For spesielt interesserte

Eldste hulemaleri til nå funnet

Det eldste hulemaleriet hittil var av en gris i Sulawesi i Indonesia, datert til minst 43 900 år gammelt, i Maros-Pangkep, South Sulawesi. Science Advances melder om at det er funnet et eldre i nærheten, i Leang Tedongnge. Den viste seg etter uranium-datering til å være minst 45 500 år gammelt. De fant også et annet som var minst 32 000 år gammelt i Leang Balangajia.

Sulawesi er den største øya i en øygruppen Wallacea og har et areal på rundt 174 000 km2. Øygruppen huser mange arter som er unike for området, og har høy biodiversitet, som hele Indonesia. 20 000 km2 av Waaceas areal på 347 000 km2 er vernet, og er hjem flere utrydningstruede arter.

Øya har vært hjem til mennesker ganske lenge. Arkeologiske funn fra Talepu viser at det har vært arkaiske mennesker (alle i homoslekten som ikke er sapiens) her for 118 000 til 194 000 år siden. De har ikke identifisert hvilken homo-art som bodde her da. Men funn tyder på at de utryddet megafaunaen på øya.

De er usikkert når det moderne mennesket kom, anslagene går fra 50 000 til 69 000 år siden, etter når det var sapiens bl.a i Australia da de måtte gjennom området på veien, men de eldste bevisene er hulemaleriene. Moderne tiders folketall var i 2019 19.573 800.

Pga øyas topografi levde stammer relativt avskilt og det oppstod 8 språkfamilier med sine variasjoner. Det var både krig og utveksling av varer og ektefeller mellom stammene. I følge Den tredje sjimpansen av Jared Diamond kunne de gjenlevende stammefolkene på Ny Guinea, der forholdene er liknende, flere av nabostemmenes språk, så jeg vil tro det også gjelder på Sulawesi. Og også i tidligere tider.

Pig 1 er den eldste fra Leang Tedongnge. ScienceAdvances
Fra Leang Balangajia, der de fant den andre, fra minst 32 000 år siden. ScienceAdvances

Altamira

I hulen Altamira i Nord-Spania finnes det spektakulære malerier av okser og andre dyr.

Tegningene fra taket av Altamira-hulen i Santillana Del Mar, Cantabria, Spania
Fra Altamira

Hulen ble stengt av ras for rund 13 000 år siden, og ble vernet fra vann, dyr og mennesker, som i Chauvet og Lascaux, og er derfor relativt godt bevart. Maleriene stammer fra eldre stenalder, Paleolitikum og fra så og si hele perioden, helt tilbake til for 35 000 år siden. I nærheten av Altamira finnes det 17 andre huler med malerier. Hulene er stengt for besøkende da pust og svette fra mennesker førte til sopp som ødela maleriene.

Fargene de brukte forandret seg over tid, de første var av en blanding av manganese dioxide-holdig jord, etterhvert rød oker, som urfolk på flere kontinenter brukte. Her blandet de den med fett og eggehvite for å variere fargen, de var såpass avanserte at de kunne skape inntrykk av intensitet og skygge ved å variere fargene.

Det finnes huler med malerier på de fleste kontinenter, Heritage Daily har en liste over mange av de flotteste, og i noen kan man «gå inn i» med Google Maps.

«Se på himmelens fugler»

I flere år nå har forskere i flere land sett på himmelens fugler med nye øyne. For mange av dem har mye mer å fare med enn det tidligere ble antatt.

Som Alex. En jako, eller jakopapegøye, grå afrikansk jakopapegøye eller gråpapegøye osv, som er en middels stor afrikansk papegøyeart i parakittfamilien.

Alex kunne telle og regne til 8. Han kunne lære og navngi oralt dusinvis av forskjellige objekter og konsept som farge, størrelse og antall. Og forstod begrepet «null».

Alex’s trener, Dr. Pepperberg lærte ham rundt 150 ord, som han kunne putte i kategorier. Han kunne gjenkjenne visse materialer med berøring og navngi dem.

I september 2007, Alex sa til Pepperberg: “You be good. I love you. See you tomorrow.” Neste dag var han død.

Grunnen til at papegøyer er så gode til å forme ord fra menneskelige språk er at de kan bevege tungen frem og tilbake under tale.

Snowball, en Gultoppet kakadue kan danse. Å forske på den kan lære oss mer om rytme-persepsjon, som igjen kan være nyttig i behandling av nevrodegenerative sykdommer (Alvorlig fremadskridende sykdommer som rammer sentralnervesystemet). Musikk har vist seg å kunne hjelpe pasienter med Parkinsons å holde rytme under gange. Det kan også hjelpe oss å forstå rytmesans og forbindelsen med musikk da dyr ikke holder seg med egen musikk. Og hvorfor har vi rytmesans, hvilke evolusjonære fortrinn kan den gi?

Nøtteskriken kan planlegge hva de vil ha til frokost neste morgen, hvor mye og hvor de skal få tak i den, hvorpå de lagrer den rette mengden.

En Clark’s Nutcracker, medlem av kråkefamilien, kan huske tusenvis av hjemmepasser der den gjemmer nøtter.

Skjæra kjenner seg selv igjen i speil.

