Samfunn

Riksrevisjonen sterkt kritisk til UDs håndtering av våpeneksport

Vi har her i landet nå lenge smykket oss med tittelen Fredsnasjonen Norge. Vi har deltatt i fredsforhandlinger, vi snakker varmt om menneskerettigheter og fattigdomsbekjempelse. Vi er bundet til internasjonale avtaler og vi har Stortingets såkalte 1959-vedtak og presisering i 1997 som ligger til grunn for norsk våpeneksportpolitikk. Dette innebærer at «Norge ikke vil tillate salg av våpen og ammunisjon til områder hvor det er krig eller krig truer, eller til land hvor det er borgerkrig».

Mens vi samtidig er kreative for å finne omveier rundt begrensningene som begrunner vår «fredelighet». Riksrevisjonen har igjen kommet med skarp kritikk av regjeringen, denne gang i Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med eksportkontroll av strategiske varer. Jeg ser her litt på hvilke merknader de har til regjeringens arbeid.

Riksrevisjonens merknader

Samlet sett viser denne undersøkelsen at det er betydelige svakheter i de ulike leddene i myndighetenes system for eksportkontroll av forsvarsmateriell og flerbruksvarer (se figur 1) – fra forebyggende aktiviteter overfor næringsliv og akademia, vurderinger av forholdene i mottakerland og behandling av søknader om eksportlisens, til kontroll ved vareutførsel og etterkontroll. Undersøkelsen viser eksempler på at varer som sannsynligvis er omfattet av lisensplikten, har blitt ført ut av landet uten lisens.

I tillegg er det eksempler på at enkelte lisenser har blitt brukt til utførsler til land som ikke var inkludert i den aktuelle lisensen. Selv om det ikke kan forventes at myndighetene klarer å forhindre all ulovlig eksport, er det Riksrevisjonens vurdering at systemet for eksportkontroll av strategiske varer ikke er tilstrekkelig effektivt for å hindre slik eksport. I tillegg til risikoen for ulovlig eksport viser undersøkelsen at Utenriksdepartementet har innvilget lisenser uten et tilstrekkelig grundig beslutningsgrunnlag.

PSTs lave prioritering av det forebyggende arbeidet øker risikoen for at lisenspliktige strategiske varer eksporteres uten lisens

PSTs forebyggende arbeid med eksportkontroll og ikkespredning er en av PSTs hovedoppgaver og en lovpålagt oppgave, jf. politiloven § 17 b. Undersøkelsen viser at dette arbeidet ligger på et svært lavt nivå, og etter 2016 har det forebyggene arbeidet ligget på et minimumsnivå. PST har fulgt opp konkrete enkeltsaker, men bedriftsbesøk hos potensielle eksportører av lisenspliktige produkter, selv i store og viktige politidistrikter forekommer sjelden. Den lave prioriteringen fører til at kompetanse, nettverk og informasjonskanaler som det har tatt tid å bygge opp, gradvis forsvinner.

Utenriksdepartementet har i mange tilfeller åpnet opp for salg av forsvarsmateriell til land på et for dårlig grunnlag

Nesten halvparten av Utenriksdepartementets landvurderinger for land som er godkjent for å motta A-materiell (det vil si våpen, ammunisjon og visse typer militært materiell) var utdatert, vurderingene ble foretatt i 2011. Det betyr at det er flere eldre landvurderinger som ikke er drøfter forhold i mottakerlandet på bakgrunn av nyere internasjonale avtaler eller forpliktelser, som EUs kriterier for eksport av forsvarsmateriell og FN-avtalen om våpenhandel. Viktige punkter i retningslinjene er ikke vurdert eller er utilstrekkelig vurdert i mange av vurderingene. Selv om det finnes grundige vurderinger, er mange korte og så overfladiske at de ikke kan sies å beskrive forholdene tilstrekkelig.

Det finnes eksempler på grundigere landvurderinger, men mange er såpass knappe og overfladiske at de i realiteten ikke vurderer de faktiske forholdene i mottakerlandet. Dette finner Riksrevisjonen strekt kritikkverdig

UD benytter seg av analyseverktøyet Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI). UD har også laget en sjekkeliste på 7 hovedpunkter som skal sikre eksportkontroll, men departementets sjekkliste ikke fanger opp viktige elementer som er omfattet av analyseverktøyet, den er ikke klar på viktige punkter som humanitærrett, menneskerettslige forhold, og og den innenrikspolitiske situasjonen.

