Lista Renewable Energy Park

En varslet skandale

Innsigelsen fra Statsholderen var ren slakt av områdeplanen for Lista Renewable Energy Park. Hele greia er en intet mindre enn en skandale. De har hatt godt tid på seg, de har saksbehandlere og jurister til rådighet. Ordfører og investorer har vært involvert. Og det er utarbeidet flere studier fra to konsulentbyrå, og dette er det de får til? Hva har det kostet av skattepenger?

Har fått påpekt forbedringer tidligere

Det er ikke engang deres første forsøk, i brev av 20.11.2017 gav da Fylkesmannen i melding til innspill til oppstart av reguleringsarbeid der de bl.a skal ha påpekt at forholdet til eventuell forurenset grunn måtte avklares, konsekvenser for nærliggende naturreservat måtte utredes, og at Hellemyra bør vurderes bevart og videreført som myr. Det ble også påpekt at dyrka mark er en knapp ressurs, og med det håp om at konsekvenser for landbruket ble grundig utredet.

Forslag til reguleringsplan ble lagt ut til offentlig ettersyn 05.05.2020. Der ble det påpekt mangler med kunnskapsgrunnlaget og med konsekvensutredninger. Kommunen sa seg enig i behovet for grundigere utredninger. De ble fortalt hva de måtte forbedre. Så ender det hele likevel i et mageplask. Ser dette ut som noe annen enn ren inkompetanse? At dette ble utarbeidet og sendt er en gåte for flere enn meg.

På toppen av alt er de overrasket over innsigelsen. Når man med et halvt øye kunne se at dette ikke holdt vann. I Lister går de over innsigelsene med harelabb, i deres nærsynte dekning nevnes ikke de konsekvensene som får konsekvenser langt utenfor distriktet, nemlig de for fugletrekket. Det eneste positive i områdeplanen var at det legges opp til åpning av bekkeløp i Orebekken og at det legges til rette for en biologisk funksjonell kantsone. I den store sammenhengen en bagatell.

Taus lokalavis

Og Havaas skriver leder om 17-mai og gang- og sykkelvei-prosjektet i Kvås. Kanskje ikke så rart, han har stått på sidelinjen, trykker ensidige positive artikler på løpende bånd, heiet på aktørene og snakket om Lister-ordførernes naturgaranti på lederplass, og er nå sammen med ordføreren tatt med buksene nede. Ikke noe pent syn, men nå ser vi i alle fall hvem som har et godt tak på ballene deres. At dette er det som vi har av portvaktene mot grådige investorer lover ikke godt for noe som helst.

Arnt vil løse innsigelsene ved å gå i dialog med statsforvalteren. Hva skal de forhandle om? Ny trasse for trekkfuglene? Redefinere mengden CO2-utslipp ved masseutskifting i myr? At prosjektet fortjener å legge beslag på mer enn 1/8 av jordbruksarealene som maksimalt er tillat til omdisponering årlig nasjonalt?

Jeg har gjort et forsøk på å komprimere kritikken.

Det kan se ut som om de allerede har begynt forberedelsene, bilde fra rett utenfor planområdet. Foto. M.H. Eilertsen
Alvorlige konsekvenser for fuglelivet

De mener ut i fra en faglig vurdering at en realisering av planene vil føre til store tap av habitat og redusere flat-Lista’s bæreevne som funksjonsområde for fugl, mange av dem rødlistede. Videre at planen ikke inneholder vurderinger av i hvilken grad konsekvensene for truede og sårbare arter påvirker de nasjonale forvaltingsmålene jf. Naturmangfoldloven §5. Mens resultatene fra utredningen og nedgangen i flere arter tilsier at dette er svært relevante vurderinger, og at etter deres vurderinger vil planene ville kunne virke negativt inn på de nasjonale forvaltnings-målene.

Samlet sett anser Statsforvalteren det som en for stor risiko å tilrettelegge for en arealbruk som i stor grad øker den samlede belastningen for fulg på Lista, og som i ytterste fall kan gi negative konsekvenser for trekket langs den sørlige hovedtrekkruten. Å legge til rette for tiltak som vil kunne hindre måloppnåelse for nasjonale forvaltningmål for en rekke arter, er videre ikke i tråd med nasjonale rammer og føringer. (s3)

De påpeker også at det ikke er sammenheng med kommunedelplanen og områdeplanen, der områdeplanen setter konsekvensnivået til «stor til middels negativ konsekvens», mens kommunedelplanen sier «svært stor negativ konsekvens». Det samme gjelder omtalene av konsekvensene for delområdene flat-Lista, Slevdalsvann naturreservat og våtmarks-arealer innenfor planområdet utover Hellemyra. De kan ikke se at dette faglig sett er godtgjort for på en troverdig måte. (s3-4)

Irrelevante tiltak uten faglig begrunnelse, med metodiske feil

De kan helle rikke se at det er faglig grunnlag for å vektlegge de avbøtende tiltakene så stor vekt ved fastsetting av påvirkningsgrad og samlet konsekvensnivå. De viser til at å utelate arealer fra nedbygging ikke kan regnes som kompensasjon, men er plangrep som kan senke konsekvensnivået noe.

De viser til at overvanns-håndtering og beplantning i kan fungere i urbane miljø, men at de ikke eksisterer dokumentasjon på at «grønne tak» kan kompensere for tap av naturlig habitat for fugl. De stiller seg også spørrende til vurderingen av tiltakene som «betydelig forbedring» av «øvrig våtmark». Videre sier de at dammene og bekkene som planlegges vil kanskje være gunstig for insekter, amfibier og fisk, men vil neppe kompensere for nedbygging av flere hunder mål med uforstyrret våtmarks-habitat med stor verdi for fugl, fugl som er vare for forstyrrelser. De anser ikke nevnte tiltak som relevante, og ut i fra deres faglige vurdering ikke vil påvirke konsekvensgraden nevneverdig. De mener også at det knytter seg stor usikkerhet rundt hvilke skadereduserende tiltak som faktisk vil bli gjennomført.(s4)

Den samlede belastningen for fugl og naturmangfold er er ikke inkludert i vurderingen av påvirkning og konsekvensnivå, noe som er en metodisk feil. Det er også behandlingen av 5-kitemill-turbiner, der kommunen har innvilget dispensasjon, men noen av disse turbinene er påklag av Statsforvalteren, og saken er ikke avklart. (s5)

Feilaktig positivt inntrykk av konsekvenser

De anser den samlede belastningen av planforslaget for myrarealet i Hellemyra og rund som stor. De kan ikke se at nedtoningen av konsekvensnivået i konsekvensutredningen er faglig godtgjort for. Konsekvensene for Slevdalsvann er fremstilt tvetydig. Den økologiske kontakten med Hellemyra vil brytes, og anleggsperioden vil påvirke reservatet. De kan ikke se at påvirkning og konsekvens er faglig begrunnet. Og at vurderingene virker ubegrunnet tonet ned og gir et feilaktig positivt inntrykk av konsekvenser. (6-7)

De kan ikke se at de foreslåtte avbøtende tiltak i nevneverdig grad kan påvirke konsekvensnivået for planforslaget. De kan ikke se at det i planens dokumenter er foretatt konkrete vurderingen av planens konsekvenser opp mot naturmangfoldloven for naturtyper og økosystemer, (nml) §4 og §5. Vurderingene som er gjort etter nml. §9 vurderes som ufullstendige da de ikke tar nok hensyn til den usikkerheten som fremholdes i konsekvensutredningen i forhold til negativ påvirkning på internasjonalt viktig fugletrekk. (s7)

De konkluderer med at det aktuelle planforslaget vil gi en stor negativ konsekvens for Hellemyra, som er en truet atlantisk høymyr og Slevdalsvannet og vil såledels ha negativ innvirkning på et internasjonalt viktig våtmarkssystem.

