En varslet katastrofe

Leirraset i Gjerdrum er en tragedie som dessverre rammet mange familier i romjula. Og den kunne ha vært unngått:

Hydrogeolog Steinar Myrabø advarte allerede i 2008 om «betydelige erosjonsproblemer» i boligfeltet Nystulia i Ask i Gjerdrum.

“– NVE mener kommunen gjennom forslag til reguleringsplan ikke dokumenterer at områdestabiliteten er tilstrekkelig for den kartlagte kvikkleirefaresonen og de tiltak planen legger til rette for, slik TEK 10 § 7- 3 med veiledning stiller krav om, skrev Norges vassdrags og energidirektorat i sin konklusjon i saksfremlegget for formannskapet i desember 2014.”

“Også Fylkesmannen i Oslo og Akershus kom med innsigelse på samme bakgrunn som NVE, og påpekte at de geotekniske forholdene måtte «avklares og dokumenteres i tråd med gjeldende regelverk.

Både Fylkesmannen og NVE trakk senere sine innsigelser etter at kommunen og et konsulentfirma, Reinertsen AS, «løste» innsigelsen mot reguleringsplanen, ifølge saksdokumentene som VG sitter på.”
VG 30.21.2020

Dette fremstår som lite annet enn å trikse med en reguleringsplan som i utgangspunktet ikke dokumenterte stabilitet for faresonen med kvikkleire. Det er bare å omformulere: “– Tiltakene som er gjort i 2007 og 2009 (Golfbanen og planering i Nystulia) har bidratt til betydelig økt stabilitet for bebyggelsen på Ask, og muliggjør flere byggetrinn på Gjerdrum bolig og behandlingssenter samt utvikling av Ask sentrum i sin helhet, konkluderte rådmannen.”

Når skred utløses av menneskelig aktivitet, skyldes det nesten alltid at man ikke har fulgt disse retningslinjene, sier seniorgeolog Anders Solheim ved Norges Geotekniske Institutt. Over halvparten av kvikkleireskred i Norge de siste 50 årene er utløst av menneskelig aktivitet. Som regel ulike former for bygg- og og anleggsvirksomhet, sier Solheim.

For Flyparken forelå det en studie i 2018 fra konsulentfirmaet Sweco som bl.a konkluderte med:

“… konsekvensen for fagområdet naturmangfold er vurdert som negativ i betydelig grad.”

Så kom det en ny en i 2020, fra Terrateknikk som stort sett går ut på å øke verdien på omgivelsene, sikker masse-utskifting av torv og åpning av kanaler og liknende. Den tar ikke for seg hva anleggsperioden vil ha å si, ikke noe om hvilke konsekvenser 300 lastebiler i døgnet mellom Lista og Lundevågen under produksjon samt annen trafikk til og fra ville få for dyre- og planteliv, ikke noe om hvilke konsekvenser det vil få å dekke over opptil 2200 dekar med myr. Kjekt med valgfrihet og markeder.

Den var den Listerordførerne mente viste at en giga-fabrikk ville øke naturmangfoldet. Nå ble det heldigvis ingen giga-fabrikk, men de ønsker fremdeles mye industri der ute. Utbyggingen av landet blir stadig mer desperat, dispensasjoner gis og innsigelser trekkes på løpende bånd, kan man få inntrykk av.

Og etter som jeg kan se, florer det av konsulenttjenester der ute for dem som vil få igjennom prosjekter i områder som er vernet, beregnet som risikable, er friluftsområder eller har verdifull og sårbar natur. Eller hjelp til å møte og omgå innsigelser. Og Listerkommunene har beriket noen av disse med rundt en halv million for å grønnsminke sine utbyggingsplaner.

Flere har også reagert på at flere av boligene er foreslått innenfor strandsonen, 100 meter fra sjøkanten i Bastuvika i Spind. Fylkesmannen i Agder kom med innsigelser, for så å trekke dem, uten å egentlig gi en skikkelig begrunnelse i artikkelen.

De som prøver å beskytte oss fra tankeløs utbygging blir beskyldt for å ødelegge for velmenende gründere, ødelegge for de som “vil få noe til”. Vel, de har faktisk en hensikt med “forstyrrelsene” sine. På tide at de blir tatt på alvor.

Og de utslagene av klimaforandringene som ble spådd her til lands ser ut til å være i gang. Mildere, villere og våtere, og NGI, et uavhengig internasjonalt senter for forskning og rådgivning innen ingeniørrelaterte geofag, varsler at “Klimaendring vil medføre flere skred i løsmasser, i områder som tidligere ikke har opplevd slike hendelser.”

“Mange av de tettest befolkede stedene i Norge er i områder hvor det er såkalt marin leire og hvor det kan være  kvikkleireforekomster. Et kvikkleireskred kan plutselig gjøre store områder, der grunnen vanligvis er fast, til en flytende suppe, skriver NVE.”
Dagsavisen 30.12.2020

Da får økt nedbør stor betydning.

Konsekvenser av våtere vær, dyredøden og privatisering av strandsonene er bare noen av grunnene til at slike varslinger og innsigelser må tillegges større vekt enn utbyggeres behov. I Bastuvika er det en forutsetning at feltet blir sjønært fra utbyggers side. Og 100-sonevernet legges da lett til side, og de får det de peker på.

Det finnes alltid en vei …