I februar 2021 kom rapporten Prosess21. Prosess21 er et forum etablert for å styrke samhandlingen mellom kompetansemiljøene i og rundt prosessindustrien og de ulike offentlige virkemiddelaktørene. Prosess21 skal gi strategiske råd og anbefalinger om hvordan oppnå minimale utslipp og samtidig bærekraftig vekst.

I den forbindelse er Erna ute og skryter på regjeringen.no. I følge henne forteller rapporten at politikken de har ført, fungerer. At vi ser at bærekraft og konkurransekraft henger sammen, at norsk industri kan levere byggesteinene til det globale grønne skiftet. «Vi skal ikke ta æren for at verden forandrer seg. Men vi kan ta æren for å være forberedt og endringsvillige.»

Man kan lure på hvilken verden hun og resten av regjeringen lever i. Det kommer massiv kritikk på både realismen i, farten og gjennomføringen av dette skiftet. Og stadig fler stiller spørsmål om dette virkelig er bærekraftig. For dette blir en omlegging som medfører gigantutbygginger da energibehovet er enormt, og voksende. Og hvor skal all denne utslippsfrie energien komme fra?

Stort energibehov i fremtiden

I forhold til fremtidig energibehov sier rapporten følgende:

Dersom anslaget slår til, vil vi i Norge måtte bygge ut ny kraftproduksjon på 56 TWh utover dagens normalårsproduksjon i tillegg til det som er under bygging bare for å komme i balanse. Dersom vi fortsatt skal ha rikelig med kraftproduksjon som sikrer relativt lave kraftpriser i Norge må vi bygge enda mer. Norske myndigheter må derfor legge til rette for at det kan bygges ny fornybar kraft, både landbasert vind, vann og sol, i tråd med forbruksutviklingen.

For å nå møte kraftbehovet kreves det massiv utbygging som vil medføre stor tap av arealer og belastninger fra aktivitet i anleggsperioder.

Biodrivstoff er ikke synonymt med gjenbruk av avfall

Bruk av biodrivstoff fremstilles som om det først og fremst er en ressursvennlig måte å bruke avfall på, noe som i beste fall er kraftig overdrevet. Fra rapporten:

Biobasert prosessindustri er avhengig av tilgang til biobaserte ressurser og det er skogen som er grunn- laget for industrien i dag og i fremtiden. [ …] Norsk skog er sannsynligvis det eneste biobaserte råstoffet som er egnet for prosessindustrien med hensyn på volum og pris fram mot 2050, mens dagens kilder i all hovedsak importeres. På kort sikt er det mulig å øke avvirkningen med 2 mill. fm3, men dette kan i hovedsak bare skje ved økt avvirkning av furu og bjørk. Fram mot 2050 er det kanskje mulig med en ytterligere økning på 3 mill. fm3 av samtlige treslag. Dette vil totalt gi en ny tilgang til råstoff for prosessindustrien på ca. 3,5 mill. Fm3.

Denne økningen er betinget av økt etterspørsel etter sagtømmer til byggevarer, da dette på grunn av høyere betalingsvilje er driveren for skogshogsten. I tillegg er det teoretisk mulig å hente ut rundt 2 mill. fm3 GROT (Grener og topper) hvis det etableres et marked med teknologi og betalingsvilje for å ta dette råstoffet i bruk. Ekspertgruppen mener at det på grunn av forhold det er nærmere redegjort for i rapporten vil bli krevende å «ta tilbake» en vesentlig andel av råstoffet (ca. 3,6 mill. fm3) som i dag eksporteres.

Utopiske målsetninger

Dette høres ikke ut som energiproduksjon hovedsaklig basert på avfall. Jeg har tidligere skrevet om hvor kreativt regnskapet for biodrivstoff føres for å fremstile det som et bærekraftig alternativ. Rapporten bekrefter at forestillingen om at det ikke skal felles tømmer for drivstoff er urealistisk og ønsketenkning.

Jeg er stygt redd for at disse nye industrieventyrene vil bli nådestøtet for en biosfære som allerede er så presset at dyrelivet er i fritt fall. Da er et økt aktivitetsnivå og storutbygging det verste vi kan gjøre. Under en pandemi som setter sårbarheten i vårt samfunnssystem i relieff. For blant annet å opprettholde og øke kunstige behov skapt av næringslivet. I primitive samfunn var energikonsumeringen pr person 2000 kalorier, i avanserte jordbrukssamfunn er den 26 000. I et teknologisk industrisamfunn er den på 230 000 kalorier.

Jordbruket økte befolkningen med mellom 20 – 50 ganger, den industrielle revolusjonen økte den 7 ganger, noe som gav en eventyrlig vekst i BNP. I skrivende stund er vi 7 846 257 500 på kloden. Vi blir ca 80 millioner flere hvert år. U-land ønsker å ha vestlig levestandard. Likevel er Erna ute og oppfordrer folk til å føde flere barn, for økonomiens skyld. Og for å forsette den evige økonomiske veksten, som de har stirret seg så blind på at de ikke ser den uløselige sammenheng med veksten og biosfærens forfall. At alle miljø-problemene kan løses innen det systemet som har skapt dem. Ved å bruke mer ressurser. Gjennom en vekst som aldri kan bli grønn, det er ren selvmotsigelse.

Om man tar et skritt tilbake ser man at det såkalte grønne skiftet bare er et korthus som vil generere eventyrlige inntekter for de få og skape karrierer og formuer, mens det er de fattige og naturen som betaler den høyeste prisen, som alltid, før hele greia kollapser. Noe noen de som tjener på rovdriften har tatt høyde for og bygger overlevelses-bunkerser. Som disse syv entreprenørene fra Silicon Valley.