Lista Renewable Energy Park

Informativt leserinnlegg

17. desember har Kjetil Aa. Solbakken, generalsekretær BirdLife Norge, Tor Egil Høgsås, leder BirdLife Vest-Agder, Truls Gulowsen, leder Naturvernforbundet, Peder Johan Pedersen, leder Naturvernforbundet i Agder et høyst leseverdig innlegg i Lister om galskapen i LREP-saken.

Farsunds ordfører Arnt Abrahamsen har ifølge et oppslag i Lister 30. desember 2021 bedt Agders nye statsforvalter Gina Elisabeth Lund om et møte. Hensikten er å få presset igjennom en storstilt industriutbygging i nasjonalt viktige kulturlandskap og våtmarkområder på Lista, slik at Lista Renewable Energy Park kan realiseres.

Foto N.N.

Vernede områder i Farsund

Vi har en flott og unik natur i kommunen, og mye av den er vernet. Lista er også et av landet viktigste områder for hekking og rasteplass for fugl. Om det blir ny industri på Hellemyra trengs det ny vei til tenkt utskipningshavn i Lundevågen da det ikke kan belastes Vanse sentrum med kontinuerlig tungtrafikk. Da er det kun vernede områder som er aktuelle.

Naturvernområder – Data fra Miljøverndepartementet

Åpner for mer aktivitet

Etter at strendene ble fredet i 1987 kjempet Norges Ornitologisk Forening (NOF) i 20 år fikk de gjennomslag for at brettsport defineres som en unødvendig og forstyrrende aktivitet for fuglelivet. Det har vært forbudt med brettseiling i tre av disse områdene på Lista, men nå kan det forandre seg.

I en ny forvaltningsplan for Listastrendene åpner Statsforvalteren opp for brettsport i deler av 3 av de fredede områdene, Fuglevika, Kviljoodden og Havika. Fra før et det lov med all form for vannsport i 87% av arealene. Forvaltingsplanene tillater også vannscooterkjøring og overlater til den enkelte å vurdere om det er forstyrrende for fuglelivet. NOF har klaget forholdene til Ramsarkonvensjonen.

«Den internasjonale våtmarkskonvensjonen, Ramsarkonvensjonen, ble grunnlagt i den iranske byen Ramsar i 1971. Norge var blant de første landene som ratifiserte konvensjonen i 1974. Målet er å bidra til bevaring og fornuftig bruk av våtmarker gjennom lokale, nasjonale og globale tiltak.» Det over 2.200 Ramsarområder globalt, 63 i Norge.

Ramsarområder – Data fra Miljøverndepartementet

Nok av rødlisting

Man kan spørre seg hvilken verdi disse vernet har, da man ser at det når det man verner mot blir et behov, er det vernet som taper. I planområdet til LRE er påvist minst 34 rødlistede fuglearter, hvorav minst 13 hekker i området, i følge NOF. Hellemyra selv er rødlistet. Arter som sliter er bl.a. vipe og hettemåke, dvergsvane, brilleand, lirype, stork, skjestork, svarthavsmåke, sabinemåke, kaspimåke, haukugle, hærfugl, tartarsanger, fuglekongesanger, brunsanger, rødtoppfuglekonge og rødhalevarsler. For noen er dette totalt irrelevant.

Våtmarkene er også hjem for edderkopper, midd, sommerfugler, krepsdyr, øyenstikkere og andre arter. Hellemyra er en atlantisk høymyr, og artsbanken for rødlistede naturtyper gir atlantisk høymyr kriterium C1 rødlistekategori EN (Sterkt truet EN )

Karbonlagre

Myrene er også svært viktige for å fange inn og lagre karbon. Fordi det er høgere produksjon av plantemateriale i låglandet er låglandsmyrene de viktigste i så måte, og kystmyr kan ha tjukke torvlag. På grunn av inngrep (drenering, torvtekt m.m.) er det i Norge for tiden mer nedbrytning av torv på drenert myr enn oppbygging av torv på intakt myr, og netto utslipp er om lag 2 millioner tonn CO2 per år, eller 3-4 % av det menneskeskapte utslippet av klimagasser. Veileder for kartlegging,(Klöve et al. 2009).

Torvmose kan holde på vann ti ganger deres egen vekt. I myrene er det lite oksygen og dermed mindre nedbryting, planter blir bare halvfordøyd så mye av karbonet slipper ikke ut. Det er den naturtypen på land som kan lagre mest karbon, et estimat er at at det er ca en milliard tonn lagret i norske myrer, tilsvarende alle norske klimautslipp i 20 år. Andre mener det er mye mer. Når vi roter i myrene, slippes mye CO2 ut i atmosfæren.

