Jeg blir stadig mer forundret over hvordan politikk utøves i Farsund. Kommunen mottar et brev der man ønsker å “lodde stemningen” før man ev sendte en søknad om langtidsleie av plass for lekteren Over i Farsund’s indre havn.
Langtidsleie godkjent
Dette ble behandlet som en formell søknad i havnestyret, og vedtatt mot rådmannes innstilling. Bare Høyres Edmund Stave mente at man ikke behandlet dokument som ikke var søknader som om de skulle være det. Men hans gjentakelser ble ikke hørt. Ordfører Abrahamsen og hans parti så det anderledes og gikk inn for langtidsleie. Og så fikk Nina Langøy og Torvets Kolonial sikret seg fast lekterplass i noen år frem over. Bare ved å vurdere å søke.
Debatt på e-post
Debatten om fiskemottaket om de aktuelle aktørene der det er kontrovers rundt utleie til Lista Aqua og Lista Sjømat tar ordføreren på forhånd på e-post. Stave sa at han ville sterkt fraråde en slik praksis, og jeg må si meg hjertens enig. Dette fremstår som en av ordførerens hersketeknikker, og det virker som om det bare er Stave som vokter demokratiet i havnestyret. Eller, han prøver, men tale for døve ører.
Både ordfører og varaordfører er inhabile i saken, noe varaordføreren etter sigende ikke visste før hans søsters samboer troppet opp på vegne av Lista Aqua. For et rør …
Det planlegges stor industriutbygging på våtmarken Hellemyra på Lista i Agder. I den forbindelse må det bygges ny vei utenom tettstedet Vanse til havnen i Lundevågen. Det eneste alternativet til trasse går gjennom fredningsområdene i Lista’s våtmarkssystemNesheimvassdraget, som består av Prestvann, Nesheimvann, Hanangervann, Kråkenesvann og Røyrtjønn. Listastrendene som ligger i nærheten er foreslått som nasjonalpark.
Tvers igjennom naturreservat
Nesheimvannet naturreservat ligger midt i den tenkte traseen, og vil bli direkte berørt. Noe som vil påvirke hele våtmarkssystemet. Og det er ikke småtteri som stipuleres:
Etter innhenting av tilgjengelig data, har Sweco forsøkt å estimere bilturproduksjonen som et fremtidig utbygd Lista Renewable park vil kunne skape. På nåværende tidspunkt er det kun trafikkdata fra den fremtidige batterifabrikken som er kjent. I henhold til produsenten kommer det frem at en fullt utbygd batterifabrikk vil generere opp mot 500 tunge kjøretøy og ca. 2000 lette kjøretøy per dag.
Og det er bare for batterifabrikken, datalagringssenter, biogassanlegg, fiskeoppdrett, øvrig industri og nærings- og kontorvirksomhet vil også generer mer trafikk.
Både området som ønskes nedbygget med industri og tilhørende vei ligger sentralt i det unike Listalandskapet som er tilholdssted for en lang rekke truede arter, og omtales gjerne som landets største landingsplass for trekkfugler på vei over Nordsjøen. Det vil si at inngrep her vil få ringvirkninger for fuglebestander langt utover de tilhørende i distriktet.
På grunn av den svært viktige funksjonen dette området har for fuglelivet, ble området gitt Ramsarstatus i 1996. Dette er en avtale som gir Norge et internasjonalt forpliktende ansvar for bevaring og bærekraftig bruk av området.
Dette omådet synes Farsunds-ordføreren Arnt Abrahamsen og Lister Renewable Energypark er det naturlige stedet å legge storindustri og starte med flytrafikk, og å rute tungtrafikk igjennom.
Tungt av grønnsminke
Det hele sminkes grønt gjennom betalte studier fra konsulentbyrå som foreslår tiltak som ikke vil gjøre noe som helst for å øke det biologiske mangfoldet, selv om det blir hevdet av aktører og kommunen. Noe som stadig blir et større problem nasjonalt.
I følge NRK er regelen er den samme i alle byggesaker:
Utbyggerne skal selv undersøke hvilke følger planene deres kan få for naturen.
Til det hyrer de inn private konsulentfirma
Konsekvensutredningen skal være uavhengig, pålitelig og nøytral.’
Den skal gjøre det mulig for myndighetene å avgjøre om nytten av tiltaket er verd tapet av natur.
Disse firmaene lever av å få igjennom prosjekter, ingen vil bruke konsulenter som stopper visjoner. Bare en av de konsulentene NRK snakket med følte seg upåvirket av utbygger.
Truer også Sigersvoll
Prosjektet ser ut til å kreve ny vei fra E39, og den må legges utenom tettstedene Farsund, Lyngdal og Vanse. Den tenker ordføreren kan gå gjennom Sigersvoll, et av distriktets peneste steder som ikke enda er overbygd med hytter.