Vil ta 10% av hele kommunens dyrka mark

Det er 561 dekar fulldyrka jord som ønskes omdisponert, det er mer enn 1/8 av jordbruksarealene som maksimalt er tillat til omdisponering årlig. Det burde ha blitt gjort en meget grundigere utreding av konsekvensene for jordvern og landbruk. (s8)

I klassifisering av jordsmonn har de ikke tatt hensyn til klimasone, som i følge stortingsmeldingen om landbruk og klima (LDM, 2009) er et sentralt premiss for å vurdere verdi av jordbrusressurs, noe Stasforvalteren anser som en sentral svakhet ved planforslaget, det er også unnlatelsen av å vurdere landbruksarealene som en del av et større sammenhengende jordbruksareal. Den samlede vurderingen i planforslaget at konsekvensene for landbruk og dyrka mark vil ha middels negativ konsekvens anser de som ikke korrekt. De mener at konsekvensene utbygging vil få er «svært stor negativ.» De finner utredingen knapp og det er uklart hvorfor man endte opp på den konklusjonen som fremlegges. (s9)

Og så sies det at planområdet har i forhold til resten av Farsund kommune en mindre andel av dyrka mark, mens det i realiteten forholder seg slik at andelen dyrka jord i planområdet er 33%, utgjør det hele 10% av hele kommunens dyrka mark. (s10).

Mobilitetsplan mangler

Det er ikke blitt att grep for å redusere transportbehovet, og analysen viser at mobiliteten stort sett vil bli bilbasert. Det burde ha blitt utarbeidet en mobilitetsplan. Potensialet for fortetting og transformasjon skulle ha blitt vurdert, slik regle er før nye utbyggingsområder tas i bruk. Området ligger med relativ stor avstand fra byene og tettstedene i regionen, europavei og dypvannskai, og vil øke personbil og tungtrafikk i vesentlig grad. Planforslaget er heller ikke i tråd med reguleringens forventninger til regional og kommunal planlegging. (s11)

Ingen beregninger eller omtale av konsekvenser for klimagassutslipp fra arealendringer

Det er ikke utført beregninger eller omtale av konsekvenser for klimagassutslipp fra arealendringer ved nedbygging av øvrige arealer, selv om kartlegging av jordsmonn innenfor planområdet som ikke er nedbygd er stort sett karbonrike arealer. Noe det ikke er tatt hensyn til ved vurdering av planforslagets utnyttelse. Det er også tenkt å bruke store arealer til parkeringsplass, noe som er lite arealeffektivt.

For det aktuelle planforslaget er det gjort få vurderinger av landskapsvirkninger av planen, bygningenes høyde på et flatt landskap vil kunne ha en uheldig effekt. (12)

Tar ikke hensyn til at området er av stor verdi for det biologiske mangfoldet

Planforslaget vil ikke være et ledd i en bærekraftig utvikling da den ikke tar hensyn til at området er av stor verdi for det biologiske mangfoldet, spesielt fugl, at Hellemyra er en del av en sterkt truet naturtype, som i Agder regnes som kritisk truet. DE minner også om at ledninger for landbaserte oppdrettsanlegg må avklares etter plan-og bygningsloven før endelig arealbruk og utvikling av området kan taes stilling til. Ledningen fra planområdet vil måtte krysse viktige verneområder som det kreves egen tillatelse etter verneforskriftloven.

Det er også uheldig at planbeskrivelsen ikke tar for seg tilretteleggelse for barn og unge, slik det fremgår av rikspolitiske retningslinjer. Det eneste positive de fant var at det legges opp til åpning av bekkeløp i Orebekken og at det legges til rette for en biologisk funksjonell kantsone. I den store sammenhengen en bagatell.

Jeg skjems …

Foto Helge S Hansen – Motiv fra Hellemyra

Tungtrafikk gjennom våtmarkssystem og naturreservat?

Det planlegges stor industriutbygging på våtmarken Hellemyra på Lista i Agder. I den forbindelse må det bygges ny vei utenom tettstedet Vanse til havnen i Lundevågen. Det eneste alternativet til trasse går gjennom fredningsområdene i Lista’s våtmarkssystem Nesheimvassdraget, som består av Prestvann, Nesheimvann, Hanangervann, Kråkenesvann og Røyrtjønn. Listastrendene som ligger i nærheten er foreslått som nasjonalpark.

Tvers igjennom naturreservat

Nesheimvannet naturreservat ligger midt i den tenkte traseen, og vil bli direkte berørt. Noe som vil påvirke hele våtmarkssystemet. Og det er ikke småtteri som stipuleres:

Etter innhenting av tilgjengelig data, har Sweco forsøkt å estimere bilturproduksjonen som et fremtidig utbygd Lista Renewable park vil kunne skape. På nåværende tidspunkt er det kun trafikkdata fra den fremtidige batterifabrikken som er kjent. I henhold til produsenten kommer det frem at en fullt utbygd batterifabrikk vil generere opp mot 500 tunge kjøretøy og ca. 2000 lette kjøretøy per dag.

Og det er bare for batterifabrikken, datalagringssenter, biogassanlegg, fiskeoppdrett, øvrig industri og nærings- og kontorvirksomhet vil også generer mer trafikk.

Både området som ønskes nedbygget med industri og tilhørende vei ligger sentralt i det unike Listalandskapet som er tilholdssted for en lang rekke truede arter, og omtales gjerne som landets største landingsplass for trekkfugler på vei over Nordsjøen. Det vil si at inngrep her vil få ringvirkninger for fuglebestander langt utover de tilhørende i distriktet.

På grunn av den svært viktige funksjonen dette området har for fuglelivet, ble området gitt Ramsarstatus i 1996. Dette er en avtale som gir Norge et internasjonalt forpliktende ansvar for bevaring og bærekraftig bruk av området.

Dette omådet synes Farsunds-ordføreren Arnt Abrahamsen og Lister Renewable Energypark er det naturlige stedet å legge storindustri og starte med flytrafikk, og å rute tungtrafikk igjennom.

Tungt av grønnsminke

Det hele sminkes grønt gjennom betalte studier fra konsulentbyrå som foreslår tiltak som ikke vil gjøre noe som helst for å øke det biologiske mangfoldet, selv om det blir hevdet av aktører og kommunen. Noe som stadig blir et større problem nasjonalt.

I følge NRK er regelen er den samme i alle byggesaker:

  • Utbyggerne skal selv undersøke hvilke følger planene deres kan få for naturen.
  • Til det hyrer de inn private konsulentfirma
  • Konsekvensutredningen skal være uavhengig, pålitelig og nøytral.’
  • Den skal gjøre det mulig for myndighetene å avgjøre om nytten av tiltaket er verd tapet av natur.