En rakst forsvinnende naturtype

I følge FN er over 85% av verdens våtmarker tapt og vi mister denne naturtype tre ganger raskere enn skog. Myrer dreneres for jordbruk, skogbruk, og torvuttak. Vi bygger infrastruktur, industri, hytter og dammer. Gjennom den Ramsavernede vårtmarka Åkersvika går det nå en firefelts motorvei. Hvor mye er Ramsavernet for Nesheimvassdraget verd?

Myrene er også buffere i storflom da de suger til seg mye vann, og slipper det ut litt av gangen. En viktig egenskap når vi går mot et villere og våtere klima. Og denne trege gjennomstrømningen renser vannet for forurensning fra landbruk og skogbruk.

NVE har utarbeidet aktsomhetskart for flom som dekker hele landet. Dette er utarbeidet gjennom en forenklet GIS-analyse og angir områder som kan være flomutsatte og hvor reell flomfare må utredes før utbygging. For Lista er bildet slik:

Data fra Miljøverndepartementet

Er det virkelig en god ide å bygge storindustri med tilhørende infrastruktur her?

Kilde: Lene Liebe Delsett, Brennmaneteffekten

Alle våre vernede områder:

Einarsnes plante- og fugefredningsområde
Fuglevika fuglefredningsområde
Hanangervann og Kråkenesvann landskapsvernområde
Havikafuglefredningsområde
Havnehagen landskapsvernområde
Jakobsholmen, Lilleholmen og Rundholmen naturreservat
Kviljo plante- og fuglefredningsområde
Listastrendene landskapsvernområde
Listeid naturreservat
Lundevågen fuglefredningsområde
Nesheimvannet naturreservat
Nordhasselvika fuglefredningsområde
Prestvannet fuglefredningsområde
Rauna naturreservat
Røyrtjønn naturreservat
Sellegrod naturreservat
Skydskjær naturreservat
Slevdalsvannet naturreservat
Stave plantefredningsområde
Steinodden plante- og fuglefredningsområde
Straumen naturreservat
Terneholmen naturreservat
Ulgjelsvann naturreservat
Vassenden naturreservat

Statsforvalteren sin andre innsigelse til LRE

Statsforvalteren i Agder kom i desember med ny innsigelse til reguleringsplanen til Lista Renewable Energy Park.

«Planforslaget medfører negative konsekvenser for flere nasjonale interesser, så som landbruk, naturmangfold og klima, og innebærer følgelig en større negativ belastning på området samlet sett.»

Innsigelsen kan leses her.

Bilde: Hellemyra av Helge S. Hansen

En varslet skandale

Innsigelsen fra Statsholderen var ren slakt av områdeplanen for Lista Renewable Energy Park. Hele greia er en intet mindre enn en skandale. De har hatt godt tid på seg, de har saksbehandlere og jurister til rådighet. Ordfører og investorer har vært involvert. Og det er utarbeidet flere studier fra to konsulentbyrå, og dette er det de får til? Hva har det kostet av skattepenger?

Har fått påpekt forbedringer tidligere

Det er ikke engang deres første forsøk, i brev av 20.11.2017 gav da Fylkesmannen i melding til innspill til oppstart av reguleringsarbeid der de bl.a skal ha påpekt at forholdet til eventuell forurenset grunn måtte avklares, konsekvenser for nærliggende naturreservat måtte utredes, og at Hellemyra bør vurderes bevart og videreført som myr. Det ble også påpekt at dyrka mark er en knapp ressurs, og med det håp om at konsekvenser for landbruket ble grundig utredet.

Forslag til reguleringsplan ble lagt ut til offentlig ettersyn 05.05.2020. Der ble det påpekt mangler med kunnskapsgrunnlaget og med konsekvensutredninger. Kommunen sa seg enig i behovet for grundigere utredninger. De ble fortalt hva de måtte forbedre. Så ender det hele likevel i et mageplask. Ser dette ut som noe annen enn ren inkompetanse? At dette ble utarbeidet og sendt er en gåte for flere enn meg.

På toppen av alt er de overrasket over innsigelsen. Når man med et halvt øye kunne se at dette ikke holdt vann. I Lister går de over innsigelsene med harelabb, i deres nærsynte dekning nevnes ikke de konsekvensene som får konsekvenser langt utenfor distriktet, nemlig de for fugletrekket. Det eneste positive i områdeplanen var at det legges opp til åpning av bekkeløp i Orebekken og at det legges til rette for en biologisk funksjonell kantsone. I den store sammenhengen en bagatell.

