Lokalstoff Farsund

Uendelig med arbeidsplasser?

Argumentet RLEP og ordføreren prøver å forføre folk med er arbeidsplasser, i tillegg til å posere som samvittighetsfulle naturelskere. De skal redde fremtiden og skape arbeidsplasser til de unge. I tusentall. Med datalagring, batterifabrikk og oppdrettsanlegg.

Datalagring

I stede for å ta alt de sier som gospel, som Lister, har jeg sett på hva slags og hvor mange arbeidsplasser disse vidunderlighetene gir. Facebook har tre datalagringsanlegg i Sverige. De ble valgt da det er et land med stabilt styresett, stedet har flyplass, nok areal og stabil strømleveranse, som på Lista. Disse tre sentrene gir 240 arbeidsplasser.

Da Apple skulle anlegge datasenter i Viborg lovte Apple-sjef Tim Cook «hundrevis av nye lokale arbeidsplasser», i dag jobber det ca 50 stk der. Da Facebook ønsket å anlegge senter i Luelå, lovet det 30 000 arbeidsplasser, nå jobber det 56 mennesker der.

Disse anleggene er storforbrukere av strøm, Statnett har anslått en økning fra 0,5 TWh i dag til 15 TWh i 2040. For å lagre enorme mengder av data, som bl.a. globale selskap kan analysere for å bedre manipulere oss til å kjøpe deres produkter.

Batterifabrikker – automatstasjon

Foreløbig gir batterifabrikker endel arbeidsplasser. Men bransjen er frempå innen automatisering. Som i seg selv er anslått til å firedobles innen 2025.

Siemens planlegger en høy-automatisert batterifabrikk i Trondheim. Siemens samarbeidet med Intek Engineering fra Raufoss, for å utvikle den systemintegrasjon som kreves for produksjon.

Kuka, et av verdens største industrielle automasjonsselskaper, sier at det har sikret seg en kontrakt «verdt millioner» i det fremtidsorienterte markedet for elektromobilitet.

Balluff har mange års erfaring med automatisering og bil. De tilbyr, etter eget sigende, fremtidsrettet teknologi for omfattende og fleksible løsninger for å automatisere batteriproduksjonen din, både ved produksjon av battericeller og ved batterimontering. Dette bare to av aktørene.

Tusenvis av arbeidsplasser?

Om anslaget om utviklingen i automatiserings-teknologien slår til, hvor mange arbeidsplasser sitter vi igjen med når en batterifabrikk ville stått ferdig? Eller om få år senere?

Equinor og Hydro har gått fra sine planer om batterifabrikker, pga en «samlet vurdering av business-scenario» for deltagelse i den europeiske batteriverdikjeden som er bakgrunnen for at de har besluttet å avslutte forstudien. Sikker investering?

Oppdrett ikke bedre

Oppdrettsselskapet Nova Sea har oppdrettsanlegg langs hele Helgelandskysten, 26 stykker. Selskapet hadde i 2020 inntekter på nær 2,7 milliarder kroner, og et resultat før skatt på 802 millioner kroner, mot 1,1 milliarder året før. Og drøyt 300 ansatte.

Er dette fornuftige satsinger som gir gode grunner til å ødelegge Lista for alltid?

Sakspapirer RLEP 2. omg

Sakspapirene i områdeplanen i andre omgang, etter Statstforvalterens første innsigelse. Som også resulterte i et mageplask.

Planbeskrivelse_med_KU_30.09.2021_ 1

KU -utredning naturmangfold, rev. 4.10.2021

Ku – utredning landbruk, rev.30.09.2021

Ku – utredning kulturarv, rev. 20.09.2021

Fugletaksering LREP Rune Skåland april-mai 21

Næringsutvikling på Lista flystasjon – blågrønn plan

Reguleringsbestemmelser_ 30.09.2021

Saksutskrift – Ny førstegangsbehandling PlanID 16200

Offentlig ettersyn av PlanID 16200 Områdeplan LREP

Uttalelser til offentlig ettersyn, samlet

Notat oppsummering av innkomne merknader etter off ettersyn, dat. 30.09.2021

Blågrønn temaplan

Reguleringsplan_revisjon av 30.9.2021

Statsforvalterens andre innsigelse

Fra Hellemyra Foto M.H.E.

