Out of the frying pan …

Du har kanskje ikke hørt om hverken C8, også kalt PFOA (perfluorooctanoic acid), og PFOS (perfluorooctane sulfonate). Enda du sikker bruker det daglig og høyst sannsynlig har det i blodet. For det finnes i utallige produkter, blant annet i matvareemballasje, slippbelegg i kjeler og stekepanner, impregneringsmidler for tekstiler, brannslukningsskum, rengjøringsprodukter, kosmetikk, maling og lakk og enkelte typer skismurning. Og det finnes i bla. vann og innsjøer.

Grenseverdier overskrides og det lyves om det. DuPont er en av produsentene som benytter stoffene i sine produkter. De har vært klar over skadevirkningene, men de tar de lett på. Dokumentaren “The Devil We Know” avslører at DuPont i flere tiår har bedrevet cover-up ang hvordan de har forurenset både folk og miljø. Det samme gjorde 3M. Disse stoffene har vi blitt utsatt for siden 1945.

Flere studier melder om sammenheng mellom eksponering for PFOS og PFOA og risiko for sykdommer, som høyt kolestrolnivå hos voksne, høyt blodtrykk, nyre og leversykdommer, mulig link til artrose, økning i blodnivåene av leverenzymet alanin transferase (ALT), noe som indikerer belastning, lavere fødselsvekt og dårligere effekt av vaksiner hos barn osv.

Fluorstoffene er blant annet bygget opp av en kjede med karbon-atomer, og denne kan være lang eller kort. Både PFOA og PFAS har lange kjeder, og har lenge vært regnet som miljøgifter.

For å unngå å bruke disse stoffene, har produsentene begynt å bruke fluorstoffer med korte karbon-kjeder i stedet. De har mange av de samme vann-avvisende egenskapene som de andre fluorstoffene, men det har manglet dokumentasjon på hvilke effekter de har. Men nå har EU, med Miljødirektoratets hjelp, konkludert med at det kortkjedete fluorstoffet PFBS også skal regnes som miljøgift med svært alvorlige effekter på helse og miljø.

Norske myndigheter innførte i 2014 et nasjonalt forbud mot én gruppe fluorstoffer. Dette innebar at det ble forbudt å produsere, importere, eksportere og omsette tekstiler, gulvtepper og andre belagte forbrukerprodukter som inneholdt stoffet perfluoroktansyre (PFOA). Matemballasje ble unntatt fra forbudet, til tross for at det er dokumentert at fluorstoffene lekker over i maten fra emballasjen. Hvor mye effekt har et forbud egentlig da?

Depositphotos

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *