17. desember kom det fra statsråd: – Vi har gjort en altfor dårlig jobb alle sammen i alle år, på tvers av partilinjer. Vi har visst om klimakrisen lenge, men vi har gjort for lite, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) til Vårt Land.
24. desember sier han til cnytt.no at Det grønne skiftet er først og fremst en mulighet og håper at 2022 blir et år hvor nasjonen samler seg om noen veldig tydelige klimamål og klarer å få bredere enighet om hvilke grep som må gjøres.
18. januar kan man lese i Dagsavisen:
Myndighetene vurderte søknader fra til sammen 31 selskaper høsten 2021. Av de 53 utvinningstillatelsene, er 28 i Nordsjøen, 20 i Norskehavet og 5 i Barentshavet. 17 av utvinningstillatelsene er tilleggsareal til eksisterende utvinningstillatelser.
– Videre leteaktivitet og nye funn er avgjørende når vi skal videreutvikle den norske petroleumsindustrien til det beste for hele landet, sier olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) i en pressemelding.
17. desember har Kjetil Aa. Solbakken, generalsekretær BirdLife Norge, Tor Egil Høgsås, leder BirdLife Vest-Agder, Truls Gulowsen, leder Naturvernforbundet, Peder Johan Pedersen, leder Naturvernforbundet i Agder et høyst leseverdig innlegg i Lister om galskapen i LREP-saken.
Farsunds ordfører Arnt Abrahamsen har ifølge et oppslag i Lister 30. desember 2021 bedt Agders nye statsforvalter Gina Elisabeth Lund om et møte. Hensikten er å få presset igjennom en storstilt industriutbygging i nasjonalt viktige kulturlandskap og våtmarkområder på Lista, slik at Lista Renewable Energy Park kan realiseres.
Vi har en flott og unik natur i kommunen, og mye av den er vernet. Lista er også et av landet viktigste områder for hekking og rasteplass for fugl. Om det blir ny industri på Hellemyra trengs det ny vei til tenkt utskipningshavn i Lundevågen da det ikke kan belastes Vanse sentrum med kontinuerlig tungtrafikk. Da er det kun vernede områder som er aktuelle.
Naturvernområder – Data fra Miljøverndepartementet
Åpner for mer aktivitet
Etter at strendene ble fredet i 1987 kjempet Norges Ornitologisk Forening (NOF) i 20 år fikk de gjennomslag for at brettsport defineres som en unødvendig og forstyrrende aktivitet for fuglelivet. Det har vært forbudt med brettseiling i tre av disse områdene på Lista, men nå kan det forandre seg.
I en ny forvaltningsplan for Listastrendene åpner Statsforvalteren opp for brettsport i deler av 3 av de fredede områdene, Fuglevika, Kviljoodden og Havika. Fra før et det lov med all form for vannsport i 87% av arealene. Forvaltingsplanene tillater også vannscooterkjøring og overlater til den enkelte å vurdere om det er forstyrrende for fuglelivet. NOF har klaget forholdene til Ramsarkonvensjonen.
“Den internasjonale våtmarkskonvensjonen, Ramsarkonvensjonen, ble grunnlagt i den iranske byen Ramsar i 1971. Norge var blant de første landene som ratifiserte konvensjonen i 1974. Målet er å bidra til bevaring og fornuftig bruk av våtmarker gjennom lokale, nasjonale og globale tiltak.” Det over 2.200 Ramsarområder globalt, 63 i Norge.
Ramsarområder – Data fra Miljøverndepartementet
Nok av rødlisting
Man kan spørre seg hvilken verdi disse vernet har, da man ser at det når det man verner mot blir et behov, er det vernet som taper. I planområdet til LRE er påvist minst 34 rødlistede fuglearter, hvorav minst 13 hekker i området, i følge NOF. Hellemyra selv er rødlistet. Arter som sliter er bl.a. vipe og hettemåke, dvergsvane, brilleand, lirype, stork, skjestork, svarthavsmåke, sabinemåke, kaspimåke, haukugle, hærfugl, tartarsanger, fuglekongesanger, brunsanger, rødtoppfuglekonge og rødhalevarsler. For noen er dette totalt irrelevant.