Si nei til galskapen med din underskrift, del info og si ifra om du ønsker å stoppe disse uansvarlige planene.
Kart og flyfoto som viser området mellom Hellemyra og Lundevågen.
Jeg har nå hørt fra flere uavhengige kilder at folk som er i mot utbyggingsplanene på Hellemyra ikke tør si ifra.
Arrogant ordfører
Hvorfor det? Et spor er ordføreren selv. Det begynner å bli noen tilfeller der folk opplever ham som egenrådig da han ikke alltid ser betydningen av politiske vedtak, og at han er sleivete, nedlatende og benytter seg av hersketeknikk. Om noen ønsker politisk vedtak på flytting av frivillighetssentral, kaller han det mikropolitikk. Bønder som er bekymret over hvordan behandling de vil få om det skal graves på jordene sine får høre at de “må ikke gjøre situasjonen vanskeligere enn det den er”.
Kanskje de husker hvordan grunneierne i Vindmølle-området ble behandlet av utbygger i ettertid? Kan ordføreren garanter at det ikke skjer igjen? Eller de nærmeste naboene til Marin Elektro-tomta som var de eneste i området som ikke fikk nabovarsel, selv om Nedre Danefjell-beboerne var de eneste som ville få hallene “midt i glaninga”? Og så ble hengt ut av ordfører og lokalavis som syndebukker når arbeidet ble stoppet tre ganger pga kommunes rot? Man skulle tro at de bare var ute etter å ødelegge for stakkars Lasse og ingen ting annet etter å ha lest i avisen, for det var mer enn en slik artikkel. Når de bare, som de andre aktørene, passet sine interesser, med å utøve sine demokratiske rettigheter. Eller huseierne på Farøy som heller ikke ville bli “bygd inn” og få boligverdien redusert?
Som vi husker, har det vært rot og kontroverser rund Farsund Vekst og kommunen så det holdt. Nå krangler de igjen, denne gang om parkeringsplasser. Og så var det Farsund 365-saken, som flere enn meg lurer på hva egentlig dreide seg om.
Selv har jeg send mail til samtlige ordførere i Lister etter deres leserinnlegg, som jeg regner med er stort sett Arnt sine ord, der de påstår at en giga-fabrikk var redningen for våtmarka i Hellemyra. Med spørsmål direkte knyttet til studier og leserinnlegget. Den ble ikke besvart. Heller ikke mine to leserinnlegg er besvart, enda de kommer med relevant og saklig kritikk.
Næringsvennlig lokalavis
Prosjektet med å skaffe aktører og reguleringsprosessen til Lista Renewable Energypark blir dekket at Lister, og de er udelt positive, både i leder og annet redaksjonelt innhold. De bruker ord som julegave da de ventet på avgjørelsen om hvor Morrow ville etablere sin batterifabrikk, og da det ikke ble her, “glapp” fabrikken til Arendal. Og “grønt”, “fornybart”, “nullutslipp” og “bærekraftig” brukes om hverandre av både journalister og aktørene ofte. Ingen nevner alle studiene som peker på at dette ikke er utslippsfritt, og har andre store utfordringer å løse før det er i nærheten av å være bærekraftig. Gjenåpning av flyplass ser de f.eks. som en del av «fornybar-parken» på Lista. Når man vet hva flytrafikk bidrar med av utslipp.
De gjør prosjektet personlig ved å vise bilder og trykke intervju med Helge Mikalsen, Arne Sten Mikalsen, ordfører Arnt Abrahamsen og Arne Marthinsen i artikkel etter artikkel. Går du mot disse velgjørerne for kommunen er du en samfunnsfiende. Ikke et eneste kritisk spørsmål. Ikke noe faktasjekk, beviser de kjøpte studiene virkelig at dette er så gunstig for livet i myra som aktørene sier? Er dagens batteriteknologi så grønt og utslippsfritt som det påståes?
Nullutslippsrederiet
Lister hadde en artikkel om nullutslippsredieri som skal drive sine båter med ammoniakk.
Glastad-eide Mosvolds Rederi i Farsund går sammen med Flekkefjord-bedriften Navigare Logistics og Amon Maritime fra Sandefjord for å ta en ledende rolle i det grønne skiftet.
Mens det i virkeligheten forholder slik at det meste ammoniakk som kan produserer i dager er såkalt grå ammoniakk som ved fremstilling av 1 tonn gir 1,6 tonn CO2. Ikke akkurat null.
Selv grønn ammoniakk, det reneste av tre typer, som det satses på at de blir mer av i fremtiden, fremstilles av hydrogen og er bare grønn om hydrogenet produseres med grønn energi.
For å få utslippsfritt drivstoff må man ha utslippsfri energiproduksjon “hele veien”, dvs all energi som brukes i alle ledd når den transformeres til batteri, ammoniakk, biodrivstoff må komme fra en helt grønn produksjonsmåte. Som er vind, sol og vannkraft. Man vet at dit er det langt igjen. Og at det vil kreve enormt med arealer og energikrevende aktivitet.