Disse firmaene lever av å få igjennom prosjekter, ingen vil bruke konsulenter som stopper visjoner. Bare en av de konsulentene NRK snakket med følte seg upåvirket av utbygger.

Truer også Sigersvoll

Prosjektet ser ut til å kreve ny vei fra E39, og den må legges utenom tettstedene Farsund, Lyngdal og Vanse. Den tenker ordføreren kan gå gjennom Sigersvoll, et av distriktets peneste steder som ikke enda er overbygd med hytter.

Si nei til galskapen med din underskrift, del info og si ifra om du ønsker å stoppe disse uansvarlige planene.

Kart og flyfoto som viser området mellom Hellemyra og Lundevågen.

Bilde: Nesheimvannet av Helge S Hansen

Åpent debattklima i Farsund?

Jeg har nå hørt fra flere uavhengige kilder at folk som er i mot utbyggingsplanene på Hellemyra ikke tør si ifra.

Arrogant ordfører

Hvorfor det? Et spor er ordføreren selv. Det begynner å bli noen tilfeller der folk opplever ham som egenrådig da han ikke alltid ser betydningen av politiske vedtak, og at han er sleivete, nedlatende og benytter seg av hersketeknikk. Om noen ønsker politisk vedtak på flytting av frivillighetssentral, kaller han det mikropolitikk. Bønder som er bekymret over hvordan behandling de vil få om det skal graves på jordene sine får høre at de «må ikke gjøre situasjonen vanskeligere enn det den er».

Kanskje de husker hvordan grunneierne i Vindmølle-området ble behandlet av utbygger i ettertid? Kan ordføreren garanter at det ikke skjer igjen? Eller de nærmeste naboene til Marin Elektro-tomta som var de eneste i området som ikke fikk nabovarsel, selv om Nedre Danefjell-beboerne var de eneste som ville få hallene «midt i glaninga»? Og så ble hengt ut av ordfører og lokalavis som syndebukker når arbeidet ble stoppet tre ganger pga kommunes rot? Man skulle tro at de bare var ute etter å ødelegge for stakkars Lasse og ingen ting annet etter å ha lest i avisen, for det var mer enn en slik artikkel. Når de bare, som de andre aktørene, passet sine interesser, med å utøve sine demokratiske rettigheter. Eller huseierne på Farøy som heller ikke ville bli «bygd inn» og få boligverdien redusert?

Som vi husker, har det vært rot og kontroverser rund Farsund Vekst og kommunen så det holdt. Nå krangler de igjen, denne gang om parkeringsplasser. Og så var det Farsund 365-saken, som flere enn meg lurer på hva egentlig dreide seg om.

Selv har jeg send mail til samtlige ordførere i Lister etter deres leserinnlegg, som jeg regner med er stort sett Arnt sine ord, der de påstår at en giga-fabrikk var redningen for våtmarka i Hellemyra. Med spørsmål direkte knyttet til studier og leserinnlegget. Den ble ikke besvart. Heller ikke mine to leserinnlegg er besvart, enda de kommer med relevant og saklig kritikk.

Næringsvennlig lokalavis

Prosjektet med å skaffe aktører og reguleringsprosessen til Lista Renewable Energypark blir dekket at Lister, og de er udelt positive, både i leder og annet redaksjonelt innhold. De bruker ord som julegave da de ventet på avgjørelsen om hvor Morrow ville etablere sin batterifabrikk, og da det ikke ble her, «glapp» fabrikken til Arendal. Og «grønt», «fornybart», «nullutslipp» og «bærekraftig» brukes om hverandre av både journalister og aktørene ofte. Ingen nevner alle studiene som peker på at dette ikke er utslippsfritt, og har andre store utfordringer å løse før det er i nærheten av å være bærekraftig. Gjenåpning av flyplass ser de f.eks. som en del av «fornybar-parken» på Lista. Når man vet hva flytrafikk bidrar med av utslipp.

De gjør prosjektet personlig ved å vise bilder og trykke intervju med Helge Mikalsen, Arne Sten Mikalsen, ordfører Arnt Abrahamsen og Arne Marthinsen i artikkel etter artikkel. Går du mot disse velgjørerne for kommunen er du en samfunnsfiende. Ikke et eneste kritisk spørsmål. Ikke noe faktasjekk, beviser de kjøpte studiene virkelig at dette er så gunstig for livet i myra som aktørene sier? Er dagens batteriteknologi så grønt og utslippsfritt som det påståes?

Nullutslippsrederiet

Lister hadde en artikkel om nullutslippsredieri som skal drive sine båter med ammoniakk.

Glastad-eide Mosvolds Rederi i Farsund går sammen med Flekkefjord-bedriften Navigare Logistics og Amon Maritime fra Sandefjord for å ta en ledende rolle i det grønne skiftet.

Mens det i virkeligheten forholder slik at det meste ammoniakk som kan produserer i dager er såkalt grå ammoniakk som ved fremstilling av 1 tonn gir 1,6 tonn CO2. Ikke akkurat null.

Selv grønn ammoniakk, det reneste av tre typer, som det satses på at de blir mer av i fremtiden, fremstilles av hydrogen og er bare grønn om hydrogenet produseres med grønn energi.

For å få utslippsfritt drivstoff må man ha utslippsfri energiproduksjon «hele veien», dvs all energi som brukes i alle ledd når den transformeres til batteri, ammoniakk, biodrivstoff må komme fra en helt grønn produksjonsmåte. Som er vind, sol og vannkraft. Man vet at dit er det langt igjen. Og at det vil kreve enormt med arealer og energikrevende aktivitet.

Da regner jeg dem ikke som troverdige i deres dekning Lister Renewable Energypark heller. De har tilsynelatende ikke lest en eneste rapport hverken om reguleringsområdet og hvordan de skal øke naturmangfoldet, eller om hvor miljøvennlig batteriteknologien egentlig er. Men om de har, er det enda mer skremmende. Eller hva myrer lagrer av CO2 eller hvilke konsekvenser det kan få å begynne å grave og flytte myrmasser. Ensretting i media for å tjene næringslivet er en velfungerende strategi for å minske motstand mot kontroversielle prosjekt.

Tause politiske parti

Ingen av lokallagene har flagget sitt standpunkt. Venstre er ute og lufter sin bekymring for trekkfuglene på Lista. Men de nevner ikke utbyggingsplanene med ett eneste ord. Nei, i stede er det Fuglestasjonens eksistens som er avgjørende for fuglebestanden, et senter som bidro til 72 000 besøkende i 2020. Fuglestasjonen bidrar til turister, overnatting og utvikling av «Besøkssenter våtmark Lista» som turistmål. Det sier alt om venstres miljøperspektiv. Og Besøkssenteret selv er nøytrale.

Ellers kan jeg ikke se at noen partier har uttalt seg. Rødt sier de ikke har noe standpunkt. (Gi beskjed om jeg har gått glipp av noe.) Venter de på hva det vil lønne seg å mene, eller til at ting blir avgjort før de uttaler seg?

Fryktkultur i Farsund?

Og ryktet som går er at de som begynne å jobbe på Husan enten slutter, svelger unna eller blir en del av kulturen, som ikke skal være særlig sunn. Mange som berøres av utbyggingsplanene er avhengig av velvilje fra kommunen. Det gjelder også mange som ikke skjønner hvorfor de skal bygge akkurat der, hvorfor ikke noe kan være hellig, hva skal man med rødlister og fagre ord når de ikke får noen betydning når det kommer til stykket osv. For man vet ikke når man trenger velvilje fra kommunalt hold.