Utenriksdepartementets saksbehandling av eksportlisenser gir ikke tilstrekkelig sikkerhet for at Stortingets forutsetninger følges opp

I Innst. 54 S (2016–2017) viser utenriks- og forsvarskomiteens flertall til at den viktigste sikringen mot at norsk materiell havner på avveie, er å fastholde et strengt regelverk for eksport av forsvarsmateriell, med en grundig forhåndsvurdering av risiko og sluttbruker.

Undersøkelsen har tatt for seg 136 innvilgede lisensavtaler der 112 gjelder søknader om forsvarsmateriell og flerbruksvarer til militær sluttbruker, mens resten gjelder flerbruksvarer til sivil sluttbruk. Og den finner at det gjennomgående er mangler i skriftliggjøringen av beslutningsgrunnlaget og vurderinger som er gjort i søknadsbehandlingen. Ofte mangler skriftlige vurderinger utover utfylling i sjekkelister.

Det er bare i en sak der vurderinger for fare for undertrykking er gjort grundig, og det er bare i 19 saker av 112 det det er gjort gjort skriftlige vurderinger utover å krysse av i sjekklisten, og vurderingene er svakt begrunnet. De finner liknende forhold for skriftlige vurderinger av avledningsfare.

Revisjonen påpeker at det er risiko forbundet for at materiell kan komme på avveie ved svake og overfladiske vurderinger. Det foreligger også eksempler på at saksdokumentene ikke ses i sammenheng med landvurderingene. De finner ikke saksbehandlingen systematisk eller helhetlig nok til at vurderingskriteriene i retningslinjene blir ivaretatt tilfredsstillende.

Riksrevisjonen finner dette er sterkt kritikkverdig.

Utilstrekkelig beslutningsgrunnlag for eksport av forsvarsmateriell til De forente arabiske emirater

Ifølge FN-rapporter fra 2012–2015 har De forente arabiske emirater gjentatte ganger brutt FNs våpenembargo mot Libya. Utenriksdepartementets har besluttet å tillate salg av forsvarsmateriell til De forente arabiske emirater i perioden 2013–2017. Revisjonen har vurdert det skriftlige beslutningsgrunnlaget og ikke selve vedtakene.

De finner at UD har vurdert alle sentrale kriterier i departementets retningslinjer, men det er stor variasjon i hvor grundig og omfattende departementet har omtalt de enkelte kriteriene. Den eneste dokumentasjonen på beslutningen de har fått er en kort intern e-post i Utenriksdepartementet som omhandler spørsmålet om eksport til De forente arabiske emirater etter 2015 er i overensstemmelse med 1959-vedtaket.

De finne beslutningsgrunnlaget for at det militære utstyret kan bli ulovlig omsatt mangelfullt. De har innvilget flere lisenser for eksport til ulike enheter i De forente arabiske emiraters forsvar via mellomledd i Emiratene. I saksdokumentasjon er det ingen vurderinger av disse innkjøpsselskapene selv om FN har dokumentert at de har vært involvert i våpenleveranser til væpnede grupper i Libya. Departementet har heller ikke drøftet risiko forbundet med eksport til et land med frisoner hvor det er lite kontroll og hvor varer ofte videreselges.

UD har etter revisjonens vurderinger ikke har utarbeidet et godt nok beslutningsgrunnlag til å vurdere risikoen for avledning av det norsk-eksporterte materiellet til De forente arabiske emirater.

Riksrevisjonen vurderer dette som alvorlig.

Tolletaten kontrollerer få utførsler, noe som gir risiko for at uærlige aktører ikke oppdages, og at eksportører med liten kunnskap om regelverket ikke korrigeres

Tolletaten har ansvar for at varer som eksporteres er i samsvar med norsk regelverk og for kontroll av dokumenter og eventuell fysisk kontroll. Men undersøkelsen viser at denne kontrollen er veldig liten, 10 prosent av utførslene av både våpen og ammunisjon og flerbruksvarer gjennomgår dokumentkontroll, og rundt 1 prosent blir kontrollert fysisk. For høyrisikodeklarasjonene blir en fjerdedel kontrollert, og ca 2-3 prosent blir sjekket fysisk. Svakheter finnes i hele kontrollkjeden.