Da regner jeg dem ikke som troverdige i deres dekning Lister Renewable Energypark heller. De har tilsynelatende ikke lest en eneste rapport hverken om reguleringsområdet og hvordan de skal øke naturmangfoldet, eller om hvor miljøvennlig batteriteknologien egentlig er. Men om de har, er det enda mer skremmende. Eller hva myrer lagrer av CO2 eller hvilke konsekvenser det kan få å begynne å grave og flytte myrmasser. Ensretting i media for å tjene næringslivet er en velfungerende strategi for å minske motstand mot kontroversielle prosjekt.
Tause politiske parti
Ingen av lokallagene har flagget sitt standpunkt. Venstre er ute og lufter sin bekymring for trekkfuglene på Lista. Men de nevner ikke utbyggingsplanene med ett eneste ord. Nei, i stede er det Fuglestasjonens eksistens som er avgjørende for fuglebestanden, et senter som bidro til 72 000 besøkende i 2020. Fuglestasjonen bidrar til turister, overnatting og utvikling av “Besøkssenter våtmark Lista” som turistmål. Det sier alt om venstres miljøperspektiv. Og Besøkssenteret selv er nøytrale.
Ellers kan jeg ikke se at noen partier har uttalt seg. Rødt sier de ikke har noe standpunkt. (Gi beskjed om jeg har gått glipp av noe.) Venter de på hva det vil lønne seg å mene, eller til at ting blir avgjort før de uttaler seg?
Fryktkultur i Farsund?
Og ryktet som går er at de som begynne å jobbe på Husan enten slutter, svelger unna eller blir en del av kulturen, som ikke skal være særlig sunn. Mange som berøres av utbyggingsplanene er avhengig av velvilje fra kommunen. Det gjelder også mange som ikke skjønner hvorfor de skal bygge akkurat der, hvorfor ikke noe kan være hellig, hva skal man med rødlister og fagre ord når de ikke får noen betydning når det kommer til stykket osv. For man vet ikke når man trenger velvilje fra kommunalt hold.
Nasjonalpark foreslått
Strendene i Flekkefjord og i Farsund kommune er foreslått som nasjonalpark pga sin spesielle natur. Klart Arnt er i mot, han “trenger ikke flere restriksjoner”, nei, men så er det ikke for ham dette foreslåes, ikke for kommunen heller, men fordi naturen trenger det, for å beskyttes mot slik utbyggingskåtskap som han legger for dagen. Derfor håper jeg at bare vi blir mange nok som bruker stemmen vår, spesielt nå, vi står ved en skillevei. Blir planene realisert, blir Flat-Lista betydelig irreversibelt forandret.
Å øke innbyggertallet i kommunen med en snau tredjedel på under 10 år vil også forandre hele distriktet, og så fort at man ikke kan overskue alle konsekvensene det vil få. Men ellers også, hva vil vi med distriktet? Ikke la frykt for makta kneble oss. De er faktisk mye mer avhengig av oss enn vi er av dem. Jo flere vi er som ytrer vår mening, jo mer må de ta hensyn til den.
Underskrifter i kampanjen kan være anonyme på nettet. Det er også fint om aksjonen deles av dem som er på sosiale medier.
I 2020 ble det født 53.000 barn i Norge. Det er 1.500 færre enn året før og 8.800 færre enn i 2009, ifølge Statistisk sentralbyrå.
En enorm økning i ressursbruk
I primitive samfunn var energikonsumeringen pr person 2000 kalorier, i avanserte jordbrukssamfunn er den 26 000. I et teknologisk industrisamfunn er den på 230 000 kalorier.
Jordbruket økte befolkningen med mellom 20 – 50 ganger, den industrielle revolusjonen økte den 7 ganger, noe som gav en eventyrlig vekst i BNP. I skrivende stund er vi 7 846 388 800 på kloden. Vi blir ca 80 millioner flere hvert år. U-land ønsker å ha vestlig levestandard. Likevel er Erna ute og oppfordrer folk til å føde flere barn, for økonomiens skyld.
Også Åslaug Sem-Jacobsen fra SP er bekymret: – Vi har en utfordring med lave fødselstall, og særlig i distriktene, sier hun til Nationen. Og vil gi skattefordeler av å få mer enn to barn. Er det riktig motivasjon til å sette barn til verden?
Ikke en eneste tanke rund at vårt stigende antall og økende forbruk som holder på å ta knekken på klimaet og biosfæren. Nei, det er godt for økonomien, så da tar vi sjansen på at vi finner opp en teknologi som på mirakuløst vis vil gjøre at at naturlovene vil opphøre. B.l.a. den om energiprinsippet.