Nasjonalpark foreslått

Strendene i Flekkefjord og i Farsund kommune er foreslått som nasjonalpark pga sin spesielle natur. Klart Arnt er i mot, han «trenger ikke flere restriksjoner», nei, men så er det ikke for ham dette foreslåes, ikke for kommunen heller, men fordi naturen trenger det, for å beskyttes mot slik utbyggingskåtskap som han legger for dagen. Derfor håper jeg at bare vi blir mange nok som bruker stemmen vår, spesielt nå, vi står ved en skillevei. Blir planene realisert, blir Flat-Lista betydelig irreversibelt forandret.

Å øke innbyggertallet i kommunen med en snau tredjedel på under 10 år vil også forandre hele distriktet, og så fort at man ikke kan overskue alle konsekvensene det vil få. Men ellers også, hva vil vi med distriktet? Ikke la frykt for makta kneble oss. De er faktisk mye mer avhengig av oss enn vi er av dem. Jo flere vi er som ytrer vår mening, jo mer må de ta hensyn til den.

Underskrifter i kampanjen kan være anonyme på nettet. Det er også fint om aksjonen deles av dem som er på sosiale medier.

Bilde av Kat Jayne fra Pexels

Hellemyra – er rødlistet naturtype

Det er ikke bare arter som vipa på Hellemyra som er rødlistet, Hellemyra selv er det. Likevel er det noen som leser «industriområde» ut av dette.

Naturtypelokaliteten Hellemyra, som er typebestemt som den rødlistede naturtypen atlantisk høymyr som er en type kystmyr, vil bli særlig påvirket av tiltaket. Denne naturtypen er i tilbakegang grunnet påvirkning fra landbruk (drenering, oppdyrking, grøfting) og utbygging (infrastruktur, vindkraft, næring etc). Kystmyr har en viktig landskapsøkologisk funksjon, og det er svært lite myr igjen i lavlandet. Myrer i kystområder er i sterk tilbakegang grunnet menneskelig påvirkning. Gjenværende del av Hellemyra utgjør en stor del av myrareal på Flat-Lista.

Forringelse av Hellemyra vil dermed føre til et betydelig tap av denne våtmarkstypen på Flat-Lista. Den samlede belastningen vil være stor for området som en naturtype, men også for våtmarkstilknyttet fugl. For arter som vipe (EN), storspove (VU), enkeltbekkasin og rødstilk, som alle står i fare for å forsvinne fra Lista, vil forringelse av Hellemyra være svært negativt. Myra er i dag sterkt redusert som naturtype, men grunnet sjeldenhet og sin verdi for fugl vurderes den samlede belastningen som stor.

Dette står å lese i rapporten Områdeplan for Lista Renewable Energy Park med konsekvensutredning– planID 16200 – 15.02.20201 – Sweco. Likevel er det utbygging av industri og infrastruktur for næring de fremmer på våtmarka.

Artsbanken for rødlistede naturtyper gir atlantisk høymyr kriterium C1 rødlistekategori EN (Sterkt truet EN )

I Veileder for kartlegging, verdisetting og forvaltning av naturtyper på land og i ferskvann fra Miljødirektoratet kan man lese:

Kystmyr er viktig fordi myrene har en landskapsøkologisk funksjon, er lokalt eller regionalt sjeldne, eller på andre måter utmerker seg som viktig for biologisk mangfold. Langs kysten har intakte myrkomplekser blitt sjeldne, og spesielt er det lite myr igjen i låglandet (særlig i nemoral til sørboreal vegetasjonssone). «Terrengdekkende myr og annen oseanisk nedbørmyr» ble vurdert som sterkt trua av Moen et al. (2001), og i norsk rødliste for naturtyper 2011 (Moen & Øien 2011a, b) ble «kystnedbørsmyr» vurdert som sårbar (VU). Fordi myrene i kystområdene har vært i sterk tilbakegang er det hensiktsmessig å definere denne naturtypen bredt slik at de intakte kystmyrene fanges opp.

Og videre:

Myrene har viktige landskapsøkologiske funksjoner, og i låglandet er de ofte de minst berørte naturtypene, omgitt av dyrkamark og kulturskog. Om lag 10 % av de flytende ferskvannsressursene finnes lagra i torvmark (Joosten & Clarke 2002), og myrene er svært viktige for grunnvannsforhold og som grunnvannsreservoar. På nedbørsmyrene når ikke planterøttene ned til grunnvannet, og vegetasjonen er derfor bare påvirka av de stoffene som kommer med nedbør og vind, dette gjelder både næringsstoffer og forurensing. Nedbørsmyrene er derfor spesielt viktige i naturovervåking.

Myrene er også svært viktige for å fange inn og lagre karbon. Fordi det er høgere produksjon av plantemateriale i låglandet er låglandsmyrene de viktigste i så måte, og kystmyr kan ha tjukke torvlag. På grunn av inngrep (drenering, torvtekt m.m.) er det i Norge for tiden mer nedbrytning av torv på drenert myr enn oppbygging av torv på intakt myr, og netto utslipp er om lag 2 millioner tonn CO2 per år, eller 3-4 % av det menneskeskapte utslippet av klimagasser (Klöve et al. 2009).

De avslutter med

For intakte eller svakt påvirka lokaliteter vil det beste tiltaket være å la myrkomplekset utvikle segfritt, mens det på lokaliteter som er tydelig påvirka av grøfting og andre typer inngrep vil være nødvendig med restaurering i form av igjenfylling av grøfter og fjerning av trær og uønsket krattoppslag. Det er viktig at slike tiltak følger en skjøtselsplan med nødvendig oppfølging og overvåking.

Fra forslag til reguleringsplan:

Flomveier som skal åpnes. Der bekker åpnes skal istandsetting av bekkebunn og kantsoner til bekk beskrives og illustreres. Kantsoner skal bestå av flersjiktig lauvskog og følge prinsippene i Terrateknikks notat (02-2021). Bekkene skal utformes med variasjon i bredde og vannhastighet. Det skal etableres kulper.

Fra Industriutbygging på Lista Flystasjon i synergi med naturverdier – 02.08.2020 – Terrateknikk:

Hellemyra sin funksjon som betydelig karbonlager videreføres ved å masseutskifte uorganiske masser i andre deler av planområdet ned til 1-2m under grunnvannspeilet, og komprimere de flyttede myrmassene her. Disse områdene utformes – ved bruk av topplag av vegetasjon fra Hellemyra-tiltakene – til nye myr- og våtmarksarealer, med vanntilfang fra tilgrensende tette flater og tilordnes funksjon som fordrøyningsdammer for bebygget areal.

Da har jeg store problemer å tro at de kan øke naturverdien i våtmarka ved å åpne bekker, skifte ut masse og bygge den ned. Hadde vi heller gjort tiltak for å restaurere Hellemyra for myras egen del, hadde vi faktisk gjort noe for å bedre klimaet, ikke gjøre det verre. Vi hadde gjort noe for å redde rødlista arter, ikke fortrenge dem ytterligere. Og vi hadde være innovative og originale, batterifabrikk vil jo «alle» ha. Og politikerne kunne bruke begrepene grønn og bærekraftig på en måte som ikke uthuler dem. Nå virker de bare å være tom markedsføringssjargong.