Våtmarkene er også hjem for edderkopper, midd, sommerfugler, krepsdyr, øyenstikkere og andre arter. Hellemyra er en atlantisk høymyr, og artsbanken for rødlistede naturtyper gir atlantisk høymyr kriterium C1 rødlistekategori EN (Sterkt truet EN )
Karbonlagre
Myrene er også svært viktige for å fange inn og lagre karbon. Fordi det er høgere produksjon av plantemateriale i låglandet er låglandsmyrene de viktigste i så måte, og kystmyr kan ha tjukke torvlag. På grunn av inngrep (drenering, torvtekt m.m.) er det i Norge for tiden mer nedbrytning av torv på drenert myr enn oppbygging av torv på intakt myr, og netto utslipp er om lag 2 millioner tonn CO2 per år, eller 3-4 % av det menneskeskapte utslippet av klimagasser. Veileder for kartlegging, (Klöve et al. 2009).
Torvmose kan holde på vann ti ganger deres egen vekt. I myrene er det lite oksygen og dermed mindre nedbryting, planter blir bare halvfordøyd så mye av karbonet slipper ikke ut. Det er den naturtypen på land som kan lagre mest karbon, et estimat er at at det er ca en milliard tonn lagret i norske myrer, tilsvarende alle norske klimautslipp i 20 år. Andre mener det er mye mer. Når vi roter i myrene, slippes mye CO2 ut i atmosfæren.
En rakst forsvinnende naturtype
I følge FN er over 85% av verdens våtmarker tapt og vi mister denne naturtype tre ganger raskere enn skog. Myrer dreneres for jordbruk, skogbruk, og torvuttak. Vi bygger infrastruktur, industri, hytter og dammer. Gjennom den Ramsavernede vårtmarka Åkersvika går det nå en firefelts motorvei. Hvor mye er Ramsavernet for Nesheimvassdraget verd?
Myrene er også buffere i storflom da de suger til seg mye vann, og slipper det ut litt av gangen. En viktig egenskap når vi går mot et villere og våtere klima. Og denne trege gjennomstrømningen renser vannet for forurensning fra landbruk og skogbruk.
NVE har utarbeidet aktsomhetskart for flom som dekker hele landet. Dette er utarbeidet gjennom en forenklet GIS-analyse og angir områder som kan være flomutsatte og hvor reell flomfare må utredes før utbygging. For Lista er bildet slik:
Data fra Miljøverndepartementet
Er det virkelig en god ide å bygge storindustri med tilhørende infrastruktur her?
Kilde: Lene Liebe Delsett, Brennmaneteffekten
Alle våre vernede områder:
Einarsnes plante- og fugefredningsområde Fuglevika fuglefredningsområde Hanangervann og Kråkenesvann landskapsvernområde Havikafuglefredningsområde Havnehagen landskapsvernområde Jakobsholmen, Lilleholmen og Rundholmen naturreservat Kviljo plante- og fuglefredningsområde Listastrendene landskapsvernområde Listeid naturreservat Lundevågen fuglefredningsområde Nesheimvannet naturreservat Nordhasselvika fuglefredningsområde Prestvannet fuglefredningsområde Rauna naturreservat Røyrtjønn naturreservat Sellegrod naturreservat Skydskjær naturreservat Slevdalsvannet naturreservat Stave plantefredningsområde Steinodden plante- og fuglefredningsområde Straumen naturreservat Terneholmen naturreservat Ulgjelsvann naturreservat Vassenden naturreservat
Det kommer stadig nye tegn på klimaforandringer. Det siste er lyn i arktiske strøk. I verdens nordligste strøk var det 7278 registrete lynnedslag i 2021, nesten dobbelt så mange som i de ni foregående årene tilsammen, melder The Guardian. De refererer fra en studie fra det finske firmaet Vaisala’s årlige lyn-raport. Arktisk luft har holdt for lav temperatur til å skape lyn av betydning, noe som holder på å forandre seg, etter at tallet i 10 år har hold seg jevnt.
Bilde av Presentsquare fra Pexels
Det er tre ting som skaper tordenvær, fuktighet, ustabilitet og oppdrift. Når havis forsvinner, fordamper det mer vann som gjør luften fuktigere. Høyere temperatur og atmosfæriske forstyrrelser skaper gunstige forhold for lyn. Overvåking av lyn i arktiske strøk er derfor en god indikator på hvordan atmosfæren reagerer på forandringer i klimaet.
Da atmosfæren er et system som reagerer på økt energi vil forandringer i arktiske strøk forårsake mer ekstremvær på resten av kloden. Mange av brannene i 2021 ble startet av lynnedslag. Det er pr idag ikke mer enn 15% av branner som skyldes lyn, men disse brenner mer areal en de menneskeskapte.