Som å betale kredittkort med kredittkort
Energiprinsippet, loven om at energi er konstant; sier at energi ikke kan skapes eller tilintetgjøres. Det er da underforstått at det er et lukket system, ettersom det i åpne system kan overføres eller hentes energi fra omgivelsene. Et åpent system og omgivelsene representerer riktignok et lukket system, og energiprinsippet gjelder igjen. Det innebærer at en minskning av en type energi alltid forårsaker en økning av en annen type energi. En (tenkt) maskin som bryter mot denne naturloven kalles gjerne enperpetuum mobile av første slag. -Wikipedia
Hele det grønne skiftet bærer preg av perpetuum mobile. Det snakkes om grønn energi, men den eneste energien som er grønn og fornybar, og det bare etter at man har trukket i fra energibruket i produksjon av deler (som i tillegg i noen tilfeller bruker mineraler fra skitten gruvedrift), transport og montering, er vannkraft, solkraft og vindmøller. Som alle krever store areal. Vi må med andre ord bruke strøm for å transformere energi for å få elektrisitet som sluttprodukt. Da blir det svinn fordi energi går med til forberedelser av materiale, frakt, bygging av anlegg osv. Og det er langt frem til vi er i stand til å kunne drifte hele det globale energibehovet med de tre nevnte produksjonsmetodene.
At bilsalget har nådd historiske høyder forteller at det ikke bare er styresmakter og næringsliv som ikke har forstått alvoret. Det samme gjelder hyttegalskapen.
Når man leker gud
Og det går direkte mot prinsippet at en populasjon kan bare bli så stor som omgivelsene kan støtte. Etter at vi begynte med jordbruk har vi ikke lenger den begrensingen, og resultatet ser vi nå. Vi må bruke stadig med tid, ressurser og energi på å holde systemer som tidligere var selvgående i gang. Og loopen startet. Vi ble fler, og trengte mer, Vi fikk mer, og ble fler. Vi ble fler, og trengte mer. Det drev kriger og kolonialisering. Nå driver samme prinsippet energi-sektoren, veiutbygging og det nye industrieventyret. Og forbruk. En evig vekst.
Eksemplene på vår bakstreverske tiltak er mange. Plasten er et godt eksempel. I stede for å ta et krafttak for å få slutt på at det tømmes et trailerlass med plast i havet hvert minutt ved å begrense produksjon, bruk og spredning, skal vi plukke på strender. Og det snakkes om å rense havet. Rense 1370 millioner kubikkilometer (km3) med vann. Men det åpenbare kan man ikke gjøre, for det vil gå ut over økonomien.
Utryddet av sivilisasjon?
Enda denne plasten kan gå direkte i mot målene til Erna. Plast vi pakker inn maten vår i har ført til at sædkvaliteten til vestlige menn har blitt halvert de siste 40 årene. Og spermtallet kan ende på null innen 2045 om utviklingen får fortsette.
Vi får høre at vi ikke kan slutte med plasten for det vil øke mat-svinnet. Jeg klarer ikke finne statistikk på når kasting av mat tok av, men da det henger sammen med globalisering, den industrielle revolusjon og vår forbruks-kultur, kan man regne med at vi kastet mye mindre mat før vi fikk plast. Jeg kan også huske 70-tallet.
Kvinner i 20-årene opplever fertilitetsproblemer, man regner med at årsaken er sammensatt, en kombinasjon av stråling fra mobil/wifi, maling, vaskemidler til hus og klær, medisiner, konserveringsmidler i maten og sprøytemidler brukt på grønnsaker og frukt. En nylig svensk studie viser at i løpet av de siste ti årene har spontanabort økt med 50 prosent. De fant ingen sammenheng med gravides økte alder.
Parkinson’s har økt 35% de 10 siste årene, og det forventes at om 25 vil tallet dobles igjen. På verdensbasis er det den mest økende nevrologiske lidelse. Grunnen er trolig alle kjemikalene vi omgir og utsetter oss for.
Vi tåler ikke selv vår egen behandling. Vi kan ikke oppdra naturen til å tåle den. Vi kan ikke temme naturen, da opphører den å være natur. Og vi skjønner ikke at vi selv er natur, at det vi bedriver er selvskading. Og ingenting kan vokse inn i himmelen, vokse evig, selv om det defineres som grønn vekst.
Hvor mange varsellamper må lyse før det alvoret går opp for styresmakter og næringslivet?
Det er ikke bare Hellemyra som må vike for det nye industrieventyret, Arnt kaster gjerne Sigersvoll i potten, for i følge ordføreren er dette et velegnet sted for tungtrafikk og ny vei for den forventede store trafikkøkningen i Lister-kommunene når de store utbyggingsplaner blir realisert.