Bilde: Motiv fra Hellemyra av Helge S. Hansen

Studiene om Hellemyra

I forbindelse med utbyggingsplaner for Lista Renewable Energypark og Hellemyra foreligger det diverse studier. Jeg ser her på hva de jeg har funnet konkluderer med. Det er mye å lese selv om det bare er utdrag, jeg har uthevet «høydepunkter». Link til studiene ligger i overskriften.

Terrateknikk sitt mandat er:

Terrateknikk har ut fra disse rammene fått frie hender til å planlegge disposisjon av øvrige arealer på tomtene ut fra et mål om at næringsområdet – når etablert og erstatningsområder aktivert – skal ha utløst en naturfaglig verdi lik eller bedre enn de samme arealenes nåverdi.

Jeg har store problemer med å se at dette blir tatt hensyn til med å bygge ned myra for industri. Døm selv. Bygging forutsetter masseutskifting av myr. Og all bebyggelse bør bygges på påler. Hvorfor de bygge der?

Naturmiljø 18.06.2018 – Sweco

Verdivurdering

Verdien til de ulike delene av planområdet for fagområdet naturmangfold må i tillegg til områdenes antatte egenverdi for utredningsteamet også vurderes i forhold til landskapsøkologiske forhold og verdien på de omkringliggende arealene. Vurderingen baserer seg på prinsippene i SVV Håndbok V712 (Vegdirektoratet 2018).

Hellemyra er i Naturbase vurdert til å ha C verdi som naturtype i dag på grunn av flere tiår med inngrep, mens Orebekk er vurdert til å ha B verdi på grunn av at den fører anadrom fisk. Denne utredningen gir ikke grunnlag for å endre noen av disse verdifastsettelsene.

Ser en derimot på arealene rundt planområdet, så er disse sterkt dominert av landbruk. Landbruksarealer i aktiv bruk er viktige for et fåtall arter, men er generelt lite verdifulle for biologisk mangfold. Derfor er planområdet sett fra et biologisk mangfold perspektiv en «øy» i det intensivt drevne jordbrukslandskapet.

Gjennom nærheten til Slevedalsvatn naturreservat og Lista strendene er også planområdet slik plassert at det vil være viktig som hekke- og leveområde for fuglearter som bruker reservatet og de strandnære områdene til næringssøk. Det er ingen tvil om at planområdet har stor verdi som funksjonsområde for mange fuglearter og dette bør reflekteres i verdivurderingen. Det er også mye som tyder på at Hellemyra er viktig for sårbare insekter som humler og bier.

Samlet vurderes derfor Orebekk og de områdene som har myr, sump, skog eller kratt vegetasjon til å ha middels verdi for biologisk mangfold (oransje farge i verdikartet). Verdien vurderes til å ligge i øvre del av kategorien middels. Det er da de landskapsøkologiske verdiene som følger av at planområdet ligger relativt isolert i et landbruksområde og så nær viktige fugleområder som vipper den samlede verdivurderingen opp.

Vurdering etter naturmangfoldloven

Naturmangfoldloven stiller en del generelle krav til forvalting av biologisk mangfold i Norge. Etter § 7 skal alle enkeltvedtak som kan påvirke det biologiske mangfoldet legge en vurdering av samme lovs §§8-12 til grunn.

Kunnskapsgrunnlaget (§8)
Hellemyra har vært kartlagt og undersøkt en rekke ganger gjennom årene. Befaringen som er gjennomført hadde som hovedformål å skaffe en oversikt over naturverdiene i planområdet og er ikke en fullverdig naturtypekartlegging.

Det er gjort en rekke artsregistreringer, særlig av fugl, men også av rødlistede plantearter og uønskede plantearter innenfor og nær planområdet. Planområdet ligger i et av Norges viktigste fugleområder, derfor foreligger det naturlig nok en rekke artsobservasjoner av fugl. Med unntak av naturtypelokalitetene Orebekk og Hellemyra er det ikke kjent at det foreligger kartlegging av vegetasjon, eller andre naturverdier innenfor planområdet. Kunnskapsgrunnlaget vurderes derfor som middels godt.

Klimagassutslipp som følge av arealbruksendringer Hellemyra 20.03.2020 – Sweco

Konklusjon

Dersom utbyggingen ikke blir gjennomført beregner modellen, basert på MD sin metode, at utbyggingsarealet vil gi et utslipp på 5991 tonn CO 2 og 311 tonn CH 4 over en 20-årig periode. Utbyggingen vil isolert sett gi et CO 2 -utslipp på 12 960 tonn og fjerne utslippet av metan over en 20-årig periode etter at den er gjennomført.

Når den totale effekten av arealbruksendringen sammenstilles ser vi at netto CO 2 -utslipp er 6969 tonn for den 20-årige perioden etter utbyggingen. Siden utbyggingen samtidig bidrar til å redusere utslippene av metan med 311 CO2-ekvivalenter blir samlet klimaeffekt av utbyggingstiltaket ekvivalent med et CO 2 -utslipp på 6658 tonn over den 20-årige perioden som modellen beskriver.

Til sammenligning ble det for 2018 registrert et utslipp fra personbiler i Norge på 4,7 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter (Statistisk sentralbyrå). Et utslipp på ca. 6658 tonn CO 2 -ekvivalenter over en 20-årig periode tilsvarer et halvt døgn med CO 2 -utslipp fra personbiler i Norge, gitt at 4,7 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter er likt fordelt på 365 døgn. Tilsvarende slapp Norge i 2018 ut 8,3 tonn CO 2 per innbygger (Energi og Klima), og et utslipp på ca. 6658 tonn CO 2 -ekvivalenter over en 20-årig periode tilsvarer et årlig CO 2 -utslipp fra 812 innbyggere.

Avbøtende tiltak

Myr inneholder store lagre av karbon, og for å redusere klimagassutslipp ved arealbruksendring i størst mulig grad, vurderes følgende tiltak å være aktuelle:

  • Benytte utgravde torvmasser til rehabilitering av myr i nærområdet
  • Dekke over drenerte myrmasser med et lag av tett mineraljord for å forsinke nedbrytingen av organisk materiale
  • Opprettholde vannivået i myrmassene i størst mulig grad for å unngå oksygentilgang.

Områdeplan for Lista Renewable Energy Park med
konsekvensutredning – planID 16200 07.04.2020 – Sweco

7.3.2 Påvirkning
Det foreligger på dette stadiet i planprosessen ikke detaljerte planer for utnyttelsen av området, og det legges til grunn for KU-vurderingen at areal innenfor område reguleringsarealet skal bygges ut i sin helhet. Området som ligger utenfor areal avsatt til utbygging i kommunedelplanen, markert med lilla polygon i verdikartet, dekker de nordre delene av Hellemyra og ellers arealer som er vurdert til å ha middels verdi for naturmangfold.

For tema naturmangfold vil den intakte delen av Hellemyra og tilstøtende natur med middels verdi bli nedbygget. Selv om verdiene er middels store er omfanget av inngrep stort, konsekvensen antas også å være målbar utenfor planområdet for fugl, så konsekvensen for fagområdet naturmangfold er vurdert som negativ i betydelig grad.

