Elektrifisering – kongens nye klær

Det er helt klart at vi må gjøre noe med våre CO2 utslipp. Men, det er bakstreversk å «løse» et stort problem med å øke et annet stor problem. Nå fremstilles det både fra politisk hold og fra næringslivet at elektrifisering er løsningen, og at den er grønn så det holder. Og så gjør de akkurat det samme som oljeselskapene, de nedtoner og ignorerer de negative konsekvensene, for å få igjennom politiske vedtak og industriutbygging. Det Grønne Skiftet er ikke noe annet en kongens nye klær.

Allerede et problem

For knyttet til batteriproduksjon er store miljømessige problemer, og det er før det stor skiftet er i gang. Og det blir stort, bare å elektrifisere den norske transportsektoren vil kreve mye energi, gi store utslipp og bruke uendelige mengder med vann, i konkurranse med matproduksjon, og da oftest små bønder. Fra før har vårt bruk av grunnvann ført til at land synker.

Ett batteri til en Tesla model 3 vil under produksjon slippe ut mer enn 8 tonn CO2, tilsvarende det en husholdning bruker på et år, i følge European Environmental Bureau EEB. Da kan man tenke på hvor mye utslipp produksjon av batterier til lastebiler, semi-trailere, store skip og ferjer vil ha av utslipp. Og NHO jubler over utsikten til flere store utbygninger av batterifabrikker og vindmølleindustriområder i Norge.

Men det er lite jubel å spore der gruveselskapene opererer:

Oak Flat er et område rundt 40 miles øst for Phoenix i Tonto National Forest, og området er føderalt vernet og registret i National Register of Historic Places. Området er også hellig for Apachene og andre stammer. Likevel har de føderale myndighetene har siden 2002 prøvd å selge til gruveselskaper, mot indianernes vilje. Området er flittig brukt av indianere, turgåere, fugetittere, klatrere og jegere.

I 2014 fikk den republikanske senatoren John McCain og Jeff Flake (en tidligere gruvelobbyist) igjennom en lov i siste minutt uten offentlig debatt eller innspill, som overførte det offentlige eierskapet til et privat selskap, Resolution Copper Mining (RCM).

Selskapet eies av by Rio Tinto Group (55%). Broken Hill Proprietary Company (BHP A), utvikler prosjektet, og står for 1% av alle klimagassutslipp alene. Grønt?

Rio Tinto Group er et multinasjonalt gruveselskap, grunnlagt i 1873. I 2008 besluttet Finansdepartementet å utelukke selskapet fra Statens pensjonsfond utland etter at Etikkrådet konkluderte med at «Rio Tinto gjennom sin deltagelse i Grasberggruven i Indonesia er direkte delaktig i de alvorlige miljøskadene som gruvedriften forårsaker. Det har også vært to ulykker, og dødstall ble dekket over. I følge Forbes var de verd 75.5 mld i mai 2020.

Som konsekvens mister deres chief executive Jean-Sébastien Jacques sin bonus, men for slike formuende menn er det småpenger, og kan nesten ikke regnes som konsekvens, de skulle blitt sparket uten fallskjerm og stilt økonomisk ansvarlig for ødeleggelsene de har forårsaket. Men slik er virkeligheten dessverre ei.

Store miljøskader ved gruver

Listen over konsekvenser med gruvedrift er lang, som erosjon, synkehull, tap av arter, forurensning av grunnen, grunnvann, overflatevann og nedlagte gruver lekker.

Alaskans for Responsible Mining melder bl.a. om:

Mer enn 40% av vestens elver er forurenset av avrenning fra gruvedrift.
Gruvedrift har forurenset drikkevann i Questa, New Mexico, and San Luis, Colorado og andre byer. Hundrevis av trekkfuger ble forgiftet.
78 tidligere gruveområder er så giftige at U.S. Environmental Protection Agency (EPA) har erklært dem som federal Superfund sites, områder det er tid-krevende og ressurskrevende å rense.

Flere eksempler på steder med batterirelatert forurensning:
Minyak Lhagang, Tibet
Salar de Atacama, Chile
Ok Tedi River, Papua New Guinea
Rio Doce, Brasil. Her lekker forurenset vann ut i Atlanteren
Silver Valley, Idaho, USA
Picher, Oklahoma, USA
Og listen fortsetter.

I Kina har forurensningen spredd seg:

Rare earth mining and processing is a polluting and toxic process impacting China’s water resources and arable land. It is really only economically viable because environmental costs are not taken into account. Naturally the black market hasn’t helped. China has been producing the lion’s share of rare earths since the mid-1990s. Not surprisingly pollution has spread all over the country’s major rare earth mining and processing cities. The question is, can we build a sustainable clean, green and smart future on the back of pollution and a black market? We take a close look at these issues in this report.
China Water Risk

Dagens produksjon av batterier strider i mot EU’s Batteries Directive fra 2006 som sier at alle batterier på markedet skal oppfylle strenge krav til bærekraftighet, men denne ble vedtatt lenge før lithium-ion boomen, og viser at når lover strider mot industrielle behov, blir industrien prioritert.

Det mangler heller ikke på advarsler fra faglig hold, som FN. Dokumentasjoner av batteriproduksjonen skitne konsekvenser er mange, man må velge å overse dem.

Med miljøvernere som garantister

Som Morrow Batteries AS. De har til om med fått «klima-alebi» med Bellona på laget.

– Fem års blodslit har gjort denne teknologien investerbar. Vi har utviklet patenter, samlet kompetanse og hentet kapital. Dette har dannet grunnlag for et potensielt nytt industrieventyr med enormt verdiskapings-, sysselsettings- og eksportpotensial, sier Frederic Hauge, stifter av Bellona.»

Man hører at han har overtatt næringslivets perspektiv.

– Batteriproduksjon vil i løpet av kort tid vokse til å bli en ny global storindustri. Norge har et dobbelt konkurransefortrinn fordi vi allerede har prosessindustri i verdensklasse og fordi vi har tilgang til ren energi og sterke forskningsmiljøer. Dette gir mening både som investering og som bidrag til utvikling av klimavennlig teknologi, sier investor Bjørn Rune Gjelsten.

Potensialet for å etablere flere batterifabrikker er enormt. Utfordringen er at dagens batteriproduksjon er langt fra bærekraftig. Ikke bare på grunn av mineralbruken. I dag produseres en stor del av alle elbilbatterier som benyttes ved europeiske bilfabrikker i Kina, Japan og Korea. Og de fleste elbilbatterier produseres på sterkt forurensende kullkraft.

-Vi skal igjennom en elektrifisering av viktige funksjoner i samfunnet. Bærekraftig batteriproduksjon vil bli et stort konkurransefortrinn i den omstillingen, sier Bjørn Rune Gjelsten.
– Hele batteriverdikjeden er relevant i Norge. Vi trenger en nasjonal, handlingsorientert batteristrategi, som gjør det mulig med en stor satsing raskt, sier Ole Erik Almlid.

Som man ser skal dette gjennomføres fort og farlig, uten debatt av betydning, og det før man har de teknologiske løsningene de rettferdiggjør dette med, når man med et halvt øye kan se at dette ikke er i nærheten av å være hverken forurensningsfritt eller utslippsfritt. De ikke bare selger bjørnen før den er skutt, men før de vet om den er i den skogen de jakter.

Hvordan våger de å kalle dette grønt!!!

depositphotos

Loading