Men den fuglen som imponerer mest, foreløbig, er kråka. Ny forskning viser at kråka besitter sensorisk bevissthet, dvs evne til å oppleve verden rundt dem og dem selv, både i øyeblikket og over tid. Tidligere ble det trodd at bare primater kunne dette, siden bevissthet ble knyttet til cerebral cortex. Fuglenes hjerne har en annerledes struktur, den er glattere, og ansett som lite kompleks.

Ved hjelp av elektroder operert inn i fuglens hjerne ble hjerneaktiviteten registrert, og den var kompleks nok. Man finner mange likheter med pattedyr-hjerner. Det spekuleres om kognitive evner utviklet seg parallelt og uavhengig, såkalt konvergent evolusjon, eller om fugler og pattedyr er nærmere i slekt enn først antatt.

Den siste felles formor til mennesker og kråker levde for 320 mill år siden, så spørsmålet er interessant, er det det lineær arv, er bevissthet minst 320 million år gammel, og spredt, eller, når bevissthet har utviklet seg to ganger, som vi vet om, hvor mange andre ganger kan det ha skjedd?

Ravnen, som er en del av kråkefamilien, kan kjenne igjen andre ravner etter tre år, kjenner igjen mennesker, har et relativt stort vokabular, og de har unike kall på hverandre. Etter slåsskamp vil de ofte prøve å forsones, og tilskuere vil trøste taperen, noe som indikerer empati. De er lekne, og har blitt observert når de aker, flyr akrobatisk og lekt sisten med ulver.

Kråka og ravnen kan forstå årsak og virkning, forstå hvordan heve gjenstander flytende i vann, bære nag, og gi dette naget til andre, har ritualer for sine døde, løse oppgaver med flere steg, både lage og bruke, onn enkle, verktøy, fryser ut egoistiske kråker, utøve selvkontroll, planlegge, gjenkjenne menneskefjes og huske dem i flere år, bruker tegn som «å peke», noe som før bare var observert hos primater. Og de er lekne.

Å kalle dyr for biomasse gir ingen mening, annet enn for å degradere dem i våre øyne så de kan bli behandlet som masse uten vår protest. Så de kan utnyttes i matproduksjon, og fortrenges og utryddes om de ikke har direkte kortsiktig økonomisk verdi for oss. Forskere over hele verden er i ferd med å oppdage hva som «bor» i dyr, av kognitive evner og følelser, som vi ikke har vært smarte nok til å skjønne, før nå. Spørsmålet er om det allerede er for sent.

depositphoto

Gikk neandertalerne i hi?

Forskere finner stadig ut mer om våre søskenbarn, dvs andre menneskearter som nå dessverre er utryddet. Foreløbig regnes det at det fantes 7-12 forskjellige, medregnet forfedre og sidegrener, men antall menneskearter er enda ikke avklart. Alle menneskearter (inkludert det moderne mennesket, heidelbergmennesket og neandertalermennesket med flere) og deres umiddelbare forfedre (som Australopithecus, Paranthropus og Ardipithecus) kalles i et samlebegrep for homininer.

Forskere regner med av neandertalerne og vår linje delte seg for 700 000 år siden og funn tyder på at de dro til Europa for 400 000 – 500 000 år siden, lenge før oss, som dateres nå til rund 100 000 år siden. Etter at vi møtte dem, skjedde det sporadisk forplanting så unntatt mennesker sør for Sahara har vi rund 2% neandertaler-gener. De trodde lenge at afrikanerne var fri for genene, muligens pga manglende prioritering på hvem det forskes på, men det er funnet spor i afrikanere også, med et snitt på 0,3, dvs betydelig lavere enn hos oss. Så det forekom migrasjon tilbake til Afrika også. Rundt 40% av neandertalerens genom videre i oss europeere.

Disse genene har både positive og negative effekter for oss, en studie viser at de gjør kvinner mer fruktbare, mens i følge forsker og lege Trine Folseraas ved Oslo universitetssykehus kan de gjøre oss mer mottakelig for koronaviruset.

Disse genene er ujevnt fordelt i det menneskelige gnome, og i forhold til gen knyttet til hud og hår er de sterkt representert. Mellom folkegrupper kan skilnadene være betydelige, europeere har tre ganger så mye arvestoff i seg enn asiater. Neandertalerne døde ut for rund 30 000 år siden, og muligens bidro vi til det. Det er enda ikke konsensus om årsaken, og det kan ha vært flere.

I en utgraving i en hule kalt Sima de los Huesos i Spania har de funne benfossiler fra neandertalere som viser ujevn vekstrate, samme type som dyr som overvintrer i dvale, som bjørn. I motsetning til urfolk i arktiske strøk som har fettrik kost som fisk og reinsdyr, kan dette ha vært en måte de overlevde de harde vintrene under istid.

Selv om dette bare er en studie, og men kan ikke si noe sikkert, er den interessant. Neandertalerne har vist seg mer avansert enn vi først trodde på flere områder siden Marcellin Boule rekonstruerte et ikke helt korrekt skjelett i 1909. I følge Rebecca Wragg Sykes hadde de avanserte verktøy, bygde leirplasser og lagde kunst. Funn i Irak tyder på at de hadde sermoniell begravelser.

I sin bok Who We Are and How We Got Here mener David Reich fra Harvard University at de var ganske like oss med språk, kultur og sofistikert oppførsel, noe som gir mening siden vi var i stand til å få fruktbart avkom sammen. Men historien om både oss og alle våre søskenbarn er ikke komplett, og det blir spennende å følge forskningen på området fremover.