Taus lokalavis

Og Havaas skriver leder om 17-mai og gang- og sykkelvei-prosjektet i Kvås. Kanskje ikke så rart, han har stått på sidelinjen, trykker ensidige positive artikler på løpende bånd, heiet på aktørene og snakket om Lister-ordførernes naturgaranti på lederplass, og er nå sammen med ordføreren tatt med buksene nede. Ikke noe pent syn, men nå ser vi i alle fall hvem som har et godt tak på ballene deres. At dette er det som vi har av portvaktene mot grådige investorer lover ikke godt for noe som helst.

Arnt vil løse innsigelsene ved å gå i dialog med statsforvalteren. Hva skal de forhandle om? Ny trasse for trekkfuglene? Redefinere mengden CO2-utslipp ved masseutskifting i myr? At prosjektet fortjener å legge beslag på mer enn 1/8 av jordbruksarealene som maksimalt er tillat til omdisponering årlig nasjonalt?

Jeg har gjort et forsøk på å komprimere kritikken.

Det kan se ut som om de allerede har begynt forberedelsene, bilde fra rett utenfor planområdet. Foto. M.H. Eilertsen
Alvorlige konsekvenser for fuglelivet

De mener ut i fra en faglig vurdering at en realisering av planene vil føre til store tap av habitat og redusere flat-Lista’s bæreevne som funksjonsområde for fugl, mange av dem rødlistede. Videre at planen ikke inneholder vurderinger av i hvilken grad konsekvensene for truede og sårbare arter påvirker de nasjonale forvaltingsmålene jf. Naturmangfoldloven §5. Mens resultatene fra utredningen og nedgangen i flere arter tilsier at dette er svært relevante vurderinger, og at etter deres vurderinger vil planene ville kunne virke negativt inn på de nasjonale forvaltnings-målene.

Samlet sett anser Statsforvalteren det som en for stor risiko å tilrettelegge for en arealbruk som i stor grad øker den samlede belastningen for fulg på Lista, og som i ytterste fall kan gi negative konsekvenser for trekket langs den sørlige hovedtrekkruten. Å legge til rette for tiltak som vil kunne hindre måloppnåelse for nasjonale forvaltningmål for en rekke arter, er videre ikke i tråd med nasjonale rammer og føringer. (s3)

De påpeker også at det ikke er sammenheng med kommunedelplanen og områdeplanen, der områdeplanen setter konsekvensnivået til «stor til middels negativ konsekvens», mens kommunedelplanen sier «svært stor negativ konsekvens». Det samme gjelder omtalene av konsekvensene for delområdene flat-Lista, Slevdalsvann naturreservat og våtmarks-arealer innenfor planområdet utover Hellemyra. De kan ikke se at dette faglig sett er godtgjort for på en troverdig måte. (s3-4)

Irrelevante tiltak uten faglig begrunnelse, med metodiske feil

De kan helle rikke se at det er faglig grunnlag for å vektlegge de avbøtende tiltakene så stor vekt ved fastsetting av påvirkningsgrad og samlet konsekvensnivå. De viser til at å utelate arealer fra nedbygging ikke kan regnes som kompensasjon, men er plangrep som kan senke konsekvensnivået noe.

De viser til at overvanns-håndtering og beplantning i kan fungere i urbane miljø, men at de ikke eksisterer dokumentasjon på at «grønne tak» kan kompensere for tap av naturlig habitat for fugl. De stiller seg også spørrende til vurderingen av tiltakene som «betydelig forbedring» av «øvrig våtmark». Videre sier de at dammene og bekkene som planlegges vil kanskje være gunstig for insekter, amfibier og fisk, men vil neppe kompensere for nedbygging av flere hunder mål med uforstyrret våtmarks-habitat med stor verdi for fugl, fugl som er vare for forstyrrelser. De anser ikke nevnte tiltak som relevante, og ut i fra deres faglige vurdering ikke vil påvirke konsekvensgraden nevneverdig. De mener også at det knytter seg stor usikkerhet rundt hvilke skadereduserende tiltak som faktisk vil bli gjennomført.(s4)

Den samlede belastningen for fugl og naturmangfold er er ikke inkludert i vurderingen av påvirkning og konsekvensnivå, noe som er en metodisk feil. Det er også behandlingen av 5-kitemill-turbiner, der kommunen har innvilget dispensasjon, men noen av disse turbinene er påklag av Statsforvalteren, og saken er ikke avklart. (s5)