Revisjonen advarer at så lav kontroll gir et stort spillerom for uærlige aktører. Eller for ærlige aktører som har for lite kunnskap om regelverket.

Dette er etter Riksrevisjonen mening alvorlig.

Samarbeidet mellom offentlige kontrollinstanser er godt, men manglende systemer for informasjonsutveksling gjør eksportkontrollen mindre effektiv

Eksportkontrollen av strategiske varer i Norge involverer primært PST, Tolletaten og Utenriksdepartementet, men også Etterretningstjenesten, Forsvarets forskningsinstitutt og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Disse har forskjellige oppgaver og ansvar fra forbygging til etterkontroll, etterforskning og eventuell påtale.

Samarbeidet mellom aktørene anses som bra, men revisjonen finner mangler ved informasjonssystemene og utvekslingen av informasjon og manglende sammenheng mellom de internasjonale varelistene Norge må følge, som definerer hvilke varer som er lisenspliktige, og tolltariffen.

Det er også mulig i Tolletatens deklarasjonssystem å få deklarert varer som eksportøren har lisens for, uten at informasjon om lisensen registreres i tolldeklarasjonen. Det mangler kobling mellom lisensieringssystemet til Utenriksdepartementet og tolldeklarasjonssystemet i Tolletaten. Dette forsinker Tolletatens dokumentkontroll og begrenser antall deklarasjoner som kontrolleres på en dag. Departementet får heller ikke tilgang til nyttig tolldata til for oppfølgingen av eksportører og av hvordan lisenser benyttes. Den lave informasjonsutvekslingen svekker også PTSs arbeid til å drive forebygging og oppdage brudd på eksportkontrollregelverket.

Lite etterkontroll fra myndighetene svekker eksportørenes insentiver til å etterleve regelverket

Det foretas svært få etterkontroller for å kontrollere at en eksportør har deklarerte korrekt og har hatt korrekt lisens for utførsler over en viss tidsperiode. Når det gjelder strategiske varer er bare gjennomført ni slike kontroller i løpet av treårsperioden som revisjonen omfatter, seks av disse ble utført av samme regionkontor.

Tatt i betraktning at etterkontroll er en av de sentrale kontrollmetodene Tolletaten råder over, er dette, etter Riksrevisjonens vurdering, kritikkverdig. Et så lavt kontrollnivå bidrar med høy sannsynlighet til at risikoen for å bli oppdaget ved brudd på reglene oppleves som lav. Riksrevisjonen påpeker at dette er betenkelig all den tid også nivået for utførselskontroll er så lavt som undersøkelsen viser.

Utenriksdepartementet gjennomfører få etterkontroll som inspeksjoner eller innhenting av bekreftelse fra sluttbruker om at varene har kommet fram. De viser til at det ifølge eksportkontrollforskriften er leverandørenes plikt å følge opp at disse vilkårene oppfylles. Departementet har ingen praksis med selv å verifisere at utstyr blir brukt i tråd medvilkårene, men krever at leverandørene rapporterer om eventuelle avvik. Riksrevisjonen mener det ikke er godt nok å stole på at eksportøren forelegger korrekte opplysninger for Utenriksdepartementet.

Riksrevisjonen mener dette er kritikkverdig.

I perioden 2016‒2018 har PST kun behandlet tre mulige brudd på eksportkontrollregelverket. Riksrevisjonens ser den begrensede saksmengden hos PST en tegn på utilstrekkelig kapasitet og evne hos myndighetene til å kontrollere og håndheve eksportkontrollregelverket.

De har tatt for seg 45 skjermede dokumenter som landvurderinger og beslutningsdokumenter utarbeidet i forbindelse med landvurderinger eller behandling av lisenser. Det er formalfeil ved graderingen for 35 av dokumentene. Formalfeilene dreier seg blant annet om at dokumenter er gradert med utgangspunkt i en utdatert sikkerhetsinstruks opptil 15 år etter at denne instruksen ble opphevet.

De mange formalfeilene skaper tvil om departementet har en graderingspraksis for saksdokumenter i eksportkontrollsaker som er i tråd med lovverket. Riksrevisjonen mener dette er sterkt kritikkverdig når nær sagt all saksdokumentasjon i forbindelse med denne delen av departementets ansvarsområde er gradert eller unntatt offentlighet.

