Gift

DNA-skader hos fisk.

Forskere finner sammenheng mellom forurensning fra oljeindustrien og skader på DNA hos fisk. De undersøkte skader fra kjemikaliene fra både produksjonsvann, oljeforurenset sediment og tunge tjærestoffer (PAH) og fant at alle tre gav slike skader.

I laboratorieforsøket fant man at et måltid var nok til å gi DNA-skader på leveren, og skadene oppstår fordi fisken ikke klarer å kvitte seg med stoffene, og disse binder seg til fiskens DNA. Og skadene i leveren kan utvikle seg til kreft.

Skadene bruker lang tid på reparere seg, om de noengang gjør det. En av konsekvensene for fiskene er deformerte ryggvirvler.

“– I dag er den isfrie delen av Barentshavet viktig for fiskeriene med rike forekomster av lodde, torsk, hyse og sild. Dette er også viktige beiteområder for kvitnos og flere arter bardehval, sier Jan Helge Fosså, seniorforsker ved faggruppen for bentiske ressurser og prosesser ved Havforskningsinstituttet.”
BarentsWatch

Tre av seks faktorer som gjør at oljen nedbrytes langsommere er lave temperaturer, havis og få næringsstoffer.

Og regjeringen åpner for nye oljefelter i Barentshavet, det “grønne skiftet”, helt opp mot iskanten, 60% av dem ligger i det som Miljødirektoratet vurderer som særlig verdifulle og sårbare områder, til tross for at de risikerer store tap, tap kjent av oljedepartement og ministeren i 2013, som lett kunne holdes tilbake, da det ikke får konsekvenser å føre folk og Storting bak lyset.

Men kanskje de ikke bryr seg fordi de heller ha fisk i merder eller på land, målet er jo å firedoble produksjonen fram mot 2050.

depositphoto

Loading

Out of the frying pan …

Du har kanskje ikke hørt om hverken C8, også kalt PFOA (perfluorooctanoic acid), og PFOS (perfluorooctane sulfonate). Enda du sikker bruker det daglig og høyst sannsynlig har det i blodet. For det finnes i utallige produkter, blant annet i matvareemballasje, slippbelegg i kjeler og stekepanner, impregneringsmidler for tekstiler, brannslukningsskum, rengjøringsprodukter, kosmetikk, maling og lakk og enkelte typer skismurning. Og det finnes i bla. vann og innsjøer.

Grenseverdier overskrides og det lyves om det. DuPont er en av produsentene som benytter stoffene i sine produkter. De har vært klar over skadevirkningene, men de tar de lett på. Dokumentaren “The Devil We Know” avslører at DuPont i flere tiår har bedrevet cover-up ang hvordan de har forurenset både folk og miljø. Det samme gjorde 3M. Disse stoffene har vi blitt utsatt for siden 1945.

Flere studier melder om sammenheng mellom eksponering for PFOS og PFOA og risiko for sykdommer, som høyt kolestrolnivå hos voksne, høyt blodtrykk, nyre og leversykdommer, mulig link til artrose, økning i blodnivåene av leverenzymet alanin transferase (ALT), noe som indikerer belastning, lavere fødselsvekt og dårligere effekt av vaksiner hos barn osv.

Fluorstoffene er blant annet bygget opp av en kjede med karbon-atomer, og denne kan være lang eller kort. Både PFOA og PFAS har lange kjeder, og har lenge vært regnet som miljøgifter.

For å unngå å bruke disse stoffene, har produsentene begynt å bruke fluorstoffer med korte karbon-kjeder i stedet. De har mange av de samme vann-avvisende egenskapene som de andre fluorstoffene, men det har manglet dokumentasjon på hvilke effekter de har. Men nå har EU, med Miljødirektoratets hjelp, konkludert med at det kortkjedete fluorstoffet PFBS også skal regnes som miljøgift med svært alvorlige effekter på helse og miljø.

Norske myndigheter innførte i 2014 et nasjonalt forbud mot én gruppe fluorstoffer. Dette innebar at det ble forbudt å produsere, importere, eksportere og omsette tekstiler, gulvtepper og andre belagte forbrukerprodukter som inneholdt stoffet perfluoroktansyre (PFOA). Matemballasje ble unntatt fra forbudet, til tross for at det er dokumentert at fluorstoffene lekker over i maten fra emballasjen. Hvor mye effekt har et forbud egentlig da?

Depositphotos

Loading