Feilaktig positivt inntrykk av konsekvenser

De anser den samlede belastningen av planforslaget for myrarealet i Hellemyra og rund som stor. De kan ikke se at nedtoningen av konsekvensnivået i konsekvensutredningen er faglig godtgjort for. Konsekvensene for Slevdalsvann er fremstilt tvetydig. Den økologiske kontakten med Hellemyra vil brytes, og anleggsperioden vil påvirke reservatet. De kan ikke se at påvirkning og konsekvens er faglig begrunnet. Og at vurderingene virker ubegrunnet tonet ned og gir et feilaktig positivt inntrykk av konsekvenser. (6-7)

De kan ikke se at de foreslåtte avbøtende tiltak i nevneverdig grad kan påvirke konsekvensnivået for planforslaget. De kan ikke se at det i planens dokumenter er foretatt konkrete vurderingen av planens konsekvenser opp mot naturmangfoldloven for naturtyper og økosystemer, (nml) §4 og §5. Vurderingene som er gjort etter nml. §9 vurderes som ufullstendige da de ikke tar nok hensyn til den usikkerheten som fremholdes i konsekvensutredningen i forhold til negativ påvirkning på internasjonalt viktig fugletrekk. (s7)

De konkluderer med at det aktuelle planforslaget vil gi en stor negativ konsekvens for Hellemyra, som er en truet atlantisk høymyr og Slevdalsvannet og vil såledels ha negativ innvirkning på et internasjonalt viktig våtmarkssystem.

Vil ta 10% av hele kommunens dyrka mark

Det er 561 dekar fulldyrka jord som ønskes omdisponert, det er mer enn 1/8 av jordbruksarealene som maksimalt er tillat til omdisponering årlig. Det burde ha blitt gjort en meget grundigere utreding av konsekvensene for jordvern og landbruk. (s8)

I klassifisering av jordsmonn har de ikke tatt hensyn til klimasone, som i følge stortingsmeldingen om landbruk og klima (LDM, 2009) er et sentralt premiss for å vurdere verdi av jordbrusressurs, noe Stasforvalteren anser som en sentral svakhet ved planforslaget, det er også unnlatelsen av å vurdere landbruksarealene som en del av et større sammenhengende jordbruksareal. Den samlede vurderingen i planforslaget at konsekvensene for landbruk og dyrka mark vil ha middels negativ konsekvens anser de som ikke korrekt. De mener at konsekvensene utbygging vil få er «svært stor negativ.» De finner utredingen knapp og det er uklart hvorfor man endte opp på den konklusjonen som fremlegges. (s9)

Og så sies det at planområdet har i forhold til resten av Farsund kommune en mindre andel av dyrka mark, mens det i realiteten forholder seg slik at andelen dyrka jord i planområdet er 33%, utgjør det hele 10% av hele kommunens dyrka mark. (s10).

Mobilitetsplan mangler

Det er ikke blitt att grep for å redusere transportbehovet, og analysen viser at mobiliteten stort sett vil bli bilbasert. Det burde ha blitt utarbeidet en mobilitetsplan. Potensialet for fortetting og transformasjon skulle ha blitt vurdert, slik regle er før nye utbyggingsområder tas i bruk. Området ligger med relativ stor avstand fra byene og tettstedene i regionen, europavei og dypvannskai, og vil øke personbil og tungtrafikk i vesentlig grad. Planforslaget er heller ikke i tråd med reguleringens forventninger til regional og kommunal planlegging. (s11)

Ingen beregninger eller omtale av konsekvenser for klimagassutslipp fra arealendringer

Det er ikke utført beregninger eller omtale av konsekvenser for klimagassutslipp fra arealendringer ved nedbygging av øvrige arealer, selv om kartlegging av jordsmonn innenfor planområdet som ikke er nedbygd er stort sett karbonrike arealer. Noe det ikke er tatt hensyn til ved vurdering av planforslagets utnyttelse. Det er også tenkt å bruke store arealer til parkeringsplass, noe som er lite arealeffektivt.

For det aktuelle planforslaget er det gjort få vurderinger av landskapsvirkninger av planen, bygningenes høyde på et flatt landskap vil kunne ha en uheldig effekt. (12)

Tar ikke hensyn til at området er av stor verdi for det biologiske mangfoldet

Planforslaget vil ikke være et ledd i en bærekraftig utvikling da den ikke tar hensyn til at området er av stor verdi for det biologiske mangfoldet, spesielt fugl, at Hellemyra er en del av en sterkt truet naturtype, som i Agder regnes som kritisk truet. DE minner også om at ledninger for landbaserte oppdrettsanlegg må avklares etter plan-og bygningsloven før endelig arealbruk og utvikling av området kan taes stilling til. Ledningen fra planområdet vil måtte krysse viktige verneområder som det kreves egen tillatelse etter verneforskriftloven.

