Leirraset i Gjerdrum er en tragedie som dessverre rammet mange familier i romjula. Og den kunne ha vært unngått:

Hydrogeolog Steinar Myrabø advarte allerede i 2008 om «betydelige erosjonsproblemer» i boligfeltet Nystulia i Ask i Gjerdrum.

“– NVE mener kommunen gjennom forslag til reguleringsplan ikke dokumenterer at områdestabiliteten er tilstrekkelig for den kartlagte kvikkleirefaresonen og de tiltak planen legger til rette for, slik TEK 10 § 7- 3 med veiledning stiller krav om, skrev Norges vassdrags og energidirektorat i sin konklusjon i saksfremlegget for formannskapet i desember 2014.”

“Også Fylkesmannen i Oslo og Akershus kom med innsigelse på samme bakgrunn som NVE, og påpekte at de geotekniske forholdene måtte «avklares og dokumenteres i tråd med gjeldende regelverk.

Både Fylkesmannen og NVE trakk senere sine innsigelser etter at kommunen og et konsulentfirma, Reinertsen AS, «løste» innsigelsen mot reguleringsplanen, ifølge saksdokumentene som VG sitter på.”
VG 30.21.2020

Dette fremstår som lite annet enn å trikse med en reguleringsplan som i utgangspunktet ikke dokumenterte stabilitet for faresonen med kvikkleire. Det er bare å omformulere: “– Tiltakene som er gjort i 2007 og 2009 (Golfbanen og planering i Nystulia) har bidratt til betydelig økt stabilitet for bebyggelsen på Ask, og muliggjør flere byggetrinn på Gjerdrum bolig og behandlingssenter samt utvikling av Ask sentrum i sin helhet, konkluderte rådmannen.”

Når skred utløses av menneskelig aktivitet, skyldes det nesten alltid at man ikke har fulgt disse retningslinjene, sier seniorgeolog Anders Solheim ved Norges Geotekniske Institutt. Over halvparten av kvikkleireskred i Norge de siste 50 årene er utløst av menneskelig aktivitet. Som regel ulike former for bygg- og og anleggsvirksomhet, sier Solheim.

For Flyparken forelå det en studie i 2018 fra konsulentfirmaet Sweco som bl.a konkluderte med:

“… konsekvensen for fagområdet naturmangfold er vurdert som negativ i betydelig grad.”

Så kom det en ny en i 2020, fra Terrateknikk som stort sett går ut på å øke verdien på omgivelsene, sikker masse-utskifting av torv og åpning av kanaler og liknende. Den tar ikke for seg hva anleggsperioden vil ha å si, ikke noe om hvilke konsekvenser 300 lastebiler i døgnet mellom Lista og Lundevågen under produksjon samt annen trafikk til og fra ville få for dyre- og planteliv, ikke noe om hvilke konsekvenser det vil få å dekke over opptil 2200 dekar med myr. Kjekt med valgfrihet og markeder.

Den var den Listerordførerne mente viste at en giga-fabrikk ville øke naturmangfoldet. Nå ble det heldigvis ingen giga-fabrikk, men de ønsker fremdeles mye industri der ute. Utbyggingen av landet blir stadig mer desperat, dispensasjoner gis og innsigelser trekkes på løpende bånd, kan man få inntrykk av.

Og etter som jeg kan se, florer det av konsulenttjenester der ute for dem som vil få igjennom prosjekter i områder som er vernet, beregnet som risikable, er friluftsområder eller har verdifull og sårbar natur. Eller hjelp til å møte og omgå innsigelser. Og Listerkommunene har beriket noen av disse med rundt en halv million for å grønnsminke sine utbyggingsplaner.

Flere har også reagert på at flere av boligene er foreslått innenfor strandsonen, 100 meter fra sjøkanten i Bastuvika i Spind. Fylkesmannen i Agder kom med innsigelser, for så å trekke dem, uten å egentlig gi en skikkelig begrunnelse i artikkelen.

De som prøver å beskytte oss fra tankeløs utbygging blir beskyldt for å ødelegge for velmenende gründere, ødelegge for de som “vil få noe til”. Vel, de har faktisk en hensikt med “forstyrrelsene” sine. På tide at de blir tatt på alvor.

Og de utslagene av klimaforandringene som ble spådd her til lands ser ut til å være i gang. Mildere, villere og våtere, og NGI, et uavhengig internasjonalt senter for forskning og rådgivning innen ingeniørrelaterte geofag, varsler at “Klimaendring vil medføre flere skred i løsmasser, i områder som tidligere ikke har opplevd slike hendelser.”

