Hellemyra – er rødlistet naturtype

Det er ikke bare arter som vipa på Hellemyra som er rødlistet, Hellemyra selv er det. Likevel er det noen som leser “industriområde” ut av dette.

Naturtypelokaliteten Hellemyra, som er typebestemt som den rødlistede naturtypen atlantisk høymyr som er en type kystmyr, vil bli særlig påvirket av tiltaket. Denne naturtypen er i tilbakegang grunnet påvirkning fra landbruk (drenering, oppdyrking, grøfting) og utbygging (infrastruktur, vindkraft, næring etc). Kystmyr har en viktig landskapsøkologisk funksjon, og det er svært lite myr igjen i lavlandet. Myrer i kystområder er i sterk tilbakegang grunnet menneskelig påvirkning. Gjenværende del av Hellemyra utgjør en stor del av myrareal på Flat-Lista.

Forringelse av Hellemyra vil dermed føre til et betydelig tap av denne våtmarkstypen på Flat-Lista. Den samlede belastningen vil være stor for området som en naturtype, men også for våtmarkstilknyttet fugl. For arter som vipe (EN), storspove (VU), enkeltbekkasin og rødstilk, som alle står i fare for å forsvinne fra Lista, vil forringelse av Hellemyra være svært negativt. Myra er i dag sterkt redusert som naturtype, men grunnet sjeldenhet og sin verdi for fugl vurderes den samlede belastningen som stor.

Dette står å lese i rapporten Områdeplan for Lista Renewable Energy Park med konsekvensutredning– planID 16200 – 15.02.20201 – Sweco. Likevel er det utbygging av industri og infrastruktur for næring de fremmer på våtmarka.

Artsbanken for rødlistede naturtyper gir atlantisk høymyr kriterium C1 rødlistekategori EN (Sterkt truet EN )

I Veileder for kartlegging, verdisetting og forvaltning av naturtyper på land og i ferskvann fra Miljødirektoratet kan man lese:

Kystmyr er viktig fordi myrene har en landskapsøkologisk funksjon, er lokalt eller regionalt sjeldne, eller på andre måter utmerker seg som viktig for biologisk mangfold. Langs kysten har intakte myrkomplekser blitt sjeldne, og spesielt er det lite myr igjen i låglandet (særlig i nemoral til sørboreal vegetasjonssone). «Terrengdekkende myr og annen oseanisk nedbørmyr» ble vurdert som sterkt trua av Moen et al. (2001), og i norsk rødliste for naturtyper 2011 (Moen & Øien 2011a, b) ble «kystnedbørsmyr» vurdert som sårbar (VU). Fordi myrene i kystområdene har vært i sterk tilbakegang er det hensiktsmessig å definere denne naturtypen bredt slik at de intakte kystmyrene fanges opp.

Og videre:

Myrene har viktige landskapsøkologiske funksjoner, og i låglandet er de ofte de minst berørte naturtypene, omgitt av dyrkamark og kulturskog. Om lag 10 % av de flytende ferskvannsressursene finnes lagra i torvmark (Joosten & Clarke 2002), og myrene er svært viktige for grunnvannsforhold og som grunnvannsreservoar. På nedbørsmyrene når ikke planterøttene ned til grunnvannet, og vegetasjonen er derfor bare påvirka av de stoffene som kommer med nedbør og vind, dette gjelder både næringsstoffer og forurensing. Nedbørsmyrene er derfor spesielt viktige i naturovervåking.

Myrene er også svært viktige for å fange inn og lagre karbon. Fordi det er høgere produksjon av plantemateriale i låglandet er låglandsmyrene de viktigste i så måte, og kystmyr kan ha tjukke torvlag. På grunn av inngrep (drenering, torvtekt m.m.) er det i Norge for tiden mer nedbrytning av torv på drenert myr enn oppbygging av torv på intakt myr, og netto utslipp er om lag 2 millioner tonn CO2 per år, eller 3-4 % av det menneskeskapte utslippet av klimagasser (Klöve et al. 2009).

De avslutter med

For intakte eller svakt påvirka lokaliteter vil det beste tiltaket være å la myrkomplekset utvikle segfritt, mens det på lokaliteter som er tydelig påvirka av grøfting og andre typer inngrep vil være nødvendig med restaurering i form av igjenfylling av grøfter og fjerning av trær og uønsket krattoppslag. Det er viktig at slike tiltak følger en skjøtselsplan med nødvendig oppfølging og overvåking.

Fra forslag til reguleringsplan:

Flomveier som skal åpnes. Der bekker åpnes skal istandsetting av bekkebunn og kantsoner til bekk beskrives og illustreres. Kantsoner skal bestå av flersjiktig lauvskog og følge prinsippene i Terrateknikks notat (02-2021). Bekkene skal utformes med variasjon i bredde og vannhastighet. Det skal etableres kulper.

Fra Industriutbygging på Lista Flystasjon i synergi med naturverdier – 02.08.2020 – Terrateknikk:

Hellemyra sin funksjon som betydelig karbonlager videreføres ved å masseutskifte uorganiske masser i andre deler av planområdet ned til 1-2m under grunnvannspeilet, og komprimere de flyttede myrmassene her. Disse områdene utformes – ved bruk av topplag av vegetasjon fra Hellemyra-tiltakene – til nye myr- og våtmarksarealer, med vanntilfang fra tilgrensende tette flater og tilordnes funksjon som fordrøyningsdammer for bebygget areal.

Da har jeg store problemer å tro at de kan øke naturverdien i våtmarka ved å åpne bekker, skifte ut masse og bygge den ned. Hadde vi heller gjort tiltak for å restaurere Hellemyra for myras egen del, hadde vi faktisk gjort noe for å bedre klimaet, ikke gjøre det verre. Vi hadde gjort noe for å redde rødlista arter, ikke fortrenge dem ytterligere. Og vi hadde være innovative og originale, batterifabrikk vil jo «alle» ha. Og politikerne kunne bruke begrepene grønn og bærekraftig på en måte som ikke uthuler dem. Nå virker de bare å være tom markedsføringssjargong.

Bilde: Motiv fra Hellemyra av Helge S. Hansen