Det er også uheldig at planbeskrivelsen ikke tar for seg tilretteleggelse for barn og unge, slik det fremgår av rikspolitiske retningslinjer. Det eneste positive de fant var at det legges opp til åpning av bekkeløp i Orebekken og at det legges til rette for en biologisk funksjonell kantsone. I den store sammenhengen en bagatell.

Jeg skjems …

Foto Helge S Hansen – Motiv fra Hellemyra

Tungtrafikk gjennom våtmarkssystem og naturreservat?

Det planlegges stor industriutbygging på våtmarken Hellemyra på Lista i Agder. I den forbindelse må det bygges ny vei utenom tettstedet Vanse til havnen i Lundevågen. Det eneste alternativet til trasse går gjennom fredningsområdene i Lista’s våtmarkssystem Nesheimvassdraget, som består av Prestvann, Nesheimvann, Hanangervann, Kråkenesvann og Røyrtjønn. Listastrendene som ligger i nærheten er foreslått som nasjonalpark.

Tvers igjennom naturreservat

Nesheimvannet naturreservat ligger midt i den tenkte traseen, og vil bli direkte berørt. Noe som vil påvirke hele våtmarkssystemet. Og det er ikke småtteri som stipuleres:

Etter innhenting av tilgjengelig data, har Sweco forsøkt å estimere bilturproduksjonen som et fremtidig utbygd Lista Renewable park vil kunne skape. På nåværende tidspunkt er det kun trafikkdata fra den fremtidige batterifabrikken som er kjent. I henhold til produsenten kommer det frem at en fullt utbygd batterifabrikk vil generere opp mot 500 tunge kjøretøy og ca. 2000 lette kjøretøy per dag.

Og det er bare for batterifabrikken, datalagringssenter, biogassanlegg, fiskeoppdrett, øvrig industri og nærings- og kontorvirksomhet vil også generer mer trafikk.

Både området som ønskes nedbygget med industri og tilhørende vei ligger sentralt i det unike Listalandskapet som er tilholdssted for en lang rekke truede arter, og omtales gjerne som landets største landingsplass for trekkfugler på vei over Nordsjøen. Det vil si at inngrep her vil få ringvirkninger for fuglebestander langt utover de tilhørende i distriktet.

På grunn av den svært viktige funksjonen dette området har for fuglelivet, ble området gitt Ramsarstatus i 1996. Dette er en avtale som gir Norge et internasjonalt forpliktende ansvar for bevaring og bærekraftig bruk av området.

Dette omådet synes Farsunds-ordføreren Arnt Abrahamsen og Lister Renewable Energypark er det naturlige stedet å legge storindustri og starte med flytrafikk, og å rute tungtrafikk igjennom.

Tungt av grønnsminke

Det hele sminkes grønt gjennom betalte studier fra konsulentbyrå som foreslår tiltak som ikke vil gjøre noe som helst for å øke det biologiske mangfoldet, selv om det blir hevdet av aktører og kommunen. Noe som stadig blir et større problem nasjonalt.

I følge NRK er regelen er den samme i alle byggesaker:

  • Utbyggerne skal selv undersøke hvilke følger planene deres kan få for naturen.
  • Til det hyrer de inn private konsulentfirma
  • Konsekvensutredningen skal være uavhengig, pålitelig og nøytral.’
  • Den skal gjøre det mulig for myndighetene å avgjøre om nytten av tiltaket er verd tapet av natur.

Disse firmaene lever av å få igjennom prosjekter, ingen vil bruke konsulenter som stopper visjoner. Bare en av de konsulentene NRK snakket med følte seg upåvirket av utbygger.

Truer også Sigersvoll

Prosjektet ser ut til å kreve ny vei fra E39, og den må legges utenom tettstedene Farsund, Lyngdal og Vanse. Den tenker ordføreren kan gå gjennom Sigersvoll, et av distriktets peneste steder som ikke enda er overbygd med hytter.

Si nei til galskapen med din underskrift, del info og si ifra om du ønsker å stoppe disse uansvarlige planene.

Kart og flyfoto som viser området mellom Hellemyra og Lundevågen.

Bilde: Nesheimvannet av Helge S Hansen

Åpent debattklima i Farsund?

Jeg har nå hørt fra flere uavhengige kilder at folk som er i mot utbyggingsplanene på Hellemyra ikke tør si ifra.

