Vernede områder i Farsund

Vi har en flott og unik natur i kommunen, og mye av den er vernet. Lista er også et av landet viktigste områder for hekking og rasteplass for fugl. Om det blir ny industri på Hellemyra trengs det ny vei til tenkt utskipningshavn i Lundevågen da det ikke kan belastes Vanse sentrum med kontinuerlig tungtrafikk. Da er det kun vernede områder som er aktuelle.

Naturvernområder – Data fra Miljøverndepartementet

Åpner for mer aktivitet

Etter at strendene ble fredet i 1987 kjempet Norges Ornitologisk Forening (NOF) i 20 år fikk de gjennomslag for at brettsport defineres som en unødvendig og forstyrrende aktivitet for fuglelivet. Det har vært forbudt med brettseiling i tre av disse områdene på Lista, men nå kan det forandre seg.

I en ny forvaltningsplan for Listastrendene åpner Statsforvalteren opp for brettsport i deler av 3 av de fredede områdene, Fuglevika, Kviljoodden og Havika. Fra før et det lov med all form for vannsport i 87% av arealene. Forvaltingsplanene tillater også vannscooterkjøring og overlater til den enkelte å vurdere om det er forstyrrende for fuglelivet. NOF har klaget forholdene til Ramsarkonvensjonen.

“Den internasjonale våtmarkskonvensjonen, Ramsarkonvensjonen, ble grunnlagt i den iranske byen Ramsar i 1971. Norge var blant de første landene som ratifiserte konvensjonen i 1974. Målet er å bidra til bevaring og fornuftig bruk av våtmarker gjennom lokale, nasjonale og globale tiltak.” Det over 2.200 Ramsarområder globalt, 63 i Norge.

Ramsarområder – Data fra Miljøverndepartementet

Nok av rødlisting

Man kan spørre seg hvilken verdi disse vernet har, da man ser at det når det man verner mot blir et behov, er det vernet som taper. I planområdet til LRE er påvist minst 34 rødlistede fuglearter, hvorav minst 13 hekker i området, i følge NOF. Hellemyra selv er rødlistet. Arter som sliter er bl.a. vipe og hettemåke, dvergsvane, brilleand, lirype, stork, skjestork, svarthavsmåke, sabinemåke, kaspimåke, haukugle, hærfugl, tartarsanger, fuglekongesanger, brunsanger, rødtoppfuglekonge og rødhalevarsler. For noen er dette totalt irrelevant.

Våtmarkene er også hjem for edderkopper, midd, sommerfugler, krepsdyr, øyenstikkere og andre arter. Hellemyra er en atlantisk høymyr, og artsbanken for rødlistede naturtyper gir atlantisk høymyr kriterium C1 rødlistekategori EN (Sterkt truet EN )

Karbonlagre

Myrene er også svært viktige for å fange inn og lagre karbon. Fordi det er høgere produksjon av plantemateriale i låglandet er låglandsmyrene de viktigste i så måte, og kystmyr kan ha tjukke torvlag. På grunn av inngrep (drenering, torvtekt m.m.) er det i Norge for tiden mer nedbrytning av torv på drenert myr enn oppbygging av torv på intakt myr, og netto utslipp er om lag 2 millioner tonn CO2 per år, eller 3-4 % av det menneskeskapte utslippet av klimagasser. Veileder for kartlegging, (Klöve et al. 2009).

Torvmose kan holde på vann ti ganger deres egen vekt. I myrene er det lite oksygen og dermed mindre nedbryting, planter blir bare halvfordøyd så mye av karbonet slipper ikke ut. Det er den naturtypen på land som kan lagre mest karbon, et estimat er at at det er ca en milliard tonn lagret i norske myrer, tilsvarende alle norske klimautslipp i 20 år. Andre mener det er mye mer. Når vi roter i myrene, slippes mye CO2 ut i atmosfæren.

En rakst forsvinnende naturtype

I følge FN er over 85% av verdens våtmarker tapt og vi mister denne naturtype tre ganger raskere enn skog. Myrer dreneres for jordbruk, skogbruk, og torvuttak. Vi bygger infrastruktur, industri, hytter og dammer. Gjennom den Ramsavernede vårtmarka Åkersvika går det nå en firefelts motorvei. Hvor mye er Ramsavernet for Nesheimvassdraget verd?

Myrene er også buffere i storflom da de suger til seg mye vann, og slipper det ut litt av gangen. En viktig egenskap når vi går mot et villere og våtere klima. Og denne trege gjennomstrømningen renser vannet for forurensning fra landbruk og skogbruk.

NVE har utarbeidet aktsomhetskart for flom som dekker hele landet. Dette er utarbeidet gjennom en forenklet GIS-analyse og angir områder som kan være flomutsatte og hvor reell flomfare må utredes før utbygging. For Lista er bildet slik:

Data fra Miljøverndepartementet

Er det virkelig en god ide å bygge storindustri med tilhørende infrastruktur her?

Kilde: Lene Liebe Delsett, Brennmaneteffekten

Alle våre vernede områder:

Einarsnes plante- og fugefredningsområde
Fuglevika fuglefredningsområde
Hanangervann og Kråkenesvann landskapsvernområde
Havikafuglefredningsområde
Havnehagen landskapsvernområde
Jakobsholmen, Lilleholmen og Rundholmen naturreservat
Kviljo plante- og fuglefredningsområde
Listastrendene landskapsvernområde
Listeid naturreservat
Lundevågen fuglefredningsområde
Nesheimvannet naturreservat
Nordhasselvika fuglefredningsområde
Prestvannet fuglefredningsområde
Rauna naturreservat
Røyrtjønn naturreservat
Sellegrod naturreservat
Skydskjær naturreservat
Slevdalsvannet naturreservat
Stave plantefredningsområde
Steinodden plante- og fuglefredningsområde
Straumen naturreservat
Terneholmen naturreservat
Ulgjelsvann naturreservat
Vassenden naturreservat