Frekkere enn flatlusa

Så har Lister kontaktet Arne Marthinsen i forbindelse med leserinnlegget 17. desember av Kjetil Aa. Solbakken, generalsekretær BirdLife Norge, Tor Egil Høgsås, leder BirdLife Vest-Agder, Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet, Peder Johan Pedersen og leder Naturvernforbundet i Agder der de slakter planene for Lista Renewable Energy Park i forhold til natur og fugl. Men han påstår, til tross for at disse nevnte har studert fugl mer enn Marthinsen har studer sin bankkonto, til tross for Statsforvalteren sine innsigelser, at deres plan er til gode for både natur og fuglelivet.

Nok av negative konsekvenser

La oss holde oss til fugl, og se på følgende utsagn:

Arealbeslag og fragmentering av naturområder i et allerede fragmentert landskap fører til enda mindre sammenhengende områder. Dette vil føre til enda mindre plass for territorier, dårligere habitatkvalitet i fragmentene, og unnvikelse og fortrengning av arter som krever større sammenhengende arealer og lite forstyrrelser.

Reduksjon i hekkefuglbestander vil også trolig føre til lavere næringsgrunnlag for stasjonære og trekkende rovfugl.

Forringelse av biologiske funksjoner ved reduksjon i flersjiktethet og antall nisjer, jordbiologi, lokalklima.

Svekkelse av landskapsøkologiske sammenhenger i en mosaikk av bygg og infrastruktur, skog- våtmark, fastmark og dyrket mark med leve-, hekke-, raste-, skjulområder for fauna.

Kanteffekter av lokalklima som følge av store bygg, fra drenering, endret hydrologi vil virke inn i naturområdene.

Forringelse og tap av våtmark og dens viktige økosystemtjenester flomdemping, vannrensing og karbonlagring og biologisk funksjonsområde.

Økt samlet belastning for våtmarksamfunn med våtmarksarter, særlig bakkehekkende fugl som har vist dramatisk bestandsnedgang i senere tid. På Flat-Lista er flere rødlistearter og andre lokalt trua arter spesielt utsatt for slik vedvarende påvirkning.

Forstyrrelser i forbindelse med anleggsvirksomhet over lengre tid kan ha en negativ påvirkning på hekkesuksess hos fugl.

Økt støy og ferdsel og åpning av områder for allmennheten har en negativ påvirkning på hekkesuksess hos fugl.

For noen arter er bygningstak i områder med forstyrrelser positivt. For rovfugl og måker kan tak i industriområder tilføye nytt attraktivt habitat fritt for bakkelevende predatorer eller konkurrenter.

Utbyggingen er planlagt å foregå over mange år, noe som vil føre til støy og forstyrrelser fra anleggsvirksomhet over lengre perioder. Det vil dreie seg om ferdsel til fots, ulike maskiner og kjøretøy, graving, sprengning, massetransport m.m. Det er mange kilder til støy og forstyrrelser i planområdet i dag som følge av aktivitetene som er beskrevet i nullalternativet, kap. 2.3.1. Det vil fortsette i ny situasjon. Generelt er plutselig og uforutsigbar støy i episoder, eller i spesielt sårbare perioder, mer forstyrrende for dyrelivet enn konstant støy.

Deres egne dokumenter

Dette er ikke, som man skulle tro, fra Statforvaterens innsigelse, men fra LREP sitt egen rapport «Lista Renewable Energy Park – Konsekvensutredning Naturmangfold», levert av Multiconsult. Og dette er bare noen av de negative konsekvensene søknaden tar for seg.

Så at ordføreren fremstiller det i Lister som om de må lete etter argumenter, er det nonsens, de har jo servert mange av dem selv. På sølvfat. Og så har du det innlysende, som selv skolebarn forstår, man forbedrer ikke et fuglehabitat med å bygge det ned og kjøre hundrevis av lastebiler ut og inn i området i døgnet.

Når Arne Mikalsen sier at «Et helt klar premiss for at vi skulle få drive og overta flyplassen videre, var at vi skulle skape næringsaktivitet. Det ligger i bånn. Man må stille spørsmålstegn om Statsforvalteren ikke ønsker at det skal være næringsvirksomhet i det hele tatt» kan man lure på hvem han tror han er, det er ingen som har lovet ham å få lov til å ødelegge og bygge i den stormasegale målestokken de ønsker. Med alle de negative konsekvensene, konsekvenser som de har dokumenter selv.

Forbedrer forhold for fugl?