Det er ikke bare der fabrikkene og anleggene som skal redde klimaet bygges, det kreves areal til veier og annen utbygging både i forkant og etterkant. Ligger det rød-listete myrtyper med sine utrydningstruede arter eller andre perler som Sigersvoll i veien, må de vike. Det gjelder ikke bare industri og veier, vil boligutbygger kun ha sjønære tomter til boligfelt, ja da sees 100-m regelen som meningsløs. Og vi har sett hvordan fritidsboligeiere med formue kan få boltre seg.
Grunneiere får slektsgårder ødelagt, folk mister de fredelige omgivelsene de gjerne bor der for, klager blir ikke tatt hensyn til. For hva? Å konkurrere til seg flere tusen nye innbyggere på få år. Det kan umulig være sunt for lokalmiljøet. Å tilrettelegge for arbeid til de som av andre årsaker ønsker å bo her enn kun en jobb der den er å få, gir vel ikke nok prestisje og inntekter i kommunekassa.
Det groteske i dette er at dette presenteres som klimatiltak, hjelp til å øke naturmangfoldet i distriktet, enda den eneste “dokumentasjonen” på at det grønne skiftet vil virke og er gjennomførbart er partiprogram, regjeringens propaganda, næringslivets markedsføring, kjøpte studier fra konsulenter som ønsker å levere det kunden ønsker og medias ukritiske videreformidling av propagandaen.
Lokal kritikk blir møtt med stillhet. Er man ordfører trenger man ikke bry seg om saklig og relevant kritikk, selv med dokumentasjon. Og det hjelper å ha en lokalavis som best utmerker seg som mikrofonstativ.
Uavhengige kilder melder om store problemer med dette energiskifte med alt fra gjennomføringevne til problemer med et for dårlig strømnett til avsløringer hvordan de trikser med utregninger og fakta for å få dette til å gå opp i grønne tall.
Noe burde kanskje tenke på at det slett ikke er sikkert at fremtidige innbyggere ser tilbake på aktørene som velgjørere, store politikere eller visjonærer, men de som da enda var tid for besinnelse valgte å bygge mest mulig så fort de kunne, mens de enda satt med makten og midlene. Til tross for at nok informasjon som burde føre til å “ta te ved” var tilgjengelig. Og nok av stemmer som formidlet den.
Men han sitter vel og håper at de som bor på Sigersvoll ikke kommer til å gjøre situasjonen vanskeligere enn det den er …
(Glastad-eide Mosvolds Rederi) … skal satse på nullutslippsrederi som skal tilby short-sea bulktransport uten uten CO2-utslipp, kommer det fram av en felles pressemelding.
– «Viridis Bulk Carriers» er klar til å ta en ledende rolle i det grønne skiftet i shipping-industrien, og tilby våre kunder konkurransedyktige, karbonfrie logistikkløsninger uten å gå på bekostning av kapasitetene på våre skip, sier administrerende direktør Espen Nordstrøm i Navigare Logistics.
Fra virkeligheten, ved Klimastiftelsen.no
Grå ammoniakk: Det aller meste av ammoniakken som produserer i verden i dag er «grå» ammoniakk fordi produksjonen er basert på fossil energi med betydelige CO2-utslipp. Nitrogenet i ammoniakken separeres direkte fra luft, men hydrogen produseres i hovedsak ved at naturgass reformeres til hydrogengass (H2) og kar-bondioksid (CO2). Ved denne fremstil-lingsprosessen vil ett tonn ammoniakk gi 1,6 tonn CO2-utslipp. Kull, fyringsolje og nafta (petroleumsfraksjon som også er utgangspunkt for fremstilling av bensin) kan også brukes, men det har høyere utslipp enn gass. Nitrogen og hydrogen bindes i Haber-Bosch-prosessen.
Blå ammoniakk: Blå ammoniakk er akkurat det samme som grå ammoniakk, men der CO2 fanges og lagres. Dagens teknologi gjør det mulig å fange 85-95 prosent av karbondioksidet ved naturgassreformering. Det betyr at blå ammoniakk ikke er helt utslippsfritt, men det har betydelig lavere klimagassutslipp enn grå ammoniakk.
Grønn ammoniakk: Grønn ammoniakk er det eneste helt utslippsfrie alternativet fordi hydrogenet produseres ved bruk av forny-bar strøm. Strøm benyttes til å spalte vann til hydrogen og oksygen i elektrolyseanlegg.
Og videre:
Hvis all ammoniakk som produseres i verden i dag skal produseres grønt, vil det være behov for minst 1800 TWh fornybar strøm. Det er mer enn 10 ganger Norges totale strømproduksjon. Norsk klimastiftelse – notat nr. 03/202
Stort anlegg under planlegging
Den norske produsenten Yara International ASA er verdens største produsent av ammoniakk, og står for 20 % av markedet på verdensbasis. Og har under planlegging et anlegg der de vil produsere hydrogen fra strøm (elektrolyse) i stedet for dagens bruk av naturgass i produksjonen av ammoniakk i Porsgrunn vil Yara kunne kutte Norges CO₂-utslipp med om lag 1,5 prosent.