Dette synes jeg er skremmende lesning, at de slumser på et så viktig område som eksport av våpen og tilhørende produkter. De har tydeligvis ingen kontroll på hvor mye av dette materialet ender, men så lenge handelen fører til økonomisk vekst, hvem bryr seg om etikk og god forvaltningsskikk?

Arbeidsmarkedets oksymoron

Næringslivet er ute og bekymrer seg for hvilke konsekvenser innreiseforbudet vil få. Pandemien belyser mange svakheter ved vårt samfunn. Næringslivet er avhengig av flere titalls tusen arbeidere. I industri, bygg og anlegg, fiskemottak osv. Det ble gjort unntak fra karantenebestemmelser. Mens stadig flere nordmenn blir permittert eller arbeidsledige.

Antall arbeidsinnvandrere har økt fra 36 000 i 2003 til 250 000 i 2020, de fleste bosatt i landet, mens 93 852 pendler over grensen.

Når det blir to samtidige kriser der man har underskudd på arbeidskraft og arbeidsplasser på en gang forteller det meg at systemet har store mangler, og ikke tåler særlig utfordringer. Det er designet for høyest mulig profitt. Og enhver utbygging som ikke er boliger selges inn med antall arbeidsplasser.

Det er ikke en fordel for fremmedarbeidere, som må være uten sin familie og nettverk i lange perioder. Det er ikke en fordel for lokalsamfunnet at jobber går til fremmedarbeidere. Det krever mye energi og gir slitasje på miljø å frakte dem frem og tilbake. Fører til sosial dumping. Og så må det skapes nye arbeidsplasser til de lokale nordmenn. Men det er en fordel for bunnlinjer.

Og vi blir fortalt at det er effektiv u-hjelp. Og er man i mot u-hjelp, hva er man da? Å fremstille problemstillingen på dette viset er moralsk lavmål. Vi skal kives om arbeidsplasser og småpenger mens næringslivet får både krisehjelp og tar ut profitt.

Nå ser vi hvor lite som skal til for få vårt globale system til å slite. Da er systemet kanskje ikke så bra for næringslivet heller, når det kommer til stykket?

Minstepensjonen må ligge under EUs fattigdomsgrense

Nå har eldreomsorgen vært tema i alle valgkampene jeg klan huske, fra alle partiene. Bare det er nok til å vite at det kun brukes som propaganda.

Frp og SV ønsket å heve minstepensjonen over EUs fattigdomsgrense. Men flertallet sier nei. Reglene er slik at det kan de ikke gjøre, uten at det går ut over en annen gruppe.

Aps pensjonspolitiske talsperson Lise Christoffersen sier at endringene har så mange implikasjoner at de ikke kan gjøres uten en grundig utredning.

– Det er blant annet veldig tett knyttet til sliterne i arbeidslivet og om de skal ha mulighet til å gå av med pensjon ved fylte 62 år. Hvis minstepensjonen blir for høy, kan de se langt etter det, sier hun.

Det er faktisk slik at dersom minstepensjonene løftes opp til EUs fattigdomsgrense, viser beregninger at en yrkesaktiv må ha tjent minst 750.000 kroner årlig i 40 år for å ha rett til å gå av med tidligpensjon med dagens regler. Så AP er redd redd for at forskjellen mellom yrkesaktive og minstepensjonister blir for liten dersom minstepensjonene økes.

Slik setter de lavstatus-grupper opp i en kunstig konkurranse, slik at den store potten kan være øremerket de store, til skattelettelser og krisehjelp.

I SV og Frp sitt forslag går de inne for å slutte å underregulere pensjonene, noe derimot AP støtter. Men det gjenstår å se, for vi har som sagt hørt dette før.

depositphoto

Når regningen kommer …

Økonomer skal regne på hvor mye samfunnet kan spare på å la smitten spre seg blant folk så snart risikogruppene er vaksinert.
-Dagsavisen 04.02.21

De må jo tjene inn igjen det de bl.a. har brukt på Petter Stordalens Strawberry Group, hotellkjeden Scandic, Dyreparken, seismikkselskapet PGS, osv, så de kan ha sin profitt i fred, i gode som i dårlige tider.

depositphotos

Statlig koronahjelp går til utbytte

Klassekampen melder i dag 02.02.21 at Dyreparken i Kristiansand mottok 11,8 mill i statstøtte for tap i varmåndene. De har samtidig tatt ut et rekordutbytte på 10 mill. For å redde andre av selskapet i konsernet .