10.1 Konklusjon konsekvensutredning
10.1.1 Prissatte konsekvenser

Det er ikke fremkommet opplysninger i planarbeidet som tilsier at det er behov for utredning av prissatte konsekvenser. Tiltak etter planen vil gi en positiv utvikling av området i form av arbeidsplasser og aktivitet.

Potensialet for ev. utnyttelse av landbruksareal til skoguttak anses som såpass beskjedent at nærmere tallsetting av dette ikke anses som aktuelt.

Kort oppsummering av hovedpunktene i utarbeidet konsekvensutredning og evt. avbøtende tiltak som er innarbeidet i planarbeidet. Dersom det ikke er krav om konsekvensutredning slettes dette kapittelet.

Området er i dag allerede ansett å være flomutsatt, og en nedbygging av arealer som i dag har en vannfordrøyningseffekt vil forsterke flomfaren. Som avbøtende tiltak foreslås det at all bebyggelse må fundamenteres med peler og pilarer. Dette vil være et avbøtende tiltak som har god effekt i forhold til flomfaren, men også i forhold til forurensning i grunnen, kulturarv og naturmangfold. Foreslåtte øvrige avbøtende tiltak må også følges opp i neste plan- og prosjekteringsfase.

Det er grunn til å tro at det foreligger forurensning av grunnen innenfor planområdet. Omfang, detaljer, og oppfølging av avbøtende tiltak som foreslått må tas med i neste plan- og prosjekteringsfase.

Det er bare tiltakets konsekvenser for naturmangfold som vurderes til å få negativ konsekvens for området. Konsekvensen for kulturarv er nøytral, mens konsekvensene for landbruk er vurdert i svak positiv retning – nøytral til noe positiv. For naturmangfold er det foreslått avbøtende tiltak for å redusere negative konsekvenser.

De positive konsekvensene ved å få etablert et næringsområde på arealet vurderes som så store at tiltaket kan forsvares til tross for de negative konsekvensene for naturmangfold. Til dette kommer også at området allerede er regulert til utbyggingsformål i kommunedelplan for Lista fly- og næringspark. Foreliggende planforslag vurderes å være bedre for bevaring av landbruksareal og natur- og biologiskmangfold.

Dette forutsetter en moderat, delvis og skånsom utbygging der naturinngrepene minimeres og avbøtende tiltak gjennomføres. Det anbefales også at en i den videre planprosess undersøker hvilke arkitektoniske, tekniske og økonomiske muligheter og utfordringer som ligger i en utbygging på peler.

Avbøtende tiltak for å redusere negative konsekvenser som er foreslått i områdereguleringsplanen bør følges opp i prosjekteringsfasen.

Grunnvann må sikres mot forurensning og overvann som strømmer ut av planområdet mot Slevdalsvannet naturreservat må ikke bidra med forurensning eller økt næringsbelastning til reservatet. Vannkvaliteten i Orebekk og eventuelle andre tilførsler til naturreservatet bør derfor overvåkes. Dersom overvåkning av vannkvaliteten viser at denne allerede er dårlig bør det stilles krav til utslipp i forbindelse med utbygging.

Fuktige myrdrag, bekker, kanaler og sumpmark er viktige for biologisk mangfold og bør så langt det er mulig ivaretas også ved en eventuell utbygging. Alt overflatevann som ikke pr i dag føres i rør bør fortsatt få strømme i åpne løsninger. Bekkeåpning vil være et positivt kompenserende tiltak for biologisk mangfold der dette er mulig.

Det bør gjennomføres en egen ornitologisk kartlegging av planområdets verdi for fugl før det gis tillatelse til en eventuell utbygging. En sentral problemstilling er hvor viktig planområdet er for fugl som ellers har tilhold i Slevdalsvannet naturreservat og andre områder i nærheten. Eventuelle negative effekter for fugl, som følge av flomreduserende tiltak bør også inngå i denne utredningen.

Det bør gjennomføres en botanisk kartlegging for å avklare om det er grunnlag for å avgrense nye naturtyper innenfor planområdet før det gis tillatelse til utbygging. Spesielt må det avklares om det er grunnlag for å avgrense lokaliteter av naturtypen naturbeitemark i de østlige delene av planområdet.

For å ivareta de betydelige naturverdiene i og nedstrøms planområdet må det før fysiske tiltak gjennomføres etableres en miljøoppfølgingsplan etter Norsk Standard for planområdet. Tiltak for å hindre spredning av fremmede arter bør inngå i denne planen.

Industriutbygging på Lista Flystasjon i synergi med naturverdier – 02.08.2020 – Terrateknikk

Utdrag fra Forslag til utforminger og optimaliseringer.

Etter Terrateknikk sine undersøkelser og vurdering, er store deler av planområdet av begrenset biologisk verdi som følge av dagens bruk (grasproduksjon), tekniske arealer (taksebane, veier, brakkarealer) og biologisk uheldig utformede vannveier. Videre fremstår det som om det antatt mest verdifulle arealet innenfor planområdet, Hellemyra, er i uheldig utvikling ved i hovedsak ekstensiv tilgroing med bjerk, noe som over tid vil redusere grunnvannsnivået og myrkarakter ytterligere.

Når området allikevel er viltrikt og med betydelig verdi for fugl (Naturbase) så forventes at planområdets innslag av skogmosaikk og krattområder grensende mot kulturlandskap og våtmark utgjør viktig utforming for fugl og næringsorganismer.

Dagens utforming – med store landarealer av åpenbart liten biologisk verdi, vannløp med meget liten biologisk verdi – åpner imidlertid for at utbyggingene innen planområdet kan kompenseres for ved å øke naturverdien av restområdene i betydelig grad. Et av de viktigste tiltakene i denne sammenheng er å åpne de lukkede vannkanalene til fordel for åpne vannløp med betydelig sideterreng. Dette har Terrateknikk lagt til grunn i de typeforslag her utformet. Meget kort kan tilnærmingen oppsummeres som følger:

  • Alle vannløp; både hovedkanalene og bikanaler, utformes med erosjonssikker bunn, erosjonssikre og vegeterte bredder for reetablert biologisk verdi, redusert avrenning av næringssalter til vann, og redusert partikkelforurensning.
  • Kanaler med tilknytning til fiskeførende vassdrag gis særskilt oppmerksomhet for økt vannhastighet/selvrensingseffekt, grovere substrat og tetter kantvegetasjon.
  • Hellemyra sin funksjon som betydelig karbonlager videreføres ved å masseutskifte uorganiske masser i andre deler av planområdet ned til 1-2m under grunnvannspeilet, og komprimere de flyttede myrmassene her. Disse områdene utformes – ved bruk av topplag av vegetasjon fra Hellemyra-tiltakene – til nye myr- og våtmarksarealer, med vanntilfang fra tilgrensende tette flater og tilordnes funksjon som fordrøyningsdammer for bebygget areal.
  • Restarealer av variert skog ivaretas hvor mulig, med særlig vekt på etablering av faunakorridorer gjennom området ved bruk av kantvegetasjonsbeltene langs kanalene som primære korridorer.

Så kommer det mer beskrivelser av grøfting.