I USA ble det registrert mer enn 194 mill lynnedslag, en økning på 24 mill fra det foregående året. En studie fra 2014 anslår en økning på 12% pr grad celsius oppvarming. Noe som vil øke forekomsten av skogbranner. Som igjen øker CO2-utslippene. I 2020 slapp branner i Australia ut rundt 830 millioner tonn, langs polarsirkelen sto skog i brann i 2021 og slapp ut 66 millioner tonn co2 fra juni til august.
Her har vi nok en spiral, nok et et selvforsterkende forhold, som permafrosten og palsmyrene i Norge:
“På den nordlige halvkule består omkring 25 % – 23 000 000 km² av landområdene av permafrost. På den sørlige halvkule er det derimot kun 174 000 km². Vi finnes også permafrost på større fjell i hele verden, som for eksempel Mount Kenya, Kilimanjaro, Ruwenzori og på høyslettene i Tibet. Videre er mesteparten av det nordlige Alaska, Sibir og Canada dekket av permafrost.” –Wikipedia
Det satses stort på de “grønne” skiftet. Og en viktig del av dette skifte er batteriproduksjon. Transportplanen nevner ikke utfordringene med produksjonen med et eneste ord. Klimaplanen har følgende, i en egen faktaboks, problemet diskuteres ikke i teksten:
Batteridirektivet legg føringar for å utvikle ein batteriindustri i Europa fram mot 2030. For-slaget omfattar mellom anna tiltak for å auke innsamlinga og materialattvinninga av batteri og bevare verdifulle materiale, krav til informasjon og rettleiing til forbrukarar og krav til berekraft for batteri. Reguleringar for produksjon og krav knytte til innkjøp av batteri er heilt nødvendige for å få bukt med problema knytte til ei rasktveksande og umoden næring. Særleg har gruvedrift knytt til utvinning av råvarer til batteriproduk-sjon, mellom anna kobolt, fått mykje merksemd for dårlege arbeidsforhold og store miljøskadar.
Lekkasjer vanlig
UN Environment, GRID-Arendal utgav i 2017 studien “Mine Tailings Storage: Safety Is No Accident“. De mener at til tross for mange fremskritt i gruveteknologi forekommer det lekkasje fra deponier, og mellom 2014 og 2017 forekom det sju lekkasjer store nok til å komme i nyhetsbildet. Ikke alle kostet liv, men alle forårsaket store miljøødeleggelser.
Antall lekkasjer generelt har gått ned, mens for de alvorlige øker antallet. Ved Mont Polley og Samarco i 2014 og 2015 slapp det begge plasser ut etter lekkasje mer enn 25 millioner kubikkmeter slam i miljøet, noe som er nok til å fylle 20 000 olympiske svømmebasseng.
Det finnes ingen pålitelig oversikt over gruvedeponi globalt. Det regnes rundt 3 500, men forfatterne av rapporten mener dette tallet er underdrevet, og de mener det kan være rund 30 000 industrigruver. Volumet av lagret slam er også ukjent. Illustrasjons-bildet vise forurenset gruvevann fra kobbergruvedrift.
Regulereringer er nødvendig, det er alt de sier om problemet i stortingsmeldingen. Gruvene drives i Australia, Kina, Brasil, Tibet osv. Skal vi regulere fra Norge?
Mangelfull gjenvinning
I Noreg er det krav til at batteri blir attvunne, i tråd med krav til produsentansvar, og det er konkrete planar for å auke kapasitet for attvinning av batteri i Noreg.
J. B. Straubel, en av Tesla’s grunnleggere og var frem til 2019 en CO i Tesla. Han forteller i magasinet Wired at det er hovedsaklig to måter å deaktivere litihum-ion batterier. Den vanligste kalles pyrometallurgi og innebærer at man brenner batteriene for å fjerne uønsket organisk materiale og plast. Metoden gir bare en fraksjon av de opprinnelige materialer, gjerne bare kobber, nikkel og kobolt.
En vanlig pyrometode kalt smelting bruker en ovn fyrt med fossilt brennstoff og mister mye aluminium og litium i prosessen. Men den er enkel og fabrikker som tidligere bruktes til å prosessere materialer for gruvedrift kan håndtere denne formen for gjenvinning.
Den andre metoden kalles hydrometallurgi. En form er å senke litium-ion celler i sterk syre, og denne kan også gjenvinne litium. Men metoden er ikke særlig effektiv, man må først fjerne all plast, noe som kompliserer og fordyrer prosessen. Og en av grunnene til at batteriene side de kom på 90-tallet stort sett har blitt kastet. De var billigere å skaffe nye materialer.