Ordningen er ment for å dekke uunngåelige faste utgifter som forsikring, husleie, strøm osv.

I mars meldte Dagens Næringsliv at Aker-sjefen ber om krisehjelp mens de deler ut 17, milliarder i utbytte.

Ole Nils Sunde har betalt i snitt 118 352 kr i skatt de siste sju årene, har sjøhytte til 75 mill i Tvedestrandsfjorden, en nesten 1200 kvm leilighet til nesten en kvart milliard. Hans selskaper har fått tilsammen 260 mill i statlig krisestøtte.

Han kjøpte Color Line i 1998, som er en av hans største suksesser, og selskapet har de siste fem årene hatt et resultat før skatt på 1,9 milliard.

Er dette riktige signaler å gi til en befolkning som stadig belastes med begrensende smitteverntiltak, som sliter med økonomien, mister jobben, fritidsaktiviteter mm? Til eierne av små og mellomstore bedrifter som går konkurs?

Dette burde bli gitt som lån, slik at de som klarer seg gjennom krisen, må betale tilbake, så staten bare tar tap for de som går konkurs. Ole-Andreas Næss, forsker ved Norges Handelshøyskole (NHH) sier at nå er økonomene, som ellers har vanskelig for å enes, enige om at staten ikke bør gi så mange hundre millioner til de største selskapene, selv er han klar på at staten bør ikke dele ut penger til kapitaleierne.

Finanstilsynet har oppfordret banker og forsikringsselskaper til å begrense utbytte og spare for å ha penger å møte eventuell kommende krise med. Telenor betalte heller 12, 4 mrd i utbytte

Problemet er om de rammes av krise, vil de få krisehjelp, til tross for dette, de er «to big too fail».

NHO ved Ole Erik Almlid og Øystein Dørum er ute og forsvarer at støtteordningen også burde gjelde store bedrifter da denne ikke tilfaller eierne, men foretaket.

Espen Henriksen, Førsteamanuensis – Institutt for finans, Espen Rasmus Moen, Research Professor – Institutt for samfunnsøkonomi og Gisle James Natvik, Professor – Institutt for samfunnsøkonomi på stiller i BI Business Review seg undrene til uttalelsene.

«At bunnlinjen til bedriftene tilhører bedriftens eiere, er en bærebjelke for det markedsøkonomiske systemet vårt.»

«Når eiere vil bruke bedriftens penger privat, må de ta dem ut som utbytte og betale skatt, slik NHO skriver. Men derfra å hevde at overføringer fra fellesskapet til bedriftene ikke er en overføring til eierne, er en feilslutning. Det blir som å påstå at ledighetstrygd ikke er en overføring til trygdemottageren fordi den er skattepliktig.

Om utbyttet blir stort eller lite i år, er heller ikke relevant. Hvis det ikke tas utbytte i år, gir overføringen fra fellesskapet rom for høyere utbytte senere år.»

«NHO har så vidt vi forstår vært en sparringpartner når regjeringen har utformet kompensasjonsordningen. Vi etterlyser derfor dokumentasjon fra regjeringen om hvordan de har foretatt de kritiske avveiningene.»

Vi husker tidligere at Statoil tok opp lån for å gi eierne utbytte. De skal høste overskudd, om det finnes eller ikke. Regningen sendes til skattebetalerne.

Etter at medlemmer fra siden Reddit benyttet seg av samme metoder som de proffe aksjemeklerne, ble små investorer utestengt fra å handle i fra Robinhood. Facebook stengte Wall Street-diskusjonsgruppen Robinhood Stock Traders pga samtaler om å kjøp aksjer.

Er man konspirasjon-teoretiker om man synes spillet virker rigget?