5.2 Karbonlager og nye våtmarksområder basert på masseutskiftning. Jf. tegning nr 2.

For den delen av Hellemyra som skal reguleres til industri, så må enten torvmassene komprimeres før tomt kan beredes, eller det må gjøres masseutskiftning. Komprimering er en langvarig prosess som krever at tomtearealet dekkes med overflatebelastende masser over flere år for komprimering, noe som samtidig gir forurensningutfordringer ved utpressing av DOC (Oppløst organisk karbon) med betydelig forurensningspotensiale mot vannløp. På grunn av tidsfaktoren relevant ved dette planområdet, er derfor masseutskiftning av torvmassene den aktuelle løsningen.

Masseutskiftning av torvmasser betyr at organisk materiale som har vært lagret tilnærmet hermetisk og derved beskyttet mot nedbrytning til CO 2 eller CH 4 (CH 4 = metan – nedbrytningsprodukt ved begrenset oksygentilgang) vil medføre et ikke ubetydelig klimabidrag som CO 2 og/eller CH 4 dersom myrmassene blir disponert på bakken eller på annen måte hvor luft kommer til. For å hindre at masseutskiftningen gir negativ klimaeffekt, skal myrmassene disponeres til ny myr ettermasseutskiftning. Dette gjøres ved at man henter ut masser for masseutskiftningen ned til nivå >2m under grunnvannsnivået på utvalgte udisponerte arealer av planområdet. Disse gravegropene skal gi plass for disposisjon av fossil torv fra Hellemyra under vann for fortsatt karbonlagring, samtidig som det over torvlageret kan etableres ny aktiv/vegetertmyrflatemen med fordelen av høyere grunnvannsnivå enn hva som gjelder i kildeområdet – Hellemyra – i dagens situasjon.

Flere detaljer om grøfting. Utdrag fra avsluttende kommentar:

Masseutskiftning mellom torv fra Hellemyra og uorganiske masser fra under grunnvannsnivået (sand-silt-morene) fra undergrunn i myrfattige deler av planområdet behøver ikke disponeres for tomtejustering og de bebygde anlegg; dersom hele eller deler av utskiftningsmassene vurderes unødvendige eller uegnede for formål, så er det betydelige landbruksarealer innenfor flyplassen som i dag er vassjuke og/eller ellers lider under for tett kontakt med grunnvannsnivået og/eller for tette masser; tilgjengelige mineralmasser for arrondering og løfting av landbruksarealer vil derfor være relevant alternativ bruk dersom ikke massene ønskes benytte på industritomtene. Det er imidlertid ikke noe alternativ for lagring av myrmassene fra Hellemyra dersom karbonlagring skal videreføres; disse massene må lagre komprimert og oksygenfritt for å oppnå dette, og derfor er masseutskiftning med andre arealer av planområdet nødvendig dersom Hellemyra skal bygges ned for industriformål.

Avslutningsvis skal presiseres, at den naturfaglige verdien som kan oppnås ved hensiktsmessig opparbeiding av erstatningsbiotoper, først kan forventes utløst ved detaljplanlegging i samråd med utbygger av teknisk areal. Først da kan synergieffekten ved naturdisponering av tilsynelatende verdiløse arealer i eller i randområdene for teknisk areal innhentes og realiseres. Arealene for LR er klart av slik type at verdifull naturmosaikk kan utarbeides samvirkende med industrien dersom utbygger ikke er blind når linjene trekkes.

Næringsutvikling på Lista flystasjon – 26.01.2021 – Terrateknikk

Rest-Hellemyra er betegnelsen på resterende del av Hellemyra – et opprinnelig flere kvadratkilometer stor myrområde og hedelandskap som dekket deler av flat-Lista på 1800-tallet. Hadde det eksistert intakt i dag ville det representert et fugleområde av internasjonal verdi. Isteden ble det – og alle andre vann, våtmarker og myrer på Lista – suksessivt drenert og oppdyrket gjennom hele 1900 tallet og med de siste, store oppdyrkingene gjennomført nær årtusenskiftet. I Naturbase er nå rest-Hellemyra (objekt BN00061649) beskrevet som en oseanisk nedbørsmyr med verdisetting ”Lokalt viktig” og areal 333,5 daa. Registreringsdato er 2003, så det er uklart om statusen vil være annerledes om vurdert i dag.

Naturbasen omfatter et tresifret antall registreringer av fugl i rest-Hellemyra, både av rovfugl (især kjerrhaukene, musvåk og fjellvåk) og ugler (jordugle) samt ikke ubetydelig innslag av tidligere alminnelige arter som etter hvert har blitt sjeldnere; storspove, stær, vipe, heipiplerke, gråspurv, hettemåke o.a. Ser man på artsfordelingen fremgår at rest-Hellemyra i dag har tiltrekning også som et skogområde. Betydelig tilgroing av bjerk og selje som følge av helt omkransende drenering for landbruk vil forklare dette. Dette forholdet er tillagt vekt i arbeidet med erstatningsområdene.

Eiere av flystasjonsområdet er villig til å strekke seg langt for å oppnå en situasjon som kan skape stor naturfaglig verdi i de ikke utnyttede delene av næringsområdet, og derved kompensere for de fotavtrykk og tap av naturområder utbygging vil utløse.

Terrateknikk har lagt dette til grunn – noe som betyr at – for tomtene med størst arealutnyttelse – så utformes miljøkrav som forutsetter at det alt vesentlige av restarealene disponeres til biologisk mangfold. Fraværet av parkliknende arealer rundt- og tilknyttende næringsarealene kan bli i øyenfallende, men vil lede til rikere natur og omgivelser enn de generelt døve og sterile grøntområdene som sjablongmessig nyttes for å bryte opp næringsparkene.

Områdeplan for Lista Renewable Energy Park med konsekvensutredning– planID 16200 – 15.02.20201 – Sweco

§10 Samlet belastning
Formålet med §10 i naturmangfoldloven er å sikre at den enkelte lokalitet med verdi for biologisk mangfold blir vurdert ut fra en større og mer helhetlig sammenheng. Et av formålene er å unngå «bit for bit» nedbygging av norsk natur.

Naturtypelokaliteten Hellemyra, som er typebestemt som den rødlistede naturtypen atlantisk høymyr som er en type kystmyr, vil bli særlig påvirket av tiltaket. Denne naturtypen er i tilbakegang grunnet påvirkning fra landbruk (drenering, oppdyrking, grøfting) og utbygging (infrastruktur, vindkraft, næring etc). Kystmyr har en viktig landskapsøkologisk funksjon, og det er svært lite myr igjen i lavlandet. Myrer i kystområder er i sterk tilbakegang grunnet menneskelig påvirkning. Gjenværende del av Hellemyra utgjør en stor del av myrareal på Flat-Lista. Forringelse av Hellemyra vil dermed føre til et betydelig tap av denne våtmarkstypen på Flat-Lista. (Se kapittel 7 for ytterligere historikk). Den samlede belastningen vil være stor for området som en naturtype, men også for våtmarkstilknyttet fugl. For arter som vipe (EN), storspove (VU), enkeltbekkasin og rødstilk, som alle står i fare for å forsvinne fra Lista, vil forringelse av Hellemyra være svært negativt. Myra er i dag sterkt redusert som naturtype, men grunnet sjeldenhet og sin verdi for fugl vurderes den samlede belastningen som stor.