Arrogant ordfører

Hvorfor det? Et spor er ordføreren selv. Det begynner å bli noen tilfeller der folk opplever ham som egenrådig da han ikke alltid ser betydningen av politiske vedtak, og at han er sleivete, nedlatende og benytter seg av hersketeknikk. Om noen ønsker politisk vedtak på flytting av frivillighetssentral, kaller han det mikropolitikk. Bønder som er bekymret over hvordan behandling de vil få om det skal graves på jordene sine får høre at de «må ikke gjøre situasjonen vanskeligere enn det den er».

Kanskje de husker hvordan grunneierne i Vindmølle-området ble behandlet av utbygger i ettertid? Kan ordføreren garanter at det ikke skjer igjen? Eller de nærmeste naboene til Marin Elektro-tomta som var de eneste i området som ikke fikk nabovarsel, selv om Nedre Danefjell-beboerne var de eneste som ville få hallene «midt i glaninga»? Og så ble hengt ut av ordfører og lokalavis som syndebukker når arbeidet ble stoppet tre ganger pga kommunes rot? Man skulle tro at de bare var ute etter å ødelegge for stakkars Lasse og ingen ting annet etter å ha lest i avisen, for det var mer enn en slik artikkel. Når de bare, som de andre aktørene, passet sine interesser, med å utøve sine demokratiske rettigheter. Eller huseierne på Farøy som heller ikke ville bli «bygd inn» og få boligverdien redusert?

Som vi husker, har det vært rot og kontroverser rund Farsund Vekst og kommunen så det holdt. Nå krangler de igjen, denne gang om parkeringsplasser. Og så var det Farsund 365-saken, som flere enn meg lurer på hva egentlig dreide seg om.

Selv har jeg send mail til samtlige ordførere i Lister etter deres leserinnlegg, som jeg regner med er stort sett Arnt sine ord, der de påstår at en giga-fabrikk var redningen for våtmarka i Hellemyra. Med spørsmål direkte knyttet til studier og leserinnlegget. Den ble ikke besvart. Heller ikke mine to leserinnlegg er besvart, enda de kommer med relevant og saklig kritikk.

Næringsvennlig lokalavis

Prosjektet med å skaffe aktører og reguleringsprosessen til Lista Renewable Energypark blir dekket at Lister, og de er udelt positive, både i leder og annet redaksjonelt innhold. De bruker ord som julegave da de ventet på avgjørelsen om hvor Morrow ville etablere sin batterifabrikk, og da det ikke ble her, «glapp» fabrikken til Arendal. Og «grønt», «fornybart», «nullutslipp» og «bærekraftig» brukes om hverandre av både journalister og aktørene ofte. Ingen nevner alle studiene som peker på at dette ikke er utslippsfritt, og har andre store utfordringer å løse før det er i nærheten av å være bærekraftig. Gjenåpning av flyplass ser de f.eks. som en del av «fornybar-parken» på Lista. Når man vet hva flytrafikk bidrar med av utslipp.

De gjør prosjektet personlig ved å vise bilder og trykke intervju med Helge Mikalsen, Arne Sten Mikalsen, ordfører Arnt Abrahamsen og Arne Marthinsen i artikkel etter artikkel. Går du mot disse velgjørerne for kommunen er du en samfunnsfiende. Ikke et eneste kritisk spørsmål. Ikke noe faktasjekk, beviser de kjøpte studiene virkelig at dette er så gunstig for livet i myra som aktørene sier? Er dagens batteriteknologi så grønt og utslippsfritt som det påståes?

Nullutslippsrederiet

Lister hadde en artikkel om nullutslippsredieri som skal drive sine båter med ammoniakk.

Glastad-eide Mosvolds Rederi i Farsund går sammen med Flekkefjord-bedriften Navigare Logistics og Amon Maritime fra Sandefjord for å ta en ledende rolle i det grønne skiftet.

Mens det i virkeligheten forholder slik at det meste ammoniakk som kan produserer i dager er såkalt grå ammoniakk som ved fremstilling av 1 tonn gir 1,6 tonn CO2. Ikke akkurat null.

Selv grønn ammoniakk, det reneste av tre typer, som det satses på at de blir mer av i fremtiden, fremstilles av hydrogen og er bare grønn om hydrogenet produseres med grønn energi.

For å få utslippsfritt drivstoff må man ha utslippsfri energiproduksjon «hele veien», dvs all energi som brukes i alle ledd når den transformeres til batteri, ammoniakk, biodrivstoff må komme fra en helt grønn produksjonsmåte. Som er vind, sol og vannkraft. Man vet at dit er det langt igjen. Og at det vil kreve enormt med arealer og energikrevende aktivitet.