I gode eller onde dager …

Sinte unge mennesker vs Wall Street

Et aksjeforum på Reddit har i det siste kjøpt opp aksjer på eldre selskap som Game Stop og BlackBerry og Nokia, selskap som i konkurransen har blitt utdaterte, av nostalgi, for å vise at «massene har noe de skulle sagt», og straffe shortselgerne, dermed har Gamestop-aksjen de siste tre ukene har hatt en verdiøkning på 1.600 prosent. (30.01.2021)

Hedgefond og andre som driver shortsalg og håpet på å tjene på kursnedgang i Gamestop og andre aksjer, opplever store tap, og situasjonen har blitt til en nervekrig. Aksjemarkedet virker å bli negativt påvirket, i følge de fleste analytikere.

De har også kastet seg på sølv.

Dette viser at det ikke er noen sammenheng mellom selskapers verdi og hvilke verdier de skaper. Og hvor lite som skal til for å manipulere og sette systemet ut av balanse.

depositphotos

Leire brøt plan- og bygningsloven

Ikke overraskende konkluderer direktør i Norges Geotekniske Institutt (NGI) Lars Andresen at arbeidet var gjort i henhold til de gjeldende kravene i plan- og bygningsloven og andre retningslinjer i rasområdet i Gjerdrum.

«Sikringstiltakene som er beskrevet, og som så vidt NGI vet ble utført, er av tre typer:

  1. Avlastning / avgravning av høyere terreng for å redusere belastning
  2. Oppfylling av lavereliggende terreng og ravinedal for å virke som en motfylling eller motvekt for et eventuelt skred
  3. Erosjonssikring av Fjellstadbekken / Tistilbekken

Dersom disse sikringstiltakene ble gjennomført, ble stabiliteten i området forbedret, ifølge Andresen.

– De faresonekartene som er blitt laget i etterkant av utbyggingen viser at risikoen for at det skulle gå skred i dette området ble betegnet som lav, sier Andresen.»

Men som vi vet, gikk det et stort skred. Hvor mye kan vi stole på disse konsulentfirmaene som har som oppdrag å få prosjekter, ofte i konkurranse med verneregler? Eller har plan- og bygningsloven blitt så uthulet at den ikke lenger er anvendelig? For her sier de jo at de ikke har gjort noe galt, det er naturen som ikke oppfører seg som den skal, som ikke følger våre bygningsregler og foreskrifter.

De er også i konkurranse med hverandre, så kan ikke de fristes til å gi kunden hva den vil ha, for å få oppdrag? Etter at man har betalt flere private må ofte det offentlige utføre omfattende utredninger i ettertid. Det hadde vært interessant hvor mye det offentlige bruker på slike utredninger. Og hvor mye de påvirkes av aktører.

Det er sjelden det bare utredes en, også her har det vært flere. Og ofte får man til slutt en som konkluderer positivt, noen ganger etter tiltak som ofte ikke er mer enn sminke. I dette tilfellet trakk Fylkesmannen og NVE sine innsigelser etter at kommunen og et konsulentfirma, Reinertsen AS «løste» innsigelsen mot reguleringsplanen. De tre punktene som ramses opp sier ikke mye om hva de egentlig har gjort, og gir lite mening for de fleste. Og leiren fant dem helt irrelevante.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) skulle etter planen utrede 37 kvikkleiresoner i Norge på nyåret. Det rasrammede området i Ask var ett av dem. I november ba NVE kommunene om bistand til å innhente relevante data. I midten av desember ba Gjerdrum kommune om en utsettelse til 10. januar.

Samme gamle dansen …

depositphoto

En varslet katastrofe

Leirraset i Gjerdrum er en tragedie som dessverre rammet mange familier i romjula. Og den kunne ha vært unngått:

Hydrogeolog Steinar Myrabø advarte allerede i 2008 om «betydelige erosjonsproblemer» i boligfeltet Nystulia i Ask i Gjerdrum.

«– NVE mener kommunen gjennom forslag til reguleringsplan ikke dokumenterer at områdestabiliteten er tilstrekkelig for den kartlagte kvikkleirefaresonen og de tiltak planen legger til rette for, slik TEK 10 § 7- 3 med veiledning stiller krav om, skrev Norges vassdrags og energidirektorat i sin konklusjon i saksfremlegget for formannskapet i desember 2014.»

«Også Fylkesmannen i Oslo og Akershus kom med innsigelse på samme bakgrunn som NVE, og påpekte at de geotekniske forholdene måtte «avklares og dokumenteres i tråd med gjeldende regelverk.