“Mange av de tettest befolkede stedene i Norge er i områder hvor det er såkalt marin leire og hvor det kan være  kvikkleireforekomster. Et kvikkleireskred kan plutselig gjøre store områder, der grunnen vanligvis er fast, til en flytende suppe, skriver NVE.”
Dagsavisen 30.12.2020

Da får økt nedbør stor betydning.

Konsekvenser av våtere vær, dyredøden og privatisering av strandsonene er bare noen av grunnene til at slike varslinger og innsigelser må tillegges større vekt enn utbyggeres behov. I Bastuvika er det en forutsetning at feltet blir sjønært fra utbyggers side. Og 100-sonevernet legges da lett til side, og de får det de peker på.

“Selv om det er et generelt byggeforbud i strandsonen, får fortsatt 85 prosent av dem som søker, innvilget dispensasjon, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) for 2016.

En feiltolkning av plan- og bygningsloven i perioden 2009-2017, har bidratt til nedbyggingen av strandsonen de siste årene, og gjort den enda mindre tilgjengelig for folk flest. Minst 7.000 byggetillatelser ble da gitt med utgangspunkt i reguleringsplaner fra før 2008, uten å ta hensyn til innstramminger i plan- og bygningsloven samme år.”

For kystkommunene ble det i 2018 innvilget totalt 1200 av 1300 søknader om dispensasjon fra byggeforbudet. Hva er da poenget med forbudet?

Det søkes om å bygge et boligfelt i langs fjorden i Spind. En del av feltet vil gå i 100-sonen. Det har kommet innsigelser fra både Fylkesmannen og fylkespolitikere. Argumentasjonen for bygging er at man må ta hensyn til lokale forhold, og de er visst ganske så spesielle i vår kommune.

Vi har tidligere lært at på Lista vil en giga-fabrikk øke det biologiske mangfoldet i en våtmark, at Haugseng tilbakeførte terrenget på Øyhovden til det det var før han raserte, og et stort handlesenter skulle revitalisere sentrum. Vi lever sannelig i Annerledesland.

Ordføreren sier rett ut at Fylkesmannen burde forstått dette og utvist skjønn. Vi har jo en unik topografi her. Eneste problemet han selv kan se er om noen må se bygningsmasse fra sjøen. Som om 100 m regelen er til for å beskytte vår estetiske sans. Og arrogant som han er, kaller han innsigelsene meningsløse. Likevel understreker han samtidig “at han er imot å dele ut dispensasjoner til å bygge i strandsonen.” Javel, det gjelder kanskje i andre kommuner …

Varaordføreren sa følgende i valgkampen:
“– Hvor viktig er vern av strandsonen/100-meters-beltet for ditt parti?

– Det er viktig. Vi tenker det er viktig å vurdere hver enkelt sak. Hvis det gjelder et sted hvor det uansett ikke er allmenn ferdsel, eller hvis det har vært en båtstø et sted fra tidligere av, så er det momenter som åpner for dispensasjon.” I Bastuvika er det ingen hustofter de skal bygge på. Så hvor er Kydland nå?

Theisen har en liten gård i Spind og eier blant annet cirka 100 mål på Urøy. De bygget en liten brygge for å lette saueholdet på øya. Og fikk en litt annen behandling enn Haugseng. På noe som fremstår som en bagatell i forhold til hva som blir tilgitt eller hva som får dispensasjon.

“Utbyggerne har vært tydelig på at hvis prosjektet skal realiseres må de kunne tilby boliger med nærheten til sjøen.”

Så her er det utbyggerens behov som prioriteres. Det er nok av områder i distriktet som ikke er strandsone, våtmark eller matjord. Men aktørene ønsker å maksimere utbyttet med de beste tomter, og da må andre hensyn vike. Det er stadig flere som reagerer og ser på dette som begynnelsen på privatisering av vår strandsonen, som Tjomsland fra Venstre.

Det problematiseres i artikkelen at det bygges stadig hyttefelt i 100m-beltet, men at det er feil rettferdiggjør slett ikke å gjøre det samme med boligfelt.

Men skal man ta skrittet inn i “fremtiden” med sjumilsstøvler og begynne med 2000 nye arbeidsplasser på få år, må man også bygge ut boligfelt på få år, og da kan man ikke bruke for mye tid på å tenke langsiktig.

Hva skal vi med verneregler og prinsipper, da de stadig blir brutt for akkurat det de skal beskytte mot.