Batteriene produseres uten tanke på resirkulering, noe som gjør det vanskeligere å åpne dem, individuelle celler er kompliserte system med mange kjemiske blandinger i små volum. Da er det vanskelig å ekstrahere materialer uten sterk syre eller varme. Å la design bestemmes for lette resirkulering på bekostning av effekt vil ikke godtas av bransjen.
“The best way to attack that isn’t obvious, and to be honest, there hasn’t been a lot of really good work in that area,” i følge Linda Gaines, the ReCell Center chief scientist and a transportation systems analyst ved Argonne National Laboratory, i samme artikkel. “We need to answer all the questions about what this is going to look like when it’s scaled up.”
Og brann på disse anleggene er vanlig. Det ble meldt om minst 250 branner på resirkuleringsanlegg i UK frem til mars 2020, mer enn en tredjedel av alle rapporterte branner.
Med andre ord, det har ikke skjedd så mye på området og hun mener vi må ha svar på alle spørsmålene rundt utfordringene før vi oppskalerer elektrifiseringen, men for regjeringen og kommunestyrer er dette utslippfritt, grønt og bærekraftig.
Minkende ressurser
Det har også vært røster som varsler om kommende knapphet på litium. Dr Thea Riofrancos ved Providence College in Rhode Island snakker om et race etter den hvite oljen som ødelegger miljøet hvor det enn utvinnes:
There’s a fundamental question behind all this about the model of consumption and production that we now have, which is simply not sustainable,” said Riofrancos. “Everyone having an electric vehicle means an enormous amount of mining, refining and all the polluting activities that come with it.
Hun sier at dagens modell er ikke bærekraftig, enhver elektrisk bil betyr en stor mengde gruvevirksomhet og annen forurensning. Regjeringen er i gang med å lage en nasjonal handlingsplan for bærekraftarbeidet. Da håper jeg de gjør greie for hvordan de vil få dette til, med hvor mye strøm som må produseres, hvilke metoder skal brukes, hvor areal vi må ofre og konsekvensene av dette, løsninger for gruvedrift mm. For det sies det ikke noe om.
Bio-drivstoff, en blindvei.
I 2020 blei det innført eit omsetningskrav er på 0,5 prosent avansert biodrivstoff av totalt omsett mengd drivstoff til luftfart kvart år. Noreg var det første landet i verda som implementerte eit omsetningskrav for biojetdrivstoff til luftfart.
Men, som de selv skriver:
Når råstoff til biodrivstoff kjem frå berekraftig skog- eller jordbruksproduksjon, er det å bruke biodrivstoff eit godt klimatiltak. Men det er utfordringar knytt til råstoff som bidreg til avskoging. Det ein først og fremst uroar seg for, er utslepp frå indirekte arealbruksendringar som konsekvens av at produksjonen av råstoff til biodrivstoff fortrengjer matproduksjonen. Dette kan i sin tur føre til rydding av til dømes regnskog for å erstatte den tapte matproduksjonen.
Regnskogene er allerede under press, dette vil neppe føre til at de minker. Uansett hva man øker, har det konsekvenser på andre områder. Men ambisjonene er det ikke noe i veien med “Klimapolitikken skal spele på lag med mål som å utrydde fattigdom og ta vare på naturen.”
For meg ser dette ut som gambling på at gode nok løsninger vil dukke opp underveis og snart, enda signalene som kommer fra bransjer involvert i det grønne skiftet sier noe annet. Så Henry Adams utsagn i overskriften virker å være på sin plass.
Miljødirektoratet har godkjent forvaltningsplanen for Listastrendene landskapsvernområde med tilhørende plante-og fuglefredningsområder. Noe som skremmer våre politikere. Som mener Farsund er “best på natur”.
“Forvaltningsplaner for verneområder skal være et praktisk hjelpemiddel til å opprettholde og fremme formålet med vernet. Planene skal klargjøre hvordan en skal håndtere aktiviteter og tiltak i områdene, gi «kjøreregler» for bruk og vern, samt veilede til skjøtsel og tilrettelegging som bidrar til å ta vare på verneverdiene i områdene.”
Det er ganske mange fuglehabitat som er forringet eller borte, landskapet er totalt forandret. Det lille som er igjen bør få stå i fred, dette er et viktig fugletrekk, å forstyrre og ødelegge dette kan få store konsekvenser.
Statsforvalteren i Agder kom i desember med ny innsigelse til reguleringsplanen til Lista Renewable Energy Park.
“Planforslaget medfører negative konsekvenser for flere nasjonale interesser, så som landbruk, naturmangfold og klima, og innebærer følgelig en større negativ belastning på området samlet sett.”