– Vi snakker om et stort prosjekt her. I 2019 ble det installere 100 megawatt globalt, men her snakker vi om 450 til 500 megawatt, sier Yaras konsernsjef Svein Tore Holsether til E24. Men, anlegget trenger inntil 4,4 terawattimer strøm i året for å produsere denne ammoniakken, mer enn byen Drammen bruker på 4 år.
Det forskes på metoder for fremstilling som krever mindre energi, men dette er fremdeles på forskingsstadiet.
Utslippsfritt?
Så som med alle disse fantastiske nye “utslippsfrie” drivstoffene krever de store mengder energi å for produseres og fraktes. Om man nøster seg bakover til man kommer til at det produseres uslippsfri energi, som i tatt “fra lufta” etter at deler er produsert, som virkelig er grønt og utslippsfritt, etter at det er fraktet og montert, ender man opp med vindmøller og solceller. Ellers blir det som å betale kredittkort med andre kredittkort. Oljealderen er heller ikke over, hverken nasjonalt eller globalt, så mye fossil energi vil bli brukt i ti-år fremover. Nå har vi ingen ørken i Norge, og det er grenser for hvor mye takareal disse fabrikkene har til solceller. Både solceller og vindmøller deler krever jo nettopp store areal.
I flere tiår har vi hver eneste dag i snitt mistet et område tilsvarende tretti fotballbaner med villmarkspreget natur, ifølge Naturvernforbundet. Dette kommer i tillegg til all nyetableringen som planlegges. Eller vi det årlige tapet som ved et mirakel opphøre? Dyrkbar mark har vi bare 3% av, skal vi ta mer av den?
Havvind presenteres som nærmest konsekvensfritt. Havet er allerede ganske presset, og med dagens kunnskap er det ikke mulig å forutsi om den totale effekten av vindkraftanlegg på havmiljøet blir positiv eller negativ i norske havområder. Det er en av konklusjonene i en ny rapport skrevet av en gruppe forskere ved Havforskningsinstituttet.
Lokalavisen, en vaktbikkje?
– Han (Havaas) er ivrig etter å alltid sørge for at Lister vinner kampen om folks tid og oppmerksomhet med gode og viktige nyheter. Han beviser at man med begrensede ressurser kan ta et tydelig samfunnsansvar.Lister er nær og kjær, en heftig debattarena og redaksjonen tar et tydelig samfunnsansvar med å sette søkelys på kritikkverdige forhold i lokalsamfunnet, sier styreleder Fridtjof Borø Nygaard i AS Farsunds Aktiebogtrykkeri, som utgir Lister.
Noe som er like sant som at ammoniakk er utslippsfritt. Men, de tør vel ikke ytre noe negativ om Gladstad. Eller planene til Lista Renewable Energy Park. I tillegg til å opptre som passivt mikrofonstativ bidrar de aktivt ved å gjøre det personlig. Reportasje etter reportasje om firmaet og Mikalsen, som ukritisk får bruke ord som grønt og fornybart. Som fremstilles som en som får ting til, til beste for kommunen. Tall på arbeidsplasser gjentas ofte. Selv navnet på frimaet er propaganda, de planlegger en stor industriutbygging, hva har det med park å gjøre? Det samme gjelder Lista vindpark. Det er et industriområde, ingen park.
Om man da påpeker faktafeil, manglende informasjon, overdrivelser eller forvrenginger, er det ikke usannhetene man angriper, men en av byens velgjørere. Og man er bare ute etter å ødelegge. Men, hvis ikke alle faktorer og all relevant informasjon kan bli tatt med, hvis all negativ fakta redigeres bort av aktørene, for å selge inn et prosjekt, bør det ikke da ringe en bjelle?
Miljøpartiet De Grønne vil lovfeste en stans i all nedbygging av norsk natur i 2025, i følge Kriss Rokkan Iversen, nestleder i partiet. Ap er positive til forslaget.
Planer og storstilt utbygging
Samtidig går de inn for det grønne skiftet, som forutsetter batterifabrikker, vindmøller, ammoniakk- og biokraftverk, som krever store areal. Det samme gjør andre vekstnæringer som fiskeoppdrett på land, nye motorveier med planlagte tilknyttede næringsområder, datalagrings-sentraler osv …
Arealendringer fra blant annet hytteutbygginger, motorveier og intensivt jord- og skogbruk er også den største trusselen mot natur i Norge. Iversen sier MDGs foreslåtte naturlov derfor vil medføre store konsekvenser for norsk arealpolitikk.
MDG-nestlederen mener betente saker, som myndighetenes tillatelse til å dumpe gruveavfall i Repparfjorden, vindkraftutbygging på Stadlandet og nedbygging av Lågendeltaet, ville fått et annet utfall dersom man hadde hatt en naturlov.