Men det verste er makkeren Arne Marthinsen, så prestere å fremstille seg som en redningsmann for fuglelivet på Lista:

– Vi ønsker å få til viktige arbeidsplasser i fremtiden og gjøre Lister til et attraktivt bo- og arbeidsmarked på en så skånsom måte som mulig. Det har vært nedgang i fuglelivet de siste 20-årene. Vi må gjøre noe aktivt for å bevare det som er igjen, og vi må få økt dette. Vi må gjøre tiltak, og vi mener at det gjør vi for Listalandskapet gjennom denne reguleringsplanen. Vi gjør det samtidig som man skaper arbeidsplasser, sier Marthinsen.

Mannen er ute i Lister i forbindelse med publiseringen av skattelister og sakene som publiseres i den forbindelse, at han ikke er stolt av å tjene mye penger. Nei vel, hvorfor skal ha de absolutt ha dette prosjektet igjennom når hans formue, ifølge skattelistene, ble nesten tidoblet i forhold til 2019. Får han aldri nok? Så han må ødelegge det som ikke er hans engang, for dette vil påvirke og få konsekvenser langt utover grensene til planområdet.

Hele greie blir bare mer og mer smakløst …

Foto N.N.

Arealbruk i Farsund

SSB har sider der man kan få oversikt over arealbruk pr kommune og jeg har sett på hva de kan fortelle om Farsund. Kommunens totale areal er 262,56 km2.

Antall boliger i kommunen 5096.
Antall fritidsboliger: 1636.
Andel potensielt tilgjengelig strandsone 73,9%, 15914 dekar.

Og slik er fritidsboligene plassert:

De 4 siste år:

Nye fritidsbygninger: 51.
Nye bygg i strandsonen: 124.
Antall registrert igangsatte bygninger innen kartlagte aktsomhetsområder for flom, skred og stormflo : 93.
Omdisponering siste 4 år av dyrket jord etter plan- og bygningsloven og jordlova: 11 dekar.
Omdisponering siste 4 år av dyrkbar jord etter plan- og bygningsloven og jordlova: 14 dekar.

Hele 124 nye bygg i strandsonen.

I 2020:

Byggesøknader i 100-m beltet innvilget: 12
Godkjent nydyrket areal: 113
Nye boliger: 28
Nye fritidsboliger: 16

Bare i 2020 ble 12 dispensasjoner i 100-m beltet innvilget. Ikke farlig med vern så lenge man kan få dispensasjon. Man er da best på natur her i kommunen.

§ 1–8 Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag
I 100–metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser.

Andre tiltak etter § 1–6 første ledd enn fasadeendringer kan ikke settes i verk nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann. Dette er likevel ikke til hinder for fradeling ved innløsning av bebygd festetomt etter tomtefestelova.
Regjeringen.no

I Norge blir 85% av slike søknader innvilget. Undersøkelsen viser også at flertallet av vedtakene var mangelfulle, eller begrunnet med ulovlige hensyn eller hensyn som skal tillegges liten vekt. Vern er kun til festtaler og til nasjonalt og kommunalt selvskryt.


Informativt leserinnlegg

17. desember har Kjetil Aa. Solbakken, generalsekretær BirdLife Norge, Tor Egil Høgsås, leder BirdLife Vest-Agder, Truls Gulowsen, leder Naturvernforbundet, Peder Johan Pedersen, leder Naturvernforbundet i Agder et høyst leseverdig innlegg i Lister om galskapen i LREP-saken.

Farsunds ordfører Arnt Abrahamsen har ifølge et oppslag i Lister 30. desember 2021 bedt Agders nye statsforvalter Gina Elisabeth Lund om et møte. Hensikten er å få presset igjennom en storstilt industriutbygging i nasjonalt viktige kulturlandskap og våtmarkområder på Lista, slik at Lista Renewable Energy Park kan realiseres.

Foto N.N.

Vernede områder i Farsund

Vi har en flott og unik natur i kommunen, og mye av den er vernet. Lista er også et av landet viktigste områder for hekking og rasteplass for fugl. Om det blir ny industri på Hellemyra trengs det ny vei til tenkt utskipningshavn i Lundevågen da det ikke kan belastes Vanse sentrum med kontinuerlig tungtrafikk. Da er det kun vernede områder som er aktuelle.

Naturvernområder – Data fra Miljøverndepartementet

Åpner for mer aktivitet

Etter at strendene ble fredet i 1987 kjempet Norges Ornitologisk Forening (NOF) i 20 år fikk de gjennomslag for at brettsport defineres som en unødvendig og forstyrrende aktivitet for fuglelivet. Det har vært forbudt med brettseiling i tre av disse områdene på Lista, men nå kan det forandre seg.

