“Grønn” bygge-boom

For å gjennomføre det “grønne” skiftet kreves det store utbygginger. Og det må skje fort, 2030 er ikke så langt unna. Tesla er en av dem som bygger fabrikker flere plasser rundt i verden. Og de kan bygge meget raskt. I Berlin har det kommet protester mot giga-fabrikken som er under utbygging der, slik at de ikke har fått endelig tillatelse. Men de kan bygge likevel, på eget ansvar. En praksis som visstnok er vanlig i Tyskland.

Tesla Gigafactory Europe
Skogen Grunheide, før byggingen av gigafabrikken

De satser på at de kommer så langt med utsettelser at det ikke har noe poeng å avslutte, og så er det jo alle arbeidsplassene, noe som får meg til å tro at utsettelsene er bare en måte for styresmaktene å omgå protester og naturhensyn.

Enorme anlegg

Under kan man se dimensjonene på disse fabrikkene, og hvor mye aktivitet som må til for å få dem opp.

Det går med store mengder betong. Den globale sementproduksjonen står for rundt 7 – 8 prosent av alle klimagassutslippene. I Norge står bygninger for en stor del av utslipp, hvis vi regner med materialene, rund 15 – 16 % av det samlede utslipp. Importerte byggevarer utgjør hele 44 prosent. Klimafotavtrykket fra materialer regnes ikke med i nasjonal statistikk over utslipp fra byggsektoren. Beleilig når klimaregnskapene føres for prosjekter som krever stor utbygging.

Kapasiteten i produksjonen vil øke frem mot 2025, med det konsernsjef i Freyr, Tom Einar Jensen beskriver som en industriell storskala battericelleproduksjon i Norge. Freyr er en batteriprodusent som nettopp ble notert på New York børs og skaffet seg 7,3 milliarder til investeringer.

Tre av fire scenarier fra FNs klimapanel (2018) viser at vi er avhengig av karbonfangst og lagring (CCS) hvis vi skal nå klimamålene. Norge har de to eneste fullskala CCS-anleggene for produksjon av sement i Europa, og det arbeides med å tilpasse og installere CCS-anlegg på sementfabrikken på Brevik utenfor Porsgrunn. Men langtfra nok til forsyne den planlaget utviklingen av fabrikker og infrastruktur.

Solpanel krever også mye plass

Solpanel er også arealkrevende. Det fremstilles også som om ørkener er døde områder som ikke vil påvirkes om store områder brukes, men det finnes liv der, og dette er sårbart og bruker lang tid på å komme seg etter forstyrrelser og negativ påvirkning.

Solpanel legges også på vann. De 20 første anleggene var i drift i 2014, i 2018 var antallet opp i 1097, med en årlig vekst på 512, noe som gav en effekt på 1.1 GW. Dette til tross for at det er gjort lite undersøkelser om påvirkningen på miljøet. Man vil minske fordampning og algevekst, men man vet ellers ikke hva som blir konsekvensene for mikroklimaet med å stenge for solstråler og la objekter flyte over store areal over tid. Og så kommer anleggsperioden med mye aktivitet.

Realistisk?

Med tanke på hvor mye utbygging som skal gjennomføres kjapt er det utopisk å tro at dette er på plass tidsnok til å dempe all utslipp gjennomføringen av omstillingen vil forårsake. Og så det er stadig flere som stiller spørsmålstegn om skiftet er gjennomførbart, om det vil gi et lavutslippssamfunn, om det er bærekraftig, er belastningene og fordelene rettferdig fordelt, om det går fort nok, og, ikke minst, er dette nok til å få oss gjennom krisen så vi kan fortsette vårt enorme forbruk? Og er det i seg selv et realistisk mål?

Flere eksempler

Budskapet at dette er rent, grønt og fornybart gjentas og gjentas, uten at utfordringene i verdikjeden nevnes.

Solpark i Dubai
I Southwest Florida.

Loading