakker om er hva en ser, og at debatten styres av følelser. For meg ser det ut som om Nygaard føler at dette dreier seg om utsikt og føler at det ikke spiller noen rolle om vi legger heiene i Agder ut til industriområde, vi har jo så mye natur her i landet. For her er det ingen argumenter som går i mot innvendingene mot vindmøller, både på Buheii eller generelt. I stede drar han følelseskortet. Det virker som om de han ikke evner å se andre innvendinger enn utsikt, og selv om det faktisk ikke er en bagatell å ha disse monstervindmøllene i naturen visuelt heller, bruker han dette ensidig for å degradere motstanderens motivasjon, og det er fullstendig patetisk av en redaktør. Det han faktisk gjør, er det han selv advarer mot, å spille på følelser, ellers hadde han tatt for seg de saklige argumentene som faktisk fremlegges. Det er han som reduserer debatten til “hva vi ser og ikke vil se”.

Men han viser gang på gang hva som er avisens mål, ensidig dekning der viktig informasjon ikke nevnes …

Photo by Jason Blackeye on Unsplash

Loading