Og hvordan vi de da få strøm og plass til det som kreves for å gjennomføre dette skiftet, som de også fremmer? Ta areal fra de 3% med dyrkbar mark i Norge?
Professor skeptisk
Et argument som flittig brukes er at “vi har nok av villmark å ta av.” Forestillingen om Norge som et villmarksland er en myte, sier professor i biologi Dag O. Hessen.
I flere tiår har vi hver eneste dag i snitt mistet et område tilsvarende tretti fotballbaner med villmarkspreget natur, ifølge Naturvernforbundet. Hvert år bygges seks tusen hytter, mange av dem i sårbar natur. Flere tusen arter er på rødlista, det vil si at de står i fare for å forsvinne fra norsk natur, og mange naturtyper er under press.
Enormt fremtidig energibehov
Presset fra hytteutbygging har ikke akkurat minsket etter koronautbruddet. Selv om det neppe kan kalles hytter lengre, men sekundærboliger. Hyttene vi har bruker allerede 2,4 terawattimer i året. Det tilsvarer omtrent så mye strøm som det blir brukt i Drammen i løpet av fire år. Eller energibehovet anlegget for produksjon av ammoniakk i Porsgrunn, et kjempeprosjekt Yara planlegger.
Og det er ikke det eneste kraftsluket som planlegges. Batterifabrikker som Freyr i Mo i Rana og Morrow Batteries på Sørlandet vil sluke flere TWh hver. Nye datasentre kan potensielt sluke mange TWh. Bare Equinors prosjekter for å elektrifisere Nordsjøen vil kunne kreve 10-12 TWh.
Restaurere, kun bedre enn å ikke å gjøre noe.
Arbeiderpartiets miljøpolitiske talsperson, Espen Barth Eide, sier at de tenker i samme baner. Stortingsrepresentanten understreker at dette ikke dreier seg om generelt vern, men om å oppnå «naturnøytralitet» ved å kompensere for utbygginger ved restaurering andre steder.
– Men dessverre tror jeg slike tiltak ofte kan senke terskelen for å bygge ned verdifulle arealer, og kanskje tillate enda større inngrep enn en ellers ville gjort. Erstatningsarealer er dessuten nesten aldri i nærheten av å ha de samme kvalitetene som arealene som ofres.
Hessen viser til at et erstatningsareal ofte er atskilt fra den verdifulle biotopen som ødelegges av veiutbygging eller andre inngrep.
– Utbyggere sier de skal restaurere like mye natur av tilsvarende type et annet sted. Men hva er «tilsvarende type» natur? Det er ikke mulig å finne helt identisk natur. Langt på vei framstår slike tiltak som grønnvasking, mener Hessen, og legger til at det er avgjørende at arealvernet skjer der mangfoldet faktisk befinner seg, på de rikeste habitatene og ikke bare i marginale områder der vernet er billigst.
Når vi også vet at konsulentfirma som får i oppdrag å utrede naturpåvirkning ofte presser sine konsulenter til å pynte på sannheten, kan jeg ikke se at dette forslaget kan bringe oss i nærheten av det som kreves for å snu utviklingen.
Og når ordførere som i Kvinesdal og Lyngdal, som selv etter å ha erfart vindmøllepresset likevel går inn for sammenslåing av Agder Energi og Glitre har vi ikke mye å stille opp mot denne dampveivalsen som dette skiftet fremstår som. Jo større aktører, jo mer makt. Da er det trist av våre portvakter sviker oss. Og det hele pakkes inn i en retorikk som skal gi illusjonen av at vi er på riktig vei.
Det er ikke bare arter som vipa på Hellemyra som er rødlistet, Hellemyra selv er det. Likevel er det noen som leser “industriområde” ut av dette.
Naturtypelokaliteten Hellemyra, som er typebestemt som den rødlistede naturtypen atlantisk høymyr som er en type kystmyr, vil bli særlig påvirket av tiltaket. Denne naturtypen er i tilbakegang grunnet påvirkning fra landbruk (drenering, oppdyrking, grøfting) og utbygging (infrastruktur, vindkraft, næring etc). Kystmyr har en viktig landskapsøkologisk funksjon, og det er svært lite myr igjen i lavlandet. Myrer i kystområder er i sterk tilbakegang grunnet menneskelig påvirkning. Gjenværende del av Hellemyra utgjør en stor del av myrareal på Flat-Lista.
Forringelse av Hellemyra vil dermed føre til et betydelig tap av denne våtmarkstypen på Flat-Lista. Den samlede belastningen vil være stor for området som en naturtype, men også for våtmarkstilknyttet fugl. For arter som vipe (EN), storspove (VU), enkeltbekkasin og rødstilk, som alle står i fare for å forsvinne fra Lista, vil forringelse av Hellemyra være svært negativt. Myra er i dag sterkt redusert som naturtype, men grunnet sjeldenhet og sin verdi for fugl vurderes den samlede belastningen som stor.