Da regner jeg dem ikke som troverdige i deres dekning Lister Renewable Energypark heller. De har tilsynelatende ikke lest en eneste rapport hverken om reguleringsområdet og hvordan de skal øke naturmangfoldet, eller om hvor miljøvennlig batteriteknologien egentlig er. Men om de har, er det enda mer skremmende. Eller hva myrer lagrer av CO2 eller hvilke konsekvenser det kan få å begynne å grave og flytte myrmasser. Ensretting i media for å tjene næringslivet er en velfungerende strategi for å minske motstand mot kontroversielle prosjekt.

Tause politiske parti

Ingen av lokallagene har flagget sitt standpunkt. Venstre er ute og lufter sin bekymring for trekkfuglene på Lista. Men de nevner ikke utbyggingsplanene med ett eneste ord. Nei, i stede er det Fuglestasjonens eksistens som er avgjørende for fuglebestanden, et senter som bidro til 72 000 besøkende i 2020. Fuglestasjonen bidrar til turister, overnatting og utvikling av «Besøkssenter våtmark Lista» som turistmål. Det sier alt om venstres miljøperspektiv. Og Besøkssenteret selv er nøytrale.

Ellers kan jeg ikke se at noen partier har uttalt seg. Rødt sier de ikke har noe standpunkt. (Gi beskjed om jeg har gått glipp av noe.) Venter de på hva det vil lønne seg å mene, eller til at ting blir avgjort før de uttaler seg?

Fryktkultur i Farsund?

Og ryktet som går er at de som begynne å jobbe på Husan enten slutter, svelger unna eller blir en del av kulturen, som ikke skal være særlig sunn. Mange som berøres av utbyggingsplanene er avhengig av velvilje fra kommunen. Det gjelder også mange som ikke skjønner hvorfor de skal bygge akkurat der, hvorfor ikke noe kan være hellig, hva skal man med rødlister og fagre ord når de ikke får noen betydning når det kommer til stykket osv. For man vet ikke når man trenger velvilje fra kommunalt hold.

Nasjonalpark foreslått

Strendene i Flekkefjord og i Farsund kommune er foreslått som nasjonalpark pga sin spesielle natur. Klart Arnt er i mot, han «trenger ikke flere restriksjoner», nei, men så er det ikke for ham dette foreslåes, ikke for kommunen heller, men fordi naturen trenger det, for å beskyttes mot slik utbyggingskåtskap som han legger for dagen. Derfor håper jeg at bare vi blir mange nok som bruker stemmen vår, spesielt nå, vi står ved en skillevei. Blir planene realisert, blir Flat-Lista betydelig irreversibelt forandret.

Å øke innbyggertallet i kommunen med en snau tredjedel på under 10 år vil også forandre hele distriktet, og så fort at man ikke kan overskue alle konsekvensene det vil få. Men ellers også, hva vil vi med distriktet? Ikke la frykt for makta kneble oss. De er faktisk mye mer avhengig av oss enn vi er av dem. Jo flere vi er som ytrer vår mening, jo mer må de ta hensyn til den.

Underskrifter i kampanjen kan være anonyme på nettet. Det er også fint om aksjonen deles av dem som er på sosiale medier.

Bilde av Kat Jayne fra Pexels

Hellemyra – er rødlistet naturtype

Det er ikke bare arter som vipa på Hellemyra som er rødlistet, Hellemyra selv er det. Likevel er det noen som leser «industriområde» ut av dette.

Naturtypelokaliteten Hellemyra, som er typebestemt som den rødlistede naturtypen atlantisk høymyr som er en type kystmyr, vil bli særlig påvirket av tiltaket. Denne naturtypen er i tilbakegang grunnet påvirkning fra landbruk (drenering, oppdyrking, grøfting) og utbygging (infrastruktur, vindkraft, næring etc). Kystmyr har en viktig landskapsøkologisk funksjon, og det er svært lite myr igjen i lavlandet. Myrer i kystområder er i sterk tilbakegang grunnet menneskelig påvirkning. Gjenværende del av Hellemyra utgjør en stor del av myrareal på Flat-Lista.

Forringelse av Hellemyra vil dermed føre til et betydelig tap av denne våtmarkstypen på Flat-Lista. Den samlede belastningen vil være stor for området som en naturtype, men også for våtmarkstilknyttet fugl. For arter som vipe (EN), storspove (VU), enkeltbekkasin og rødstilk, som alle står i fare for å forsvinne fra Lista, vil forringelse av Hellemyra være svært negativt. Myra er i dag sterkt redusert som naturtype, men grunnet sjeldenhet og sin verdi for fugl vurderes den samlede belastningen som stor.

Dette står å lese i rapporten Områdeplan for Lista Renewable Energy Park med konsekvensutredning– planID 16200 – 15.02.20201 – Sweco. Likevel er det utbygging av industri og infrastruktur for næring de fremmer på våtmarka.