Både Fylkesmannen og NVE trakk senere sine innsigelser etter at kommunen og et konsulentfirma, Reinertsen AS, «løste» innsigelsen mot reguleringsplanen, ifølge saksdokumentene som VG sitter på.»
VG 30.21.2020

Dette fremstår som lite annet enn å trikse med en reguleringsplan som i utgangspunktet ikke dokumenterte stabilitet for faresonen med kvikkleire. Det er bare å omformulere: «– Tiltakene som er gjort i 2007 og 2009 (Golfbanen og planering i Nystulia) har bidratt til betydelig økt stabilitet for bebyggelsen på Ask, og muliggjør flere byggetrinn på Gjerdrum bolig og behandlingssenter samt utvikling av Ask sentrum i sin helhet, konkluderte rådmannen.»

Når skred utløses av menneskelig aktivitet, skyldes det nesten alltid at man ikke har fulgt disse retningslinjene, sier seniorgeolog Anders Solheim ved Norges Geotekniske Institutt. Over halvparten av kvikkleireskred i Norge de siste 50 årene er utløst av menneskelig aktivitet. Som regel ulike former for bygg- og og anleggsvirksomhet, sier Solheim.

For Flyparken forelå det en studie i 2018 fra konsulentfirmaet Sweco som bl.a konkluderte med:

«… konsekvensen for fagområdet naturmangfold er vurdert som negativ i betydelig grad.»

Så kom det en ny en i 2020, fra Terrateknikk som stort sett går ut på å øke verdien på omgivelsene, sikker masse-utskifting av torv og åpning av kanaler og liknende. Den tar ikke for seg hva anleggsperioden vil ha å si, ikke noe om hvilke konsekvenser 300 lastebiler i døgnet mellom Lista og Lundevågen under produksjon samt annen trafikk til og fra ville få for dyre- og planteliv, ikke noe om hvilke konsekvenser det vil få å dekke over opptil 2200 dekar med myr. Kjekt med valgfrihet og markeder.

Den var den Listerordførerne mente viste at en giga-fabrikk ville øke naturmangfoldet. Nå ble det heldigvis ingen giga-fabrikk, men de ønsker fremdeles mye industri der ute. Utbyggingen av landet blir stadig mer desperat, dispensasjoner gis og innsigelser trekkes på løpende bånd, kan man få inntrykk av.

Og etter som jeg kan se, florer det av konsulenttjenester der ute for dem som vil få igjennom prosjekter i områder som er vernet, beregnet som risikable, er friluftsområder eller har verdifull og sårbar natur. Eller hjelp til å møte og omgå innsigelser. Og Listerkommunene har beriket noen av disse med rundt en halv million for å grønnsminke sine utbyggingsplaner.

Flere har også reagert på at flere av boligene er foreslått innenfor strandsonen, 100 meter fra sjøkanten i Bastuvika i Spind. Fylkesmannen i Agder kom med innsigelser, for så å trekke dem, uten å egentlig gi en skikkelig begrunnelse i artikkelen.

De som prøver å beskytte oss fra tankeløs utbygging blir beskyldt for å ødelegge for velmenende gründere, ødelegge for de som «vil få noe til». Vel, de har faktisk en hensikt med «forstyrrelsene» sine. På tide at de blir tatt på alvor.

Og de utslagene av klimaforandringene som ble spådd her til lands ser ut til å være i gang. Mildere, villere og våtere, og NGI, et uavhengig internasjonalt senter for forskning og rådgivning innen ingeniørrelaterte geofag, varsler at «Klimaendring vil medføre flere skred i løsmasser, i områder som tidligere ikke har opplevd slike hendelser.»

«Mange av de tettest befolkede stedene i Norge er i områder hvor det er såkalt marin leire og hvor det kan være  kvikkleireforekomster. Et kvikkleireskred kan plutselig gjøre store områder, der grunnen vanligvis er fast, til en flytende suppe, skriver NVE.»
Dagsavisen 30.12.2020

Da får økt nedbør stor betydning.

Konsekvenser av våtere vær, dyredøden og privatisering av strandsonene er bare noen av grunnene til at slike varslinger og innsigelser må tillegges større vekt enn utbyggeres behov. I Bastuvika er det en forutsetning at feltet blir sjønært fra utbyggers side. Og 100-sonevernet legges da lett til side, og de får det de peker på.

Det finnes alltid en vei …