I en ny forvaltningsplan for Listastrendene åpner Statsforvalteren opp for brettsport i deler av 3 av de fredede områdene, Fuglevika, Kviljoodden og Havika. Fra før et det lov med all form for vannsport i 87% av arealene. Forvaltingsplanene tillater også vannscooterkjøring og overlater til den enkelte å vurdere om det er forstyrrende for fuglelivet. NOF har klaget forholdene til Ramsarkonvensjonen.

«Den internasjonale våtmarkskonvensjonen, Ramsarkonvensjonen, ble grunnlagt i den iranske byen Ramsar i 1971. Norge var blant de første landene som ratifiserte konvensjonen i 1974. Målet er å bidra til bevaring og fornuftig bruk av våtmarker gjennom lokale, nasjonale og globale tiltak.» Det over 2.200 Ramsarområder globalt, 63 i Norge.

Ramsarområder – Data fra Miljøverndepartementet

Nok av rødlisting

Man kan spørre seg hvilken verdi disse vernet har, da man ser at det når det man verner mot blir et behov, er det vernet som taper. I planområdet til LRE er påvist minst 34 rødlistede fuglearter, hvorav minst 13 hekker i området, i følge NOF. Hellemyra selv er rødlistet. Arter som sliter er bl.a. vipe og hettemåke, dvergsvane, brilleand, lirype, stork, skjestork, svarthavsmåke, sabinemåke, kaspimåke, haukugle, hærfugl, tartarsanger, fuglekongesanger, brunsanger, rødtoppfuglekonge og rødhalevarsler. For noen er dette totalt irrelevant.

Våtmarkene er også hjem for edderkopper, midd, sommerfugler, krepsdyr, øyenstikkere og andre arter. Hellemyra er en atlantisk høymyr, og artsbanken for rødlistede naturtyper gir atlantisk høymyr kriterium C1 rødlistekategori EN (Sterkt truet EN )

Karbonlagre

Myrene er også svært viktige for å fange inn og lagre karbon. Fordi det er høgere produksjon av plantemateriale i låglandet er låglandsmyrene de viktigste i så måte, og kystmyr kan ha tjukke torvlag. På grunn av inngrep (drenering, torvtekt m.m.) er det i Norge for tiden mer nedbrytning av torv på drenert myr enn oppbygging av torv på intakt myr, og netto utslipp er om lag 2 millioner tonn CO2 per år, eller 3-4 % av det menneskeskapte utslippet av klimagasser. Veileder for kartlegging, (Klöve et al. 2009).

Torvmose kan holde på vann ti ganger deres egen vekt. I myrene er det lite oksygen og dermed mindre nedbryting, planter blir bare halvfordøyd så mye av karbonet slipper ikke ut. Det er den naturtypen på land som kan lagre mest karbon, et estimat er at at det er ca en milliard tonn lagret i norske myrer, tilsvarende alle norske klimautslipp i 20 år. Andre mener det er mye mer. Når vi roter i myrene, slippes mye CO2 ut i atmosfæren.

En rakst forsvinnende naturtype

I følge FN er over 85% av verdens våtmarker tapt og vi mister denne naturtype tre ganger raskere enn skog. Myrer dreneres for jordbruk, skogbruk, og torvuttak. Vi bygger infrastruktur, industri, hytter og dammer. Gjennom den Ramsavernede vårtmarka Åkersvika går det nå en firefelts motorvei. Hvor mye er Ramsavernet for Nesheimvassdraget verd?

Myrene er også buffere i storflom da de suger til seg mye vann, og slipper det ut litt av gangen. En viktig egenskap når vi går mot et villere og våtere klima. Og denne trege gjennomstrømningen renser vannet for forurensning fra landbruk og skogbruk.

NVE har utarbeidet aktsomhetskart for flom som dekker hele landet. Dette er utarbeidet gjennom en forenklet GIS-analyse og angir områder som kan være flomutsatte og hvor reell flomfare må utredes før utbygging. For Lista er bildet slik:

Data fra Miljøverndepartementet

Er det virkelig en god ide å bygge storindustri med tilhørende infrastruktur her?