Artsbanken for rødlistede naturtyper gir atlantisk høymyr kriterium C1 rødlistekategori EN (Sterkt truet EN )

I Veileder for kartlegging, verdisetting og forvaltning av naturtyper på land og i ferskvann fra Miljødirektoratet kan man lese:

Kystmyr er viktig fordi myrene har en landskapsøkologisk funksjon, er lokalt eller regionalt sjeldne, eller på andre måter utmerker seg som viktig for biologisk mangfold. Langs kysten har intakte myrkomplekser blitt sjeldne, og spesielt er det lite myr igjen i låglandet (særlig i nemoral til sørboreal vegetasjonssone). «Terrengdekkende myr og annen oseanisk nedbørmyr» ble vurdert som sterkt trua av Moen et al. (2001), og i norsk rødliste for naturtyper 2011 (Moen & Øien 2011a, b) ble «kystnedbørsmyr» vurdert som sårbar (VU). Fordi myrene i kystområdene har vært i sterk tilbakegang er det hensiktsmessig å definere denne naturtypen bredt slik at de intakte kystmyrene fanges opp.

Og videre:

Myrene har viktige landskapsøkologiske funksjoner, og i låglandet er de ofte de minst berørte naturtypene, omgitt av dyrkamark og kulturskog. Om lag 10 % av de flytende ferskvannsressursene finnes lagra i torvmark (Joosten & Clarke 2002), og myrene er svært viktige for grunnvannsforhold og som grunnvannsreservoar. På nedbørsmyrene når ikke planterøttene ned til grunnvannet, og vegetasjonen er derfor bare påvirka av de stoffene som kommer med nedbør og vind, dette gjelder både næringsstoffer og forurensing. Nedbørsmyrene er derfor spesielt viktige i naturovervåking.

Myrene er også svært viktige for å fange inn og lagre karbon. Fordi det er høgere produksjon av plantemateriale i låglandet er låglandsmyrene de viktigste i så måte, og kystmyr kan ha tjukke torvlag. På grunn av inngrep (drenering, torvtekt m.m.) er det i Norge for tiden mer nedbrytning av torv på drenert myr enn oppbygging av torv på intakt myr, og netto utslipp er om lag 2 millioner tonn CO2 per år, eller 3-4 % av det menneskeskapte utslippet av klimagasser (Klöve et al. 2009).

De avslutter med

For intakte eller svakt påvirka lokaliteter vil det beste tiltaket være å la myrkomplekset utvikle segfritt, mens det på lokaliteter som er tydelig påvirka av grøfting og andre typer inngrep vil være nødvendig med restaurering i form av igjenfylling av grøfter og fjerning av trær og uønsket krattoppslag. Det er viktig at slike tiltak følger en skjøtselsplan med nødvendig oppfølging og overvåking.

Fra forslag til reguleringsplan:

Flomveier som skal åpnes. Der bekker åpnes skal istandsetting av bekkebunn og kantsoner til bekk beskrives og illustreres. Kantsoner skal bestå av flersjiktig lauvskog og følge prinsippene i Terrateknikks notat (02-2021). Bekkene skal utformes med variasjon i bredde og vannhastighet. Det skal etableres kulper.

Fra Industriutbygging på Lista Flystasjon i synergi med naturverdier – 02.08.2020 – Terrateknikk:

Hellemyra sin funksjon som betydelig karbonlager videreføres ved å masseutskifte uorganiske masser i andre deler av planområdet ned til 1-2m under grunnvannspeilet, og komprimere de flyttede myrmassene her. Disse områdene utformes – ved bruk av topplag av vegetasjon fra Hellemyra-tiltakene – til nye myr- og våtmarksarealer, med vanntilfang fra tilgrensende tette flater og tilordnes funksjon som fordrøyningsdammer for bebygget areal.

Da har jeg store problemer å tro at de kan øke naturverdien i våtmarka ved å åpne bekker, skifte ut masse og bygge den ned. Hadde vi heller gjort tiltak for å restaurere Hellemyra for myras egen del, hadde vi faktisk gjort noe for å bedre klimaet, ikke gjøre det verre. Vi hadde gjort noe for å redde rødlista arter, ikke fortrenge dem ytterligere. Og vi hadde være innovative og originale, batterifabrikk vil jo «alle» ha. Og politikerne kunne bruke begrepene grønn og bærekraftig på en måte som ikke uthuler dem. Nå virker de bare å være tom markedsføringssjargong.

Bilde: Motiv fra Hellemyra av Helge S. Hansen