Dette står å lese i rapporten Områdeplan for Lista Renewable Energy Park med konsekvensutredning– planID 16200 – 15.02.20201 – Sweco. Likevel er det utbygging av industri og infrastruktur for næring de fremmer på våtmarka.
Artsbanken for rødlistede naturtyper gir atlantisk høymyr kriterium C1 rødlistekategori EN (Sterkt truet EN )
I Veileder for kartlegging, verdisetting og forvaltning av naturtyper på land og i ferskvann fra Miljødirektoratet kan man lese:
Kystmyr er viktig fordi myrene har en landskapsøkologisk funksjon, er lokalt eller regionalt sjeldne, eller på andre måter utmerker seg som viktig for biologisk mangfold. Langs kysten har intakte myrkomplekser blitt sjeldne, og spesielt er det lite myr igjen i låglandet (særlig i nemoral til sørboreal vegetasjonssone). «Terrengdekkende myr og annen oseanisk nedbørmyr» ble vurdert som sterkt trua av Moen et al. (2001), og i norsk rødliste for naturtyper 2011 (Moen & Øien 2011a, b) ble «kystnedbørsmyr» vurdert som sårbar (VU). Fordi myrene i kystområdene har vært i sterk tilbakegang er det hensiktsmessig å definere denne naturtypen bredt slik at de intakte kystmyrene fanges opp.
Og videre:
Myrene har viktige landskapsøkologiske funksjoner, og i låglandet er de ofte de minst berørte naturtypene, omgitt av dyrkamark og kulturskog. Om lag 10 % av de flytende ferskvannsressursene finnes lagra i torvmark (Joosten & Clarke 2002), og myrene er svært viktige for grunnvannsforhold og som grunnvannsreservoar. På nedbørsmyrene når ikke planterøttene ned til grunnvannet, og vegetasjonen er derfor bare påvirka av de stoffene som kommer med nedbør og vind, dette gjelder både næringsstoffer og forurensing. Nedbørsmyrene er derfor spesielt viktige i naturovervåking.
Myrene er også svært viktige for å fange inn og lagre karbon. Fordi det er høgere produksjon av plantemateriale i låglandet er låglandsmyrene de viktigste i så måte, og kystmyr kan ha tjukke torvlag. På grunn av inngrep (drenering, torvtekt m.m.) er det i Norge for tiden mer nedbrytning av torv på drenert myr enn oppbygging av torv på intakt myr, og netto utslipp er om lag 2 millioner tonn CO2 per år, eller 3-4 % av det menneskeskapte utslippet av klimagasser (Klöve et al. 2009).
De avslutter med
For intakte eller svakt påvirka lokaliteter vil det beste tiltaket være å la myrkomplekset utvikle segfritt, mens det på lokaliteter som er tydelig påvirka av grøfting og andre typer inngrep vil være nødvendig med restaurering i form av igjenfylling av grøfter og fjerning av trær og uønsket krattoppslag. Det er viktig at slike tiltak følger en skjøtselsplan med nødvendig oppfølging og overvåking.
Fra forslag til reguleringsplan:
Flomveier som skal åpnes. Der bekker åpnes skal istandsetting av bekkebunn og kantsoner tilbekk beskrives og illustreres. Kantsoner skal bestå av flersjiktig lauvskog og følge prinsippenei Terrateknikks notat (02-2021). Bekkene skal utformes med variasjon i bredde og vannhastighet. Det skal etableres kulper.
Fra Industriutbygging på Lista Flystasjon i synergi med naturverdier – 02.08.2020 – Terrateknikk:
Hellemyra sin funksjon som betydelig karbonlager videreføres ved å masseutskifte uorganiske masser i andre deler av planområdet ned til 1-2m under grunnvannspeilet, og komprimere de flyttede myrmassene her. Disse områdene utformes – ved bruk av topplag av vegetasjon fra Hellemyra-tiltakene – til nye myr- og våtmarksarealer, med vanntilfang fra tilgrensende tette flater og tilordnes funksjon som fordrøyningsdammer for bebygget areal.
Da har jeg store problemer å tro at de kan øke naturverdien i våtmarka ved å åpne bekker, skifte ut masse og bygge den ned. Hadde vi heller gjort tiltak for å restaurere Hellemyra for myras egen del, hadde vi faktisk gjort noe for å bedre klimaet, ikke gjøre det verre. Vi hadde gjort noe for å redde rødlista arter, ikke fortrenge dem ytterligere. Og vi hadde være innovative og originale, batterifabrikk vil jo «alle» ha. Og politikerne kunne bruke begrepene grønn og bærekraftig på en måte som ikke uthuler dem. Nå virker de bare å være tom markedsføringssjargong.