Kilde: Lene Liebe Delsett, Brennmaneteffekten

Alle våre vernede områder:

Einarsnes plante- og fugefredningsområde
Fuglevika fuglefredningsområde
Hanangervann og Kråkenesvann landskapsvernområde
Havikafuglefredningsområde
Havnehagen landskapsvernområde
Jakobsholmen, Lilleholmen og Rundholmen naturreservat
Kviljo plante- og fuglefredningsområde
Listastrendene landskapsvernområde
Listeid naturreservat
Lundevågen fuglefredningsområde
Nesheimvannet naturreservat
Nordhasselvika fuglefredningsområde
Prestvannet fuglefredningsområde
Rauna naturreservat
Røyrtjønn naturreservat
Sellegrod naturreservat
Skydskjær naturreservat
Slevdalsvannet naturreservat
Stave plantefredningsområde
Steinodden plante- og fuglefredningsområde
Straumen naturreservat
Terneholmen naturreservat
Ulgjelsvann naturreservat
Vassenden naturreservat

Farsund sykehus – forlatt igjen

Nå står det en gang så flotte sykehuset igjen som et tomt skall, med knuste vinduer, manglede sikring og ikke en eneste bygningarbeider i sikte.

Sykehuset har en lang historie, med flere tiårs drift og kamp mot nedleggelse. I 2016 ville rådmann Vidar Torsøe vil bruke 300.000 kroner i 2017 på å utrede riving av bygningen. Da hadde Farsund hatt ti år på seg til å få gjort noe med bygningen, som ble kjøpt av Vest-Agder fylkeskommune etter at sykehusdriften ble avviklet. Uten at de hadde fått til noe som helst. Selv om det var oppnevnt en komité med en helseresortmodell, der tunge aktører som Aberia og Adolfsengruppen skulle gå inn som drivere og investorer. Men det ble ikke noe av dette heller.

Så ville et flertall i formannskapet legge sykehuset og den tilhørende tomta ut for salg på det åpne markedet, mot Venstres to stemmer. Hvis ikke eiendommen ikke var solgt innen 12 måneder etter at den ble lagt ut for salg, skulle det fremmes ny sak til kommunestyret. Men så ble det solgt til Erik Frøysnes, uten budrunde, for 6,3 millioner. Noe ordføreren mente var uproblematisk.

To år etterpå hadde han kanskje ombestemt seg. Frøysnes solgte det for 19 millioner. Til Byggmester Rosseland og to andre byggmestere, samt tre investorer fra Vestlandet.

Så gikk det over stokk og stein på tomta, og ble arbeidet meldt til Arbeidstilsynet av Farsund kommune og en «lamslått» ordfører. Søppel lå og slang, ting kom «flyvende» ut av vinduer, sikkerhet var fraværende. Byggeleder for sameiet, Geir Rosseland, var ute og lover at det skal bli gjort på en ordentlig måte og forsikret at de var på rett kurs.

4. februar i 2021 er Jørn Håland i Fjellbygg Norge AS og Rune Torsøe i Cora Invest AS ute i Lister og skryter av hva de skal få til. Tidligere investorer er nå ute, og Cora Invest AS eier 50 prosent av investeringsprosjektet, Fjellbygg Norge AS 25 prosent og andre investorer det resterende. Flotte bilder og tegninger presenteres.

Og i juli 2021 er de ute og bedyrer at de «ligger godt an». Planen var å starte å selge leiligheter allerede etter sommerferien. Så blir det stille i Lister. Inntil 18. januar, da er utbygger ute i Lister og sier at det ikke er så galt som det ser ut utenifra.

(Han får heller ingen spørsmål om hva forsinkelsene skylles)

Uten sikring kan man lett ta seg inn i bygningen.
Litt søppel her og der.
Vinduene er tettet med stilasdeler som slamrer i vinden.
En gjenglemt stige
og hjullaster
Her har en due laget seg et rede.
Siste sengeplass …

Godkjent forvaltningsplan for Listastrendene

Miljødirektoratet har godkjent forvaltningsplanen for Listastrendene landskapsvernområde med tilhørende plante-og fuglefredningsområder. Noe som skremmer våre politikere. Som mener Farsund er «best på natur».

«Forvaltningsplaner for verneområder skal være et praktisk hjelpemiddel til å opprettholde og fremme formålet med vernet. Planene skal klargjøre hvordan en skal håndtere aktiviteter og tiltak i områdene, gi «kjøreregler» for bruk og vern, samt veilede til skjøtsel og tilrettelegging som bidrar til å ta vare på verneverdiene i områdene.»

Planen kan leses her.

Foto Maria Hals Eilertsen