Tiltaket vil medføre påvirkning på vassdragsnaturen lokalt i området. Det er stedvis dårlig økologisk tilstand i vassdrag i området. Orebekken er i dag belastet av høy andel av næringssalter (eutrofiering) og den ligger i lukket løp gjennom store deler av planområdet. Orebekken vil reguleres som blågrønn struktur og det er forutsatt en rekke habitatforbedrende tiltak med åpning av lukkede bekkeløp og etablering av vegetasjonsdekket kantsone. Forutsatte avbøtende tiltak vil ha en svært positiv påvirkning og vil trolig bedre vannkvaliteten og verdien for vanntilknyttet biologisk mangfold betydelig. Tiltak i planområdet som forstyrret hydrologi, forringer vannkvalitet og endrer leveområder for fugl vil ha en stor samlet belastning for arter som lever i Ramsar-området Lista våtmarkssystem.

Forslag til reguleringsplan 15.02.2021

Det skal gjøres ytterlige undersøkelser og kartlegging, utarbeides plan for flytting av masse og grftes og graves kanaler for overvannshåndtering. Det skal utrarbeides planer for vann og avløp.

Det skal utarbeides en naturfaglig plan for hvordan viktige naturverdier og etablering av våtmarksdammer og skogsbiotoper skal ivaretas for hele delområdet. Det må foretas grunnundersøkelse, med geologisk befaring, undersøkelser av berggrunn og boresteinsanalyser. Geologisk stabilitet må være dokumentert. Kompensasjons- og økologisk forbedrings prinsippnotat utarbeidet av Terrateknikk «Næringsutvikling på Lista flystasjon, Arealutnyttelse – omfang og utforming av kompensasjonsarealer – krav og
betingelser», (02-2021), skal ligge til grunn for planen. Planen må minst tilfredsstille de funksjonskrav som skisseres i notatet. Planen skal godkjennes av miljømyndigheten. (De myndighetene som kjører det grønne skiftet igjennom til tross for massiv kritikk).

Så ramses det opp bygningshøyder, parkringsplasser, sikring mot skred og flom, og at nyoppdagende kulturminner kan stoppe arbeidet.

Det skal etableres plan for funksjonskrav for hvert område, som viser tiltak som skal ivareta miljøkrav og naturmangfold. Planen skal godkjennes av miljøvernmyndighetene.

Det skal utarbeides en naturfaglig plan for hvordan viktige naturverdier og etablering av våtmarksdammer og skogsbiotoper skal ivaretas for hele delområdet. Kompensasjons- og økologisk forbedrings prinsippnotat utarbeidet av Terrateknikk «Næringsutvikling på Lista flystasjon, Arealutnyttelse – omfang og utforming av kompensasjonsarealer – krav og betingelser», (02-2021), skal ligge til grunn for planen. Planen må minst tilfredsstille de funksjonskrav som skisseres i notatet. Planen skal godkjennes av miljømyndigheten. For BAA5, BAA7.1 & BAA7.2 skal planen vise sammenhengende grønne områder langsmed og i forbindelse med Orebekken.

Etter som jeg kan se, er de tiltakene for å fobedre naturmangfoldet å bedre områdene rundt det regulerte område, i område grøfte og passe på at vann flyter fritt i kananel og bekker, og plante trær og annet grønt.

Ikke et ord om at naturen faktisk vil trives med annleggsperiode og stor aktivitet etter etablering. At bygningene må stå på påler blir ikke nevt. At det å bygge ned en våtmark, som er en av de få kystvåtmarker vi har igjen skal øke det biologiske mangfoldet i Hellemyra er en grov overdrivelse i beste fall. Nå vet vi hvordan vi kan revitalisere myra noe, la oss gjøre det, uten å bygge den ned med industri. Det ville være å bidra til økt naturmangfold!

Si nei til galskapen med din underskrift. Skriv høringssvar. Og leserinnlegg, la de få vite at dette vil vi ikke ha.

Photo by Sam Jean from Pexels

Støtt underskriftkampanje mot industri på Hellemyra

Det planlegges storstilt industri på Hellemyra. Med tilhørende vei-utbygging i Nesheim-vassdraget Naturreservat Kommunen har lagt ut Offentlig ettersyn av ny 1.førstegangsbehandling områdeplan Lista Renewable Energypark PlanID 4206 1620 med flere dokumenter i saken.

Jeg har opprettet et underskriftkampanje mot utbyggingen på opprop.net. Man kan reservere seg mot at navnet vises på nett. Ønsker du ikke å bygge ned Hellemyra, si i fra!

Ikke alle er på nett, men nå er det ikke lett å få noen til å legge ut lister i butikker ol., så ved å kontakte meg kan jeg ta imot eller oppsøke dem som ønsker å signere, vet du om noen, gi dem beskjed om dette.

Statholderen kom med en innsigelse som nærmest slakter utredningsarbeidet.

Flere dokumenter om prosjektet ligger under menyen Dokumentarkiv øverst på denne side.

Bilde: Hellemyra etter solnedgang av Helge S. Hansen

Kognitiv dissonans

Listerordførerne har snudd i forhold til vindmøller. Nå er de i mot. Etter erfaringer. Men, til tross for disse erfaringene tror de at de kan delta i energireformen ved å velge hva de vil være med på. De tror de kan for eksempel bygge batterifabrikk og annen kraftkrevende industri, men si nei til vindmøller. Hvor skal vi ta all denne strømmen fra? De vet nå at selv om folk, politikere og naturvernorganisasjoner er i mot utbygging av vindmøller, har man en gang sagt ja, spiller det ingen rolle. Bordet fanger. Og om tidsfrister går ut, får aktørene forlenget frist fra sentrale myndigheter.

Likevel går ordførerne i Lyngdal og Kvinesdal inn for en fusjon mellom Agder Energi og Glitre Energi. Selv om vi vet, at jo større aktører, jo mere makt. Dette er en villet utvikling. For det «grønne skiftet» skal tres ned over hodene våre, ente vi vil eller ikke. Dessverre er våre portvakter for å beskytte vår natur ute av stand til å ta lærdom eller se de store linjer, og selger det de ikke eier til store aktører som kun tenker profitt.

– Jeg tviler veldig sterkt på at vi hadde sagt ja til dette vindkraftverket om vi hadde visst hvilke konsekvenser det ville få. Vi har nå fattet vedtak om at kommunen i all fremtid skal si nei til vindkraft. Det ble vedtatt av et enstemmig kommunestyre, sier ordfører Arnt Abrahamsen (Ap) i Farsund.
Natur & miljø

Ikke en eneste sjel i kommunestyret var skeptiske. Ikke en enste en. Det fortelle mye. Jeg tviler stekt på at de leser stort av rapporter og studier før de stemmer. For det de reagerte på nå, hadde folk reagert på før. Dokumentasjon forelå. Nå kan de ikke vente med å kaste Hellemyra oppi denne vanvittige potten, de bare skal ha batterifabrikk. Og de selger det inn som grønt. Enda stadig flere aktører roper varsko på alle de såkalte grønne skiftets områder, i fra gjennomføringevne, bærekraft, infrastruktur osv. Det er dette kommunestyrerepresentantene bør lese. Men det blir ignorert. Men etterpå er det for sent å angre.

Mer om denne kritikken av det «grønne» skiftet i kategorien Elektrifisering.